Foreldresamvær og barnets beste: En vurdering basert på varierte kriterier

barnelovens § 43, foreldresamvær, barnets beste, samværsavtaler, domstolsavgjørelser, foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljø, reiseavstand mellom foreldre, lovendring 2006, vurdering av samvær, omsorgsoppgaver, foreldrenes karaktertrekk, trygghet og stabilitet, individuell vurdering i samværssaker.

I 2006 gjennomgikk barnelovens § 43 en viktig lovendring som påvirket hvordan avtaler og domstolsavgjørelser om foreldresamvær skulle vurderes. Ifølge det tredje punktumet i § 43 annet ledd, skal det ved fastsettelse av samvær legges vekt på flere sentrale faktorer. Disse faktorene er avgjørende for å ivareta barnets beste og sikre at barnet opprettholder en sterk og positiv tilknytning til begge foreldrene.

Et av de primære hensynene er å fremme best mulig samlet foreldrekontakt. Dette innebærer at samværsavtaler og rettsavgjørelser skal tilrettelegges slik at barnet får en balansert og meningsfull kontakt med begge foreldrene, noe som er avgjørende for barnets følelsesmessige og sosiale utvikling.

Videre er barnets alder et viktig kriterium i vurderingen. Alderen påvirker barnets behov og evne til å tilpasse seg ulike samværsordninger. For eksempel kan yngre barn trenge mer stabilitet og forutsigbarhet, mens eldre barn kan være bedre rustet til å håndtere lengre perioder borte fra hver forelder.

Tilknytningen til nærmiljøet er også et vesentlig hensyn. Barnets skole, venner, fritidsaktiviteter og andre sosiale koblinger spiller en stor rolle i deres liv, og eventuelle samværsordninger bør søke å bevare disse viktige relasjonene så langt det lar seg gjøre.

Reiseavstanden mellom foreldrene er et praktisk, men essensielt aspekt som må tas i betraktning. Lengre reiseavstander kan påvirke logistikken og gjennomførbarheten av samværsordningen, og det må vurderes hvorvidt slik reising er i barnets beste interesse.

Ved lovendringen i 2006 ble det klargjort at disse kriteriene ikke er ment å være uttømmende, og det ble understreket at andre relevante hensyn også kan tas i betraktning. Dette kan omfatte tidligere utførelse av omsorgsoppgaver, barnets tilknytning til den ene av foreldrene, foreldrenes karaktertrekk, og behovet for trygghet og stabilitet.

Departementet påpekte at endringene ikke var ment å modifisere de eksisterende retningslinjene for hva som anses som relevante momenter i vurderingen av barnets beste. Snarere var målet å gi en klarere veiledning om hvilke faktorer som bør vurderes i slike avgjørelser.

Endringer i barnebidrag: Forskriftsendring

fostringstilskot, forskriftsendring, barnelova, økonomisk støtte, endringer i regelverket, beregning av tilskotsevne, grunnlagstall for utregning, levekostnader, forbruksutgifter, boutgifter, skattebelastning, samværsfradrag, foreldreøkonomi, juridiske endringer, barne- og familiedepartementet, familie- og oppvekstavdelingen, rettferdig tildeling, økonomisk situasjon, tilpasning til regelverk, samværsutgifter, endringer i samfunnet, rettferdig vurdering, barnetrygd, skattefradrag, barnets alder, tilskotsmottakere.

Forskrift: Forskrift om fastsetjing av fostringstilskot – Lovdata Pro

Kilde endring: Forskrift om endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot – Lovdata Pro

Den nylige forskriftsendringen datert 18. desember 2023, som trer i kraft 1. januar 2024, vedrørende fastsettelsen og endringen av barnebidrag er et slikt viktig juridisk skifte. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig analyse av de vesentlige endringene i forskriften, og hvordan den vil påvirke de som mottar eller kan komme til å motta barnebidrag .

Før vi går inn i detaljene om de konkrete endringene, la oss først se på bakgrunnen for denne forskriftsendringen. Forskriften om fastsettelse og endring av barnebidrag er basert på loven om barn og foreldre (barnelova) fra 1981. Endringer i samfunnet og økonomien kan gjøre det nødvendig å tilpasse regelverket for å sikre rettferdige og hensiktsmessige tildelinger av barnebidrag .

Endringer i Forskriften: Den mest markante endringen i forskriften er knyttet til beregningen av bidragsevnen. § 6 i den opprinnelige forskriften, som omhandler bidragsevne, blir revidert for å inkludere skatt på allmenn inntekt før fradrag for gjeldsrenter og trygdeavgift. Videre spesifiseres det at skattebelastningen skal settes til 22 prosent, og trygdeavgiften skal være 7,8 prosent. Dette vil få direkte konsekvenser for hvor mye barnebidraget vil utgjøre for mottakerne.

En annen viktig endring er knyttet til vedlegget som fastsetter grunnlagstall for utregning av barnebidrag . Grunnlagstallene, som tidligere var faste, blir nå endret årlig. Dette vil ta hensyn til endringer i levekostnader og andre relevante faktorer som kan påvirke behovet for barnebidrag .

Videre blir det gjort klart at barnetrygden ikke skal trekkes fra for barn over 18 år, og det fastsettes klare satser for forbruksutgifter og boutgifter, avhengig av barnets alder og behov. Endringer i skattebelastning, minstefradrag og personfradrag skal også tas med i beregningen.

Samværsfradraget etter § 9 blir også justert i henhold til alderen til barnet og hvor ofte samvær finner sted. Dette vil sørge for mer rettferdige vurderinger av samværsutgifter for foreldre.

Samvær og reisekostnader: Alternativer og prosess

Reisekostnader, Samvær, Foreldre, Barneloven, NAV, Domstolsprosess, Særlige grunner, Inntekt, Klagerett, Avvisningsvedtak, Forvaltningsloven, Partsbegrep, Barnets beste, Juridisk vurdering, Bevisbyrde, Administrative prosesser, Avgjørelse, Innsendt dokumentasjon, Barnets alder, Veiledning.

Når det gjelder spørsmålet om fordeling av reisekostnader ved samvær, gir barneloven § 44 flere alternativer for foreldre. Hvis du som forelder står overfor dette spørsmålet, kan det være nyttig å kjenne til de ulike måtene å løse det på.

Domstolsprosess:

Dersom en av eller begge foreldrene mener at det foreligger særlige grunner som tilsier en annen fordeling av reisekostnadene enn bare etter forholdet mellom inntektene deres, kan de velge å bringe saken for domstolen. Dette alternativet gir foreldrene muligheten til å få en juridisk vurdering av saken og en avgjørelse fra en dommer. Det gir også en mulighet til å presentere bevis og argumenter for å støtte sitt synspunkt.

NAV-behandling:

Et annet alternativ er å sende saken til behandling hos NAV. For at NAV skal kunne behandle saken, må foreldrene være enige om å løse saken på denne måten, og det må også foreligge særlige grunner. Dette alternativet gir en mer administrativ tilnærming til problemet, der NAV vil vurdere saken basert på innsendt dokumentasjon og informasjon fra foreldrene.

Krav om enighet og barnets alder:

Hvis barnet er over 15 år, kan NAV likevel behandle saken selv om bare en av foreldrene ønsker det, forutsatt at vilkåret om særlige grunner er oppfylt. Dette gir barnet en viss innflytelse på prosessen.

Rettslig definisjon av part:

Ifølge forvaltningsloven regnes en person som en avgjørelse retter seg mot eller direkte gjelder, som part. Begge foreldrene anses derfor som parter i en sak om reisekostnader ved samvær når den behandles av NAV.

Veiledning og klagerett:

Det er viktig å merke seg at NAV Familie- og pensjonsytelser skal veilede foreldrene i saken. Vedtak som er gjort av NAV, kan også påklages til NAV Klageinstans. Dette gir en mulighet for foreldrene å få en uavhengig vurdering av NAVs avgjørelse.

Avvisningsvedtak:

Hvis begge foreldrene har bedt om at saken skal behandles av NAV, men det ikke er påberopt at det foreligger særlige grunner, må NAV avvise saken. Dette gjøres ved å fatte et avvisningsvedtak som sendes begge foreldrene. Dette vedtaket gir foreldrene klagerett, selv om det ikke har et materielt innhold som kan tvangsfullbyrdes.

Det er viktig å huske at uansett hvilket alternativ foreldrene velger, skal alltid hensynet til barnets beste være sentralt i vurderingen. Reisekostnadene skal være rimelige og nødvendige, og en dyrere reisemåte kan aksepteres hvis den er bedre for barnet. Foreldrene må samarbeide om å gi nødvendig informasjon og dokumentasjon for å løse saken på en rettferdig måte.