Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en form for tilbakemelding som gis til barnet når det har formidlet sin mening i en sak. Dette kan være i forbindelse med barnefordeling, skolesaker eller andre saker der barnets stemme skal bli hørt. Tilbakemeldingens formål er å informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets mening er tillagt vekt. Hvem skal gi tilbakemelding til barnet? Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 4 andre punktum skal tilbakemelding gis av dommeren eller den dommeren utpeker. Dette kan være den sakkyndige, der hvor det har vært oppnevnt sakkyndig, eller det kan være andre som kjenner barnet godt. Det er imidlertid anbefalt at det er en annen enn foreldrene som gir slik tilbakemelding, spesielt hvis det er avsagt dom i saken. Ofte kan det være hensiktsmessig at den som har snakket med barnet i forkant også formidler resultatet. Hvordan bør tilbakemelding til barnet gjøres? Tilbakemelding til barnet bør gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Formålet med tilbakemeldingen er å informere og skape sammenheng, og det er ikke nødvendig å diskutere saken med barnet eller å gi emosjonell ivaretakelse. Det kan imidlertid være tilrådelig at barnet har med seg en trygg voksen, særlig der resultatet ikke er overensstemmende med barnets uttrykte ønske. Hvis resultatet er i tråd med barnets ønske, er det viktig å understreke at resultatet allikevel ikke er barnets ansvar. Det kan også være lurt å utarbeide dokumentasjon i saken om at barnet er informert, enten i form av et oversendelsesbrev til den som skal orientere barnet, eller en bekreftelse fra denne, eller et notat på saken der dommeren selv gir denne orienteringen.
sammenvevd familie, sammenvevning, familierelasjoner, familieforstyrrelser, grensesetting, familieterapi, sammenvevnings-effekter, barndomstraumer, selv-annen differensiering, følelsesmessige grenser, familiebånd, familiemønstre, psykologiske grenser, terapeutisk hjelp, dysfunksjonelle familier, individuell autonomi, familiens samhørighet, emosjonell støtte, familiens nærhet, relasjonsmønstre, voksen barn, psykologisk kontroll, familieenhet, rolleforvirring, foreldrekonflikter, grenseproblemer, individuell identitet, familieliv, sunne relasjoner, terapeutiske metoder, familiens velvære
Hva er en sammenvevd familie?
Sammenvevd refererer til mangelen på selv-annen differensiering. En sammenvevd familie, noen ganger kalt...
domstolens ressurssituasjon, forlikspress i rettssaker, klage på dommerskikk, tilsyn med dommere, saksbehandling i retten, barnets beste i rettssaker, dommerens oppførsel, juridisk klageprosess, rettssikkerhet i Norge, tilsynsutvalget for dommere, klage på tingrettens avgjørelse, domstolloven, disiplinærtiltak mot dommere, minnelige løsninger i rettssaker, saksforberedelse i barnesaker, foreldretvist i retten, norsk rettssystem, rettssak i Norge, klage på rettssak, juridisk vurdering, klagerett i rettssaker, dommerens rolle i saksbehandling, rettsprosess i Norge, juridiske klager, advokatbistand i klagesaker, rettssikkerhet i barnesaker, klagebehandling i retten, domstolens myndighet, rettslig vurdering, klageprosedyre i Norge, juridisk klageinstans
TUSAK-2023-41: En gjennomgang av tilsynsutvalgets vurdering
I dette blogginnlegget skal vi analysere og diskutere Tilsynsutvalget for dommere sitt vedtak i saken...
narcissistisk foreldre, NPD, samarbeidsforeldreskap, foreldrekonflikter, co-parenting utfordringer, barns behov, konflikthåndtering, juridisk avtale, advokat, beskyttelse av barn, sensitivitet for kritikk, manipulasjonsteknikker, familieterapi, foreldreavtaler, empati i foreldreskap, narcissistisk atferd, barns følelsesmessige velvære, foreldreansvar, omsorg for barn, foreldresamarbeid, co-parenting rådgivning, foreldreveiledning, barnefordeling, terapi for barn, struktur i foreldreskap, foreldreskap i konflikt, juridisk bistand, narcissisme i samarbeidsforeldreskap, foreldre rettigheter, omsorgsordninger.
Utfordringer ved samarbeidsforeldreskap med noen med NPD
Personer som viser narsissistiske trekk eller har NPD kan være utfordrende å håndtere når du prøver å...
FNs barnekonvensjon, Artikkel 7, barns rettigheter, registrering etter fødsel, statsborgerskap for barn, barns identitet, barns rett til navn, barns rett til foreldre, omsorg for barn, barnekonvensjonens betydning, barns juridiske rettigheter, internasjonale barns rettigheter, barns rettigheter ved fødsel, beskyttelse av barns rettigheter, barnekonvensjonen i praksis, barns nasjonalitet, barns statsborgerskapsrettigheter, betydningen av navn for barn, familiens rolle i barns liv, barns trivsel og utvikling, barns rett til kjennskap til foreldre, barns omsorgsrettigheter, Partene i barnekonvensjonen, nasjonal lovgivning for barns rettigheter, internasjonale forpliktelser for barns rettigheter, barnekonvensjonens implementering, barns juridiske identitet, barns nasjonalitet og statsborgerskap, rettigheter for nyfødte barn, Artikkel 7 i barnekonvensjonen.
Hvordan Artikkel 7 i FNs barnekonvensjon sikrer barns rettigheter fra fødselen
FNs barnekonvensjon er et viktig dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn i verden....
Meklingsattest, Foreldremekling, Ekteskapsloven, Barneloven, Samlivsbrudd, Meklingsprosess, Utstedelse av attest, Separat mekling, Meklingsattestens innhold, Gyldighet av meklingsattest, Dokumentasjon på mekling, Foreldrekonflikter, Barnas beste, Rettsprosessen, Familievernkontor, Personvern i mekling, Meklingsplikt, Konfliktløsning, Foreldreansvar, Juridisk veiledning, Samlivsbruddsprosess, Fritak fra møteplikt, Skilsmisse, Meklingstimer, Avtale om barna, Meklingssaker, Meklerens rolle, Juridisk rådgivning, Separasjon, Samlivsbruddsadvokat, Familielov. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,
Navneloven § 10 - Alminnelige begrensninger i navneendringer
Lovens § 10 fastsetter at selv om alle øvrige vilkår for navneendring er oppfylt, kan en melding om å...
anmeldelsefraklient23
Anmeldelse fra tidligere klient
saksforberedende møter i foreldretvister, sakkyndig i rettsaker, psykolog i familierett, samtaler med barn i retten, rettsforlik i foreldresaker, barneloven § 61, prøveperiode i foreldretvister, avtaler i familierett, rettens rolle i barnefordeling, veiledning av foreldre i retten, midlertidig avtale i barnefordeling, foreldrekonfliktløsning, rettsmøter i foreldresaker, barnets beste i rettsavgjørelser, juridisk veiledning i foreldretvister, foreldreavtaler i rettssaker, mekling i barnefordeling, rettsprosess for foreldretvister, faglig bistand i retten, familieforlik i rettssystemet, effektiv konfliktløsning i retten, foreldrerettigheter i rettssaker, barnesamtaler i familierett, familierettslige avtaler, rettslige løsninger i foreldretvister, barneloven veiledning, sakkyndiges rolle i familierett, familierettens dynamikk, rettslige strategier i foreldretvister, håndtering av familietvister i retten.
Saksforberedende møter i foreldretvister: Rollen til sakkyndige og prøveperioder
Når det gjelder foreldretvister, utgjør saksforberedende møter en sentral del av rettsprosessen. I disse...
foreldretvist behandling, barneloven § 61, saksforberedende møter, rettsmekling i foreldresaker, avklaring av tvistepunkter, håndtering av foreldretvister, rettens rolle i familietvister, sakkyndig i foreldretvister, mekling i familierett, effektiv saksbehandling, barnets beste i rettssaker, juridiske prosesser i foreldretvister, konfliktløsning i retten, domstolens strategier i foreldretvister, familierettslig mekling, rettslige vurderinger i foreldretvister, planmøte versus saksforberedende møte, juridisk tilnærming i foreldresaker, saksbehandling i familierett, familiekonflikter i rettssystemet, familierettslige undersøkelser, sakkyndiges rolle i retten, barnefordeling i rettsaker, juridisk strategi i foreldretvister, rettsprosesser i familietvister, familierettslig prosedyre, barneloven endringer, rettslig håndtering av barnefordeling, meklingsprosesser i retten, rettslige tiltak i foreldresaker.
Saksforberedende møter i foreldretvister: En nøkkelrolle i barneloven § 61
Barneloven § 61 første ledd nr. 1 fastsetter en viktig hovedregel i norsk familierett: rettens plikt...
foreldretvist i retten, planmøte i rettsaker, tvisteloven § 9-4, saksforberedende møte, sakkyndig i foreldretvister, barneloven § 61, hovedforhandling i rettssaker, avtalebasert løsning i retten, rask rettsavgjørelse, rettens håndtering av foreldretvister, rettsprosess for foreldretvister, mekling i foreldretvister, konfliktløsning i familierett, barnets beste i rettssaker, juridisk prosess i foreldretvister, rettens rolle i foreldrekonflikter, effektiv konfliktløsning i retten, rettslig skjønn i foreldresaker, familierettslige tvister, domstolens behandling av barnefordeling, barnefordelingssaker i retten, juridiske aspekter ved foreldretvister, familierettslig mekling, rettens vurdering i foreldretvister, rettens tilnærming til barnets beste, juridiske løsninger i familiekonflikter, sakkyndige rapporter i retten, rettslige beslutninger i foreldretvister, domstolens strategier i familietvister, prosedyrer for foreldretvister i retten.
Håndtering av foreldretvister i retten: planmøter og avgjørelsesprosessen
Når en foreldretvist kommer inn for retten, markerer det starten på en nøye strukturert prosess, styrt...
barneloven § 61, endringer i barneloven, foreldretvister, konflikt- og forsoningsmodellen, norsk rettspraksis, Ot.prp. nr. 29, barnefordelingsprosess, fleksible saksbehandlingsregler, domstolenes meklingsrolle, foreldrekonflikter, forliksprosesser i retten, sakkyndig bistand i foreldretvister, offentliges rolle i foreldretvister, familierett, foreldreansvar, barnefordelingsrett, domstolens etterutdanning, sivile tvister i Norge, løsning av foreldrekonflikter, rettslig mekling, domstolens rolle i familiekonflikter, barnefordelingsreform, forlik i foreldretvister, rettslig konfliktløsning, saksbehandlingstid i foreldretvister, tingrettens sivile saksportefølje, barnets beste i rettssaker, foreldresamarbeid i rettssystemet, rettshjelp i foreldretvister, familieforlik i retten.
Barneloven § 61 og saksforberedelse i foreldretvister
Denne bestemmelsen ble innført som en del av oppfølgingen av Ot.prp. nr. 29 (2002–2003) og barnefordelingsprosessutvalgets...

Saker med sperret adresse – hva innebærer det?

Saker med sperret adresse – hva innebærer det?
Å ha sperret adresse er en beskyttelsestiltak som tilbys personer som er utsatt for en reell fare for liv, helse eller frihet. Det kan være personer som er utsatt for vold, trusler eller annen form for forfølgelse. Når en person har sperret adresse, vil ikke adresseopplysningene deres være tilgjengelige for allmennheten, og de vil heller ikke være oppført i telefonkatalogen. Men hva skjer når en person med sperret adresse blir involvert i en foreldretvist? Hvordan påvirker dette rettssaken, og hvilke regler gjelder for slike saker? Dette er spørsmål som kan være viktig å få svar på for alle involverte parter. Valgfritt verneting for saker med sperret adresse Oslo tingrett er det valgfrie vernetinget for saker der det er innvilget sperret adresse, ifølge barneloven § 57 tredje punktum. Dette betyr at en foreldretvist med sperret adresse som hovedregel skal behandles i Oslo tingrett, uavhengig av hvor partene bor eller hvor konflikten oppsto. Hva sier lovforarbeidene? For å få en bedre forståelse av hva dette innebærer i praksis, kan det være lurt å se nærmere på lovforarbeidene Ot. prp.nr.103 (2004-2005) pkt. 5.5 og Prop. 85 L. (2012-2013) punkt 7.2.4.2. Her kan man finne utfyllende informasjon om hva som gjelder i slike saker og hvordan tingretten skal håndtere dem. Hjemmelsgrunnlaget for sperret adresse Hjemmelsgrunnlaget for å innvilge sperret adresse er uoversiktlig, men det er greit oppsummert i en uttalelse fra Sivilombudsmannen, publisert som SOM-2014-409. Uttalelsen gir også informasjon om saksbehandlingen, og hvordan beslutninger om sperring av adresse nå fattes av politidistriktet i samråd med den trusselutsatte. Konsekvensene av sperret adresse i en foreldretvist Når en foreldretvist involverer en person med sperret adresse, må retten ta hensyn til denne faktoren i vurderingen av hva som er best for barnet. Det kan være utfordrende å ta hensyn til både barnets beste og den trusselutsattes behov for beskyttelse, men det er viktig at retten finner en løsning som ivaretar begge hensynene på best mulig måte.
sammenvevd familie, sammenvevning, familierelasjoner, familieforstyrrelser, grensesetting, familieterapi, sammenvevnings-effekter, barndomstraumer, selv-annen differensiering, følelsesmessige grenser, familiebånd, familiemønstre, psykologiske grenser, terapeutisk hjelp, dysfunksjonelle familier, individuell autonomi, familiens samhørighet, emosjonell støtte, familiens nærhet, relasjonsmønstre, voksen barn, psykologisk kontroll, familieenhet, rolleforvirring, foreldrekonflikter, grenseproblemer, individuell identitet, familieliv, sunne relasjoner, terapeutiske metoder, familiens velvære
Hva er en sammenvevd familie?
Sammenvevd refererer til mangelen på selv-annen differensiering. En sammenvevd familie, noen ganger kalt...
domstolens ressurssituasjon, forlikspress i rettssaker, klage på dommerskikk, tilsyn med dommere, saksbehandling i retten, barnets beste i rettssaker, dommerens oppførsel, juridisk klageprosess, rettssikkerhet i Norge, tilsynsutvalget for dommere, klage på tingrettens avgjørelse, domstolloven, disiplinærtiltak mot dommere, minnelige løsninger i rettssaker, saksforberedelse i barnesaker, foreldretvist i retten, norsk rettssystem, rettssak i Norge, klage på rettssak, juridisk vurdering, klagerett i rettssaker, dommerens rolle i saksbehandling, rettsprosess i Norge, juridiske klager, advokatbistand i klagesaker, rettssikkerhet i barnesaker, klagebehandling i retten, domstolens myndighet, rettslig vurdering, klageprosedyre i Norge, juridisk klageinstans
TUSAK-2023-41: En gjennomgang av tilsynsutvalgets vurdering
I dette blogginnlegget skal vi analysere og diskutere Tilsynsutvalget for dommere sitt vedtak i saken...
narcissistisk foreldre, NPD, samarbeidsforeldreskap, foreldrekonflikter, co-parenting utfordringer, barns behov, konflikthåndtering, juridisk avtale, advokat, beskyttelse av barn, sensitivitet for kritikk, manipulasjonsteknikker, familieterapi, foreldreavtaler, empati i foreldreskap, narcissistisk atferd, barns følelsesmessige velvære, foreldreansvar, omsorg for barn, foreldresamarbeid, co-parenting rådgivning, foreldreveiledning, barnefordeling, terapi for barn, struktur i foreldreskap, foreldreskap i konflikt, juridisk bistand, narcissisme i samarbeidsforeldreskap, foreldre rettigheter, omsorgsordninger.
Utfordringer ved samarbeidsforeldreskap med noen med NPD
Personer som viser narsissistiske trekk eller har NPD kan være utfordrende å håndtere når du prøver å...
FNs barnekonvensjon, Artikkel 7, barns rettigheter, registrering etter fødsel, statsborgerskap for barn, barns identitet, barns rett til navn, barns rett til foreldre, omsorg for barn, barnekonvensjonens betydning, barns juridiske rettigheter, internasjonale barns rettigheter, barns rettigheter ved fødsel, beskyttelse av barns rettigheter, barnekonvensjonen i praksis, barns nasjonalitet, barns statsborgerskapsrettigheter, betydningen av navn for barn, familiens rolle i barns liv, barns trivsel og utvikling, barns rett til kjennskap til foreldre, barns omsorgsrettigheter, Partene i barnekonvensjonen, nasjonal lovgivning for barns rettigheter, internasjonale forpliktelser for barns rettigheter, barnekonvensjonens implementering, barns juridiske identitet, barns nasjonalitet og statsborgerskap, rettigheter for nyfødte barn, Artikkel 7 i barnekonvensjonen.
Hvordan Artikkel 7 i FNs barnekonvensjon sikrer barns rettigheter fra fødselen
FNs barnekonvensjon er et viktig dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn i verden....
Meklingsattest, Foreldremekling, Ekteskapsloven, Barneloven, Samlivsbrudd, Meklingsprosess, Utstedelse av attest, Separat mekling, Meklingsattestens innhold, Gyldighet av meklingsattest, Dokumentasjon på mekling, Foreldrekonflikter, Barnas beste, Rettsprosessen, Familievernkontor, Personvern i mekling, Meklingsplikt, Konfliktløsning, Foreldreansvar, Juridisk veiledning, Samlivsbruddsprosess, Fritak fra møteplikt, Skilsmisse, Meklingstimer, Avtale om barna, Meklingssaker, Meklerens rolle, Juridisk rådgivning, Separasjon, Samlivsbruddsadvokat, Familielov. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,
Navneloven § 10 - Alminnelige begrensninger i navneendringer
Lovens § 10 fastsetter at selv om alle øvrige vilkår for navneendring er oppfylt, kan en melding om å...
anmeldelsefraklient23
Anmeldelse fra tidligere klient
saksforberedende møter i foreldretvister, sakkyndig i rettsaker, psykolog i familierett, samtaler med barn i retten, rettsforlik i foreldresaker, barneloven § 61, prøveperiode i foreldretvister, avtaler i familierett, rettens rolle i barnefordeling, veiledning av foreldre i retten, midlertidig avtale i barnefordeling, foreldrekonfliktløsning, rettsmøter i foreldresaker, barnets beste i rettsavgjørelser, juridisk veiledning i foreldretvister, foreldreavtaler i rettssaker, mekling i barnefordeling, rettsprosess for foreldretvister, faglig bistand i retten, familieforlik i rettssystemet, effektiv konfliktløsning i retten, foreldrerettigheter i rettssaker, barnesamtaler i familierett, familierettslige avtaler, rettslige løsninger i foreldretvister, barneloven veiledning, sakkyndiges rolle i familierett, familierettens dynamikk, rettslige strategier i foreldretvister, håndtering av familietvister i retten.
Saksforberedende møter i foreldretvister: Rollen til sakkyndige og prøveperioder
Når det gjelder foreldretvister, utgjør saksforberedende møter en sentral del av rettsprosessen. I disse...
foreldretvist behandling, barneloven § 61, saksforberedende møter, rettsmekling i foreldresaker, avklaring av tvistepunkter, håndtering av foreldretvister, rettens rolle i familietvister, sakkyndig i foreldretvister, mekling i familierett, effektiv saksbehandling, barnets beste i rettssaker, juridiske prosesser i foreldretvister, konfliktløsning i retten, domstolens strategier i foreldretvister, familierettslig mekling, rettslige vurderinger i foreldretvister, planmøte versus saksforberedende møte, juridisk tilnærming i foreldresaker, saksbehandling i familierett, familiekonflikter i rettssystemet, familierettslige undersøkelser, sakkyndiges rolle i retten, barnefordeling i rettsaker, juridisk strategi i foreldretvister, rettsprosesser i familietvister, familierettslig prosedyre, barneloven endringer, rettslig håndtering av barnefordeling, meklingsprosesser i retten, rettslige tiltak i foreldresaker.
Saksforberedende møter i foreldretvister: En nøkkelrolle i barneloven § 61
Barneloven § 61 første ledd nr. 1 fastsetter en viktig hovedregel i norsk familierett: rettens plikt...
foreldretvist i retten, planmøte i rettsaker, tvisteloven § 9-4, saksforberedende møte, sakkyndig i foreldretvister, barneloven § 61, hovedforhandling i rettssaker, avtalebasert løsning i retten, rask rettsavgjørelse, rettens håndtering av foreldretvister, rettsprosess for foreldretvister, mekling i foreldretvister, konfliktløsning i familierett, barnets beste i rettssaker, juridisk prosess i foreldretvister, rettens rolle i foreldrekonflikter, effektiv konfliktløsning i retten, rettslig skjønn i foreldresaker, familierettslige tvister, domstolens behandling av barnefordeling, barnefordelingssaker i retten, juridiske aspekter ved foreldretvister, familierettslig mekling, rettens vurdering i foreldretvister, rettens tilnærming til barnets beste, juridiske løsninger i familiekonflikter, sakkyndige rapporter i retten, rettslige beslutninger i foreldretvister, domstolens strategier i familietvister, prosedyrer for foreldretvister i retten.
Håndtering av foreldretvister i retten: planmøter og avgjørelsesprosessen
Når en foreldretvist kommer inn for retten, markerer det starten på en nøye strukturert prosess, styrt...
barneloven § 61, endringer i barneloven, foreldretvister, konflikt- og forsoningsmodellen, norsk rettspraksis, Ot.prp. nr. 29, barnefordelingsprosess, fleksible saksbehandlingsregler, domstolenes meklingsrolle, foreldrekonflikter, forliksprosesser i retten, sakkyndig bistand i foreldretvister, offentliges rolle i foreldretvister, familierett, foreldreansvar, barnefordelingsrett, domstolens etterutdanning, sivile tvister i Norge, løsning av foreldrekonflikter, rettslig mekling, domstolens rolle i familiekonflikter, barnefordelingsreform, forlik i foreldretvister, rettslig konfliktløsning, saksbehandlingstid i foreldretvister, tingrettens sivile saksportefølje, barnets beste i rettssaker, foreldresamarbeid i rettssystemet, rettshjelp i foreldretvister, familieforlik i retten.
Barneloven § 61 og saksforberedelse i foreldretvister
Denne bestemmelsen ble innført som en del av oppfølgingen av Ot.prp. nr. 29 (2002–2003) og barnefordelingsprosessutvalgets...

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen. Barnefordelingsadvokat i Mosjøen Christian Wulff Hansen
Når et barn er involvert i to parallelle saker, kan det være utfordrende å samordne behandlingen og sørge for at prosessene ikke går på bekostning av barnets beste. I slike tilfeller bør dommeren ta flere praktiske grep for å sikre en forsvarlig opplyst behandling av begge sakene. Innhente barnevernsdokumenter En viktig første oppgave for dommeren er å innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten, fylkesnemnda og eventuelle rettsmøter eller planbrev etter barnevernloven. Dette vil gi dommeren nødvendig informasjon om barnets situasjon og tidligere avgjørelser i saken. Innhente informasjon fra den parallelle saken Dommeren bør også vurdere å innhente informasjon fra den parallelle saken, med partenes samtykke. Dette kan gi verdifull innsikt i prosessen og berammelse av saken. Å unnlate å opplyse saken på denne måten kan være opphevelsesgrunn, ifølge HR-2015-506-U. Informasjonen bør innhentes skriftlig med kopi til partene. Vurdere samordning eller stansing Dommeren kan vurdere samordning eller stansing av behandlingen av sakene, i henhold til tvisteloven § 16-18. Dette vil kunne bidra til at begge prosesser raskt blir forsvarlig opplyst og kan gjennomføres raskere. Tilgjengelig barneverntjenestens saksbehandler Dommeren kan også vurdere å ha barneverntjenestens saksbehandler tilgjengelig per telefon under det saksforberedende møtet. Dette kan bidra til å avklare uenigheter og misforståelser knyttet til barneverntjenestens arbeid og hva som vil bli konsekvensene for saken av en midlertidig kjennelse eller rettsforlik etter barneloven. Tilstedeværelse av barneverntjenestens saksbehandler under saksforberedende rettsmøte Videre kan dommeren be om partenes samtykke til at barneverntjenestens saksbehandler er til stede under saksforberedende rettsmøte etter barneloven. En slik løsning kan forhindre unødvendige forsinkelser i saken og sikre en bedre forståelse av barneverntjenestens faglige vurderinger og arbeid i saken. Utredning av begge sakene av en og samme sakkyndig Dommeren kan også foreslå at en og samme sakkyndig utreder begge sakene dersom dette er aktuelt i både barnevernssaken og foreldretvisten. Dette kan være en praktisk løsning for å sikre at begge sakene blir tilstrekkelig belyst og at det ikke blir unødvendige gjentakelser.
sammenvevd familie, sammenvevning, familierelasjoner, familieforstyrrelser, grensesetting, familieterapi, sammenvevnings-effekter, barndomstraumer, selv-annen differensiering, følelsesmessige grenser, familiebånd, familiemønstre, psykologiske grenser, terapeutisk hjelp, dysfunksjonelle familier, individuell autonomi, familiens samhørighet, emosjonell støtte, familiens nærhet, relasjonsmønstre, voksen barn, psykologisk kontroll, familieenhet, rolleforvirring, foreldrekonflikter, grenseproblemer, individuell identitet, familieliv, sunne relasjoner, terapeutiske metoder, familiens velvære
Hva er en sammenvevd familie?
Sammenvevd refererer til mangelen på selv-annen differensiering. En sammenvevd familie, noen ganger kalt...
Les
domstolens ressurssituasjon, forlikspress i rettssaker, klage på dommerskikk, tilsyn med dommere, saksbehandling i retten, barnets beste i rettssaker, dommerens oppførsel, juridisk klageprosess, rettssikkerhet i Norge, tilsynsutvalget for dommere, klage på tingrettens avgjørelse, domstolloven, disiplinærtiltak mot dommere, minnelige løsninger i rettssaker, saksforberedelse i barnesaker, foreldretvist i retten, norsk rettssystem, rettssak i Norge, klage på rettssak, juridisk vurdering, klagerett i rettssaker, dommerens rolle i saksbehandling, rettsprosess i Norge, juridiske klager, advokatbistand i klagesaker, rettssikkerhet i barnesaker, klagebehandling i retten, domstolens myndighet, rettslig vurdering, klageprosedyre i Norge, juridisk klageinstans
TUSAK-2023-41: En gjennomgang av tilsynsutvalgets vurdering
I dette blogginnlegget skal vi analysere og diskutere Tilsynsutvalget for dommere sitt vedtak i saken...
Les
narcissistisk foreldre, NPD, samarbeidsforeldreskap, foreldrekonflikter, co-parenting utfordringer, barns behov, konflikthåndtering, juridisk avtale, advokat, beskyttelse av barn, sensitivitet for kritikk, manipulasjonsteknikker, familieterapi, foreldreavtaler, empati i foreldreskap, narcissistisk atferd, barns følelsesmessige velvære, foreldreansvar, omsorg for barn, foreldresamarbeid, co-parenting rådgivning, foreldreveiledning, barnefordeling, terapi for barn, struktur i foreldreskap, foreldreskap i konflikt, juridisk bistand, narcissisme i samarbeidsforeldreskap, foreldre rettigheter, omsorgsordninger.
Utfordringer ved samarbeidsforeldreskap med noen med NPD
Personer som viser narsissistiske trekk eller har NPD kan være utfordrende å håndtere når du prøver å...
Les
FNs barnekonvensjon, Artikkel 7, barns rettigheter, registrering etter fødsel, statsborgerskap for barn, barns identitet, barns rett til navn, barns rett til foreldre, omsorg for barn, barnekonvensjonens betydning, barns juridiske rettigheter, internasjonale barns rettigheter, barns rettigheter ved fødsel, beskyttelse av barns rettigheter, barnekonvensjonen i praksis, barns nasjonalitet, barns statsborgerskapsrettigheter, betydningen av navn for barn, familiens rolle i barns liv, barns trivsel og utvikling, barns rett til kjennskap til foreldre, barns omsorgsrettigheter, Partene i barnekonvensjonen, nasjonal lovgivning for barns rettigheter, internasjonale forpliktelser for barns rettigheter, barnekonvensjonens implementering, barns juridiske identitet, barns nasjonalitet og statsborgerskap, rettigheter for nyfødte barn, Artikkel 7 i barnekonvensjonen.
Hvordan Artikkel 7 i FNs barnekonvensjon sikrer barns rettigheter fra fødselen
FNs barnekonvensjon er et viktig dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn i verden....
Les
Meklingsattest, Foreldremekling, Ekteskapsloven, Barneloven, Samlivsbrudd, Meklingsprosess, Utstedelse av attest, Separat mekling, Meklingsattestens innhold, Gyldighet av meklingsattest, Dokumentasjon på mekling, Foreldrekonflikter, Barnas beste, Rettsprosessen, Familievernkontor, Personvern i mekling, Meklingsplikt, Konfliktløsning, Foreldreansvar, Juridisk veiledning, Samlivsbruddsprosess, Fritak fra møteplikt, Skilsmisse, Meklingstimer, Avtale om barna, Meklingssaker, Meklerens rolle, Juridisk rådgivning, Separasjon, Samlivsbruddsadvokat, Familielov. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,
Navneloven § 10 - Alminnelige begrensninger i navneendringer
Lovens § 10 fastsetter at selv om alle øvrige vilkår for navneendring er oppfylt, kan en melding om å...
Les
anmeldelsefraklient23
Anmeldelse fra tidligere klient
Les
saksforberedende møter i foreldretvister, sakkyndig i rettsaker, psykolog i familierett, samtaler med barn i retten, rettsforlik i foreldresaker, barneloven § 61, prøveperiode i foreldretvister, avtaler i familierett, rettens rolle i barnefordeling, veiledning av foreldre i retten, midlertidig avtale i barnefordeling, foreldrekonfliktløsning, rettsmøter i foreldresaker, barnets beste i rettsavgjørelser, juridisk veiledning i foreldretvister, foreldreavtaler i rettssaker, mekling i barnefordeling, rettsprosess for foreldretvister, faglig bistand i retten, familieforlik i rettssystemet, effektiv konfliktløsning i retten, foreldrerettigheter i rettssaker, barnesamtaler i familierett, familierettslige avtaler, rettslige løsninger i foreldretvister, barneloven veiledning, sakkyndiges rolle i familierett, familierettens dynamikk, rettslige strategier i foreldretvister, håndtering av familietvister i retten.
Saksforberedende møter i foreldretvister: Rollen til sakkyndige og prøveperioder
Når det gjelder foreldretvister, utgjør saksforberedende møter en sentral del av rettsprosessen. I disse...
Les
foreldretvist behandling, barneloven § 61, saksforberedende møter, rettsmekling i foreldresaker, avklaring av tvistepunkter, håndtering av foreldretvister, rettens rolle i familietvister, sakkyndig i foreldretvister, mekling i familierett, effektiv saksbehandling, barnets beste i rettssaker, juridiske prosesser i foreldretvister, konfliktløsning i retten, domstolens strategier i foreldretvister, familierettslig mekling, rettslige vurderinger i foreldretvister, planmøte versus saksforberedende møte, juridisk tilnærming i foreldresaker, saksbehandling i familierett, familiekonflikter i rettssystemet, familierettslige undersøkelser, sakkyndiges rolle i retten, barnefordeling i rettsaker, juridisk strategi i foreldretvister, rettsprosesser i familietvister, familierettslig prosedyre, barneloven endringer, rettslig håndtering av barnefordeling, meklingsprosesser i retten, rettslige tiltak i foreldresaker.
Saksforberedende møter i foreldretvister: En nøkkelrolle i barneloven § 61
Barneloven § 61 første ledd nr. 1 fastsetter en viktig hovedregel i norsk familierett: rettens plikt...
Les
foreldretvist i retten, planmøte i rettsaker, tvisteloven § 9-4, saksforberedende møte, sakkyndig i foreldretvister, barneloven § 61, hovedforhandling i rettssaker, avtalebasert løsning i retten, rask rettsavgjørelse, rettens håndtering av foreldretvister, rettsprosess for foreldretvister, mekling i foreldretvister, konfliktløsning i familierett, barnets beste i rettssaker, juridisk prosess i foreldretvister, rettens rolle i foreldrekonflikter, effektiv konfliktløsning i retten, rettslig skjønn i foreldresaker, familierettslige tvister, domstolens behandling av barnefordeling, barnefordelingssaker i retten, juridiske aspekter ved foreldretvister, familierettslig mekling, rettens vurdering i foreldretvister, rettens tilnærming til barnets beste, juridiske løsninger i familiekonflikter, sakkyndige rapporter i retten, rettslige beslutninger i foreldretvister, domstolens strategier i familietvister, prosedyrer for foreldretvister i retten.
Håndtering av foreldretvister i retten: planmøter og avgjørelsesprosessen
Når en foreldretvist kommer inn for retten, markerer det starten på en nøye strukturert prosess, styrt...
Les

Egen advokat til barnet i saker etter barneloven

barnas advokat

Det er adgang for retten til å oppnevne en egen advokat til barnet i saker etter barneloven. Jeg oppfatter det slik at bestemmelsen svært sjeldent er i bruk og at den nesten ikke vurderes brukt av verken advokater eller dommer.

Jeg tror at hovedgrunnen til dette er at som regel så har begge foreldrene hver sine advokater. Det faller dem ikke naturlig å anmode om at barna skal ha en egen advokat og som naturlig da bør være en annen advokat enn de selv har. Ettersom barn ikke har samme innblikk i hvordan systemet fungerer vil det være opp til en av vergene ofte å påse at dette blir tematisert. Jeg vil tro at mange foreldre føler de har mer kontroll på prosessen dersom man ikke gir barnet en egen rådgiver.

Det er ingen aldersgrense for når barn kan få sin egen advokat. Bestemmelsen henviser til eksempler som fare for psykiske og fysiske helsen for barnet, men dette er ikke uttømmende. Adgangen for domstolen å oppnevne egen advokat til barnet er nok større enn praksis tilsier.

Så hvorfor benytter ikke domstolen seg av adgangen. Jeg tror hovedgrunnen er at det nesten alltid oppnevnes en sakkyndig og når barn er 7 år eller eldre så blir barna hørt. Dreier saken seg om psykisk eller fysisk vold pleier også sakkyndiges rolle å bli større og dermed har barnet en objektiv tredjeperson som på en måte ivaretar mange av de samme hensynene som en egen advokat ville.

Det kan diskuteres om det ikke etter barneloven burde vært slik som i barnevernloven at når barn har fylt 15 år så har de partsrettigheter og dermed også krav på oppnevnt advokat.

Barneloven § 61, første ledd, nr 5

Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.

Denne, nåværende utgaven av bestemmelsen har vært gjeldende fra 01.01.2014. I årene fra 01.01.2006 og frem til 01.01.2014 var ordlyden slik:

Retten kan i særlege høve oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta.Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.