barnets ønsker

Barnets stemme: Mellom rettigheter og ansvar

av
Hvordan påvirker barneloven foreldresamarbeidet? Hva sier barnekonvensjonen om barns medvirkning? Hvorfor er det viktig å lytte til barnets stemme i foreldreavgjørelser? Hvordan kan foreldre ivareta barnets rett til å bli hørt? Hvilke rettigheter har barn når det gjelder foreldreavgjørelser? Hvordan kan barnets ønsker påvirke foreldrenes beslutninger? Hva er foreldres ansvar når det gjelder barns deltakelse i avgjørelser? Hvilke plikter har foreldrene i henhold til lovverket? Hvordan kan foreldre og barn samarbeide om å lage en foreldresamarbeidsavtale? Hvordan kan barnas deltakelse styrkes i familiebeslutninger? Hva sier loven om barnets rett til informasjon? Hvilke faktorer påvirker barnets autonomi i foreldreavgjørelser? Hva er barnets rett til medbestemmelse i henhold til barneretten? Hvordan kan foreldre ta hensyn til barnets beste i avgjørelser? Hvilke utfordringer kan oppstå når barnets ønsker og foreldrenes beslutninger ikke samsvarer? Hvordan kan foreldre støtte barnets rettigheter i foreldresamarbeidet? Hva sier barneloven om barns rettigheter til deltakelse i beslutningsprosesser? Hvilken betydning har barns stemme for foreldrenes beslutninger? Hvordan kan foreldre oppmuntre barn til å delta i avgjørelser som angår dem? Hva sier lovverket om barns medvirkning i foreldreavgjørelser? Hvilke prinsipper ligger til grunn for barnets rettigheter i foreldreavgjørelser? Hvordan kan foreldre sikre at barnet føler seg inkludert og respektert i avgjørelsesprosesser? Hvordan kan foreldre balansere barnets ønsker med det som er til barnets beste? Hva kan foreldre gjøre for å skape et trygt og åpent miljø for barnets deltakelse? Hvorfor er det viktig å ha klare retningslinjer for barns medvirkning i foreldreavgjørelser? Hvordan kan barnet få informasjon om sine rettigheter og muligheter til deltakelse? Hvilken rolle spiller foreldrene i å lære barnet om deres rettigheter og ansvar? Hvordan kan foreldre legge til rette for barnets medbestemmelse i hverdagen? Hva sier forskningen om betydningen av barns deltakelse i foreldreavgjørelser? Hvordan kan foreldre håndtere situasjoner der barnets ønsker er i konflikt med foreldrenes beslutninger?

Barn har rettigheter, men hvor langt strekker disse rettighetene seg når det kommer til å bestemme? Dette er et spørsmål som ofte vekker debatt blant foreldre og i samfunnet generelt.

Barn har rett til å gi uttrykk for sin mening fra de er så unge som syv år. Denne rettigheten gjelder også for yngre barn, så lenge de er i stand til å danne seg egne meninger om en sak. Fra barnet er tolv år, pålegges foreldrene å legge stor vekt på barnets meninger og ønsker, men det er likevel foreldrene som skal ta avgjørelsene.

Det er viktig å huske at selv om barn har rett til å uttale seg, har de ikke plikt til å gjøre det. Foreldrene har ansvaret for å ta avgjørelsene, men de må ta hensyn til barnets ønsker og meninger i henhold til barnets alder og modenhet.

I henhold til lovverket, spesielt barneloven § 31, barnekonvensjonen artikkel 12 og Grunnlovens § 104, har barn rett til å bli hørt og delta i avgjørelser som angår dem.

Det er avgjørende å lytte til barnet før man lager en foreldresamarbeidsavtale. Barnets forståelse, behov og ønsker kan være annerledes enn hva foreldrene tror. Derfor bør barnet få muligheten til å uttrykke seg før avtaler inngås eller endres.

Det er også viktig å informere barnet om resultatet av det han eller hun har uttalt seg om. Dersom resultatet ikke samsvarer med barnets ønsker, bør barnet få en forklaring på hvorfor det ble slik, slik at barnet opplever å bli tatt på alvor og respektert.

Barnets stemme er en viktig del av beslutningsprosessen, og å gi barnet anledning til å uttrykke seg bidrar til å skape et mer inkluderende og respektfullt miljø for alle parter involvert.

Opptrapping av samvær etter samværsstans

av
Hvordan håndteres samværsstans i barnefordelingssaker? Hvilke tiltak kan tas for å reintrodusere barnet til samværsforelderen? Hva er viktig å vurdere ved midlertidig omsorgssvikt? Hvilken rolle spiller opptrappingsplaner i slike situasjoner? Hvordan følger retten med på utviklingen under samværene? Hva er indikatorer på barnets trivsel og trygghet under samvær? Hvorfor er det viktig å være oppmerksom på risikoen for vold eller overgrep? Hvilke konsekvenser kan samværsstans ha for barnets utvikling? Hvilken rolle spiller tredjepersoner i tilsynssamvær? Hvordan kan foreldrene bidra til en trygg og stabil samværssituasjon? Hvordan påvirker barnets reaksjoner beslutningene i saken? Hvordan kan man sikre barnets beste i slike situasjoner? Hvordan kan man forebygge retraumatisering under samvær? Hvordan kan bekymringer rundt samværet håndteres på en hensiktsmessig måte? Hvordan påvirker samværsstans foreldrenes rettigheter? Hvordan kan man sikre barnets sikkerhet under samværet? Hvordan kan barnets beste ivaretas i en kompleks samværssituasjon? Hvordan kan man sikre at samværet skjer på en trygg og forsvarlig måte? Hvordan kan samværet tilpasses barnets behov og utvikling? Hvordan kan foreldrene samarbeide for å sikre barnets trivsel under samvær? Hvordan kan man identifisere tegn på negativ påvirkning hos barnet? Hvordan kan samværsstans påvirke barnets psykiske helse? Hvordan kan retten bidra til å skape trygghet og stabilitet for barnet? Hvordan kan man sikre at samværet skjer i tråd med barnets beste? Hvordan kan man forebygge konflikter knyttet til samværsstans? Hvordan kan barnets behov for trygghet og omsorg ivaretas under samvær? Hvordan kan man sikre en rettferdig og balansert vurdering av samværsstans? Hvordan kan foreldrene støtte barnet gjennom en utfordrende samværssituasjon? Hvordan kan retten vurdere om samværet er til barnets beste? Hvordan kan man sikre at samværet skjer under trygge og kontrollerte omstendigheter? Hvordan kan foreldrene samarbeide om å finne løsninger som ivaretar barnets behov? Hvordan kan man sikre at samværsstans ikke påvirker barnets tillit og relasjon til foreldrene? Hvordan kan man forebygge tilbakefall i situasjoner der samværet har vært stanset? Hvordan kan man legge til rette for en positiv utvikling i samværet mellom barn og samværsforelderen? Hvordan kan man sikre barnets rett til samvær med begge foreldre? Hvordan kan man håndtere motstridende interesser mellom foreldrene i slike saker? Hvordan kan man sikre en helhetlig og individuell vurdering av samværsstans? Hvordan kan man sikre barnets rett til å uttrykke sine behov og ønsker i saken? Hvordan kan man ivareta barnets rett til å ha kontakt med begge foreldre? Hvordan kan man sikre at barnets beste er det overordnede hensynet i slike saker? Hvordan kan man forebygge fremtidige konflikter knyttet til samværssituasjonen? Hvordan kan man sikre at samværsstans ikke påvirker barnets opplevelse av tilhørighet og identitet?

Når samværet stanses, er det avgjørende å håndtere situasjonen på en måte som minimerer belastningen for barnet og legger grunnlaget for en trygg og stabil fremtidig samværssituasjon. Dette innebærer ofte en grundig gjennomgang av samværsforelderens kompetanse og evne til å ivareta barnets behov. Gjennom ulike tiltak og opptrappingsplaner kan man forsøke å reintrodusere barnet til samværsforelderen på en gradvis og forsvarlig måte.

I saker der det har vært midlertidig omsorgssvikt eller uklarhet rundt foreldrenes evne til omsorg, kan man gjennom opptrappingsplaner forsøke å sikre at samværet skjer på en trygg og hensiktsmessig måte. Dette kan inkludere avtaler om tilsynssamvær i begynnelsen, der barnet gradvis blir vant til å være sammen med den andre forelderen under tilsyn av en tredjeperson.

Det er viktig at retten følger nøye med på utviklingen og barnets reaksjoner under samværene. Observasjoner av samspill, glede ved gjensyn og andre indikatorer på barnets trivsel og trygghet spiller en sentral rolle i vurderingen av samværets hensiktsmessighet og fremgang. Dersom det oppstår bekymringer eller tegn til negativ påvirkning på barnet, må tiltak iverksettes for å sikre barnets ve og vel.

Det er også viktig å være oppmerksom på situasjoner der det er reell risiko for vold eller overgrep mot barnet. I slike tilfeller må hensynet til barnets sikkerhet veie tyngst, og det kan være nødvendig å avstå fra samvær inntil man har sikret tilstrekkelig beskyttelse for barnet.

Personlighetsforstyrrelser og deres innvirkning på barnefordelingssaker

av
Hvordan løser man barnefordelingssaker, Hva er foreldreansvar, Hvordan avgjøres samværsrett, Hvordan fungerer barneomsorg, Hvilke rettigheter har barn i Norge, Hvordan håndterer man foreldrekonflikter, Hva er barnets beste ved foreldrebrudd, Hvordan fungerer barneloven, Hvilke rettigheter har barn i barnevernet, Hvordan avgjøres bostedskonflikter, Hva gjør man ved omsorgssvikt, Hvordan ivaretas barnets rettigheter i rettssystemet, Hvilken rolle har foreldreveiledning, Hvordan skaper man en god samværsordning, Hvilken betydning har barnets ønsker i retten, Hvordan får man juridisk bistand i barnefordelingssaker, Hvilke konsekvenser kan omsorgskonflikter ha for barn, Hvordan kan man løse juridiske spørsmål knyttet til barn, Hva er de vanligste spørsmålene om foreldrekonflikter, Hvordan foregår behandlingen av barneomsorgssaker i retten, Hvordan sikrer man barnets tilknytning ved foreldrebrudd, Hvilke muligheter finnes for juridisk rådgivning i barnerett, Hvordan kan man unngå rettssaker ved foreldrebrudd, Hva er barnelovens viktigste bestemmelser, Hvordan sikrer man barnets trygghet i en foreldretvist, Hvordan fungerer samværsavtaler mellom foreldre, Hva er de vanligste spørsmålene om barnefordeling, Hvordan håndterer man rettssystemets rolle i barnefordelingssaker, Hvordan kan foreldre bistå barna under foreldrekonflikter, Hvilke rettigheter har barna under en foreldretvist, Hvordan påvirker barnefordelingssaker barnets psykiske helse, Hvordan fungerer rettsprosessen i barnefordelingssaker, Hvilken betydning har barnets tilknytning ved bostedskonflikter, Hvordan kan foreldre samarbeide om barna etter samlivsbrudd, Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnets utvikling, Hvilken rolle har barnefordelingssaker i samfunnet, Hvordan kan foreldre sikre barnas rettigheter etter samlivsbrudd, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets liv, Hvordan håndteres omsorgskonflikter i rettssystemet, Hvilken rolle har barnevernet i barns liv, Hvordan kan foreldre ivareta barnas behov under foreldrekonflikter, Hvordan sikrer man barns deltakelse i rettsprosessen, Hva er de vanligste spørsmålene om foreldreansvar og samvær

Personlighetsforstyrrelser er karakterisert ved vedvarende mønstre av tanker, følelser og atferd som avviker fra det kulturelt aksepterte og fører til betydelig lidelse eller funksjonssvikt. Disse mønstrene er dypt rotfestet og manifesterer seg over en lang periode, ofte siden barndommen eller ungdomsårene.

Det finnes ulike typer personlighetsforstyrrelser, hver med sine særegne kjennetegn og innvirkning på individets liv og relasjoner. Blant de vanligste er paranoid, schizoid, dyssosial, emosjonelt ustabil (inkludert borderline), dramatiserende, tvangspreget, engstelig/unnvikende, avhengig, blandet og uspesifikk personlighetsforstyrrelse.

Innvirkning på barnefordelingssaker

Personlighetsforstyrrelser kan være en betydelig faktor i barnefordelingssaker, da de kan påvirke en forelders evne til å gi adekvat omsorg og opprettholde sunne interpersonelle relasjoner, spesielt med barna sine. For eksempel kan en forelder med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse oppleve intense stemningsendringer og impulsivitet, noe som kan føre til uforutsigbarhet og ustabilitet i omsorgen for barnet.

En annen bekymring er hvordan personlighetsforstyrrelser påvirker samværet mellom foreldrene og barna. For eksempel kan en forelder med paranoid personlighetsforstyrrelse være mistenksom eller fiendtlig overfor den andre forelderen, noe som kan skape konflikt og uro i barnets liv.

Diagnostisering og behandling

Diagnostisering av personlighetsforstyrrelser i barnefordelingssaker kan være utfordrende, da det krever grundig vurdering over tid og involvering av spesialister. Videre kan mange foreldre motsette seg å bli diagnostisert eller nekte å samarbeide i diagnostiske prosesser, noe som ytterligere kompliserer saken.

Når det gjelder behandling, er det viktig å erkjenne at personlighetsforstyrrelser ofte er dypt rotfestet og kan være vanskelig å behandle fullstendig. Imidlertid kan terapi og andre intervensjoner bidra til å redusere symptomene og forbedre fungering og livskvalitet.

Rettslig perspektiv

I rettsvesenet er det en utfordring å håndtere saker der en forelder mistenkes for å ha en personlighetsforstyrrelse. Det er viktig å sikre rettferdige og rettssikre prosesser samtidig som barnas beste ivaretas. Dette kan kreve grundig vurdering av bevis og hensyn til barnas behov og sikkerhet.

Regelverk rundt flytting for barn ut av landet og opphold utenfor landet

av
Regelverk rundt flytting for barn ut av landet og opphold utenfor landet

Barneloven § 40 regulerer spørsmål knyttet til flytting av barn ut av landet og opphold utenfor landet i tilfeller der foreldrene har foreldreansvar. Hvis den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, kan den andre ikke motsi at barnet flytter ut av landet. Dersom foreldrene har foreldreansvaret sammen, kreves det samtykke fra begge foreldrene for at barnet skal flytte ut av landet eller ta opphold utenfor landet som varer lenger enn kortere utenlandsferier.

Dersom barnet er fylt 12 år, må det gi sitt samtykke til en avgjørelse etter første og andre ledd hvis barnet skal flytte eller ta opphold uten en forelder med foreldreansvar. Hvis foreldrene er uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet eller hvor barnet skal bo fast, kan ikke barnet flytte ut av landet før saken er avgjort.

Denne bestemmelsen har som formål å beskytte barnets beste ved å sikre at barnet ikke blir utsatt for en utilsiktet flytting ut av landet eller et lengre opphold uten samtykke fra begge foreldrene eller barnet selv. Det er viktig å merke seg at selv om en av foreldrene har foreldreansvaret alene, må den andre forelderen fortsatt bli informert om barnets flytting ut av landet, og det er mulig for den andre forelderen å be om at saken blir prøvd i retten dersom de mener at flyttingen vil være skadelig for barnet.

I saker der foreldrene er uenige om flytting ut av landet eller opphold utenfor landet, er det viktig at barnets beste blir vurdert nøye av retten før det blir tatt en avgjørelse. Retten vil ta hensyn til flere faktorer, inkludert barnets tilknytning til begge foreldrene, nettverk, skolegang og helsetjenester. Videre vil retten vurdere foreldrenes evne til å samarbeide og deres vilje til å legge til rette for at barnet kan ha kontakt med begge foreldrene etter flyttingen.

I tilfeller der foreldrene er enige om flytting ut av landet eller opphold utenfor landet, er det likevel viktig å ha en klar avtale om hvordan samvær med den andre forelderen skal organiseres og opprettholdes. En tydelig avtale vil bidra til å sikre at barnet opprettholder en god og stabil relasjon med begge foreldrene, selv om det bor i et annet land.

Hvordan tenker man rundt deling av søsken i foreldrekonflikter?

av
Hva er betydningen av å opprettholde kontakt mellom søsken ved foreldres skilsmisse, Hvilke rettigheter sikrer Barnekonvensjonen angående søskens samvær, Hvordan tolker Barnekomiteen prinsippet om familiens enhet når det gjelder søsken, Hva vektlegges i barnefordelingssaker angående søskens kontakt, Hvorfor er det sjelden at retten og sakkyndige splitter søsken, Hvordan påvirker barnas ønsker om bosted for ett søsken den totale avgjørelsen, Hvilken praksis følger normalt retten når det gjelder søsken ved foreldres skilsmisse, Hva er hovedprinsippet når det gjelder søskenkontakt i barnefordelingssaker, Hvilke hensyn kan tilsi at søsken likevel blir delt, Hva er viktigst å vurdere når det gjelder søskens kontakt ved foreldrekonflikter, Hvilke situasjoner kan føre til at søsken blir delt til ulike foreldre, Hva vektlegges mest i vurderingen av søskens kontakt, Hvorfor veier hensynet til søskenkontakt tungt i barnefordelingssaker, Hva er den vanlige praksisen når det gjelder søskens bosted ved foreldres skilsmisse, Hva skjer vanligvis hvis ett eldre søsken har et klart ønske om å bo hos en bestemt forelder, Hvilke faktorer kan medføre at det anses som til barnets beste å dele søsken, Hvordan vurderes søskens kontakt i forhold til halvsøsken, Hvilke hensyn tas til barnas individuelle behov når det gjelder søskenkontakt, Hva sier analyser av rettspraksis om normen om å holde søsken samlet, Hvilke vurderinger gjøres når det skal avgjøres om søsken skal deles eller holdes samlet, Hvilke tilfeller kan kreve en individuell vurdering av søskens kontakt, Hvordan balanseres hensynet til søskenkontakt med hensynet til barnas beste, Hva er de vanligste faktorene som vurderes i barnefordelingssaker angående søsken, Hvorfor er det viktig å ivareta søskenkontakten selv ved foreldrekonflikter, Hvilke rettigheter har barna ifølge Barnekonvensjonen angående søskenkontakt, Hva kan være konsekvensene av å splitte søsken i barnefordelingssaker, Hvordan påvirkes barnas trivsel og tilpasning av å holde søsken samlet, Hvilke situasjoner kan kreve at søsken likevel blir delt til ulike foreldre, Hvilken rolle spiller barnas alder og utvikling i vurderingen av søskenkontakt, Hva sier forskningen om effekten av å holde søsken samlet etter foreldres skilsmisse, Hva kan være utfordringene knyttet til å holde søsken samlet i barnefordelingssaker, Hvordan kan foreldre og rettssystemet best ivareta søskens kontakt ved foreldrekonflikter, Hvilke hensyn kan tilsi at søsken likevel blir delt til ulike foreldre, Hva er de vanligste faktorene som vurderes i barnefordelingssaker angående søsken, Hvilke tiltak kan bidra til å opprettholde søskens kontakt selv ved foreldrekonflikter, Hva sier forskningen om betydningen av søskens kontakt for barns trivsel og tilpasning, Hvordan kan barnets beste best ivaretas når det gjelder søskens kontakt i barnefordelingssaker.

Når foreldre går fra hverandre og den samlede foreldrekontakten deles opp, blir det viktig å vurdere hvordan det påvirker barnas relasjon til søsknene. Barnekonvensjonen artikkel 16 understreker betydningen av å opprettholde kontakt mellom søsken, da dette bidrar til å opprettholde familiebånd og sikre barns rettigheter. Barnekomiteen har tolket denne bestemmelsen som en oppfordring til å holde søsken samlet, under hensyntagen til prinsippet om familiens enhet. Likevel må hensynet til barnets beste alltid veie tyngst i slike vurderinger, selv om søskenkontakt generelt tillegges stor vekt i barnefordelingssaker.

I de fleste tilfeller vil retten og de sakkyndige ikke anse det som til barnets beste å splitte søsken, selv om barna har ulike ønsker om hvor de vil bo fast eller hvor mye de vil være hos den samværsforelderen. Normalt vil retten følge normen om å holde søsken samlet, og dersom ett eldre søsken har et klart ønske om å bo hos en bestemt forelder, vil det som regel føre til at alle søsknene blir boende hos den forelderen. Denne praksisen, som understreker betydningen av å holde søsken samlet, er godt etablert i rettspraksis og reflekterer hensynet til barnas beste.

Det kan likevel være situasjoner der det anses som til barnets beste å ha ulik samværsordning for søsken, særlig dersom barnet har spesielle behov, ulik tilknytning til foreldrene eller ulike preferanser for oppdragelse. Slike vurderinger må alltid gjøres individuelt og med fokus på hva som tjener barnets interesser best mulig. Generelt sett vil imidlertid hensynet til søskenkontakt veie tungt i slike saker, og det er derfor sjelden at søsken blir delt i barnefordelingssaker.

Når det gjelder halvsøsken, som ikke deler begge foreldrene, og ofte ikke har den samme graden av familiær tilknytning som helsøsken, vil hensynet til å holde søsken samlet ikke nødvendigvis veie like tungt. I slike tilfeller vil retten vurdere barnas individuelle behov og relasjon til hverandre, og søskenkontakt vil normalt bli ivaretatt gjennom regelmessig samvær med den andre forelderen.

Analyser av rettspraksis viser at normen om å holde søsken samlet fortsatt er robust, selv om det kan være situasjoner der deling av søsken er nødvendig av hensyn til barnas beste. Disse vurderingene må alltid gjøres med utgangspunkt i hva som tjener barnas interesser best mulig, og med respekt for barnas rettigheter og behov.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak, kan du kontakte advokat Christian Wulff Hansen her:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.
Navn

Balansegangen i avgjørelsen om barnets bosted

av
Barnets beste, fast bosted, foreldresamarbeid, geografisk nærhet, barnets ønsker, juridisk vurdering, familiens velvære, stabil oppvekst, rettigheter og preferanser. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva innebærer prinsippet om barnets beste i vurderingen av fast bosted? Hvordan vurderer domstolene foreldrenes evne til å samarbeide om barnets beste? På hvilken måte spiller geografisk nærhet en rolle i avgjørelsen om barnets bosted? Hvordan tas barnets egne meninger og ønsker i betraktning? Hva er målet med domstolenes vurdering av fast bosted for et barn?

I kjølvannet av et samlivsbrudd står foreldre overfor mange viktige beslutninger som vil ha en varig innvirkning på deres barns liv. En av de mest betydningsfulle avgjørelsene relaterer seg til hvor barnet skal ha sitt faste bosted. Dette valget er ikke bare av stor praktisk betydning, men det bærer også med seg dype følelsesmessige og psykologiske aspekter for alle involverte. I noen tilfeller kan det være at foreldrene sammen finner frem til en løsning som tjener barnets beste, mens i andre tilfeller må rettssystemet involveres for å treffe en beslutning på familiens vegne.

I hjertet av denne prosessen ligger barnets beste som det overordnede prinsippet, en rettesnor som styrer domstolenes hånd når de vurderer disse sensitive sakene. Barnets beste er en multifasettert vurdering som tar høyde for en rekke faktorer, fra barnets emosjonelle og fysiske velvære til dets sosiale og utdanningsmessige behov. Denne vurderingen skal reflektere en dyptgående forståelse av barnets nåværende og fremtidige behov, samt en anerkjennelse av barnets egne ønsker og preferanser, avhengig av alder og modenhet.

Når domstolene skal avgjøre spørsmålet om fast bosted, blir foreldrenes evne til å samarbeide om barnets beste nøye undersøkt. Et godt foreldresamarbeid er essensielt for å sikre en stabil og trygg oppvekst for barnet. Domstolen vurderer også hver av foreldrenes tilknytning til barnet, samt hvordan de kan støtte barnets utvikling og velvære. Dette innebærer en vurdering av både de fysiske og de psykologiske miljøene som foreldrene kan tilby.

Geografisk nærhet mellom foreldrenes bosteder spiller også en rolle i vurderingen av hva som vil være til barnets beste. Nærhet til venner, skole og fritidsaktiviteter kan bidra til kontinuitet og stabilitet i barnets liv, faktorer som er avgjørende for barnets trivsel og utvikling. Dette leder ofte til en grundig vurdering av hvordan hverdagen vil se ut for barnet, med fokus på å minimere forstyrrelser og opprettholde en følelse av normalitet.

En annen sentral faktor i denne prosessen er barnets egne meninger og ønsker. Selv om barnets synspunkt ikke er det eneste avgjørende elementet, anerkjenner loven at barn fra en viss alder bør ha muligheten til å uttrykke sine synspunkter og at disse synspunktene skal gis vekt i tråd med barnets alder og modenhet. Dette reflekterer en dyp respekt for barnet som en egen person med egne rettigheter og preferanser.

Til syvende og sist, i søken etter å bestemme barnets faste bosted, navigerer domstolene gjennom et komplekst landskap av interesser, behov og rettigheter. Denne prosessen er ikke bare en juridisk vurdering, men også en dypt menneskelig vurdering som krever innsikt, medfølelse og et fast blikk på fremtiden. Målet er alltid å sikre en løsning som fremmer barnets velferd og gir grunnlaget for et lykkelig og oppfylt liv, uavhengig av familiens endrede omstendigheter.

Hvordan beskytter loven barn mot urettmessig omsorgsunndragelse?

av
barns rettigheter, omsorgsunndragelse, Straffeloven § 261, barnets beste, juridisk beskyttelse, foreldreansvar, internasjonal barnebortføring, Norsk lov, barnets velferd, rettsavgjørelse, bot, fengsel, ulovlig unndragelse, barnets interesser, psykisk velvære, fysisk velvære, barn i utlandet, rettmessig omsorgsperson, straff for omsorgsunndragelse, grov omsorgsunndragelse, barnets ønsker, isolasjon av barn, vold mot barn, mishandling, trygt miljø, støttende miljø, juridiske aktører, barnets beskyttelse, Norge, barnets behov.

I Norge er barns rettigheter og velferd av høyeste prioritet. Dette reflekteres i vårt juridiske system, spesielt når det gjelder beskyttelse av barn mot urettmessige handlinger som omsorgsunndragelse. Men hva sier egentlig loven om dette, og hvordan beskyttes barnets interesser?

Omsorgsunndragelse refererer til situasjoner hvor et barn urettmessig holdes borte fra den personen som, i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse, skal ha barnet boende fast hos seg. Dette kan være en forelder, verge eller en annen omsorgsperson. Straffeloven § 261 tar for seg denne problemstillingen og setter klare rammer for hva som er tillatt og hva som kan medføre straff.

Ifølge loven kan den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar et barn fra den rettmessige omsorgspersonen, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Dette understreker alvoret i handlingen, og hvordan den kan ha alvorlige konsekvenser for barnets psykiske og fysiske velvære.

Videre, hvis barnet blir tatt ut av landet eller holdt tilbake i utlandet, og dette resulterer i en ulovlig unndragelse fra den med foreldreansvar, vil dette også kunne medføre straff. Dette er spesielt relevant i internasjonale barnebortføringssaker, hvor barn ulovlig blir tatt med til et annet land av en av foreldrene.

Det er imidlertid viktig å merke seg at loven også tar hensyn til barnets beste. I noen tilfeller kan det være at barnet selv ønsker å være hos den personen som har «unndratt» det, og at det er i barnets interesse å forbli der. I slike tilfeller vil retten vurdere barnets ønsker og behov, samt den generelle situasjonen, før en avgjørelse treffes.

Grov omsorgsunndragelse, der barnet har blitt påført betydelig belastning, kan medføre strengere straffer, opptil 6 år i fengsel. Dette kan inkludere tilfeller hvor barnet har blitt holdt isolert, utsatt for vold eller andre former for mishandling.

Til syvende og sist er målet med Straffeloven § 261 å beskytte barnets rettigheter og sikre at de vokser opp i et trygt og støttende miljø. Det er viktig at alle involverte parter, inkludert foreldre, omsorgspersoner og juridiske aktører, er klar over deres ansvar og rettigheter i slike saker, og at de handler i barnets beste interesse.

Håndtering av barns mening i saker om foreldreansvar: etiske og juridiske overveielser

av
foreldreansvar, barns mening, rettssaker, barnefordeling, fast bosted, samvær, barnets beste, medvirkning, kontradiksjon, juridiske overveielser, etiske dilemmaer, barnets deltakelse, rettssikkerhet, dokumentasjon, barnets ønsker, foreldrenes involvering, rett til å bli hørt, familiekonflikter, rettferdige avgjørelser, rettigheter for barn, domstolens beslutning, barns rettigheter, balanse, praktisk tilnærming, objektiv dokumentasjon, respektfull håndtering, rett til å uttrykke seg, beskyttelse av barn, barnets velvære, ansvarlige beslutninger, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I møte med komplekse beslutninger om foreldreansvar, fast bosted og samvær, står hensynet til barnets medvirkning sentralt. Barnets rett til å uttrykke sin mening og hvordan denne skal vektlegges, reiser viktige etiske og juridiske spørsmål. Er det riktig å basere avgjørelser på det barnet sier, og hvordan sikrer man barnets deltakelse på en måte som ivaretar deres beste?

Foreldrene har en rett til å bli informert om opplysninger som kan påvirke domstolens beslutning og gis muligheten til å kommentere disse. Denne prinsippen om kontradiksjon er sentral. Dette inkluderer også opplysninger om barnets syn. Men hvordan skal barnets ønsker håndteres når de uttrykkes i slike situasjoner?

Ved møtet med barnet må en viktig balanse ivaretas. Barnet må forstå at det som sies kan få konsekvenser for hvordan foreldrenes synspunkter formidles. Samtidig skal barnet ikke føle et uforholdsmessig press til å uttale seg eller endre sin mening. Her spiller foreldrenes involvering en vesentlig rolle, som både støtte for barnet og forståelse for deres situasjon.

Den praktiske tilnærmingen til å dokumentere barnets mening er også avgjørende. En skriftlig rapport eller referat kan tjene som en form for objektiv dokumentasjon. Likevel er det en fin balansegang, hvor hensynet til barnets følelsesmessige velvære og familiekonflikten ikke må forverres.

Noen situasjoner kan være mer utfordrende enn andre. Barnet kan dele opplysninger som de ikke ønsker skal nå foreldrene, eller det kan være reell bekymring for press eller represalier etter samtalen. Dette utfordrer både de juridiske rammene og de etiske overveielsene. Hvordan skal slike tilfeller håndteres på en måte som ivaretar både barnets beste og rettssikkerheten?

Delt fast bosted eller hos den ene: Hva sier barneloven?

av
foreldreansvar, fast bosted, delt bosted, barneloven, samlivsbrudd, barnefordeling, juridisk rådgivning, barnets beste, foreldrekonflikt, barnets omsorg, barnets rettigheter, samværsordning, foreldreavtale, rettssak om barn, foreldreplikter, barnelovens bestemmelser, barnets ønsker, juridisk prosess, domstolsavgjørelse, barnets tilknytning, foreldreansvarsloven, advokat for barnefordeling, foreldrekonflikt løsning, foreldremyndighet, juridisk veiledning, barnets trivsel, foreldrekonflikt råd, familielov, delt omsorg, barnets omsorg, rettigheter ved samlivsbrudd

Barneloven, som regulerer spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter samlivsbrudd, gir foreldre betydelig frihet til å avtale hvordan barnets bo- og omsorgssituasjon skal være. Et sentralt spørsmål som ofte oppstår etter samlivsbrudd, er hvor barnet skal bo fast. Dette kan avtales mellom foreldrene eller avgjøres av domstolen hvis foreldrene er uenige. Etter barneloven er det to hovedalternativer: delt fast bosted eller at barnet bor fast hos den ene av foreldrene.

Likestilte alternativer

Ifølge barneloven § 36 første ledd er delt fast bosted og fast bosted hos den ene likestilte alternativer. Ingen av ordningene gir noen presumsjon for at den ene er bedre enn den andre. Avgjørelsen skal alltid baseres på hensynet til barnets beste.

Når må domstolen avgjøre?

I tilfeller der foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, må domstolen avgjøre saken. Barneloven § 36 andre ledd første punktum fastslår at domstolen normalt må avgjøre at barnet skal bo fast hos en av foreldrene. Imidlertid kan det være situasjoner der det foreligger særlige grunner som gjør at domstolen likevel kan avgjøre at barnet skal bo fast hos begge foreldrene, som i en delt fast bosted-ordning.

Hva vektlegges ved avgjørelsen?

Avgjørelsen om hvor barnet skal bo fast, må alltid være basert på en konkret vurdering av hva som er best for det enkelte barnet. Domstolen vil ta hensyn til ulike momenter, inkludert:

  • Barnets tilknytning og kontakt med hver av foreldrene.
  • Barnets eget ønske, avhengig av alder og modenhet.
  • Muligheten for best mulig samlet foreldrekontakt.
  • Foreldrenes og barnets personlige egenskaper.
  • Tid til barnet (daglig omsorg).
  • Eventuell risiko ved miljøskifte eller andre forhold som kan påvirke barnets trivsel.

Delt fast bosted vs. utvidet samvær

Ved delt fast bosted forutsettes det i forarbeidene at barnet tilbringer betydelig tid hos begge foreldrene. Dette er imidlertid ikke et absolutt vilkår for at ordningen kan defineres som delt fast bosted. Det sentrale skillet mellom delt fast bosted og en utvidet samværsordning er hvordan avgjørelsesmyndigheten er fordelt mellom foreldrene. I tillegg til dette er en vesentlig forskjell at delt fast bosted forutsetter at barnet tilbringer betydelig tid sammen med begge foreldrene, mens det for en samværsløsning kan være større variasjoner i hvor mye tid barnet tilbringer med samværsforelderen.

Domstolens adgang til å avgjøre delt fast bosted

Muligheten for domstolen til å avgjøre at barnet skal bo fast hos begge foreldrene (delt fast bosted) dersom særlige grunner foreligger, ble inntatt i loven i 2010. Dette gir domstolen fleksibilitet til å tilpasse ordningen til den konkrete situasjonen når hensynet til barnets beste tilsier det.

I avslutning vil vi fremheve at beslutningen om hvor barnet skal bo fast er en betydningsfull avgjørelse som må tas med omtanke og barnets beste for øye. Hver familie er unik, og det finnes ingen «one-size-fits-all» løsning. Det er derfor viktig å søke juridisk rådgivning og vurdere hva som er til det beste for barnet i den konkrete situasjonen.

Barnets mening i familielovssaker: ekte uavhengighet eller påvirkning?

av
barnets mening, foreldreansvar, fast bosted, samvær, familielovssaker, barnets ønsker, egne synspunkter, uavhengig mening, påvirkning fra voksne, barns refleksjoner, omsorgserfaringer, relasjoner, komplekse saker, situasjonsavhengig mening, beskyttelse av foreldre, autentisk syn, barns perspektiver, rettferdige avgjørelser, barns stemme, påvirkning i familiekonflikter, barns synsdannelse, foreldrenes ønsker, samspillobservasjoner, familielov, barns psykologi, reflekterte meninger, barns emosjonelle forbindelser, barns påvirkning, domstolens vurdering, barns erfaringsbakgrunn, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det gjelder saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, står spørsmålet om barnets ønsker sentralt. Men hvordan dannes egentlig barnets mening? Begrepene «egne synspunkter» og «egen mening» brukes ofte, men er barn virkelig i stand til å danne selvstendige meninger om komplekse saker?

Avgjørelser som tar hensyn til både barnets og foreldrenes ønsker er ofte mer robuste. Barnets ønsker kan virke som en selvstendig refleksjon, men faktisk dannes de i nært samspill med voksne. Barnets mening blir påvirket av voksne som tolker og formidler omgivelsene, samt nære emosjonelle relasjoner. Dette gjør barns mening mer situasjonsavhengig og påvirkbar enn hos voksne.

Det kan være vanskelig å skille mellom barnets egentlige mening og det voksnes ønsker. Noen ganger gjengir barnet det en voksen ønsker, selv om det strider mot barnets eget syn. Dette kan skyldes beskyttelse av en forelder eller frykt for negative konsekvenser. I slike tilfeller vil annen informasjon kunne avsløre det egentlige synet.

Barnets syn kan virke autentisk og uavhengig, men det kan være påvirket av voksne eller en av foreldrene. Likevel, med mindre det er klare indikasjoner på det motsatte, bør vi anta at det barnet uttrykker er dets genuine mening. Å forstå barns tanker og meninger krever en dypere innsikt i deres relasjoner og opplevelser. Det er viktig å anerkjenne barnets stemme og samtidig være bevisst på påvirkningen fra omgivelsene.

Avgjørelser som tar hensyn til barnets genuine ønsker er avgjørende for et rettferdig utfall i familielovssaker. Vi må erkjenne den komplekse dynamikken som påvirker barns mening og ta hensyn til deres unike perspektiver.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

av
Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.

Hvor mye vekt tillegges egentlig barnets mening etter 12 år?

av
advokat barnerett

Som jeg har skrevet om før så har barneloven i § 31 lovfestet to aldersgrenser som har betydning mht høring av barn i saker etter barneloven. For det første så skal et barn høres etter fylte 7 år. Det vil si at barnet skal få si sin mening slik at denne er kjent før det fattes en avgjørelse av foreldrene eller retten som påvirker barnets liv stor utstrekning. Den andre grensen som fremgår av § 31 er 12 år. Etter fylte 12 år skal barnets mening tillegges stor vekt.

At barnets mening etter fylte 12 år skal tillegges stor vekt er det eneste momentet som i barneloven har fått en slik særlig vekttildeling. De fleste andre prinsipp har staket ut sin vekt gjennom praksis i Høyesterett. Det mange lurer på er hvordan loven anvendes i praksis. Er det slik at et barn som er 12 år i praksis bestemmer selv? Hvor mye skal egentlig til for at retten kommer til et annet resultat enn barnets ønske når barnet er på vei inn i tenårene.

Det er ikke uten grunn at man får en lovbestemt stor medbestemmelsesrett når man har fylt 12 år. I de fleste domstoler opplever jeg at dommeren vil la barn over 12 år være det førende prinsippet og hvor den som mener barnet ikke skal få sin vilje må sannsynliggjøre at barnet ikke vet sitt eget beste. De gangene jeg har opplevd at barn over 12 år har uttalt seg og ikke blir «hørt» har ofte resultatet blitt svært uheldig for barnet i ettertid. Det finnes eksempler på at barnet ble flyttet mot sin vilje til en annen kant av landet og at det resulterte i at barne rømte. Man skal ta på alvor hvordan et barn føler det ved å bli spurt om sin mening og likevel ikke få det som barnet ønsker. Er det helt åpenbare grunner til å ikke høre på, som rus, overgrep osv, så er saken en annen. Noen ganger kan et eldre barn komme i en omsorgsrolle for den forelder som de ønsker å være hos og at retten kan bestemme et annet resultat for å la barnet være barn. Likevel tør jeg påstå at så lenge begge foreldrene har gode omsorgsevner og gode rammer for barnet å vokse opp i, så vil ønsket være avgjørende.

Trenger du hjelp i din sak etter barneloven? Ring oss på 751 75 800