Barn i lojalitetskonflikt

Hva er lojalitetskonflikt? Hvorfor oppstår lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn? Hvilke strategier kan barn bruke i lojalitetskonflikter? Hvordan kan man håndtere lojalitetskonflikter som foreldre? Hva er den primære omsorgsgiverens rolle i lojalitetskonflikter? Hvilken betydning har barnets alder i lojalitetskonflikter? Hva er de psykologiske effektene av lojalitetskonflikter på barn? Hvordan kan man unngå at barn blir involvert i foreldrekonflikter? Hvilken rolle spiller rettssystemet i saker om lojalitetskonflikt? Hva er de vanligste årsakene til lojalitetskonflikter? Hvordan kan man styrke barnets psykiske helse i slike situasjoner? Hva sier forskningen om lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever lojalitetskonflikter? Hva er forskjellen mellom lojalitetskonflikt og lojalitetsskvis? Hvordan kan man som forelder støtte barnet gjennom en lojalitetskonflikt? Hva er konsekvensene av langvarig lojalitetskonflikt? Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre i å løse lojalitetskonflikter? Hvor vanlig er lojalitetskonflikter blant barn? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets fremtidige relasjoner? Hva kan man gjøre for å skape et trygt miljø for barnet under en lojalitetskonflikt? Hva sier loven om barns rettigheter i saker om lojalitetskonflikter? Hvordan kan man som forelder være oppmerksom på barnets behov under en lojalitetskonflikt? Hva er de juridiske konsekvensene av å påvirke barn i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å forebygge lojalitetskonflikter? Hva er eksperters syn på lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke metoder finnes for å hjelpe barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hva kan man gjøre hvis barnet nekter å ha samvær med den andre forelderen? Hvordan kan man som samværsforelder opprettholde en god relasjon til barnet under en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som bostedsforelder støtte barnet under samvær med den andre forelderen? Hva er de vanligste symptomene på lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan kan man som voksen støtte barnet gjennom følelsesmessige utfordringer knyttet til lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets selvfølelse og selvtillit? Hvilken rolle spiller terapi i å hjelpe barn gjennom lojalitetskonflikter? Hva er de etiske dilemmaene i å veilede barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som forelder ta vare på sitt eget velvære under en lojalitetskonflikt? Hvilke grenser bør man sette som forelder i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å normalisere åpenhet om lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets akademiske prestasjoner?

I en familiesammenheng kan lojaliteten til foreldre være en kilde til styrke og trygghet for et barn, men i visse tilfeller kan denne lojaliteten bli utfordret av en konflikt mellom foreldrene. Dette fenomenet, kjent som lojalitetskonflikt eller lojalitetsskvis, oppstår når barnet føler seg tvunget til å ta side i foreldrenes konflikt og dermed støtte den ene forelderen mens det avviser den andre.

Lojalitetskonflikt er ikke uvanlig i situasjoner der foreldre opplever alvorlige konflikter, og det kan være en overlevelsesstrategi for barnet å tilpasse seg virkeligheten og følelsene til den forelderen det er nærmest. Dette kan føre til at barnet viser lojalitet til den forelderen det bor hos mest eller som har vært den primære omsorgsgiveren. Tilknytningen til denne forelderen er ofte sterkere, spesielt hvis de har tilbrakt mye tid sammen i barnets tidlige år.

I tillegg kan barnet vise lojalitet til den forelderen som opplever en vanskelig livssituasjon, for eksempel økonomiske vansker eller psykiske problemer. Dette skaper en ubalanse mellom foreldrene, og barnet kan føle at det må støtte den forelderen som trenger det mest.

I tilfeller der lojalitetskonflikten fører til at barnet nekter å ha samvær med en av foreldrene, er det vanligvis fordi barnet opplever at denne forelderen er i stand til å takle situasjonen, mens den andre forelderen er mer sårbar og trenger støtte. Dette kan skape følelsesmessige reaksjoner hos barnet, som for eksempel stress eller fysiske plager som vondt i magen eller hodepine.

Det er viktig å huske at barnet fortsatt har en tilknytning til begge foreldrene, selv om det viser lojalitet til den ene. Dette kan føre til indre konflikt og stress for barnet, som egentlig ønsker å være lojal mot begge foreldrene. Barnet er uskyldig i denne situasjonen og bør ikke føle skyld for å velge side.

I tillegg til direkte påvirkning fra foreldrene kan barnet også påvirkes indirekte, for eksempel ved å overhøre samtaler eller tolke foreldrenes reaksjoner. Dette kan skape ytterligere stress for barnet og forsterke følelsen av lojalitetskonflikt.

For å håndtere lojalitetskonflikt på en best mulig måte, er det viktig for foreldrene å være bevisste på hvordan de snakker om hverandre foran barnet og å unngå å involvere barnet i konflikten. Å opprettholde en positiv og respektfull holdning overfor den andre forelderen kan bidra til å redusere stresset for barnet og fremme en sunn utvikling.

Samlet sett er lojalitetskonflikt en kompleks situasjon som krever sensitivitet og omsorg fra foreldrene for å sikre barnets trivsel og velvære. Ved å arbeide sammen for å skape et trygt og stabilt miljø for barnet, kan foreldrene bidra til å minimere belastningen av lojalitetskonflikt og fremme en sunn og positiv utvikling for barnet.

Prosessrisiko i barnefordelingssaker/foreldrekonflikter

Hva er prosessrisiko i barnefordelingssaker, Hvordan påvirker den sakkyndiges vurdering utfallet av saken, Hvilke strategier kan advokater bruke for å håndtere prosessrisiko, Hva er viktig å vurdere i saksforberedelsen, Hvordan kan foreldre minimere konflikter i barnefordelingssaker, Hvilken betydning har barnets mening for rettens avgjørelse, Hva er lojalitetskonflikter og hvordan påvirker de saken, Hvordan påvirker foreldrenes samarbeid med den sakkyndige utfallet, Hva sier rettspraksis om barnefordelingssaker, Hvordan vurderes barnets beste i retten, Hvilke momenter inngår i en skjønnsmessig vurdering av barnets beste, Hva er vanlige utfordringer knyttet til barnets mening, Hvordan kan advokater håndtere hensynet til samlet foreldrekontakt, Hvordan vurderes foreldrenes omsorgsevner av den sakkyndige, Hva er de vanligste resultatene i barnefordelingssaker, Hvordan påvirker psykologisk fagkunnskap rettens beslutning, Hva er de vanligste risikoene knyttet til barnets mening, Hvordan kan advokater maksimere sjansene for en positiv utfall, Hvilken betydning har den sakkyndiges observasjoner for rettens beslutning, Hva sier nyere forskning om avtalepraksis i barnefordelingssaker, Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnets beste, Hva er viktige trekk ved barnefordelingssaker ifølge forskning, Hvordan håndteres usikkerhet knyttet til barnets mening, Hvordan påvirker samværsrettene saken, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til barnefordelingssaker, Hva er den typiske rollefordelingen mellom foreldrene i retten, Hva sier forskningen om barns tilknytning i barnefordelingssaker, Hvordan vurderes foreldrenes samarbeidsevner av retten, Hva er konsekvensene av en høy konfliktnivå i saken, Hvordan påvirker vold og overgrepssaker utfallet av barnefordelingssaker, Hvilken betydning har foreldrenes personlige egenskaper for rettens avgjørelse, Hvordan vurderes samværsordninger av den sakkyndige, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til barnas ønsker i saken, Hvordan påvirker foreldrekonfliktnivået rettens vurdering av saken, Hva er de mest effektive strategiene for å håndtere foreldrekonflikter i retten, Hvordan kan advokater bidra til å redusere risikoen for tap i barnefordelingssaker, Hvordan påvirker rettens beslutning barnets fremtidige situasjon, Hva sier forskningen om barns trivsel i ulike samværsordninger, Hvordan vurderes barnets tilknytning til hver av foreldrene av den sakkyndige, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til bevisvurdering i barnefordelingssaker, Hvordan påvirker domstolens evne til å avsløre manipulasjon utfallet av saken, Hvilken betydning har samarbeidet mellom domstol og barnevern for sakens utfall

Prosessrisiko, eller risikoen for å tape en sak, er en sentral faktor som advokater og klienter må vurdere nøye i enhver rettstvist. Når det kommer til barnefordelingssaker, blir denne risikoen enda mer kompleks og vanskelig å forutsi. I denne artikkelen skal vi utforske de unike utfordringene knyttet til prosessrisiko i barnefordelingssaker, samt de strategiene som advokater kan anvende for å håndtere denne risikoen på best mulig måte.

Kompleksiteten i barnefordelingssaker

I barnefordelingssaker er det sjelden et klart vinnende eller tapende parti. Begge foreldre er vanligvis overbevist om at de handler til barnets beste, og det er ofte en psykologisk sakkyndig som blir en sentral aktør i saken. Denne sakkyndige utreder og gir anbefalinger til retten om hva som er til barnets beste, basert på en skjønnsmessig vurdering.

Utfordringene ved å vurdere prosessrisiko

Vurderingen av prosessrisiko i barnefordelingssaker er utfordrende av flere grunner. For det første kan den sakkyndiges anbefalinger ha stor innflytelse på rettens beslutning. Derfor vil klientenes interaksjon og samarbeid med den sakkyndige være avgjørende for sakens utfall. Videre må advokater ta hensyn til barnets mening, som kan være påvirket av lojalitetskonflikter eller andre faktorer.

Strategier for å håndtere prosessrisiko

For å håndtere prosessrisiko i barnefordelingssaker, må advokater være grundige i sin saksforberedelse og samarbeide tett med den sakkyndige. Det er viktig å presentere klientens sak på en måte som understreker barnets beste og minimere foreldrekonflikter. Videre bør advokater være oppmerksomme på nyere forskning og rettspraksis som kan påvirke utfallet av saken.

Hvordan tenker man rundt deling av søsken i foreldrekonflikter?

Hva er betydningen av å opprettholde kontakt mellom søsken ved foreldres skilsmisse, Hvilke rettigheter sikrer Barnekonvensjonen angående søskens samvær, Hvordan tolker Barnekomiteen prinsippet om familiens enhet når det gjelder søsken, Hva vektlegges i barnefordelingssaker angående søskens kontakt, Hvorfor er det sjelden at retten og sakkyndige splitter søsken, Hvordan påvirker barnas ønsker om bosted for ett søsken den totale avgjørelsen, Hvilken praksis følger normalt retten når det gjelder søsken ved foreldres skilsmisse, Hva er hovedprinsippet når det gjelder søskenkontakt i barnefordelingssaker, Hvilke hensyn kan tilsi at søsken likevel blir delt, Hva er viktigst å vurdere når det gjelder søskens kontakt ved foreldrekonflikter, Hvilke situasjoner kan føre til at søsken blir delt til ulike foreldre, Hva vektlegges mest i vurderingen av søskens kontakt, Hvorfor veier hensynet til søskenkontakt tungt i barnefordelingssaker, Hva er den vanlige praksisen når det gjelder søskens bosted ved foreldres skilsmisse, Hva skjer vanligvis hvis ett eldre søsken har et klart ønske om å bo hos en bestemt forelder, Hvilke faktorer kan medføre at det anses som til barnets beste å dele søsken, Hvordan vurderes søskens kontakt i forhold til halvsøsken, Hvilke hensyn tas til barnas individuelle behov når det gjelder søskenkontakt, Hva sier analyser av rettspraksis om normen om å holde søsken samlet, Hvilke vurderinger gjøres når det skal avgjøres om søsken skal deles eller holdes samlet, Hvilke tilfeller kan kreve en individuell vurdering av søskens kontakt, Hvordan balanseres hensynet til søskenkontakt med hensynet til barnas beste, Hva er de vanligste faktorene som vurderes i barnefordelingssaker angående søsken, Hvorfor er det viktig å ivareta søskenkontakten selv ved foreldrekonflikter, Hvilke rettigheter har barna ifølge Barnekonvensjonen angående søskenkontakt, Hva kan være konsekvensene av å splitte søsken i barnefordelingssaker, Hvordan påvirkes barnas trivsel og tilpasning av å holde søsken samlet, Hvilke situasjoner kan kreve at søsken likevel blir delt til ulike foreldre, Hvilken rolle spiller barnas alder og utvikling i vurderingen av søskenkontakt, Hva sier forskningen om effekten av å holde søsken samlet etter foreldres skilsmisse, Hva kan være utfordringene knyttet til å holde søsken samlet i barnefordelingssaker, Hvordan kan foreldre og rettssystemet best ivareta søskens kontakt ved foreldrekonflikter, Hvilke hensyn kan tilsi at søsken likevel blir delt til ulike foreldre, Hva er de vanligste faktorene som vurderes i barnefordelingssaker angående søsken, Hvilke tiltak kan bidra til å opprettholde søskens kontakt selv ved foreldrekonflikter, Hva sier forskningen om betydningen av søskens kontakt for barns trivsel og tilpasning, Hvordan kan barnets beste best ivaretas når det gjelder søskens kontakt i barnefordelingssaker.

Når foreldre går fra hverandre og den samlede foreldrekontakten deles opp, blir det viktig å vurdere hvordan det påvirker barnas relasjon til søsknene. Barnekonvensjonen artikkel 16 understreker betydningen av å opprettholde kontakt mellom søsken, da dette bidrar til å opprettholde familiebånd og sikre barns rettigheter. Barnekomiteen har tolket denne bestemmelsen som en oppfordring til å holde søsken samlet, under hensyntagen til prinsippet om familiens enhet. Likevel må hensynet til barnets beste alltid veie tyngst i slike vurderinger, selv om søskenkontakt generelt tillegges stor vekt i barnefordelingssaker.

I de fleste tilfeller vil retten og de sakkyndige ikke anse det som til barnets beste å splitte søsken, selv om barna har ulike ønsker om hvor de vil bo fast eller hvor mye de vil være hos den samværsforelderen. Normalt vil retten følge normen om å holde søsken samlet, og dersom ett eldre søsken har et klart ønske om å bo hos en bestemt forelder, vil det som regel føre til at alle søsknene blir boende hos den forelderen. Denne praksisen, som understreker betydningen av å holde søsken samlet, er godt etablert i rettspraksis og reflekterer hensynet til barnas beste.

Det kan likevel være situasjoner der det anses som til barnets beste å ha ulik samværsordning for søsken, særlig dersom barnet har spesielle behov, ulik tilknytning til foreldrene eller ulike preferanser for oppdragelse. Slike vurderinger må alltid gjøres individuelt og med fokus på hva som tjener barnets interesser best mulig. Generelt sett vil imidlertid hensynet til søskenkontakt veie tungt i slike saker, og det er derfor sjelden at søsken blir delt i barnefordelingssaker.

Når det gjelder halvsøsken, som ikke deler begge foreldrene, og ofte ikke har den samme graden av familiær tilknytning som helsøsken, vil hensynet til å holde søsken samlet ikke nødvendigvis veie like tungt. I slike tilfeller vil retten vurdere barnas individuelle behov og relasjon til hverandre, og søskenkontakt vil normalt bli ivaretatt gjennom regelmessig samvær med den andre forelderen.

Analyser av rettspraksis viser at normen om å holde søsken samlet fortsatt er robust, selv om det kan være situasjoner der deling av søsken er nødvendig av hensyn til barnas beste. Disse vurderingene må alltid gjøres med utgangspunkt i hva som tjener barnas interesser best mulig, og med respekt for barnas rettigheter og behov.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak, kan du kontakte advokat Christian Wulff Hansen her:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.
Navn

Tilknytningspsykologi

Tilknytningspsykologi

Tilknytningspsykologi er en teori innenfor psykologien som fokuserer på hvordan mennesker etablerer og opprettholder relasjoner til andre mennesker, spesielt til omsorgsgivere og kjærester. Hovedpunktene i tilknytningspsykologilæren inkluderer:

  1. Tilknytningsatferd: Tilknytningsatferd er en medfødt atferd som er utviklet for å opprettholde nærhet til omsorgsgiveren.
  2. Tilknytningsstiler: Tilknytningsstiler refererer til de ulike måtene mennesker utvikler for å håndtere separasjon og gjenforening med omsorgsgiveren. Det er tre hovedtilknytningsstiler: trygg tilknytning, unngående tilknytning og engstelig tilknytning.
  3. Viktigheten av tidlig tilknytning: Ifølge tilknytningspsykologilæren er tidlig tilknytning mellom barn og omsorgsgiver avgjørende for å utvikle trygg tilknytning.
  4. Rolle av omsorgsgiveren: Omsorgsgiveren spiller en avgjørende rolle i utviklingen av trygg tilknytning hos barn. Omsorgsgiveren må være responsiv, pålitelig og tilgjengelig for å opprettholde et trygt tilknytningsbånd.
  5. Langsiktige konsekvenser: Tilknytningspsykologilæren viser at trygg tilknytning i tidlig barndom er knyttet til langsiktige positive utfall, inkludert bedre sosial og følelsesmessig fungering og økt evne til å etablere og opprettholde relasjoner.
  6. Behandling av tilknytningsproblemer: For mennesker som sliter med tilknytningsproblemer, kan ulike terapeutiske teknikker brukes for å hjelpe dem med å utvikle trygg tilknytning og bedre relasjoner med andre mennesker.

Tilknytningspsykologilæren er en viktig teori for å forstå menneskelig utvikling og relasjoner, spesielt når det gjelder tidlige barndomsopplevelser og deres innvirkning på voksne relasjoner.

Mekling ved samlivsbrudd: Kompetansekrav og godkjenningsprosess

Hvem kan bli godkjent som mekler ved samlivsbrudd, Hvilken opplæring kreves for meklere, Hvilken rolle spiller Bufetat i mekleropplæringen, Hva er viktigheten av juridisk og psykologisk kompetanse for meklere, Hvordan påvirker meklerens kunnskap utfallet av familiekonflikter

Mekling ved samlivsbrudd er en viktig prosess som involverer fagpersoner med spesialisert kompetanse. Denne artikkelen gir en oversikt over hvem som kan bli godkjent som mekler, samt kravene til deres kunnskap og opplæring.

Godkjenning av meklere

Meklere spiller en kritisk rolle i å håndtere konflikter og utfordringer som oppstår under samlivsbrudd. Ifølge forskriftene kan følgende personer bli godkjent som mekler:

  1. Fagpersoner ved Familievernkontor: De som er ansatt ved offentlig godkjente familievernkontorer kan motta meklingsbevilling. Disse kontorene er utstyrt med fagfolk som har spesialisert seg i familierelaterte utfordringer.
  2. Religiøse ledere: Prester i offentlig kirkelig stilling eller ledere i registrerte trossamfunn kan også bli godkjente som meklere. De har ofte nær kontakt med familier i sine samfunn og kan tilby verdifulle perspektiver.
  3. Helse- og sosialarbeidere: Ansatte i offentlige helse- og sosialinstanser, samt pedagogisk-psykologiske tjenestekontorer, kan få meklingsbevilling. Disse profesjonene innebærer relevant erfaring og forståelse for familiedynamikk og individuelle behov.
  4. Privatpraktiserende fagpersoner: I visse tilfeller kan privatpraktiserende psykologer, psykiatere eller advokater motta meklingsbevilling, spesielt når det er et spesifikt behov.
  5. Meklere på Svalbard: På Svalbard kan det gis meklingsbevilling til andre personer som anses som egnet, gitt de unike forholdene i regionen.

Krav til meklerens kompetanse

For å sikre kvalitet og effektivitet i meklingsprosessen, må en mekler ha dyptgående kunnskap og forståelse av flere nøkkelområder:

  1. Kunnskap om samlivsbrudd: Mekleren må ha god innsikt i hvordan voksne og barn reagerer på samlivsbrudd. Dette inkluderer forståelse av barnets beste i familiekonflikter.
  2. Juridisk og psykologisk kompetanse: Det er viktig at mekleren er godt orientert om juridiske aspekter relatert til familierett, så vel som barnepsykologi og familiepsykologi.
  3. Forskning og metodikk: En dyptgående kjennskap til relevant forskning og forskjellige meklingsmodeller er essensielt.
  4. Relevant lovgivning: Kunnskap om norsk lovgivning som ekteskapsloven, barneloven og trygdelovgivingen er nødvendig.

Opplæring og etterutdanning

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for å bestemme hvilken opplæring og oppfølging meklere skal ha. Dette inkluderer grunnopplæring i relevante fagområder og kontinuerlig etterutdanning for å holde meklerne oppdaterte på ny forskning og praksis.

Hva er hensikten med bruk av sakkyndige?

barns rettigheter, omsorgsunndragelse, Straffeloven § 261, barnets beste, juridisk beskyttelse, foreldreansvar, internasjonal barnebortføring, Norsk lov, barnets velferd, rettsavgjørelse, bot, fengsel, ulovlig unndragelse, barnets interesser, psykisk velvære, fysisk velvære, barn i utlandet, rettmessig omsorgsperson, straff for omsorgsunndragelse, grov omsorgsunndragelse, barnets ønsker, isolasjon av barn, vold mot barn, mishandling, trygt miljø, støttende miljø, juridiske aktører, barnets beskyttelse, Norge, barnets behov.

Når det kommer til rettssaker som omhandler foreldreansvar, fast bosted og samvær, har bruken av sakkyndige fått en økende betydning i henhold til barneloven § 61. Dette har ført til at sakkyndige har fått flere roller og dermed flere muligheter til å utøve sitt arbeid. Men hva er egentlig hensikten med å involvere sakkyndige i slike saker?

Formålet med bruk av sakkyndige går langt utover rettssakens overflate. Den primære oppgaven til den sakkyndige er å bistå dommeren med sin faglige ekspertise for å finne optimale løsninger som gagner det enkelte barnet. Dette innebærer også å arbeide for å holde konfliktnivået mellom partene så lavt som mulig, med fokus på det beste for barnet.

Noen ganger kan foreldrekonflikter være dypt rotfestet i bruddet mellom voksne som er uenige om foreldreansvar, bosted eller samvær. I slike tilfeller er den sakkyndiges faglige kompetanse (jf. § 61 første ledd nr.1) avgjørende for å kaste lys over saken ved å stille spørsmål som veileder partene mot en mer forsonlig holdning. Den sakkyndige skal også hjelpe partene med å få en realistisk oppfatning av situasjonen og utforske ulike løsningsalternativer ved å tilby generell informasjon innen barne- og psykologfaglig område. I tillegg til dette, eller som en egen oppgave, kan den sakkyndige også ha samtaler med barnet. Målet er å løse eller dempe konflikten, og at partene kan komme til enighet om bærekraftige løsninger som kan testes under faglig veiledning (jf. § 61 første ledd nr. 7). I noen tilfeller kan det være aktuelt at den sakkyndige gjennomfører samtaler eller observasjoner for å belyse saken før saksforberedende møter (jf. § 61 første ledd nr. 1, tredje punktum).

Når minst én av partene ønsker en domsavgjørelse, når konflikten involverer forhold som barn bør beskyttes mot, eller når en part ikke viser innsikt i barnets behov og sin egen rolle i konflikten, blir den sakkyndiges rolle enda mer avgjørende. I slike tilfeller vil den sakkyndige utføre en grundig utredning av problemstillingen for retten (jf. § 61 første ledd nr. 3). Målet er ikke bare å løse konflikten mellom partene, men å vurdere barnets behov for beskyttelse mot uheldige forhold. Den sakkyndiges rolle i slike saker vil hovedsakelig være å utføre tradisjonelt sakkyndighetsarbeid basert på et mandat fra retten (jf. bl.a. pkt. 2.3.4).

Det kan også være situasjoner der den sakkyndige må bytte mellom ulike roller. For eksempel når det ikke er mulig å oppnå en meklings- eller forhandlingsbasert løsning, eller når saken krever ytterligere utredning. I slike tilfeller må den sakkyndige ha en fagetisk refleksjon, gi kontinuerlig informasjon til partene og vurdere sin egen rolle nøye. Det kan også være aktuelt å oppnevne en ny sakkyndig dersom en eller begge partene ønsker det. Den sakkyndige må også være oppmerksom på sin egen habilitet.

Det er viktig å merke seg at selv om fokus ofte er på enighet og fremtidige løsninger, må hensynet til barnets beskyttelse ikke komme i bakgrunnen. Dette gjelder spesielt i saker der det er vold, rus eller overgrep involvert, samt saker der partene ikke er likestilte eller deres atferd preges av personlighetsforstyrrelser eller annen psykopatologi. I slike saker er den sakkyndiges oppgave å realitetsorientere partene om konsekvensene slike forhold kan ha for barnet. Mens noen av disse sakene kan løses gjennom forlik med reell innsikt, vil de fleste kreve en ordinær rettsbehandling og grundig sakkyndighetsarbeid. Den sakkyndige bør i disse tilfellene gi råd til retten om hva som er mest hensiktsmessig.

Formålet med bruk av sakkyndige er derfor ikke bare å løse en foreldrekonflikt, men også å sikre at barnets beste blir ivaretatt på best mulig måte gjennom en grundig og faglig basert prosess.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

Parental Alienation Syndrome (PAS): Når konflikter mellom foreldre skader barnas mentale helse

Folkeregistermyndigheten, NAV og Domstolene: roller og ansvar i Barneloven

Parental Alienation Syndrome (PAS) er et begrep som ble introdusert av den amerikanske psykiateren Richard A. Gardner på 1980-tallet. Det refererer til situasjoner der et barn har en irrasjonell og vedvarende avvisning av en forelder, uten gyldig grunn. Dette kan skje når den andre forelderen manipulerer eller påvirker barnet til å avvise den andre forelderen, ofte som et resultat av en konflikt i foreldrenes forhold.

PAS er en kontroversiell diagnose og har blitt møtt med kritikk og debatt i fagmiljøet. Noen hevder at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig bevis for å støtte diagnosen, mens andre mener at det er et reelt fenomen som har negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen.

Forskning på området har vært begrenset, men det finnes en del studier som har undersøkt forekomsten og konsekvensene av PAS. En studie publisert i Journal of Child Custody fant at barn som hadde vært utsatt for PAS hadde større sannsynlighet for å oppleve depresjon, angst og traumer enn barn som ikke hadde vært utsatt for det. En annen studie, publisert i Journal of Divorce and Remarriage, fant at PAS hadde en negativ innvirkning på den avviste forelderens mentale helse og relasjoner med barnet.

Imidlertid har noen forskere argumentert for at diagnosen kan føre til feilaktig anklage om at en forelder manipulerer barnet, og at den kan brukes som et verktøy i foreldrekonflikter. Det er derfor viktig å være kritisk til bruken av PAS og sørge for at eventuelle påstander om manipulasjon av barnet er basert på solid bevis og grundige undersøkelser.

Selv om forskningen på området er begrenset, er det klart at PAS kan ha negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen. Det er derfor viktig at fagfolk som jobber med barn og familier er oppmerksomme på fenomenet og tar hensyn til det i sin praksis.

Referanser:

  1. Clawar, S. S., & Rivlin, B. V. (2013). Children held hostage: Dealing with programmed and brainwashed children. American Bar Association.
  2. Johnston, J. R. (2010). Parental alienation: A review of relevant literature. Journal of Child Custody, 7(1), 49-75.
  3. Warshak, R. A. (2015). Ten parental alienation fallacies that compromise decisions in court and in therapy. Professional Psychology: Research and Practice, 46(4), 235-249.
  4. Baker, A. J. L. (2010). Adult recall of parental alienation in a community sample: Prevalence and associations with psychological maltreatment. Journal of Divorce & Remarriage, 51(1), 16-35.

Hvis du ønsker bistand i din sak etter barneloven kan du ta kontakt her:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]