barnemishandling – Barnerettsbloggen

Behovet for en helhetlig tilnærming til beskyttelse av barns velferd

29. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er de vanligste formene for omsorgssvikt hos barn?, Hvordan kan fysisk mishandling påvirke et barns utvikling?, Hva er konsekvensene av seksuelt misbruk hos barn?, Hvordan kan emosjonell trakassering påvirke et barns mentale helse?, Hva menes med neglisjering av et barns behov?, Hvilke former for omsorgssvikt kan føre til traumer hos barn?, Hvordan påvirker traumatiserende hendelser barnets psykiske helse på lang sikt?, Hvilken sammenheng er det mellom omsorgssvikt og senere psykiske helseproblemer?, Hvordan kan barnemishandling påvirke barnets emosjonelle og atferdsmessige funksjon?, Hvilke negative effekter har omsorgssvikt på barns sosiale kompetanse?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barns skoleprestasjoner?, Hva er noen av de kognitive utfordringene barn kan oppleve som følge av omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barns tilknytningssystem og forventninger til andre mennesker?, Hva menes med arbeidsmodellen barn utvikler som følge av omsorgssvikt?, Hvilke skader kan omsorgssvikt forårsake på barns empatiutvikling?, Hva menes med at hjernen er plastisk?, Hvordan kan tidlige erfaringer forme hjernens strukturer?, Hvilke konsekvenser kan tidligerefaringer ha for barn som har vokst opp med familievold?, Hvordan påvirker barns alder i forhold til plastisitet i hjernen?, Hvilken betydning har psykologiske erfaringer for hjernens utvikling hos barn?, Hvordan påvirker tidlige påvirkninger barns grunnleggende trygghet?, Hva slags forestillinger kan barn danne seg om verden som følge av omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barns oppfatning av andre mennesker?, Hva menes med at hjernen er mer plastisk hos yngre barn?, Hvordan utvikler hjernen seg gjennom barndommen og ungdomsårene?, Hvilken betydning har tidlige erfaringer for hjernens strukturer og funksjoner?, Hvordan kan omsorgssvikt påvirke barns opplevelse av verden som et utrygt sted?, Hvordan kan samfunnet bidra til å styrke støttesystemene rundt sårbare familier?, Hva slags tiltak bør settes i verk for å hjelpe foreldre som sliter med ulike utfordringer?, Hvordan kan vi skape et tryggere oppvekstmiljø for barn?, Hva kan samfunnet gjøre for å fremme en kultur som er mer støttende for barn og unge?, Hvordan kan vi sikre at barn får den beskyttelsen og omsorgen de har rett til?, Hva er de viktigste elementene i en helhetlig tilnærming til beskyttelse av barns velferd?, Hvordan kan vi legge til rette for sunn og positiv utvikling hos barn gjennom hele livet?

I Prop.85 L (2012–2013), hvor Endringer i barnelova med fokus på barneperspektivet i foreldretvister ble gjennomgått, pekes det tydelig på en særegen form for omsorgssvikt. Denne typen omsorgssvikt har en tendens til å opptre i kombinasjon med andre former for omsorgssvikt, og dette komplekse samspillet resulterer i en økt totalbelastning på barnets situasjon.

Det blir klart framhevet at foreldre som sliter med problemer knyttet til vold, rusmisbruk eller psykiske helseproblemer som direkte påvirker deres evne til å fungere som omsorgspersoner – inkludert personlighetsforstyrrelser – utsetter sine barn for alvorlige påkjenninger. Det er sjelden at en slik påkjenning står alene, og dette fenomenet understrekes i NOU 2012:5, som tar for seg temaet om bedre beskyttelse av barns utvikling.

Et betydelig funn som fremkommer fra forskningen er at påkjenninger i barndommen sjelden er isolerte hendelser. En betydelig prosentandel av barn som lider under skadelig foreldrepraksis, befinner seg også i risikosonen for å oppleve andre negative påkjenninger. Dette komplekse samspillet kan delvis forklares ved et generelt dårlig og negativt oppvekstmiljø som mangler vesentlige beskyttelsesfaktorer. Som et resultat blir barnet eksponert for en rekke traumatiske hendelser og andre skadelige oppvekstfaktorer i tillegg til den direkte forsømmelsen og mishandlingen det utsettes for.

Denne innsikten peker på behovet for en helhetlig tilnærming til beskyttelse av barns velferd, hvor det ikke bare fokuseres på enkeltstående hendelser, men også på de underliggende årsakene og det samlede miljøet barnet vokser opp i. Det er avgjørende å adressere både de direkte og de indirekte formene for omsorgssvikt for å kunne sikre barnets trygghet og trivsel på lang sikt.

Derfor må det tas grep for å styrke støttesystemene rundt sårbare familier, slik at foreldre som sliter med ulike utfordringer kan få den nødvendige hjelpen og veiledningen de trenger for å kunne gi barna en trygg og stabil oppvekst. Dette inkluderer tilgang til adekvat terapi, rusbehandling, og andre former for støttetiltak som kan bidra til å bryte den onde sirkelen av omsorgssvikt.

Videre må det også legges vekt på å styrke det generelle oppvekstmiljøet for barn, både gjennom tiltak rettet direkte mot familier og gjennom samfunnsmessige endringer som fremmer en tryggere og mer støttende kultur for barn og unge.

Denne tilnærmingen, som tar hensyn til kompleksiteten i omsorgssviktsproblematikken, er avgjørende for å kunne sikre at barn får den beskyttelsen og omsorgen de har rett til, og for å kunne legge grunnlaget for sunn og positiv utvikling gjennom hele livet.

Omsorgssvikt

15. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Omsorgssvikt er en alvorlig problemstilling som berører ikke bare individuelle familier, men også samfunnet som helhet. Når vi snakker om omsorgssvikt, refererer vi til en manglende evne hos foreldre eller omsorgspersoner til å gi barn den nødvendige omsorgen, støtten og beskyttelsen de trenger for sunn vekst og utvikling. Dette kan omfatte alt fra fysisk forsømmelse og vold til emosjonell neglisjering og psykisk mishandling.

Det er viktig å forstå at omsorgssvikt ikke bare handler om åpenbare former for misbruk eller forsømmelse, som fysisk vold eller seksuelt overgrep. Emosjonell omsorgssvikt, for eksempel, kan være like skadelig for et barns mentale og emosjonelle velvære. Dette inkluderer handlinger som å ignorere barnets følelsesmessige behov, konstant kritikk, eller å utsette barnet for konstant stress og angst.

I tillegg til de direkte konsekvensene for barnets velvære, kan omsorgssvikt også ha langsiktige konsekvenser som påvirker barnets evne til å danne sunne relasjoner, håndtere stress og utfordringer, og oppnå suksess senere i livet. Forskning har vist at barn som utsettes for omsorgssvikt, er mer sannsynlig å oppleve psykiske problemer som angst og depresjon, og kan også ha økt risiko for å utvikle adferdsproblemer og rusmisbruk senere i livet.

I tillegg til de individuelle konsekvensene, har omsorgssvikt også samfunnsmessige konsekvenser. Barn som ikke får den nødvendige omsorgen og støtten de trenger, kan bli en belastning for samfunnet i form av økte kostnader for helsetjenester, spesialundervisning og rettshåndhevelse. Derfor er det avgjørende at samfunnet tar ansvar for å identifisere og adressere tilfeller av omsorgssvikt, både for å beskytte barna og for å sikre samfunnets fremtidige trivsel og produktivitet.

Når det gjelder å håndtere tilfeller av omsorgssvikt, er det viktig å ha et helhetlig og koordinert tilnærming. Dette innebærer å tilby støtte og ressurser til familier i nød, samtidig som man sikrer barnas sikkerhet og velvære. Tidlig intervensjon er nøkkelen, da det kan bidra til å forhindre at mindre problemer eskalerer til alvorlig omsorgssvikt.

Det er også viktig å erkjenne at omsorgssvikt ofte er knyttet til andre sosiale og økonomiske faktorer, som fattigdom, rusmisbruk og psykiske helseproblemer. Derfor må tiltak for å bekjempe omsorgssvikt også adressere disse underliggende årsakene. Dette kan omfatte tiltak som å styrke sosiale støttenettverk, tilby tilgang til helsetjenester og psykisk helsebehandling, og gi økonomisk støtte til familier i nød.

Samlet sett er omsorgssvikt en kompleks og alvorlig problemstilling som krever et samlet og målrettet respons fra samfunnet. Ved å prioritere barnas velvære og sikkerhet, kan vi bidra til å sikre en sunn og trygg oppvekst for alle barn.

Tangerende rettigheter: EMK og FNs barnekonvensjon

5. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barns rettigheter, EMK, FNs barnekonvensjon, rettighetsbeskyttelse, ikke-diskriminering, retten til liv, overlevelse, beskyttelse mot vold, mishandling, retten til familieliv, privatliv, barnets rett til uttrykke seg, bli hørt, diskriminering av barn, barns helse, vold mot barn, barnets beste, barns rettigheter i internasjonale avtaler, barnets rettigheter i menneskerettighetskonvensjoner, barn og rettssystemet, beskyttelse av barn, barnemishandling, barnets stemme, barns velferd, rettferdighet for barn, barns likhet, barnevern, barns omsorg, barns utvikling, barns deltakelse, barns rettigheter og ansvar.

I dagens samfunn er det avgjørende å sikre barns rettigheter for å fremme deres vekst, utvikling og velferd. To sentrale instrumenter som adresserer barns rettigheter er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs barnekonvensjon. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvor disse to viktige dokumentene tangerer hverandre og sammen bidrar til å beskytte og fremme barns rettigheter på en helhetlig måte.

Rettighetsbeskyttelse og ikke-diskriminering:
Både EMK og FNs barnekonvensjon legger stor vekt på beskyttelse av barn mot diskriminering og sikring av like rettigheter for alle barn, uavhengig av deres bakgrunn eller omstendigheter. EMKs artikkel 14 og barnekonvensjonens artikkel 2 fremhever prinsippet om ikke-diskriminering som en sentral rettighet som skal ivaretas.
Retten til liv og overlevelse:
Både EMK og barnekonvensjonen fastslår barns rett til liv og overlevelse som en grunnleggende rettighet. EMKs artikkel 2 sikrer retten til liv for alle, mens barnekonvensjonens artikkel 6 og 24 vektlegger barns rett til helse og helseomsorg for å sikre deres overlevelse og utvikling.
Beskyttelse mot vold og mishandling:
Beskyttelse av barn mot vold, mishandling og utnyttelse er et sentralt tema i både EMK og FNs barnekonvensjon. EMKs artikkel 3 forbyr tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling, mens barnekonvensjonens artikkel 19 og 34 spesifikt adresserer barnets rett til beskyttelse mot vold, mishandling og utnyttelse.
Rett til familieliv og privatliv:
Både EMK og barnekonvensjonen anerkjenner betydningen av barns rett til familieliv og privatliv. EMKs artikkel 8 beskytter retten til familieliv og privatliv, mens barnekonvensjonens artikkel 8 og 16 understreker betydningen av å opprettholde forbindelser med familien og respektere barnets privatliv.
Barnets rett til uttrykke seg og bli hørt:
En viktig fellesnevner mellom EMK og barnekonvensjonen er betydningen av barnets rett til å uttrykke seg og bli hørt. EMKs artikkel 10 beskytter ytringsfriheten, og barnekonvensjonens artikkel 12 gir barn rett til å uttrykke sin mening og bli tatt i betraktning i beslutninger som angår dem.

Oppsummering:
EMK og FNs barnekonvensjon er to nøkkelinstrumenter som beskytter barns rettigheter på internasjonalt nivå. De tangerer hverandre på flere områder, inkludert beskyttelse mot diskriminering, retten til liv og overlevelse, beskyttelse mot vold og mishandling, retten til familieliv og privatliv, samt betydningen av barnets rett til å uttrykke seg og bli hørt. Sammen utgjør disse dokumentene et sterkt fundament for å sikre barns rettigheter og fremme deres velvære på tvers av landegrenser.

Det er viktig at vi som samfunn og enkeltindivider er oppmerksomme på disse rettighetene og arbeider for å oppfylle dem i praksis. Ved å anerkjenne og respektere barns rettigheter, kan vi skape et inkluderende og rettferdig samfunn der barn får den beskyttelsen, omsorgen og mulighetene de fortjener.