Effektiv saksbehandling av barnesakkyndig Kommisjon

Hvordan behandler Barnesakkyndig kommisjon sakkyndige rapporter, Hvilke retningslinjer følger kommisjonen for saksbehandling, Hvem tar avgjørelser om saksbehandling i kommisjonen, Hvor lang tid tar det vanligvis å behandle en sak, Hvilke krav stilles til de sakkyndige rapportene, Hva gjør kommisjonen ved uenigheter blant medlemmene, Hvem blir informert om kommisjonens konklusjoner, Hvordan sikres uavhengighet i vurderingene, Hvilken rolle spiller kommunikasjonen med oppdragsgiver, Hva er formålet med å gi bemerkninger, Hvordan påvirker tilleggsrapporter kommisjonens vurderinger, Hvordan kan eksterne fagkyndige bidra i sakene, Hva skjer hvis det oppstår betydelige mangler i rapportene, Hva er mandatet til kommisjonslederen, Hvordan sikres rettferdige avgjørelser, Hva er forskjellen mellom barneloven og barnevernsloven, Hvordan sikres barnets beste i kommisjonens beslutninger, Hvem kan være oppdragsgiver i saker behandlet av kommisjonen, Hvordan dokumenteres kommisjonens vurderinger, Hvordan sikres tidsfrister i saksbehandlingen, Hvordan påvirker faglig kompetanse kommisjonens arbeid, Hva er de vanligste juridiske spørsmålene kommisjonen behandler, Hvordan kan kommisjonen bidra til foreldreansvar, Hvordan sikres konfidensialitet i saksbehandlingen, Hvordan kan enkeltpersoner få juridisk rådgivning fra kommisjonen, Hvordan håndterer kommisjonen barnelovens bestemmelser, Hvilken betydning har sakkyndig bistand i rettssaker, Hvordan kan kommisjonen bidra til barnefordeling, Hva gjør kommisjonen ved særlige behov i sakene, Hvordan sikrer kommisjonen en grundig og objektiv vurdering, Hvordan kan kommunikasjonen med oppdragsgiver påvirke saksbehandlingen, Hvordan sikres kvaliteten på de sakkyndige rapportene, Hvordan påvirker tilleggsrapporter kommisjonens vurderinger, Hvordan kan kommisjonen bidra til familievern, Hvordan påvirker kommisjonens arbeid barnevernssaker, Hvordan håndterer kommisjonen eventuelle dissenser, Hvordan kan enkeltpersoner få tilgang til kommisjonens vurderinger, Hvordan sikres rettssikkerheten i saksbehandlingen, Hvordan kan kommisjonen bidra til en rettferdig prosess, Hvordan påvirker mandatet kommisjonens beslutninger, Hvordan sikres at kommisjonens arbeid er i tråd med lovverket, Hvordan kan kommisjonen bidra til foreldrekonflikter, Hvordan håndterer kommisjonen betydelige mangler i rapportene, Hvordan sikres tidsfrister i saksbehandlingen, Hvordan kan kommisjonen bidra til barns velferd, Hvordan påvirker kommunikasjonen med oppdragsgiver kommisjonens beslutninger.

I samsvar med § 4 i Forskriften om Barnesakkyndig kommisjon, er det fastsatt klare retningslinjer for hvordan kommisjonen skal håndtere saker på en rask og effektiv måte.

Kommisjonen har et tydelig mandat om å behandle sakene uten opphold etter at de er mottatt. Målet er å fullføre behandlingen innen 12 dager etter at den sakkyndige rapporten har blitt mottatt.

Hver sak blir nøye vurdert av minst to medlemmer av kommisjonen, som arbeider uavhengig av hverandre. Kommisjonslederen, eller en utpekt representant, bestemmer hvilke medlemmer som skal behandle hver sak, samt tidsfrister for behandlingen. Ved behov kan kommisjonslederen også kalle inn eksterne fagkyndige for å bidra til behandlingen av en sak, og det kan bestemmes at saken skal behandles i et felles møte.

Kommisjonens vurderinger og eventuelle uenigheter blir dokumentert skriftlig. Dersom det er uenighet blant medlemmene, må kommisjonslederen delta i saksbehandlingen. Kommisjonen gir vanligvis en av tre bemerkninger: “Ingen vesentlig bemerkning”, “Bemerkning” eller “Betydelige mangler”. Det kan også bli anbefalt at de sakkyndige utarbeider en tilleggsrapport innenfor en angitt frist.

Etter at vurderingen er gjennomført, blir oppdragsgiveren og den som har avgitt rapporten informert om kommisjonens konklusjon. Dersom oppdragsgiveren er en privat part i saker etter barneloven § 61c, vil kun den sakkyndige bli informert om vurderingen. Kommisjonens vurdering blir vedlagt de sakkyndige rapportene som en del av sakens dokumentasjon.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Barnesakkyndig kommisjon: Ansvarsområder og vurderingsprosesser

Hva er rollen til Barnesakkyndig kommisjon, Hvordan vurderer kommisjonen sakkyndige rapporter, Hvilke instanser innhenter sakkyndige rapporter, Hvem kan utarbeide sakkyndige rapporter for kommisjonen, Hvordan sikres premisser og faktum i sakkyndige rapporter, Hvordan påvirker mandatet kommisjonens vurdering av rapporter, Hvilke krav stilles til sakkyndige rapporter, Hvilken lovgivning regulerer kommisjonens arbeid, Hva er viktig å vurdere ved faglige konklusjoner, Hvordan håndterer kommisjonen rapporter fra offentlige stillinger, Hva er formålet med å vurdere faglige konklusjoner, Hvilken rolle spiller lov om helsepersonell i kommisjonens arbeid, Hvordan bidrar forskrifter og veiledere til kommisjonens vurderinger, Hvilke saker omfattes av kommisjonens mandat, Hvordan sikrer kommisjonen åpenhet og ansvarlighet, Hvordan rapporterer kommisjonen sin virksomhet til departementet, Hva gjør sekretariatet i kommisjonen, Hvilke andre oppgaver kan tillegges kommisjonen, Hvordan sikrer kommisjonen rettferdige avgjørelser, Hva er det primære fokuset i barnevernssaker, Hvilke rettigheter har barn i rettssystemet, Hvordan sikres barnets beste i kommisjonens beslutninger, Hvilke kriterier vurderes ved ansvarliggjøring av barn, Hvilken rolle spiller kommisjonens tilnærming i vurderingsprosessen, Hvordan sikrer kommisjonen barns velferd i saker, Hvordan påvirker juridiske vurderinger kommisjonens arbeid, Hvilken betydning har tilgrensende oppgaver for kommisjonen, Hvordan håndterer kommisjonen ulike sider av barneomsorgen, Hvordan bidrar kommisjonen til systematisk tilnærming i saker, Hvordan sikrer kommisjonen åpenhet i saksbehandlingen, Hvordan bidrar kommisjonen til ansvarlighet i sine beslutninger.

I henhold til Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon § 3 er kommisjonens mandat klart definert, og dens oppgaver er av avgjørende betydning for rettferdig og grundig behandling av saker innen barnevern og barnelov.

Kommisjonen er pålagt å nøye gjennomgå og vurdere sakkyndige rapporter som er innhentet av ulike instanser, inkludert barnevernstjenesten, barneverns- og helsenemnda, samt domstoler. Dette gjelder også rapporter som er utarbeidet av en part i en sak for nemnda eller domstolen. Det er imidlertid viktig å merke seg at kommisjonen ikke vurderer rapporter fra personer ansatt i stillinger hvor det offentlige har annen kontroll.

Vurderingen av de sakkyndiges faglige vurderinger og konklusjoner er en sentral del av kommisjonens arbeid. Det er avgjørende at de vurderer om den sakkyndiges konklusjoner er i tråd med de premissene og faktum som er lagt til grunn i rapporten. Videre må kommisjonen sikre at mandatet er besvart i rapporten. I denne prosessen tar kommisjonen også hensyn til kravene i lov om helsepersonell, samt relevante forskrifter og veiledere på området.

I tillegg til sine hovedoppgaver kan kommisjonen og sekretariatet bli tildelt andre tilgrensende oppgaver av betydning.

Kommisjonen har også plikt til å gi departementet en årlig beretning om sin virksomhet, noe som sikrer åpenhet og ansvarlighet i kommisjonens arbeid.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Kvalifikasjonskrav for medlemmer av Barnesakkyndig kommisjon

Hva er kravene for å bli medlem av Barnesakkyndig kommisjon, Hvilken faglig kompetanse kreves for medlemskap, Hva innebærer relevant erfaring innenfor kommisjonens ansvarsområder, Hvordan vurderes medlemmenes vitenskapelige bakgrunn, Hva er betydningen av sakkyndig erfaring i kommisjonens arbeid, Hvorfor er klinisk erfaring viktig for medlemmene, Hvordan sikrer kommisjonen en helhetlig tilnærming til saker, Hva er den juridiske kompetansen som kreves, Hvordan påvirker oppnevningssystemet kommisjonens sammensetning, Hva er de vanligste rettssakene kommisjonen behandler, Hvordan vurderes barns rettigheter i kommisjonens arbeid, Hvilken rolle spiller barneretten i kommisjonens beslutninger, Hvordan påvirker medlemmenes kompetanse barns velferd, Hvilken betydning har juridiske vurderinger i saker om barn, Hvordan sikres barnets beste i kommisjonens avgjørelser, Hva er de viktigste spørsmålene i familieretten, Hvilken innvirkning har barns helse på kommisjonens arbeid, Hvordan behandles psykiske helseproblemer i kommisjonen, Hva gjør kommisjonen for å ivareta barns sosiale helse, Hva er de generelle kompetansekravene for medlemmer, Hvordan vurderes kompetanse under oppnevning, Hvordan bidrar erfaring til en vellykket oppnevning, Hvilken rolle spiller sakkyndig bistand i rettssaker med barn, Hvordan sikres en rettferdig vurdering av foreldrerettigheter, Hvordan håndterer kommisjonen spørsmål om barnets omsorg, Hvilken betydning har rettslige spørsmål i kommisjonens arbeid, Hvordan sikres barns rett til juridisk rådgivning, Hva er beste praksis for kommisjonen i saker om barns velferd, Hvordan påvirker kommisjonens beslutninger barneomsorgen, Hvilken rolle spiller foreldrenes rettigheter i kommisjonens arbeid.

Forskriften om Barnesakkyndig kommisjon § 2 fastsetter klare retningslinjer for hvilken kompetanse medlemmene av kommisjonen skal besitte. Denne bestemmelsen er av avgjørende betydning for å sikre en grundig og profesjonell behandling av saker som angår barns rettigheter og velferd.

Medlemmene av kommisjonen må besitte relevant faglig kompetanse som er direkte knyttet til kommisjonens ansvarsområder. Dette innebærer at de skal ha inngående kunnskap og erfaring innen områder som berører barns fysiske, psykiske og sosiale helse. Ved oppnevning av nye medlemmer er det avgjørende å vurdere den samlede kompetansen til kommisjonen som helhet.

Vektleggingen av bred klinisk, vitenskapelig og sakkyndig erfaring er essensiell for å sikre en helhetlig tilnærming til behandlingen av sakene som kommer for kommisjonen. Denne erfaringsbaserte tilnærmingen gjør det mulig å foreta grundige og velinformerte vurderinger, basert på solid kunnskap og praksis.

Gjennom å sikre at medlemmene av Barnesakkyndig kommisjon besitter relevant og variert kompetanse, legges det til rette for en trygg og kompetent behandling av saker som har stor betydning for barn og deres familier. Dette bidrar til å styrke tilliten til kommisjonens arbeid og sikre at barnets beste blir ivaretatt på en profesjonell og ansvarlig måte.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Barnesakkyndig kommisjon: Struktur og sammensetning

Hvordan oppnevnes medlemmer til Barnesakkyndig kommisjon, Hva er mandatet til departementet, Hvordan fastsetter departementet antall medlemmer, Hvordan velges lederen av kommisjonen, Hva innebærer oppnevning for inntil fire år, Hva skjer etter fire år med medlemskap, Hva er formålet med faggrupper, Hvem kan bli gruppeleder, Hva gjør en gruppeleder, Hvordan velges stedfortrederen for leder, Hvem kan være stedfortreder, Hva er betydningen av kontinuitet i ledelsen, Hvorfor er stabilitet viktig for kommisjonen, Hva er fordelene med nøye utvalgte medlemmer, Hva er den juridiske strukturen til kommisjonen, Hvordan sikrer kommisjonen objektiv behandling, Hvordan foregår vurderingen av barns rettigheter, Hva er kommisjonens rolle innen barnerett, Hvordan påvirker kommisjonen barnas velferd, Hva er de viktigste rettslige spørsmålene kommisjonen behandler, Hvordan behandler kommisjonen foreldrekonflikter, Hva er hensikten med barnevernloven, Hvordan gir kommisjonen juridisk rådgivning, Hvordan avgjøres spørsmål om barnets beste, Hvem har rett til omsorg i henhold til loven, Hvilke rettigheter har barn i rettssystemet, Hvordan påvirker kommisjonens arbeid barnefordelingssaker, Hva er kriteriene for å bli barnerettsadvokat, Hvordan sikrer kommisjonen barnets rett til omsorg.

I henhold til forskriften om Barnesakkyndig kommisjon § 1, er det etablert en kommisjon med et klart mandat og en definert struktur. Dette organet er av vesentlig betydning for å sikre en grundig og objektiv behandling av saker innen barnerett.

Kommisjonens medlemmer blir nøye utvalgt og oppnevnt av departementet. Denne oppnevningen skjer for en periode på inntil fire år av gangen, med mulighet for forlengelse etter behov og vurdering av departementet. Departementet har også myndighet til å fastsette antall medlemmer i kommisjonen, og det blir utpekt en leder blant disse medlemmene.

Videre kan det etter departementets skjønn besluttes å organisere kommisjonen i faggrupper. Hver av disse faggruppene kan igjen ha en dedikert gruppeleder, som bistår med å koordinere og lede arbeidet innenfor sitt spesifikke fagområde.

I tillegg til å utpeke en leder, skal departementet også oppnevne en stedfortreder blant kommisjonsmedlemmene. Dette sikrer kontinuitet og stabilitet i ledelsen av kommisjonen, og gir også en tydelig ansvarsfordeling innad i organet.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hva er en barnefaglig sakkyndig?

barnefaglig sakkyndig, foreldretvister, barnevernssaker, sakkyndig utredning, forsvarlig omsorg, Barnesakkyndig kommisjon, autorisasjon psykolog, autorisasjon lege, familierett, barns beste. Hva kreves for å være sakkyndig i barne- og familiesaker, I hvilke rettssaker brukes barnefaglig sakkyndige, Hvem kan engasjere sakkyndige i barnevernssaker, Hva er formålet med en sakkyndig utredning, Hvordan sikres kvaliteten på sakkyndigrapporter.

En barnefaglig sakkyndig spiller en nøkkelrolle i rettssystemets behandling av saker som berører barn og familier. For å kvalifisere seg som en sakkyndig i barne- og familiesaker, kreves det som hovedregel autorisasjon som psykolog eller lege samt fullført utdanningsprogram for sakkyndige. Dette programmet er åpent for andre faggrupper som ønsker å tilegne seg nødvendig kompetanse for å arbeide i denne rollen, og ved suksessfull gjennomføring, kan de komme inn i et register over kvalifiserte sakkyndige.

I rettssaker som involverer foreldretvister, både under saksforberedende rettsmøter og hovedforhandlinger, samt i barnevernssaker, er det vanlig å benytte barnefaglig sakkyndige. Disse fagpersonene gir en objektiv, faglig vurdering av saken, som er avgjørende for å sikre barnets beste.

Når det kommer til barnevernssaker, kan både barnevernstjenesten, barneverns- og helsenemnda samt domstolene engasjere sakkyndige. I foreldretvister er det domstolen som har ansvar for å oppnevne sakkyndige.

Hovedoppgaven til en sakkyndig er å utføre en utredning som gir en vurdering av hva som vil være til barnets beste. Denne vurderingen skal fokusere på hva som vil gi barnet en forsvarlig omsorg og kan også inneholde en faglig vurdering av andre relevante temaer i saken. Sakkyndiges vurderinger er ofte avgjørende for utfallet i saker som involverer barn, ettersom de tilbyr en dybde av forståelse og ekspertise som er essensiell i komplekse familierettslige spørsmål.

Videre er det viktig å merke seg at alle sakkyndigrapporter i en barnevernssak eller barnelovsak skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon. Dette ekstra laget av gjennomgang sikrer kvaliteten og integriteten av de sakkyndiges arbeid, og bidrar til å opprettholde høye standarder i behandlingen av barne- og familiesaker.

Sakkyndigrapporten som et selvstendig dokument i rettssaker

Hva er aldersgrensen for samtykke på sosiale medier?, Hvordan påvirker personvernforordningen barns digitale deltakelse?, Hva er foreldres rolle når det gjelder samtykke fra mindreårige?, Hvilke rettigheter har barn på nettet i henhold til personopplysningsloven?, Hva er de juridiske retningslinjene for behandling av personopplysninger for mindreårige?, Hvordan kan foreldre sikre barnas digitale sikkerhet på sosiale medier?, Hva er de viktigste punktene i samtykkeprosessen for mindreårige?, Hvilke risikoer er forbundet med barns online-aktiviteter?, Hvilken rolle spiller foreldres veiledning i barns digitale opplæring?, Hvordan kan nasjonale lover og regler beskytte barns personvern på nettet?, Hvilke digitale rettigheter har barn i den juridiske konteksten?, Hva er konsekvensene av å bryte personvernregler for barn?, Hvordan kan foreldre oppmuntre til digital ansvarlighet hos barna sine?, Hva er de viktigste aspektene ved personvern i digitale tjenester for barn?, Hvordan kan foreldre bidra til å forme barnas digitale selvstendighet?, Hvilke digitale plattformer er mest egnet for mindreårige?, Hvordan påvirker samtykkeprosessen barns digitale opplevelse?, Hva er de vanligste utfordringene barn står overfor på sosiale medier i dag?, Hvordan kan foreldre overvåke barnas aktiviteter på sosiale medier på en ansvarlig måte?, Hvilke forebyggende tiltak kan settes inn for å redusere personvernrisiko for barn på nettet?, Hvordan kan barns digitale deltakelse påvirke deres personlige utvikling?, Hva er de mest effektive metodene for å lære barn om digital sikkerhet og personvern?, Hva er konsekvensene av å tillate barn å opprette profiler på sosiale medier før de når aldersgrensen for samtykke?, Hvordan kan foreldre bidra til å håndtere digitale utfordringer barna møter på sosiale medier?, Hvilke fordeler og ulemper er det ved å tillate barn å bruke sosiale medier?, Hvordan kan foreldre styrke barnas digitale kompetanse og bevissthet om personvern?, Hvilke tiltak bør barnas skoler og pedagogiske institusjoner sette inn for å fremme trygg bruk av internett?, Hvilke lover og regler gjelder for behandling av barns personopplysninger på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre balansere barnas rett til digital deltakelse med deres behov for beskyttelse?, Hva bør man gjøre hvis man oppdager at barnet blir utsatt for uønsket innhold eller farlige situasjoner på nettet?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å håndtere barns online-aktiviteter på en konstruktiv måte?, Hvordan kan foreldre lære barna om viktigheten av personvern og privatliv på nettet?, Hva er de vanligste formene for personvernbrudd barn kan oppleve på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre holde seg oppdatert på nye trender og risikoer knyttet til barns bruk av sosiale medier?, Hva er de mest effektive måtene å begrense barnas tilgang til upassende eller skadelig innhold på nettet?, Hvilke støtteressurser og veiledningstjenester er tilgjengelige for foreldre som ønsker å lære mer om barns digitale sikkerhet?, Hvordan kan foreldre og skoler samarbeide for å fremme et trygt og ansvarlig digitalt miljø for barna?, Hva er konsekvensene av å ignorere personvernregler og aldersgrenser på sosiale medier for barn?, Hvordan kan barnas digitale deltakelse påvirke deres mentale helse og trivsel?, Hvilke initiativer kan settes i gang for å øke bevisstheten om barns digitale rettigheter og risikoer på sosiale medier?, Hva bør man gjøre hvis man mistenker at barnet opplever digital mobbing eller trakassering på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å håndtere konflikter og utfordringer de møter på sosiale medier?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å oppmuntre til sunne digitale vaner hos barna sine?, Hvordan kan foreldre og barn sammen sette grenser for bruk av sosiale medier og skjermtid?, Hva er de vanligste feilene foreldre gjør når det gjelder å overvåke barnas aktiviteter på nettet?, Hvilke teknologiske verktøy og applikasjoner kan foreldre bruke for å sikre barnas sikkerhet og personvern på nettet?, Hvordan kan foreldre lære barna å gjenkjenne og unngå nettfeller og svindel på sosiale medier?, Hvilke rettslige skritt kan foreldre ta hvis barnets personvern er krenket på nettet?, Hvordan kan barnas digitale opplevelser berike deres læring og sosiale utvikling?, Hvilke retningslinjer og rutiner bør etableres hjemme for å regulere barnas bruk av sosiale medier og digitale enheter?

Sakkyndigrapporten spiller en avgjørende rolle i rettsprosesser, spesielt i saker etter barneloven. For å sikre at disse rapportene er tilgjengelige og forståelige for alle involverte parter, inkludert de som ikke har tidligere kjennskap til saken, er det fastsatt retningslinjer for hvordan de skal utformes. Det er viktig at rapporten fungerer som et selvstendig dokument, noe som er understreket i veilederne for foreldretvistsaker og barnevernssaker.

Når det gjelder tilleggs- eller oppdateringsrapporter, kan sakkyndige referere til bakgrunnsopplysninger og lignende fra hovedrapporten som de selv tidligere har utarbeidet. Selv om disse tilleggsrapportene kan bygge på tidligere arbeid, skal det samlede arbeidet presenteres på en selvstendig og helhetlig måte. Ofte er det fordelaktig at den nyeste rapporten inneholder en kortfattet oppsummering av de tidligere vurderingene og en oppdatering av den aktuelle situasjonen og eventuelle avgjørelser som er tatt siden forrige utredning.

Hvis en tilleggsrapport er utarbeidet for å svare på bemerkninger fra Barnesakkyndig kommisjon (BSK), bør den sakkyndige inkludere en referanse til disse bemerkningene og gi en direkte respons på dem i rapporten.

I foreldretvistsaker etter barneloven, spesielt der en sakkyndig har vært oppnevnt etter barnelova § 61 nr. 1 og har utarbeidet notater, er det viktig å merke seg at disse notatene ikke skal sendes inn hvis den sakkyndige senere blir oppnevnt etter barnelova § 61 nr. 3. Notater etter barnelova § 61 nr. 1 skal ikke inkluderes som vedlegg til en rapport etter barnelova § 61 nr. 3. Imidlertid, hvis det er relevant, kan deler av disse notatene oppsummeres og inkluderes som en del av den sakkyndige rapporten etter barnelova § 61 nr. 3.

Disse retningslinjene sikrer at sakkyndigrapportene er informative, tilgjengelige og relevante for rettens vurderinger, og at de bidrar til en rettferdig og informert behandling av saker som involverer barn og deres familier.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK): En kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter

Hvordan behandler Barnesakkyndig kommisjon sakkyndige rapporter, Hva er prosessen for vurdering av rapporter, Hvilke bemerkninger gir kommisjonen, Hva legger kommisjonen vekt på i sin vurdering, Hvordan sikres kvaliteten på sakkyndige rapporter

Barnesakkyndig kommisjon spiller en viktig rolle i rettsaker som involverer barn, ved å kvalitetsvurdere de rapportene som sakkyndige utarbeider. Kommisjonens arbeid er avgjørende for å sikre at disse rapportene holder en høy standard og er i tråd med gjeldende regelverk og faglige prinsipper.

Prosessen for vurdering av rapporter er effektiv og nøye strukturert. Kommisjonen behandler innsendte rapporter uten opphold, og målet er å gjennomføre vurderingen innen 12 dager fra rapporten er mottatt. For å sikre en objektiv vurdering behandles hver rapport av minst to medlemmer av kommisjonen, som vurderer rapporten uavhengig av hverandre. Kompetansen til disse medlemmene sikrer en grundig og balansert evaluering.

Kommisjonslederen, eller en person utpekt av lederen, bestemmer hvilke medlemmer som skal håndtere hver enkelt rapport. Ved spesielle behov kan lederen også kalle inn eksterne fagkyndige for å bidra i behandlingen av en konkret sak. Dette sikrer at vurderingene er så omfattende og nøyaktige som mulig.

Når det gjelder tilbakemeldinger på rapportene, gir kommisjonen vanligvis en av følgende bemerkninger:

  1. Ingen vesentlig bemerkning.
  2. Bemerkning (formelle og/eller faglige bemerkninger).
  3. Betydelige mangler.
  4. I noen tilfeller kan kommisjonen også anbefale at oppdragsgiver innhenter en tilleggsrapport.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke godkjenner rapporter, men heller kvalitetsvurderer dem. I sine vurderinger har kommisjonen ikke tilgang til øvrige dokumenter i saken, noe som sikrer at deres evaluering er basert utelukkende på innholdet i den sakkyndige rapporten.

I sin vurdering legger kommisjonen vekt på flere viktige aspekter:

  • Er rapporten utarbeidet i tråd med forskriften om krav til helsepersonells attester, erklæringer osv. (FOR-2008-12-18-1486)?
  • Er mandatet besvart på en tilfredsstillende måte?
  • Er det en klar sammenheng mellom de presenterte premissene og den sakkyndiges vurderinger?
  • Er relevant fagkunnskap benyttet på en hensiktsmessig måte i arbeidet og vurderingene?
  • Er metodene som er brukt beskrevet og anvendt på en tilfredsstillende måte?
  • Er fagetiske retningslinjer fulgt?
  • Er rapporten forståelig og leservennlig utformet?
  • Er veileder for sakkyndig arbeid fulgt så langt det er mulig og hensiktsmessig for saken?

Gjennom denne grundige og systematiske prosessen sikrer Barnesakkyndig kommisjon at sakkyndige rapporter som brukes i rettssaker, hvor barns liv og velferd står på spill, holder en høy standard og bidrar til rettferdige og velinformerte beslutninger.

Kilde: Barnesakkyndig kommisjon (sivilrett.no)

Barnesakkyndig kommisjon: Prosesser og retningslinjer

Barnesakkyndig Kommisjon, barnefordelingssaker, sakkyndig utredning, barneloven § 61 c, saksbehandlingstid, kvalitetssikring av utredninger, sakkyndiges innsending, rettslige prosesser, vurdering av sakkyndige, effektiv saksbehandling, barnefordelingsrett, juridisk prosedyre, kvalitetskontroll i familierett.

I barnefordelingssaker spiller Barnesakkyndig Kommisjon en viktig rolle i vurderingen av sakkyndige utredninger. Prosedyrene rundt denne kommisjonen er nøye regulert og sikrer en grundig vurdering av utredninger som er relevante for saken.

FIfølge barneloven § 61 c må alle utredninger som er utført i henhold til § 61 første ledd nr. 3, samt utredninger som partene selv har innhentet, forelegges for Barnesakkyndig Kommisjon. Det er viktig å merke seg at notater etter § 61 første ledd nr. 1 ikke er omfattet av denne regelen.

Retten kan ikke bygge sin avgjørelse på en utredning som ikke har blitt vurdert av kommisjonen. Dette understreker kommisjonens viktige rolle i å sikre kvaliteten og påliteligheten av sakkyndige utredninger i barnefordelingssaker.

Det er den sakkyndiges ansvar å sende utredningsrapporten til Barnesakkyndig Kommisjon. Når retten setter en frist for den sakkyndige, må denne fristen ikke bare koordineres med tidspunktet for det berammede rettsmøtet eller hovedforhandlingen, men det må også tas hensyn til kommisjonens saksbehandlingstid.

For å sikre en effektiv saksbehandling, er det viktig at retten er oppmerksom på kommisjonens behandlingstid. Dette kan kreve at retten sjekker kommisjonens nettsider eller tar direkte kontakt for å få oppdatert informasjon om forventet saksbehandlingstid.

Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?

meklingsprosess, mekling etter samlivsbrudd, meklingssted, barneloven, ekteskapsloven, meklergodkjenning, meklingsbevilling, foreldrekonflikt, samværsavtale, barnets beste, meklerkvalifikasjoner, mekleropplæring, telefonsamtaler, videokonferanse, geografisk tilgjengelighet, meklingstjenester, foreldremekling, rettferdig mekling, meklerkompetanse, barnefordeling, verneting, meklerkrav, meklingssaker, meklerrolle, meklingsprosedyre, familiemekling, konfliktløsning, meklerfleksibilitet, samlivsbruddrådgivning, foreldreveiledning.

Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en essensiell del av å sikre rettferdige og velfunderte beslutninger i barnevernssaker og foreldretvister etter barneloven. BSK har gjennomgått en rekke endringer og tilpasninger i løpet av årene, og disse endringene har påvirket hvordan de organiserer og kategoriserer tilbakemeldingene til de sakkyndige og deres oppdragsgivere.

En viktig endring som ble innført fra 1. januar 2022, er endringen i kategoriene for tilbakemeldinger. Før denne datoen hadde BSK fem kategorier for tilbakemeldinger, som varierte fra “Ingen vesentlige bemerkninger” til “Dissens”. Disse kategoriene ble forenklet til tre: “Ingen vesentlige bemerkninger”, “Bemerkninger”, og “Betydelige mangler”. Dette ble gjort for å tydeliggjøre om bemerkningene gikk på det faglige innholdet eller om de var av formell karakter.

I tillegg ble kategorien “anbefalt tilleggsrapport” fjernet fra bruk fra samme dato. Tidligere kunne BSK anbefale oppdragsgiveren å innhente en tilleggsrapport dersom de mente det var nødvendig. Nå er det opp til oppdragsgiveren å vurdere behovet for en tilleggsrapport basert på bemerkningene fra BSK. Dette gir oppdragsgiveren mer kontroll over saken og hvordan den skal utvikle seg.

En annen viktig faktor å merke seg er saksbehandlingstiden. I henhold til målsettingen for 2022 skulle 100 prosent av sakene bli behandlet innen 12 dager. Dessverre ble dette målet ikke oppnådd, da 91 prosent av sakene ble behandlet innen fristen. Årsaken til denne svakere måloppnåelsen kan tilskrives innføringen av et nytt sak- og arkivsystem midt i året, noe som krevde opplæring av både sekretariatet og kommisjonens medlemmer.

Til tross for disse endringene og utfordringene med saksbehandlingstiden, fortsetter BSK sitt viktige arbeid med å sikre kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og beskytte barnas beste interesser i disse sensitive sakene.

Det er viktig å merke seg at BSKs arbeid har stor innvirkning på rettssystemet, da beslutningene som tas basert på sakkyndige rapporter kan ha betydelige konsekvenser for barnas liv og fremtid. Derfor er kvalitetsvurderingen som BSK utfører, av avgjørende betydning for å sikre rettferdige og velinformerte beslutninger.

BSK fortsetter sitt arbeid med å forbedre og tilpasse sin tilbakemeldingsprosess for å sikre at den best mulig tjener sakens opplysning og rettferdighet. Med en tydeligere kategorisering av tilbakemeldinger og oppdragsgiverens rolle i å vurdere behovet for tilleggsrapporter, søker BSK å øke klarheten og effektiviteten i prosessen.

Selv om 2022 brakte med seg endringer og utfordringer for BSK, forblir deres engasjement for rettferdige beslutninger og barnas beste interesser urokkelig. Dette arbeidet vil fortsette å være avgjørende for rettssystemets integritet og beskyttelsen av sårbare barn i Norge.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kan Barnesakkyndig kommisjon (BSK) bidra til økt kvalitet i sakkyndige rapporter?

Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) spiller en kritisk rolle i vurderingen av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og nå også i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette uavhengige organet er ansvarlig for å evaluere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige, uavhengig av hvem som har bestilt dem, enten det er barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Men hvordan fungerer denne prosessen i praksis?

BSKs virksomhet er nøye regulert av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.) § 61c, samt forskriften om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022. Disse retningslinjene sikrer at sakkyndige rapporter blir vurdert etter en klar struktur og standard.

Den sakkyndige blir engasjert eller oppnevnt av oppdragsgiveren for å undersøke og utrede spesifikke problemstillinger som er beskrevet i et mandat. Rapporten leveres deretter til oppdragsgiveren, med en kopi sendt til BSK for evaluering. BSK har en viktig oppgave i å gjennomgå rapportene grundig, og dette gjøres av minst to kommisjonsmedlemmer. Deres vurderinger og bemerkninger blir deretter sendt tilbake til den sakkyndige, med oppdragsgiveren som mottar en kopi. Hele prosessen skal utføres innenfor en stram tidsramme på 12 dager, for å sikre effektivitet og hastighet i behandlingen.

I svaret fra BSK blir det klart hvilke av kommisjonsmedlemmene som har gjennomgått saken, og eventuelle bemerkninger de har. Dette gir oppdragsgiveren og retten verdifull innsikt i den sakkyndiges arbeid og vurderinger.

Betydningen av BSKs rolle er tydelig i loven. Barnevernsloven § 12-7 fastslår at kommisjonen må vurdere sakkyndigrapporter før de kan danne grunnlag for tiltak i henhold til loven. Med unntak av akuttvedtak, kan verken barneverns- og helsenemnden eller retten bruke sakkyndigbevis som ikke har blitt evaluert av kommisjonen, som beskrevet i henholdsvis § 14-18 andre ledd og § 14-25 tredje ledd. Tilsvarende bestemmer barnelova § 61 c tredje ledd at retten kun kan basere seg på sakkyndigrapporter som har blitt gjennomgått av kommisjonen.

Kommisjonens arbeid spiller derfor en avgjørende rolle i å sikre kvaliteten og integriteten til sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker. Det gir en ekstra sikkerhet for at beslutningene som tas i slike saker, er basert på grundige og faglig forsvarlige vurderinger.

BSKs arbeid bidrar til å styrke rettssikkerheten for de involverte partene og øker tilliten til de sakkyndiges arbeid, og gir rapportene økt legitimitet. Dette er avgjørende for å sikre barnas beste og fremme en rettferdig prosess i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Domstolen har et viktig ansvar for å sikre at saker blir tilstrekkelig opplyst. I en foreldretvistsak kan domstolen ha behov for å tilføre saken fagkyndighet. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel ved at domstolen settes med fagkyndige meddommere eller ved å oppnevne sakkyndige.

En sakkyndig kan bidra med sin fagkunnskap i saken gjennom å mekle, veilede partene eller ved å utrede faktiske forhold. Dette kan være spesielt relevant i tilfeller der domstolen oppnevner sakkyndig for å utarbeide en sakkyndigrapport etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Den sakkyndiges oppgave i disse tilfellene er å utrede faktiske forhold i saken i tråd med et mandat som domstolen fastsetter.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal vurdere eller konkludere i de rettslige spørsmålene i saken, heller ikke ta stilling til lovens vilkår. Sakkyndige som oppnevnes av domstolen eller engasjeres av en privat part, kan gjøre seg kjent med saksgangen i og behandlingen av foreldretvistsaker gjennom Domstoladministrasjonens veileder om foreldretvister.

Bufdir har på oppdrag fra departementet utarbeidet en veileder i samarbeid med Barnesakkyndig kommisjon og Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP). Veilederen handler primært om tilfeller der domstolen oppnevner sakkyndig for å utarbeide en sakkyndigrapport etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Målgruppen for veilederen er primært sakkyndige oppnevnt av domstolen, men den kan også være nyttig for domstolene og private parter.

Det er viktig å merke seg at i noen tilfeller ønsker en eller begge foreldre å engasjere en egen sakkyndig, og i så fall er det den private part som er oppdragsgiver og som utarbeider et mandat. Hvorvidt en rapport fra privat engasjert sakkyndig legges frem i domstolen, beror på hvorvidt parten ønsker dette.

Barnesakkyndig kommisjon vil kunne bruke veilederen som et bakgrunnsdokument for vurdering av den enkelte sakkyndigrapports kvalitet. Det er viktig å ha klare retningslinjer og standarder for hvordan sakkyndige arbeider og utarbeider sine rapporter i foreldretvistsaker. Veilederen vil kunne bidra til å sikre at sakkyndige utfører sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte, og at rapportene som utarbeides, gir et mest mulig korrekt og nyansert bilde av situasjonen.

Barnesakkyndig kommisjon

Barnesakkyndig kommisjon

Barneloven § 61 c fastslår at en barnesakkyndig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Hensikten med denne kommisjonen er å sikre kvaliteten på de sakkyndige utredningene som presenteres for retten.

Når en sakkyndig blir oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 eller engasjert av en av partene i saken, må utredningen sendes til kommisjonen for vurdering. Kommisjonen skal deretter sende sin vurdering til både retten og den sakkyndige.

Retten kan kun legge til grunn en sakkyndig utredning som har blitt vurdert av kommisjonen etter § 61 c. Dette sikrer at utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken.

Departementet er ansvarlig for å oppnevne medlemmene i kommisjonen og kan gi forskrift om hvordan kommisjonen skal være organisert, hva slags oppgaver den skal ha, og hvordan sakene skal behandles. Dette sikrer en ensartet og god behandling av sakene som blir presentert for kommisjonen.

Det er viktig å huske på at barneloven er til for å sikre barns beste interesse i saker som omhandler dem. Barnesakkyndig kommisjon er en viktig del av denne prosessen, da den sikrer at de sakkyndige utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken. Dette bidrar til at retten kan fatte riktige beslutninger for barnets beste.

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger advokat barnefordeling foreldreansvar foreldrekonflikt advokat norges beste

Barneloven § 61 d gir Barnesakkunnig kommisjon lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 61 c eller forskrift i medhold av § 61 c fjerde ledd. Personvernforordningen artikkel 9 og 10, som omhandler behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, gjelder også for kommisjonen.

Behandlingen av personopplysninger begrenses av kravet om nødvendighet, og det må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, samt rapporter bestilt av parter.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen. Departementet kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, tiltak for å verne personopplysninger, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Barnesakkyndig kommisjon kan behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser under en offentlig myndighets kontroll. Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.

Det er viktig å merke seg at personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for Barnesakkunnig kommisjon, og at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for kommisjonen. Dette betyr at kommisjonen må følge de samme kravene til behandling av personopplysninger som andre offentlige organer.

Barnesakkyndig kommisjon sin oppgave er…

BArnesakkyndig kommiskjon

Barnesakkyndig kommisjon er en viktig instans i norske foreldretvistsaker. Kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter fra sakkunnige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første stykket nr. 3, samt utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Kommisjonen skal ikke utøve offentlig myndighet eller treffe enkeltvedtak, men deres uttalelser er likevel av stor betydning for rettens videre behandling av saken.

Første ledd i § 61c fastslår at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapportene fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad, og uavhengig av om den brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling.

Kommisjonen skal også vurdere rapporter bestilt av en part, jf. tvisteloven § 25-6 første ledd. Dersom en part under saksforberedelsen ønsker å legge frem en sakkyndigrapport som bevis, bør retten veilede parten om at sakkyndigrapporten skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon, og at det må settes av tilstrekkelig tid til denne prosessen slik at saken ikke blir unødvendig forsinket.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med. Slike erklæringer kontrolleres allerede gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten.

Når skal sakkyndiges rapport fremlegges for Barnesakkyndig kommisjon?

kommisjon rapporter i barnesaker

Barneloven fikk i august i år en bestemmelse om at sakkyndiges rapporter skal fremlegges for Barnesakkyndig kommisjon (BSK) før de kan brukes som bevis i retten:

§ 61 c.Barnesakkunnig kommisjon

Barnesakkunnig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utgreiingar frå sakkunnige som er oppnemnde av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utgreiingar frå sakkunnige som ein part har engasjert.

Ein sakkunnig som er oppnemnd av retten etter § 61 første stykket nr. 3 skal sende utgreiinga til kommisjonen med kopi til retten. Er den sakkunnige engasjert av ein part, skal parten sende inn utgreiinga på same måten. Kommisjonen skal sende si vurdering til retten og den sakkunnige.

Retten kan berre leggje til grunn ei sakkunnig utgreiing som har vore vurdert av kommisjonen etter denne paragrafen.

Departementet nemner opp medlemmene i kommisjonen og kan gje forskrift om korleis kommisjonen skal vere organisert, kva oppgåver han skal ha, og korleis han skal handsame sakene.

Ordlyden sier ikke noe om hvorvidt oppnevninger før bestemmelsen trådte i kraft skal fremlegges for kommisjonen dersom hovedforhandlingen er etter ikrafttredelsen. Språklig kan det tenkes at den burde fremlegges, men konklusjonen er den motsatte så langt. Både tilbakemeldingen jeg har fått fra BSK da jeg stilte dem spørsmålet, samt vurderingen til både Oslo tingrett og Trøndelag tingrett, er at oppnevnelser før ikke fører til fremleggelse av rapport dersom hovedforhandling er etter. Problemet vil snart bli borte etter hvert som de fleste påbegynte utredningene er gjennomført.

Jeg har for så vidt opplevd at sakkyndige likevel har sendt rapporten til BSK, selv om det ikke er et krav, og ser da at BSK behandler rapporten.