Når foreldrekonflikter utvikler seg til et nivå der den ene forelderen setter spørsmålstegn ved den andres omsorgsevne eller samværskompetanse, skapes et krevende utgangspunkt for både samarbeidsprosesser og rettslig behandling. Påstandene er ofte knyttet til erfaringer fra samlivet eller hendelser i forbindelse med samlivsbruddet, og de løftes frem som indikatorer på at det foreligger en risiko … Les mer
Barneloven § 31 fremhever at barn, i takt med sin evne til å danne egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å uttale seg før det tas avgjørelser i personlige forhold. Samtidig understrekes det at meningene de kommer med, skal tillegges økende vekt med barnets alder og modenhet. Likevel står man ofte overfor en … Les mer
Høyesteretts dom HR-2022-847-A fra 27. april 2022 er en prinsipiell avgjørelse som klargjør juridiske spørsmål rundt en tidligere juridisk fars rettigheter til et barn og prosessuelle spørsmål om norsk jurisdiksjon i foreldretvister når barnets bosted flyttes til utlandet. Saken belyser både betydningen av farskapet etter at det er fastslått at den juridiske faren ikke er … Les mer
I vurderingen av hva som tjener barnets beste, blir det ofte lagt stor vekt på kontinuitet i barnets omgivelser. Det er en utbredt forståelse at det å opprettholde stabilitet i barnets hverdag, med kjente omgivelser og relasjoner, kan være avgjørende for barnets trivsel og utvikling. Den forelderen som blir boende i barnets vante hjem, og … Les mer
Den foreslåtte endringen av bestemmelsen om samvær under tilsyn med barn, representert ved § 8-5 i den nye høringen, viser en klar utvikling fra den nåværende § 43 a i barneloven. Begge bestemmelsene adresserer situasjoner der det er behov for tilsyn under samvær mellom barn og foreldre, men den nye bestemmelsen reflekterer en nyansering og … Les mer
Høringsutkastet til endringer i barneloven presenterer en viktig revisjon av reglene om foreldreansvar, spesielt når det gjelder barnets faste bosted. Den nye bestemmelsen i § 7-1 fastsetter at foreldre som ikke bor sammen, kan avtale at barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem. Bestemmelsen legger til grunn at barnet kun kan … Les mer
Barne- og familiedepartementet har sendt ut et forslag til endringer i barneloven som nå er på høring. Endringene fokuserer på å sikre likestilt foreldreskap og felles omsorg for barn etter samlivsbrudd. Høringsfristen er satt til 8. september 2024. Det er viktig at alle interesserte parter sender inn sine høringssvar innen denne fristen for å bidra … Les mer
Høringsutkastet til ny bestemmelse om foreldreansvar, § 6-12, inneholder en revidert regulering av retten til opplysninger om barnet. Sammenlignet med gjeldende § 47, er det noen merkbare endringer i både strukturen og innholdet. I den nåværende § 47 har foreldrene med foreldreansvar en generell rett til opplysninger om barnet, med unntak for tilfeller hvor det … Les mer
I et forslag til ny barnelov som nå er sendt ut på høring, ønsker regjeringen å styrke barnets beste ved å forebygge foreldrekonflikter og fremme likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd. Forslaget legger opp til at begge foreldre, som i utgangspunktet er likeverdige omsorgspersoner, skal beholde en lik avgjørelsesrett etter et samlivsbrudd, kalt «foreldrefullmakt». Dette innebærer at … Les mer
Den foreslåtte bestemmelsen om foreldreansvar som nå er ute på høring, representerer en tydelig presisering og utvidelse av pliktene som følger med det juridiske foreldreansvaret. Ved å sammenligne de nye bestemmelsene (§ 6-4 og § 6-5) med den gjeldende § 30, fremkommer det flere vesentlige forskjeller som reflekterer en økt vektlegging av barnets beste og … Les mer
Når foreldrene står overfor samlivsbrudd, er mekling en sentral prosess. Meklingen er etablert for å hjelpe foreldrene med å enes om løsninger som omhandler foreldreansvar, barnets bosted og samværsrett. Denne prosessen er forankret i ekteskapsloven § 26, barneloven § 52 og forskriftens § 1. Ved første meklingsmøte introduserer meklerne foreldrene for meklingsordningen og dens formål. … Les mer
Når en sakkyndig er utpekt av retten i tråd med loven, pålegges vedkommende å oversende utredningen til kommisjonen, med en kopi til retten. På samme måte skal en part som har engasjert en sakkyndig, sende inn utredningen på samme måte. Kommisjonen gjennomgår grundig utredningen og formidler deretter sin vurdering til både retten og den sakkyndige. … Les mer
Et sentralt mandat for Barnesakkyndig kommisjon (BSK) er å vurdere kvaliteten på utredningene fra sakkyndige, uavhengig av om de er oppnevnt av retten i henhold til § 61 første ledd nr. 3, eller engasjert av en av partene i saken. Denne vurderingen er av avgjørende betydning for rettens beslutningsgrunnlag, da retten kun kan legge til … Les mer
I den pågående debatten om delt bosted for barn etter skilsmisse, har Warshak-rapporten ofte blitt fremhevet som et sentralt dokument. Rapporten, sammenfattet av Warshak i 2014, forsøker å korrigere misoppfatninger om effektene av overnatting hos ikke-bosatt forelder, spesielt for de yngste barna. Dette har vært viktig for å forhindre feilinformasjon som kan påvirke familielovgivning og … Les mer
I rettssaker som involverer barn, er Barnesakkyndig kommisjon en viktig instans for å sikre en grundig og objektiv vurdering av sakkyndige utredninger. Kommisjonens ansvar er å evaluere utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten eller engasjert av partene i saken. Det er imidlertid viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer som … Les mer
Barn har rettigheter, men hvor langt strekker disse rettighetene seg når det kommer til å bestemme? Dette er et spørsmål som ofte vekker debatt blant foreldre og i samfunnet generelt. Barn har rett til å gi uttrykk for sin mening fra de er så unge som syv år. Denne rettigheten gjelder også for yngre barn, … Les mer
Når familien står overfor utfordringer, kan barn og unge også føle byrden av disse vanskelighetene. I slike situasjoner er det avgjørende å tilby dem en plattform hvor de kan uttrykke seg fritt og motta den nødvendige støtten. Familievernet står som en støttespiller i slike øyeblikk, tilbyr individuelle samtaler og veiledning skreddersydd for barn og unge. … Les mer
Forskriften om Barnesakkyndig kommisjon § 2 fastsetter klare retningslinjer for hvilken kompetanse medlemmene av kommisjonen skal besitte. Denne bestemmelsen er av avgjørende betydning for å sikre en grundig og profesjonell behandling av saker som angår barns rettigheter og velferd. Medlemmene av kommisjonen må besitte relevant faglig kompetanse som er direkte knyttet til kommisjonens ansvarsområder. Dette … Les mer
I henhold til forskriften om Barnesakkyndig kommisjon § 1, er det etablert en kommisjon med et klart mandat og en definert struktur. Dette organet er av vesentlig betydning for å sikre en grundig og objektiv behandling av saker innen barnerett. Kommisjonens medlemmer blir nøye utvalgt og oppnevnt av departementet. Denne oppnevningen skjer for en periode … Les mer
Når en sakkyndig er oppnevnt av retten, pålegges vedkommende å oversende sin utredning til kommisjonen, med en kopi til retten. Tilsvarende forpliktelse ligger på parten dersom den sakkyndige er engasjert av dem. Kommisjonen utarbeider deretter sin egen vurdering, som sendes tilbake til både retten og den sakkyndige. Det er viktig å understreke at retten kun … Les mer