Hvilke saksforberedelser er regulert i barneloven § 61

internasjonal menneskerettighetslovgivning, FNs konvensjon om barnets rettigheter, CRCs artikkel 4, generelle forpliktelser, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Menneskerettighetskomiteen, Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, generelle kommentarer, økonomiske rettigheter, sosiale rettigheter, kulturelle rettigheter, menneskerettigheter, gradvis realisering, rettferdig samfunn, universelle rettigheter, rettferdighet, rettighetsbeskyttelse, barns beste, rettighetsrealisering, internasjonalt samarbeid, rettighetsinterpretasjon, rettighetsgjennomføring, menneskerettighetskonvensjoner, rettighetsveiledning, barns rettigheter, rettighetsprinsipper, rettighetsforpliktelser, menneskerettighetsanalyse

Forberedende møter

Et av de primære tiltakene i denne paragrafen er forberedende møter. Disse møtene fungerer som en arena hvor partene kan avklare tvistens kjernepunkter. Det er her retten har mulighet til å klargjøre sakens kompleksitet og innhold. Dette kan potensielt lede til mekling, der retten fungerer som en nøytral (forhåpentligvis) mellommann mellom partene.

Bruk av sakkyndige

Ofte vil retten kunne stå ovenfor komplekse saker som krever en dypere forståelse av barnets situasjon. I slike tilfeller kan det være nødvendig å involvere sakkyndige som kan bringe inn sin ekspertise. Disse ekspertene kan ha samtaler med både foreldre og barn, og gir retten en bredere forståelse av situasjonen.

Beskyttelse av barnets Interesser

Det er viktig å merke seg at Barneloven § 61 ikke bare handler om sakens tekniske sider, men også om å beskytte barnets interesser. Retten kan i spesielle situasjoner oppnevne en advokat eller annen representant for barnet. Denne personen har en plikt til å sørge for at barnets stemme blir hørt og tatt hensyn til.

Mekling og løsninger utenfor rettsalen

Mekling er et viktig verktøy i denne bestemmelsen. Dette tiltaket kan lede til løsninger uten at saken behøver å behandles i en hovedforhandling. Hvis partene blir enige, kan saken løses uten videre rettslig behandling.


§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1.Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2.Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3.Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4.Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5.Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6.Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7.Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8.Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er “vesentlige sider av omsorgen”? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.