Når det gjelder foreldretvister, utgjør saksforberedende møter en sentral del av rettsprosessen. I disse møtene, som ofte involverer oppnevnelse av en sakkyndig – vanligvis en psykolog – er målet å bistå retten med faglig innsikt. Den sakkyndige får et spesifikt mandat ved oppnevnelsen, som normalt inkluderer oppgaver som å innhente informasjon og å samtale med barnet før møtet.
En viktig funksjon av saksforberedende møter er potensialet for å ende i et rettsforlik. Dette er en situasjon hvor partene kommer til enighet uten å fortsette den fulle rettsprosessen. Barneloven § 61 første ledd nr. 7 åpner også for muligheten til å prøve ut en avtale for en bestemt periode. En slik prøveperiode kan være særlig nyttig i saker hvor partene er usikre og trenger tid til å evaluere hvordan en avtale fungerer i praksis, alltid med barnets beste i fokus.
Den midlertidige avtalen som prøves ut, krever enighet mellom foreldrene om å gjennomføre forsøket. I løpet av denne prøvetiden settes saken på vent, og det er opp til partene å bestemme om avtalen skal opprettholdes eller endres når saken gjenopptas. Barneloven tillater at den sakkyndige veileder partene i løpet av prøveordningen, en funksjon som kan være avgjørende for å finne en varig løsning som tjener barnets interesser.
I praksis er det ikke uvanlig at det avholdes flere saksforberedende møter. Dette reflekterer kompleksiteten og det dynamiske aspektet ved foreldretvister. Flere møter tillater en grundigere undersøkelse av alle relevante aspekter av saken og gir partene rom til å justere sine standpunkter og avtaler i tråd med barnets beste.
Sammenfattet, spiller saksforberedende møter en kritisk rolle i løsningen av foreldretvister. Med involvering av sakkyndige og muligheten for prøveperioder, legges det til rette for løsninger som er både gjennomtenkte og fleksible, og som alltid setter barnets behov og velvære i sentrum.