barnerett

Namdal tingrett – Sak etter barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

28. august 2018 er advokat Christian Wulff Hansen i Namdal tingrett i sak etter barneloven.

For det meste møter man under saksforberedende møter i Namdal tingrett en modell hvor partene sammen med sine advokater, dommer og sakkyndig sitter rundt samme bord og får fortelle sin side av saken og hvor meklingen i hovedsak foregår under fellesmøte, men med mulighet for klient og advokat til å be om pause for å drøfte forslag. Som påpekt tidligere er det ofte store forskjeller mellom tingrettene på hvordan disse møtene gjennomføres.

Stansing av sak etter tvisteloven

Advokat Christian Wulff Hansen

Når en sak bringes inn for domstolene må den også bringes ut. Som regel skjer dette i form av rettsforlik eller dom, men det finnes en mellomvei; stansing av saken.

Det er flere forhold som kan føre til en stansing, men mest vanlig er at en sak stanses etter tvisteloven § 16-17.

Dersom partene avtaler å stanse en sak så vil det være minst 6 mnd  hvor retten ikke vil være arena for videre prosesshandlinger. Man kan selvfølgelig diskutere utenomrettslige løsninger, men man kan ikke kreve nytt rettsmøte i saken. Det er bare en gang under sakens gang at en sak kan stanses og dersom ingen av partene har brakt saken igang igjen før det har gått 2 år vil saken heves av domstolen.

Det er ikke uvanlig at stansing avtales i saker etter barneloven. Dette skyldes nok i stor grad at det for noen parter er vanskelig å inngå en endelig avtale selv etter noen saksforberedende møter da det er usikkerhet knyttet til om en bedring i livssituasjonen til den andre part blir varig eller ikke. Det kan være rusfrihet, et nytt kjæresteforhold som tilfører stabilitet eller ny jobb som innebærer pendling osv. Det hender også at det benyttes stansing i stedet for flere saksforberedende møter. At retten presser på for å bli ferdig med saken, mens partene ikke er enige i at saken er moden for avslutning. Det kan høres noe rart ut, men enkelte tingretten fører et ufint press mot partene i saker med følsom natur.

 

Tvisteloven § 16-17. Avtalt stansing

(1) Partene kan én gang under sakens behandling avtale stansing i minst seks måneder. Avtalen får virkning når retten har mottatt den.

(2) Retten bringer saken i gang på begjæring fra en part.

 

 

Tvisteloven § 16-15.Virkning av stansing

(1) Ved stansing avbrytes behandlingen midlertidig, og frister opphører å løpe. Prosesshandlinger kan bare foretas med rettens samtykke.

(2) Stansing er ikke til hinder for at retten avgjør krav der forhandlingene er avsluttet før stansingen.

(3) Stansing gjelder hele saken om ikke retten begrenser den til de krav stansingsgrunnen gjelder, i samsvar med § 16-1 om oppdeling av saken.

(4) Virkningen av stansing opphører når retten har truffet avgjørelse om å bringe saken i gang.

 

Tvisteloven § 16-19. Heving av stanset sak

En sak som kan bringes i gang igjen på begjæring, heves når den har vært stanset i to år.

Barns rett til å være med på avgjørelser

Advokat Christian Wulff Hansen

Barns rett til å være med å påvirke avgjørelser som omhandler dem selv er nå forankret flere steder.

Barneloven bygger i stor grad på FNs barnekonvensjon, men ordlyden avviker noe.

Det kan være verdt å merke seg at det ikke er slik at barn bare skal høres dersom det er en sak. Dersom partene er for retten eller på familievernkontoret. Bestemmelsene påkrever også at foreldrene når de sitter rundt kjøkkenbordet og skal ta viktige avgjørelser, som f.eks flytting, tar barnets mening med i sin avveining.

 

Barneloven § 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd​

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kvabarnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet,​ mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnetskal bu fast og samvær.​3 Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Grunnloven § 104

Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt.​ Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.​

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.​

Born har rett til vern om den personlege integriteten sin.​ Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.​

FNs barnekonvensjon artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg
egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter
behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i
enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,
enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på
en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal
rett.

 

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

sortrondelagtingrett

3. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Sør-Trøndelag tingrett i Trondheim i sak etter barneloven.

Saksforberedende møter etter barneloven § 61 foregår på forskjellige måter i mange domstoler og dommere har sin egen stil som også fører til at man opplever gjennomføringen svært forskjellig innad i domstolene. Det er forskjellig hvordan domstolene bruker de sakkyndige og det er svært forskjellig hvilken terskel hver domstol og dommer har for å oppnevne en sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3. Sagt på en annen måte, du vet nesten aldri hva du kommer til. Det er derimot noen unntak. Jeg har opplevd både i Salten tingrett og i Ofoten tingrett å bli oppringt på forhånd og orientert om hvordan de velger å gå frem i slike møter. Når praksis er så varierende er det fint når man på forhånd får slik informasjon slik at vi som advokater bedre er i stand til å informere våre klienter om hva som venter dem når de møter i retten.

Barnefordeling vs. Foreldrekonflikt

Advokat Christian Wulff Hansen

foreldrekonfliktOver en lengre periode har saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar blitt betegnet som barnefordelingsaker. Nytt er at man ønsker å kalle dette for foreldrekonfliktsaker.

Jeg har en viss forståelse for at fordeling av barn ikke er språklig den beste måten å beskrive sakstypen på. Jeg er ikke sikker på at foreldrekonflikt er siste stopp språklig. Foreldre i konflikt kan være mye mer enn bare saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Det er likevel en relativ god avgrensning da «foreldre» plasserer dette å handle om barna. Det er likevel slik at det er en tvist om barna. Å ta ordet barn ut av betegnelsen er like meningsløst som å ta barn ut av «barneloven.» foreldretvistloven? Foreldreloven? Jeg tror fortsatt at med en økende fokus på barnas rettigheter i barnerettsprosessene så bør sakstypen beskrives ved bruk av hovedpersonene. Barnerettskonflikt, barnelovkonflikt, barnetvister…

Saker skal ha et fornuftig formål

Advokat Christian Wulff Hansen

«Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål og er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker.»

Dette er en bestemmelse du finner i tvisteloven §2-2 (5). Saker etter barneloven har en del egne prosessbestemmelser, men utfylles av tvisteloven som er styrende prosesslovgivning for alle sivile søksmål (straffeprosessloven styrer prosessen i straffesaker.)

Det vil også si at saker om samvær, foreldreansvar og fast bosted også skal vurderes etter denne normen. Kanskje spesielt i barnesaker er det litt vanskelig da sakens tema, barna, er under stadig utvikling og endring av behov. Jg har så langt ikke opplevd at bestemmelsen har blitt anvendt i denne sammenhengen.

Utroskap som argument i barnefordelingssak

Advokat Christian Wulff Hansen

Mange som kommer i en konflikt om hvor barna skal bo fast (hvem som skal ha den daglige omsorgen) eller om hvilken samværsløsning som skal praktiseres, ønsker å få belyst hvorfor forholdet tok slutt. Det er en grå sone hvorvidt årsaken til samlivsbruddet har betydning for hvilken løsning som vil være barnets beste eller om det bør være det. I den grad samlivsbruddet skyldes vold og oppførsel som er skadelig direkte og indirekte for barnet, er det klart at dette har betydning i saken. Samtidig kan en argumentere med at det ikke har betydning isolert sett, men at det må kunne tas til inntekt for hvilken personlighet en har med å gjøre og at det er lite trolig at en klarer å skille denne personligheten fra å være forelder.

Noen vil få gehør for argumentet at det er mulig å være en dårlig kjæreste / samboer / ektefelle, men en god far eller mor. Noen ganger er kjemien mellom de voksne blitt dårlig, mens man klarer å holde forholdet til barna separat og uten å vise de samme personlighetstrekkene. Utroskap er ofte årsaken til samlivsbrudd og jeg har opplevd flere ganger at dette er nevnt i stevningen eller tilsvaret. Jeg har derimot enda ikke opplevd at retten har vektlagt dette i sin vurdering av saken. Konklusjonen vil være at utroskap og andre årsaker til samlivsbruddet ikke av den grunn at det førte til samlivsbruddet har noen betydning. Dersom årsaken til bruddet isolert fra bruddet og i sammenheng med barnas beste er uheldig, så har det selvfølgelig en plass i den helhetsvurderingen som skal gjøres av retten.

Vanskeligheten med å spå utfallet i barnefordelingssaker

Advokat Christian Wulff Hansen

Mange klienter som kontakter en advokat vil at advokaten skal si noe om sannsynligheten for at man vinner frem med sitt krav. Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg vil få medhold i at barna skal bo hos meg? Erfarne barnefordelingsadvokater kan med relativt god utviklet magefølelse spå utfallet noenlunde. Det som gjør at utfallet alltid vil ha elementer av usikkerhet i seg er at en stor del av vurderingene etter barneloven er skjønnsmessige. Etter barneloven § 48 skal avgjørelser som tas være til barnets beste. Barnets beste er ikke en «kakekutter» som kan benyttes på alle situasjoner uansett faktum. Faktum i saken har en stor spennvidde og hvor en mor i det ene tilfellet representerer det beste alternativet, vil far i et annet faktumalternativ representere det beste alternativet.

De advokater som har mange barnesaker vil kjenne oppskriften til suksess noe bedre. De har vært med på flere kombinasjoner:
3 barn + sterkt nettverk + psykiske problemer + alkoholisert onkel =
1 barn på 5 mnd + mange flyttinger de siste 3 mnd + godt samarbeid med mor mht annet barn =

poenget vil være at en del faktorer (status quo, best mulig samblet foreldrekontakt, barnas ønsker etter alder osv) vil etter egenstyrke (hvor sterkt det gjør seg gjeldende isolert sett) avveies relativt mot de andre faktorene. Det er likevel slik at det er dommeren som avgjør saken og man har ingen sikkerhet for at en kvinnelig dommer på 35 år og en mannlig dommer på 62 år har samme tanker om avveining. Man er i stor grad prisgitt menneskligheten til dommeren man møter, dog i mindre grad i lagmannsretten da man da møter på 3 dommere. Problemet er bare at de fleste saker stopper i tingretten og at rettsulikheten rundt i landet av den grunn vil kunne være ganske stor.

som advokat som har barnerettsaker rundt om i landet kan jeg bekreftet at synet på hva som er barnets beste i en situasjon der de fleste faktorer er like vil variere geografisk, etter kjønn og etter alder på dommer. Etter min mening er dette et faktum som ikke vil endre seg før vi har en barnelov som i større grad lager klare kjøreregler og konsekvenser. Samtidig må man innse at det vil være få steder i barneloven man kan lage helt klare konsekvenser og helt klare retningslinjer så lenge man har så stor variasjon i faktum og i barnas psyke.

Når han eller hun ikke møter til mekling.

Advokat Christian Wulff Hansen

Det fremgår av § 7 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

§ 7. Plikt til å møte til mekling

Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat.

En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

Konsekvensen av ikke å møte til mekling er ikke dramatisk. § 8 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

§ 8. Meklingsattest

Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet.

Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd.

Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten.

Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling.

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.

Da konsekvensen er at meklingsattest ikke utstedes går det som regel bare ut over den parten som ønsker attest dersom han eller hun ikke møter. Sagt på en annen måte, dersom du har behov for en meklingsattest for å ta saken videre etter barneloven vil du få det selv om motparten ikke møter hvis du er den som innkaller til mekling.

Barnefordelingssaker når ikke begge parter har samme tilknytning til Norge

Advokat Christian Wulff Hansen

Ikke helt sjeldent kommer det opp spørsmål om hviklet land sitt regelsett som skal gjelde i en barnefordelingskonflikt. Det er i dag vanlig at nordmenn har barn med personer som bor i andre land eller som på annen måte har tilknytning til andre land enn til Norge. § 82 i barneloven regulerer når en sak om foreldreansvar eller samværsrett kan hånderes av Norske domstoler eller styresmakter.

§ 82. Når sak om foreldreansvar eller samværsrett kan handsamast av norsk doms- eller styresmakt.
Sak om foreldreansvar, om kven barnet skal bu saman med eller om samværsrett kan reisast for norsk domstol eller handsamast av fylkesmannen
a) dersom den kravet rettar seg mot er busett i Noreg
b) dersom barnet er busett i Noreg, eller
c) dersom spørsmål om foreldreansvar eller samværsrett tidlegare er avgjort i Noreg, med mindre det er høve til å få spørsmålet avgjort i utlandet og avgjerdsorganet meiner at saka bør avgjerast der.

Sak om førebels avgjerd kan handsamast av norsk domstol i alle tilfelle der barnet eller saksøkte har opphald i Noreg.

De mest praktiske tilfellene jeg som advokat har vært med på er hvor en forelder som har foreldreansvaret alene er i en flytteprosess til utlandet. Kanskje har hun/han tatt opphold i Spania nylig og meldt barnet inn på skole der. Dette er noe som tidvis skjer også når barnevernet har fattet interesse for familieforholdet.

Her kan man være avhengig av tidlig nok informasjon dersom man ikke har fått saken avgjort tidligere i Norge. Men andre ledd i bestemmelsen blir da ofte den laveste terskelen for å få saken inn for norske domstoler. I det tenkte tilfellet vil barnet før eller senere besøke familie og slekt i Norge. Som regel sammen med omsorgsforelderen. Det er da mulig å be retten i Norge om en midlertidig avgjørelse basert på at barnet for tiden (f.eks sommerferie eller juleferie) har opphold i Norge.