barnet

Barneloven § 1: Fødselsmelding – En Nødvendighet og Lovpålagt Plikt

av
Fødselsmelding, barneloven, fødsel, jordmor, lækjar, folkeregistermyndigheita, farskap, mor, far, departementet, fødsel i utlandet, barnet, Norge, fødselsmelding frist, dødfødt, barnerett, tilskotsfuten, familierett, mora, folkeregisteret, samboerskap, barneloven paragraf 1, fødselsmelding krav, norsk lov, foreldreansvar

Når et barn kommer til verden, blir vi kjent med et nytt liv, et nytt medlem i samfunnet vårt. Barnets ankomst medfører imidlertid ikke bare glede og begeistring, men også en rekke lovpålagte plikter. En av disse er gitt av Barneloven § 1, og det handler om fødselsmelding.

Fødselsmeldingen er en offisiell kunngjøring om barnets fødsel til folkeregistermyndighetene. Den skal gis av legen eller jordmoren som assisterte ved fødselen. Meldingen bærer med seg viktige opplysninger som hvem som er barnets far, i henhold til § 3 eller § 4 i Barneloven, eller hvem moren har oppgitt som barnets far i tilfeller der farskapet ennå ikke er fastsatt.

Denne meldingen er også nødt til å inneholde informasjon om hvorvidt foreldrene bor sammen. I tillegg skal den inneholde annen relevant informasjon som fastsettes av departementet.

Men hva skjer hvis barnet blir født uten at en lege eller jordmor er til stede? I slike tilfeller er det moren som har ansvaret for å gi fødselsmelding til folkeregistermyndighetene innen en måned. Dette gjelder også dersom moren midlertidig oppholder seg i utlandet under fødselen. I så fall skal hun gi melding til folkeregistermyndighetene innen en måned etter at barnet er kommet til Norge.

Selv i triste omstendigheter hvor barnet er dødfødt, er det nødvendig å gi en fødselsmelding.

I tilfeller der farskapet ennå ikke er fastsatt eller foreldrene ikke bor sammen, skal fødselsmeldingen sendes både til folkeregistermyndighetene og til bidragsfogden.

Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

av
Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

Når en sak skal avgjøres av domstolen, kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å gi faglige vurderinger. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på habilitetsspørsmål i forbindelse med oppnevningen av en sakkyndig. Habilitet er en forutsetning for at tilliten til rettsprosessen skal opprettholdes.

Ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd skal ikke en inhabil person oppnevnes som sakkyndig i en sak. Dette innebærer blant annet at en person som ville vært inhabil som dommer i saken heller ikke kan oppnevnes som sakkyndig.

Domstolloven har også bestemmelser om habilitet som gjelder for sakkyndige, og den sakkyndige kan være inhabil hvis vedkommende har en tilknytning til saken eller en av partene som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Det kan for eksempel være hvis den sakkyndige har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng tilknyttet saken.

I tillegg til de spesifikke habilitetsbestemmelsene, gir domstolloven § 108 en generell regel om inhabilitet når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Dette innebærer at en sakkyndigs habilitet også må vurderes ut ifra om det foreligger slike særegne omstendigheter.

Selv om en sakkyndig har vært involvert i saken i en lavere instans, kan vedkommende fortsatt oppnevnes i ankeinstansen. Dette kan være hensiktsmessig fordi den sakkyndige allerede kjenner saken og ikke er helt fremmed for foreldrene og barnet. Imidlertid må det vurderes konkret av domstolen om den tidligere involveringen gjør at den sakkyndige må regnes som inhabil.

Habilitet er en viktig faktor for å opprettholde tilliten til rettsprosessen og rettssikkerheten. Det er derfor avgjørende at både dommere og sakkyndige er bevisste på habilitetsbestemmelsene og unngår å opptre på en måte som kan svekke tilliten til deres uhildethet.

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

av
Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Som foreldre har vi alle en naturlig interesse av å vite hva som skjer med våre barn. Vi ønsker å være involvert i barnas liv og vite hva som skjer på skolen, i barnehagen, på helsestasjonen og i sosialtjenesten. Men hva skjer når man som forelder ikke har foreldreansvar? Har man da rett til å få informasjon om sitt eget barn?

Svaret er ja, ifølge barneloven § 47. Foreldre som har foreldreansvar, har alltid rett til opplysninger om barnet når de ber om det. Men hva om man ikke har foreldreansvar? Her er reglene litt annerledes. Dersom den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, skal denne gi den andre opplysninger om barnet når det blir bedt om det. Den andre har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så lenge det ikke er taushetsplikt som gjelder overfor foreldrene.

Men hva betyr egentlig dette? Det betyr at selv om du som forelder ikke har foreldreansvar, har du likevel rett til å få informasjon om ditt eget barn. Dette gjelder uansett hvor barnet befinner seg, enten det er i barnehagen, på skolen eller på helsestasjonen. Slike opplysninger kan kun nektes dersom det kan være til skade for barnet.

Det er viktig å understreke at avslag på krav om opplysninger kan påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder så langt de passer, selv om avslaget er gitt av private.

I særskilte tilfeller kan statsforvaltaren avgjøre at den som ikke har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter denne paragrafen. Dette betyr at det er mulig for en av foreldrene å miste sin rett til å få informasjon om barnet, dersom det er til barnets beste.

Det er viktig at alle instanser som dette gjelder for, som for eksempel barnehager, skoler, helsestasjoner og sosialtjenesten, setter seg godt inn i denne bestemmelsen i barneloven. Mange foreldre opplever urettmessig å bli nektet informasjon fordi instansene tror de må ha foreldreansvar for å få tilgang til opplysninger om barnet. Men som nevnt ovenfor, har alle foreldre rett til opplysninger om sitt eget barn, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke.