Lurer du på hva et sluttinnlegg er og hva det skal inneholde? Et sluttinnlegg er en oppsummering av sakens påstander, anførsler og en tydeliggjøring av bevisene i saken. Det følger av tvisteloven § 9-10 at det skal innleveres sluttinnlegg i sivile saker. Det følger av samme bestemmelse at saksforberedelsene avsluttes to uker før hovedforhandling. Det vil si at nye momenter eller bevis i de siste to ukene ikke skal fremlegges. Advokatene og partene skal ha ro til å forberede saken på det grunnlaget som da er kjent.
§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg
(1) Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt. |
(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd. |
Saker etter barneloven er sivile saker. Selv om barneloven har en del egne prosessbestemmelser så skal det der annet ikke er bestemt også følge reglene i tvisteloven. Eksempler på at annet er bestemt i barneloven er innholdet i stevning og tilsvar som er særskilt regulert i barneloven § 58.
Et sluttinnlegg er ofte ikke nødvendig selv om det er pålagt av loven og ofte av retten i eget brev. I større kompliserte saker med mange anførsler og hvor det har vært mange prosesskriv er det mer naturlig at man får en oppsummering. I saker etter barneloven har man som regel hatt ett eller flere saksforberedende møter etter barneloven § 61, første ledd nr 1 og nødvendigheten av en oppsummering kan det stilles spørsmål ved.
Et sluttinnlegg skal som regel være på en side. Det skal ikke presentere noe nytt og således ikke ha noen bilag. Man innleder sluttinnlegget med å gjenta sakens påstand. Som regel slik den er utformet i stevning eller tilsvar, eller slik den lød ved siste endring. Deretter skriver man kort sine anførsler eller påstandsgrunnlaget. Det kan for eksempel være at far vist bedre samarbeidsvilje enn mor og at prinsippet om best mulig samlet foreldrekontakt taler for at barna bor fast hos far. Etter det er det naturlig å ta inn en oversikt over vitnebevis man skal føre. Det er ikke vanlig å gjenta alle dokumentbevis selv om noen nok gjør det. Det er ingenting i veien for det. Til slutt er det vanlig at omforent tidsplan legges ved sluttinnlegget. Det er saksøkers prosessfullmektig (advokat) som skal ta initiativet og bli enig med motpartens prosessfullmektig om en tidsplan for gjennomføringen.