Urealistiske forventninger er det mange som har i saker etter barneloven. Det finnes mange eksempler på urealistiske forventninger. Det kan være at man tror man vil oppnå delt fast bosted for barn som er under 1 år. Det kan være at man tenker at man vil få fast bosted for et barn på 15 år som klart ønsker en annen løsning. Uansett hva det er så er det en god advokats oppgave å realitetsorientere klienten. Vis frem anbefalingen fra psykologforeningen som fraråder delt bosted for barn under tre år. Fortell om Høyesterettsdommene som i nesten alle saker ender slik 15 åringen vil ha det. Fortell om at en løsning som strider mot 15 åringens vilje vil være vanskelig å håndheve med tvang etter § 65 da det lett blir umulig å tvangsgjennomføre det som blir bestemt.
Innimellom opplever jeg å overta klienter som blir skuffet da den forrige advokaten hadde ment at saken var svært god, mens den i realiteten var umulig. Som på alle andre saksområder varierer kvalitetene på de råd som gis, men som hovedregel er det greit å holde forventningene nede også da saker etter barneloven i mange tilfeller er overlatt mye til dommerens skjønn. Realiteten er dessverre at resultatet i saken nesten uansett lar seg begrunne og at utfallet aldri er helt forutsigbart.