barnets behov – Barnerettsbloggen

Samvær med traumatiserte barn

26. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever grundig vurdering. I rettssaker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det essensielt å klargjøre distinksjonen mellom juridisk fastsatt samvær og behandlingskontakt.

I saker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom begrepene «samvær» og «behandlingskontakt.» Dette sikrer at retten får en klar forståelse av hva behandlingsprosessen innebærer og unngår forvirring med juridisk fastsatt samvær.

Barnets beste skal alltid være den primære overveielsen i slike saker. Det er avgjørende å anerkjenne at beslutningen om kontakt mellom traumatiserte barn og deres foreldre ikke nødvendigvis må være en binær avgjørelse. Det kan heller være hensiktsmessig å kombinere begge alternativene, skreddersydd for å tilfredsstille barnets unike behov.

Terapeutiske møter mellom barnet og foreldrene kan være en måte å opprettholde kontakt på, samtidig som man sørger for at barnets traumatiske opplevelser blir håndtert profesjonelt. Dette kan gi barnet muligheten til å møte sine foreldre i en kontrollert og trygg setting, noe som kan være spesielt viktig for barn som tilhører minoritetsgrupper med hensyn til opphavskultur.

Selv om loven gir foreldre og barn rett til familieliv, må det alltid tas hensyn til barnets velferd og sikkerhet. I tilfeller hvor samvær med foreldrene kan være retraumatiserende eller skadelig for barnet, er det viktig å vurdere alternative løsninger som beskytter barnets fysiske og psykiske helse.

Sakkyndige psykologer spiller en avgjørende rolle i å opplyse rettssaker og gi nødvendig innsikt i barnets situasjon. For å sikre at barnets beste blir ivaretatt, må psykologene være tydelige i å skille mellom samvær og behandlingskontakt, og gi retten en helhetlig forståelse av hvordan disse tiltakene kan tilpasses barnets behov og lovens krav.

I konklusjon, når sakkyndige psykologer tar del i rettssaker som involverer traumatiserte barn og deres foreldre, må de arbeide nøye for å balansere barnets behov for beskyttelse og støtte med juridiske retningslinjer. Dette kan inkludere å anbefale terapeutiske møter som en måte å opprettholde kontakt, samtidig som man sikrer barnets velferd og trygghet. På denne måten kan man jobbe mot en løsning som tar hensyn til alle aspekter av saken.

Kilde: Samvær for traumatiserte barn | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

Beskyttet og støttet tilsyn ved samvær: Regulering og formål

7. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

domstolens adgang, offentlig oppnevnt tilsynsperson, samvær mellom barn og forelder, barneloven § 43 a, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barnets behov, konkret vurdering, barnets beste, tilsynsformer, beskyttet samvær, foreldretvister, barneloven § 48, deltakelse, barnets mening, samværsavtale, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, oppnevnende myndighet, politiattest, forsvarlig iverksetting, formkrav, rettsforlik, rettskraftsvirkninger, politiregisterloven § 39, oppfølging, effektiv iverksetting, begrunnelse, kostnadsdekning

Domstolens adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson ved samvær mellom barn og forelder som ikke bor sammen, reguleres i barneloven § 43 a.

I barneloven § 43 a første ledd er det et nytt vilkår om at «barnet sine behov» må være oppfylt for at domstolen kan pålegge det offentlige. Dette vilkåret gjelder for begge former for tilsyn, både beskyttet og støttet tilsyn. Domstolen må vurdere om tilsyn er egnet for å oppnå formålet, enten det er beskyttelse eller støtte, og sikre at barnets spesifikke behov blir vurdert. Barnets subjektive opplevelse av situasjonen skal være utgangspunktet. Vilkåret om barnets beste i barneloven § 48 gjelder fortsatt som et selvstendig vilkår.

Vilkåret «særlege høve» må også være oppfylt for at bestemmelsen skal anvendes. Begge vilkårene i § 43 a må være oppfylt samtidig.

Det er to hovedformer for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen og innebærer kontinuerlig overvåkning av barnet og forelder under samværet. Denne formen benyttes i tilfeller der forelderen har hatt problemer knyttet til vold, rus eller psykiske lidelser, men der samvær likevel er til barnets beste. Beskyttet tilsyn benyttes ikke ved risiko for barnebortføring. Støttet tilsyn har som formål å gi støtte og veiledning under samværet. Denne formen benyttes i saker med høy konfliktnivå mellom foreldrene eller ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er mindre omfattende og kan tilpasses mer fleksible løsninger.

Formål og tilsynsformer som ikke omfattes av ordningen med tilsyn under samvær av offentlig oppnevnt tilsynsperson er klargjort. Dette følger gjeldende rett.

Domstolen har kompetanse til å fastsette tilsynsformen og nødvendige bestemmelser for samvær, inkludert antall timer og varighet. Domstolen kan også fastsette tid og sted i samråd med oppnevnende myndighet. Departementet mener det bør være domstolen som avgjør behovet for transport av barnet i forbindelse med samvær med tilsyn.

Kommunal barneverntjeneste har ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken ved pålegg om beskyttet tilsyn. Bufetat har ansvar ved støttet tilsyn. Oppnevnende myndighet må sikre at kravene til politiattest er oppfylt. Barneverntjenesten/Buf

etat må også inngå avtale med tilsynspersonen og vurdere behovet for tolk.

Domstolen skal innhente uttalelse fra myndigheten som utpekes i tråd med § 43 a før pålegg eventuelt gis. Formkrav til pålegg er fastsatt, og pålegg kan gis i dom, foreløpig avgjørelse eller rettsforlik. Ved pålegg i rettsforlik må domstolen redegjøre for formålet med tilsynet og barnets behov.

Det offentlige dekker kostnadene ved pålegg etter § 43 a. Det er krav om politiattest for tilsynsperson for å hindre overgrep mot barn.

Overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år: Amming og omsorgsperspektiv

2. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

overnattingssamvær, barn mellom 1 og 2 år, amming, omsorgsperspektiv, trygghet og tilknytning, ammeperioden, fast føde, helhetlig vurdering, barnets beste, samarbeid mellom foreldrene, dialog, fagpersoner, individuelle forskjeller, barnets utvikling, ammingens betydning, kontinuitet, barnets trivsel, samlivsbrudd, omsorgsbase, ernæring og nærhet, løsninger for samvær, faglig veiledning, barnets reaksjoner, søvnvaner, barnets omsorgsbehov, omsorgsperson, tilpasning, barnets behov, trygghet og kontinuitet, helsepersonell, ekspertise på barns utvikling

I saker som omhandler samvær etter samlivsbrudd, kan spørsmålet om overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år være utfordrende. Særlig når mor fortsatt ønsker å amme barnet, oppstår det en rekke spørsmål rundt hva som er til barnets beste i denne situasjonen. I dette blogginnlegget vil vi drøfte og reflektere over hvordan man kan tenke rundt overnattingssamvær for barn i denne aldersgruppen når amming fortsatt er en del av barnets omsorgsrutiner.

Barnets behov for trygghet og tilknytning: I de første leveårene er trygghet og tilknytning avgjørende for barnets trivsel og utvikling. Det er viktig å ta hensyn til barnets behov for en fast omsorgsperson og en stabil omsorgsbase. Dette danner grunnlaget for barnets følelse av trygghet og forutsigbarhet i en tid med store endringer som følge av samlivsbruddet.

Ammeperioden og overnattingssamvær: Ammeperioden er en viktig fase i et barns liv, og det er naturlig at mor ønsker å opprettholde denne nære og spesielle formen for omsorg. Når barnet er mellom 1 og 2 år gammel, er fast føde gradvis introdusert, men brystmelk kan fortsatt være en viktig kilde til ernæring og nærhet. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere hvordan overnattingssamvær kan tilpasses barnets behov for fortsatt amming.

En helhetlig vurdering av barnets beste: I saker som omhandler samvær, er det alltid barnets beste som skal være det overordnede hensynet. En helhetlig vurdering må gjøres, hvor man tar hensyn til både barnets behov for trygghet og kontinuitet, samt betydningen av fortsatt amming for både barnet og mor. Det kan være hensiktsmessig å involvere fagpersoner som kan bidra til en grundig vurdering av den konkrete situasjonen.

Samarbeid og dialog mellom foreldrene: For å finne en løsning som ivaretar både barnets behov og foreldrenes ønsker, er det avgjørende med godt samarbeid og åpen dialog mellom mor og far. Begge foreldrene bør lytte til hverandres perspektiver og forsøke å finne felles løsninger som tar hensyn til barnets beste. Det kan være nyttig å søke råd og veiledning fra fagpersoner som kan bidra til å finne gode løsninger som ivaretar både ammingen og behovet for overnattingssamvær.

Individuelle forskjeller og barnets utvikling: Det er viktig å huske at hvert barn er unikt, og det er ingen absolutte regler som passer for alle. Barn utvikler seg i ulikt tempo, og deres behov og reaksjoner kan variere. En individuell tilnærming er derfor nødvendig for å finne den beste løsningen for barnet og familien. Det kan være nyttig å søke råd fra helsepersonell eller andre fagpersoner med ekspertise på barns utvikling og omsorgsbehov.

Konklusjon: Når det gjelder overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år når mor fortsatt ønsker å amme, er det viktig å ta hensyn til barnets behov for trygghet, tilknytning og kontinuitet. Samtidig må man vurdere betydningen av ammingen for barnet og mor. En helhetlig vurdering basert på individuelle forskjeller og barnets utvikling er nødvendig for å finne den beste løsningen. Samarbeid og dialog mellom foreldrene, samt involvering av fagpersoner, kan bidra til å finne en balansert løsning som ivaretar både barnets behov og foreldrenes ønsker.

Barneloven § 43: Samvær og dets omfang

29. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

selvstendig samværsrett, barneloven, samværshåndtering, foreldreansvar, samværsordning, barnets beste, juridiske retningslinjer, foreldrekonflikter, samværstidspunkter, familielov, samværsavtale, rettslig tolkning, høyesterettspraksis, barnets trivsel, avtalebetingelser, samværsrettsavgjørelse, barnets behov, foreldrenes plikter, samværssituasjoner, advokat, samværsprosedyre, foreldreavtale, barnelovens bestemmelser, juridisk rådgivning, familielovspesialist, advokathjelp, rettigheter og plikter, foreldrekonfliktløsning, juridiske rammer, samværsrettigheter, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I det første leddet av § 43 blir det tydelig at forelderen som barnet ikke bor hos, har en rett til samvær med barnet dersom det ikke finnes en avtale eller fastsettelse om noe annet. Spørsmålet om samværets omfang bør være nøye regulert, og dette kan partene avtale seg imellom. Men hva skjer når samvær ikke er til barnets beste? I slike tilfeller kan retten bestemme at det ikke skal være noe samvær. Det er greit å ha med seg at bestemmelsen ikke sier at en forelder kan bestemme at det ikke skal være samvær, men at retten kan bestemme dette.

Foreldrene har her anledning til å selv avtale hvordan samværsretten skal utformes basert på hva de mener er til barnets beste. Det vises her til barneloven § 31 andre ledd, som handler om samarbeid om foreldreansvar. Ved utformingen av avtaler eller rettslige avgjørelser om samvær, blir det lagt vekt på flere faktorer. Dette inkluderer hensynet til å opprettholde kontakt mellom barnet og begge foreldrene, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, avstanden mellom foreldrene og barnets generelle velferd.

Begrepet «vanlig samværsrett» blir definert i andre ledd fjerde punktum, og det gir rett til et spesifikt samværsopplegg hvis det er avtalt eller bestemt. Det er ingen minsterett eller minstestandard, men en definisjon. Dette inkluderer en ettermiddag med overnatting én gang i uken, annenhver helg, totalt tre uker i sommerferien samt annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Det gir en strukturert tilnærming til samvær som gir forutsigbarhet for både foreldre og barn.

Det er også åpning for å sette vilkår for samvær, og dette kan inkludere tilsyn under samværet. Domstolen kan utpeke en tilsynsperson eller be foreldrene om å gjøre dette. Når det gjelder kostnader knyttet til vilkår for samvær, pålegges den forelderen som har samværet ansvaret for å dekke disse. For mange føles dette urettferdig når de ikke er enig i tilsynet som utgangspunkt.

I tilfeller der planlagt samvær ikke kan gjennomføres som avtalt, eller hvor nærmere avtale om tidspunkt er nødvendig, må den andre forelderen varsles i god tid.

Videre gir § 43 forelderen som har samværsrett rett til å kreve en ny avgjørelse dersom den andre forelderen med foreldreansvar eller bostedshjemmel hindrer samværet. Denne retten gir en balanse i situasjoner hvor samvær er tiltenkt, men praktisk utførelse hindres. Ofte ser man at systematisk hindring av samvær over tid, uten tilstrekkelig god grunn, gir den andre forelderen et vektig argument for at bosted bør endres.

I en annen domsavgjørelse ble det tydeliggjort at § 43 tredje ledd ikke gir andre enn foreldre en selvstendig samværsrett, med mindre loven eller avtalen uttrykkelig åpner for dette.

Child Act Section 43: Visitation and its Scope.

The first paragraph of Section 43 makes it clear that the parent who does not reside with the child has a right to visitation with the child if there is no agreement or determination to the contrary. The question of the extent of visitation should be carefully regulated, and this can be agreed upon by the parties.

But what happens when visitation is not in the child’s best interest? In such cases, the court can decide that there should be no visitation. It’s important to note that the provision does not state that a parent can decide there will be no visitation, but rather the court can make this decision. In this regard, parents have the opportunity to agree on how the visitation right should be structured based on what they believe is in the child’s best interest.

Reference is made to Section 31, second paragraph, of the Child Act, which pertains to cooperation in parental responsibility. In the formulation of agreements or legal decisions regarding visitation, several factors are considered. These include the consideration of maintaining contact between the child and both parents, the child’s age, the level of attachment to the local community, the distance between the parents, and the child’s overall well-being.

The term «regular visitation right» is defined in the fourth paragraph of the second paragraph, and it provides a specific visitation arrangement if agreed upon or determined. There is no minimum right or standard; rather, it is a definition. This includes an afternoon with an overnight stay once a week, every other weekend, a total of three weeks in the summer vacation, as well as every other autumn, Christmas, winter, and Easter vacation. This offers a structured approach to visitation that provides predictability for both parents and the child.

There is also the possibility to set conditions for visitation, and this may include supervision during visitation. The court can appoint a supervisor or ask the parents to do so. Regarding costs associated with visitation conditions, the parent with visitation rights is responsible for covering these costs. Many may find this unfair when they do not agree with supervision as a starting point.

In cases where planned visitation cannot be carried out as agreed or where a more specific agreement on timing is required, the other parent must be notified well in advance. Furthermore, Section 43 grants the parent with visitation rights the right to request a new decision if the other parent with parental responsibility or residential custody impedes visitation. This right maintains balance in situations where visitation is intended but practical execution is hindered. Often, systematic hindrance of visitation over time, without sufficient justification, provides the other parent with a compelling argument for changing residential custody.

In another court decision, it was clarified that Section 43, third paragraph, does not grant an independent visitation right to anyone other than parents, unless the law or the agreement expressly allows for this.

Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

22. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Bipolar lidelse, også kjent som manisk-depressiv lidelse, er en psykisk lidelse som kjennetegnes av perioder med mani og depresjon. En person med bipolar lidelse kan oppleve perioder med høyt stemningsleie, hyperaktivitet, rastløshet, økt energi og tankeflukt, som kan vare fra noen dager til flere uker. På den andre siden kan personen også oppleve perioder med lavt stemningsleie, tristhet, håpløshet, mangel på energi og interesse for ting som vanligvis er viktig.

Mens bipolar lidelse kan påvirke alle aspekter av en persons liv, kan det spesielt påvirke evnen til å ta vare på barn. Foreldre med bipolar lidelse kan være utsatt for risikoer som kan påvirke omsorgsevnen deres, inkludert ustabile humørsvingninger, impulsive beslutninger, overdreven irritabilitet, paranoide tanker og risikotaking. Disse risikoene kan gjøre det vanskelig for foreldre med bipolar lidelse å gi sine barn en trygg og stabil oppvekst, og kan påvirke deres evne til å opprettholde rutiner og struktur i hjemmet.

Men det betyr ikke nødvendigvis at alle foreldre med bipolar lidelse har problemer med å ta vare på sine barn. Med riktig behandling og støtte kan foreldre med bipolar lidelse lære å håndtere sine symptomer og ta ansvar for omsorgen for sine barn. Terapi, medisiner og støttetjenester kan hjelpe foreldre med bipolar lidelse å stabilisere humøret og håndtere symptomene, og dermed redusere risikoen for problemer med omsorgsevne. Mange foreldre med bipolar lidelse er i stand til å gi sine barn en kjærlig og støttende oppvekst når de får riktig behandling og støtte.

Det er viktig å merke seg at det ikke er noen «en størrelse passer alle» -løsning for foreldre med bipolar lidelse. Hver persons opplevelse av lidelsen er forskjellig, og behandlingsbehovene vil variere. Noen mennesker med bipolar lidelse vil ha behov for mer intensiv behandling og støtte enn andre, og det kan være nødvendig med nøye overvåkning av deres omsorgsevne.

Det er også viktig å huske at foreldre med bipolar lidelse har rettigheter og beskyttelse i henhold til barnevernloven. Barnevernet skal alltid vurdere hva som er best for barnet i en situasjon, inkludert om det er nødvendig med tiltak for å sikre barnets sikkerhet og velferd. Barnevernet skal også sørge for at foreldrene får den støtten og behandlingen de trenger for å kunne ta vare på sine barn på en trygg og god måte.

I konklusjonen kan en si at bipolar lidelse kan påvirke omsorgsevnen til en forelder på forskjellige måter, og det er viktig å være klar over risikoene som kan følge med sykdommen. Men det er også viktig å huske at det finnes muligheter for å håndtere symptomene og få den støtten som trengs for å kunne ta vare på barna på en trygg og god måte. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp og å være åpen om ens sykdom og behov for støtte når man er forelder med bipolar lidelse.

Referanser:

«Bipolar Disorder and Parenting: What You Need to Know» av Janice Rodden, PsyD, Verywell Mind, 6. mai 2021.
«Parenting and Bipolar Disorder» av National Alliance on Mental Illness (NAMI).
«Bipolar disorder: effects on parental functioning and parenting» av R.L. George et al., Bipolar Disorders, vol. 7, no. 2, s. 89-103, 2005.
«Parenting and Bipolar Disorder: Challenges and Coping Strategies» av Haroon Rashid Chaudhry et al., Journal of Psychiatric Practice, vol. 23, no. 2, s. 109-119, 2017.

Hva er hensikten med bruk av sakkyndige?

17. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

sakkyndig i barnefordeling, barneloven § 61, sakkyndig rolle, foreldrekonflikt løsning, barnets beste, samværsrett, fast bosted, rettssak om barn, faglig ekspertise, konfliktløsning, foreldreansvar, beskyttelse av barn, rettssak om foreldreansvar, samlivsbrudd, barnepsykologi, foreldrekonflikt håndtering, domsavgjørelse, mekling i foreldretvist, rettssak om samvær, barnefordeling, sakkyndig utredning, barnets behov, faglig veiledning, konfliktdemping, faglig utredning, hensyn til barn, psykologisk innsikt, sakkyndighetsarbeid, foreldresamarbeid, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det kommer til rettssaker som omhandler foreldreansvar, fast bosted og samvær, har bruken av sakkyndige fått en økende betydning i henhold til barneloven § 61. Dette har ført til at sakkyndige har fått flere roller og dermed flere muligheter til å utøve sitt arbeid. Men hva er egentlig hensikten med å involvere sakkyndige i slike saker?

Formålet med bruk av sakkyndige går langt utover rettssakens overflate. Den primære oppgaven til den sakkyndige er å bistå dommeren med sin faglige ekspertise for å finne optimale løsninger som gagner det enkelte barnet. Dette innebærer også å arbeide for å holde konfliktnivået mellom partene så lavt som mulig, med fokus på det beste for barnet.

Noen ganger kan foreldrekonflikter være dypt rotfestet i bruddet mellom voksne som er uenige om foreldreansvar, bosted eller samvær. I slike tilfeller er den sakkyndiges faglige kompetanse (jf. § 61 første ledd nr.1) avgjørende for å kaste lys over saken ved å stille spørsmål som veileder partene mot en mer forsonlig holdning. Den sakkyndige skal også hjelpe partene med å få en realistisk oppfatning av situasjonen og utforske ulike løsningsalternativer ved å tilby generell informasjon innen barne- og psykologfaglig område. I tillegg til dette, eller som en egen oppgave, kan den sakkyndige også ha samtaler med barnet. Målet er å løse eller dempe konflikten, og at partene kan komme til enighet om bærekraftige løsninger som kan testes under faglig veiledning (jf. § 61 første ledd nr. 7). I noen tilfeller kan det være aktuelt at den sakkyndige gjennomfører samtaler eller observasjoner for å belyse saken før saksforberedende møter (jf. § 61 første ledd nr. 1, tredje punktum).

Når minst én av partene ønsker en domsavgjørelse, når konflikten involverer forhold som barn bør beskyttes mot, eller når en part ikke viser innsikt i barnets behov og sin egen rolle i konflikten, blir den sakkyndiges rolle enda mer avgjørende. I slike tilfeller vil den sakkyndige utføre en grundig utredning av problemstillingen for retten (jf. § 61 første ledd nr. 3). Målet er ikke bare å løse konflikten mellom partene, men å vurdere barnets behov for beskyttelse mot uheldige forhold. Den sakkyndiges rolle i slike saker vil hovedsakelig være å utføre tradisjonelt sakkyndighetsarbeid basert på et mandat fra retten (jf. bl.a. pkt. 2.3.4).

Det kan også være situasjoner der den sakkyndige må bytte mellom ulike roller. For eksempel når det ikke er mulig å oppnå en meklings- eller forhandlingsbasert løsning, eller når saken krever ytterligere utredning. I slike tilfeller må den sakkyndige ha en fagetisk refleksjon, gi kontinuerlig informasjon til partene og vurdere sin egen rolle nøye. Det kan også være aktuelt å oppnevne en ny sakkyndig dersom en eller begge partene ønsker det. Den sakkyndige må også være oppmerksom på sin egen habilitet.

Det er viktig å merke seg at selv om fokus ofte er på enighet og fremtidige løsninger, må hensynet til barnets beskyttelse ikke komme i bakgrunnen. Dette gjelder spesielt i saker der det er vold, rus eller overgrep involvert, samt saker der partene ikke er likestilte eller deres atferd preges av personlighetsforstyrrelser eller annen psykopatologi. I slike saker er den sakkyndiges oppgave å realitetsorientere partene om konsekvensene slike forhold kan ha for barnet. Mens noen av disse sakene kan løses gjennom forlik med reell innsikt, vil de fleste kreve en ordinær rettsbehandling og grundig sakkyndighetsarbeid. Den sakkyndige bør i disse tilfellene gi råd til retten om hva som er mest hensiktsmessig.

Formålet med bruk av sakkyndige er derfor ikke bare å løse en foreldrekonflikt, men også å sikre at barnets beste blir ivaretatt på best mulig måte gjennom en grundig og faglig basert prosess.

Er foreldres avtalefrihet alltid i barnets interesse?

15. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barneloven, avtalefrihet, foreldres rettigheter, barnets beste, juridisk terminologi, privatrettslig lov, barn og foreldre, barnets velferd, beslutninger om omsorg, bosted, samvær, foreldreansvar, foreldrekonflikter, ekstern intervensjon, barnets interesser, avtaleløsninger, barnets oppvekstvilkår, juridisk veiviser, forlengede konflikter, barneverntjenesten, rettslig ramme, sikkerhetsnett for barn, vedvarende konflikter, barnets behov, avtaler mellom foreldre, barneomsorg, lovgivning om barn, barns rettigheter, konfliktløsning, barn og rettssystem. foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Det er en selvfølge at foreldre ønsker det beste for sine barn. Imidlertid, som i alle livets fasetter, oppstår det uenigheter og konflikter som krever ekstern intervensjon.

Innenfor juridisk terminologi er barneloven en privatrettslig lov. Dette betyr i praksis at den primært håndterer forholdet mellom enkeltindivider – i dette tilfellet mellom barn og foreldre. Det er her begrepet avtalefrihet kommer inn. Dette prinsippet gir foreldre retten til å inngå avtaler seg imellom om barnets oppvekstvilkår.

Denne friheten står imidlertid ikke uberørt. Selv om foreldre har rett til å treffe beslutninger om barnets omsorg, skal beslutningene være forankret i barnets interesser. Dette konseptet, kjent som «barnets beste», fungerer som en veiviser for foreldre når de navigerer gjennom de komplekse spørsmålene om bosted, samvær og foreldreansvar.

Men hva skjer når foreldrene ikke kan enes? Mange foreldre finner en måte å overkomme forskjellene på og kommer til en gjensidig forståelig løsning. Likevel finnes det situasjoner hvor foreldrekonflikter forlenges over tid, og det blir vanskelig å skille mellom foreldrenes ønsker og barnets faktiske behov.

I slike øyeblikk kan man stille spørsmål om avtalefriheten faktisk tjener barnets beste interesser. Er denne friheten alltid i barnets interesse, eller finnes det tilfeller hvor ekstern intervensjon er nødvendig for å sikre barnets velferd?

Selv om barneverntjenesten tradisjonelt har holdt seg i bakgrunnen i slike spørsmål, gir deres fravær rom for refleksjon. Det underbygger nødvendigheten av en rettslig ramme som barneloven, som fungerer som en sikkerhetsnett for barn i tilfelle av vedvarende foreldrekonflikter.

Til slutt gir barneloven en påminnelse om at mens foreldre har retten til å inngå avtaler, bør de alltid gjøre det med barnets beste interesser i tankene. Det er i denne skjøre balansen mellom rettigheter og ansvar at barnets velferd sikres.

Bakgrunn for vurderinger i saker etter barneloven

13. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

samvær med barn, barn under 1 år, barnets beste, foreldreansvar, små barn, foreldresamarbeid, samværsordning, regelmessig kontakt, trygghet for barn, omsorgsperson, tilrettelegging for samvær, tilpasning for barn, vellykket samvær, barnets utvikling, samværsguide, foreldreveiledning, samværstips, barnets trivsel, samarbeid mellom foreldre, profesjonell veiledning, barnets behov, barns trygghet, barnets følelser, barns utviklingsutfordringer, foreldres rolle, omsorg for små barn, kommunikasjon mellom foreldre, familierådgivning, tidlig barndom, foreldreomsorg, omsorg og kontakt.

Når det gjelder saker etter barneloven om fast bosted og samvær, er det mange psykologfaglige fenomener som kan spille inn i vurderingene. Datagrunnlaget for vurderingene og eventuelle tilrådninger vil være inntrykk fra samtalene med partene, deres samhandling med barnet og foreldrenes historie slik den fortelles av dem selv og andre informanter. Dette utgjør en viktig del av grunnlaget for vurderingene som gjøres i slike saker.

Utfordringer ved vurdering av foreldrekompetanse

En av de største utfordringene i vurderingen av foreldrekompetanse er å vurdere i hvilken grad en persons fungering på et område kan si noe om personens fungering på et annet område. For eksempel kan en far som sliter med angst og depresjon ha problemer med å være en god omsorgsperson. Men i realiteten er farens omsorgsevner avhengig av mange andre faktorer som kan ha langt større betydning. Følelsesmessig nærhet, tilknytning og personlige væremåter er eksempler på sentrale faktorer som ikke direkte er avhengig av eventuelle psykiske lidelser eller vansker hos forelderen.

Konfliktfylte historier og frigjøring fra konflikter

Foreldre som har en konfliktfylt historie med mange vanskelige opplevelser kan også ha vansker med å «frigjøre seg» fra historien og konfliktene. Det er vanlig at foreldre ikke alltid klarer å formidle til barna at de er ferdige med sine konflikter og at de har ordnet opp som voksne. Dette kan skape utfordringer for barna og deres relasjon til foreldrene.

Barnets beste må være i fokus

Uansett hva som måtte spille inn i vurderingen av foreldrekompetanse, er det viktig at barnets beste er i fokus. Dette kan bety at man må leve med at en av foreldrene har eller har hatt problemer på et eller flere områder samtidig som det er avgjørende for barnet å ha kontakt dersom det er en god tilknytning mellom dem.

Kilder:

Øvreeide, H. (1999). Barn i familier med vold. Gyldendal Akademisk.
Hjørdis Kjersem: «Foreldreskap og barns utvikling», 2. utgave (2017), Universitetsforlaget.
«Foreldrekonflikt – samlivsbrudd og barnefordeling» (2007), Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova: Støtta tilsyn

3. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Reisedokumenter, Barn, Passprosedyrer, Reiserett, Samtykke, Foreldreansvar, Utreiseforbud, Beskyttelse, Statsborgerskap, Nasjonalt ID-kort, Barnevern, Ambassade, Sikkerhet, Passutstedelse, Juridiske trinn, Bortføring, Rettsavgjørelse, Reiselegitimasjon, Politiprosedyrer, ID-dokumenter, Norske barn, Ambassadekontakt, Beslag av pass, Sikkerhetsprioritet, Reisesikkerhet, Internasjonale reiser, Foreldres plikter, Dokumentkontroll, Reisevilkår, Norsk pass, Rettigheter, Advokat.

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende for barn å tilpasse seg den nye situasjonen. En viktig del av barnets rettigheter er å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, og det er her samvær kommer inn i bildet. Men hva skjer når samvær med den ene eller begge foreldrene krever tilsyn?

I slike tilfeller kan retten gi pålegg om støttet tilsyn med inntil 32 timer per år. Dette betyr at samværsforelderen vil ha en person til stede som kan gi støtte og veiledning under samværet. Det kan også være tilfeller der barnet selv trenger støtte under samvær med den ene eller begge foreldrene.

Retten vil ta hensyn til barnets behov når de fastsetter antall timer og vilkår for samværet. Det viktigste er å sørge for at samværet skjer på en måte som er til barnets beste.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionkontoret som har ansvar for å oppnevne tilsynspersonen i de tilfellene retten har fastsatt samvær etter barneloven § 43a. Tilsynet skal utføres i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn.

Tilsynspersonen kan være en ansatt fagperson ved familievernkontoret eller en som Barne-, ungdoms- og familieetaten har inngått avtale med. Det er viktig at tilsynspersonen er egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og at vedkommende er egnet ut fra en vurdering av barnets behov.

Støttet tilsyn kan være en god løsning når samvær med den ene eller begge foreldrene krever ekstra oppfølging. Det er viktig å huske at samvær med begge foreldrene er viktig for barnets trivsel og utvikling, og støttet tilsyn kan være med på å legge til rette for dette.

Strategisk omsorg: Hva det er og hvorfor det er viktig for barnas utvikling

27. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Overordnede – strategiske omsorgsferdigheter er avgjørende for å sikre et trygt og stabilt hjemmemiljø for barnet ditt. Disse ferdighetene omfatter evnen til langsiktig planlegging i forhold til barnets bosted, økonomi, nye relasjoner og andre faktorer som kan påvirke barnets langsiktige utvikling. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva overordnede – strategiske omsorgsferdigheter innebærer, hvorfor de er viktige og hvordan du kan utvikle dem.

En viktig del av overordnede – strategiske omsorgsferdigheter er evnen til å legge til rette for samvær med den av foreldrene som ikke har daglig omsorg for barnet. Dette kan være en stor utfordring, men det er viktig for barnets utvikling og velvære at de har kontakt med begge foreldrene. Å legge til rette for samvær kan innebære å finne tid i timeplanen, sørge for transport eller til og med å legge til rette for telefon- eller video-samtaler.

En annen viktig del av overordnede – strategiske omsorgsferdigheter er evnen til å planlegge og ta beslutninger som tar hensyn til barnets langsiktige behov og utvikling. Dette kan inkludere å sikre en stabil og trygg økonomisk situasjon, sørge for at barnet har et stabilt hjemmemiljø, og til og med å tenke langsiktig når det gjelder barnets utdanning og karriere.

For å utvikle overordnede – strategiske omsorgsferdigheter er det viktig å ta hensyn til foreldrenes historie, så vel som å forstå deres nåværende situasjon og behov. Dette kan inkludere å se på deres utdannings- og arbeidshistorie, deres relasjoner og nettverk, og hvordan de har bidratt til samvær med den andre forelderen.

Selv om det kan være vanskelig å si noe fornuftig om denne type omsorgsferdigheter på grunn av usikkerheten knyttet til å se inn i fremtiden, er det likevel viktig å utvikle og forbedre disse ferdighetene. Dette kan være gjennom å søke råd fra fagpersoner, som for eksempel familieterapeuter, eller ved å lese bøker eller delta i kurs som fokuserer på langsiktig planlegging og omsorg.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

21. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.

Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker

9. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldreansvar er en sentral del av barneloven og det er lovens utgangspunkt at foreldre har felles foreldreansvar. Dette betyr at foreldre har både rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Regler om foreldreansvar finnes i barneloven kapittel 5.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, er det en forutsetning at begge foreldrene må være enige i viktige beslutninger som angår barnet. Dette inkluderer blant annet valg av skole, religion, navnespørsmål, samtykke til adopsjon, utstedelse av pass og spørsmål om helsehjelp, ifølge barneloven § 30.

Foreldre skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Foreldre skal også legge økende vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. Dette innebærer at jo eldre og mer moden barnet blir, desto større vekt skal legges på dets synspunkter.

I saker om foreldreansvar kan domstolen be en sakkyndig vurdere om det er spesifikke grunner til at foreldrene ikke vil klare å ta beslutninger som faller inn under foreldreansvaret i fellesskap. Dette kan for eksempel være tilfelle i situasjoner der foreldrene har en høy konfliktnivå, har vansker med å kommunisere eller samarbeide, eller der det foreligger alvorlige saker som vold, overgrep eller rusproblemer.

Den sakkyndige kan hjelpe til med å kartlegge årsakene til konfliktnivået mellom foreldrene og komme med forslag til løsninger for å bedre samarbeidet mellom dem. Videre kan den sakkyndige bidra til å avklare hvilke beslutninger som vil være til barnets beste og hvilke foreldrene kan ta i fellesskap.

Det er viktig å merke seg at selv om den sakkyndige kan gi råd og anbefalinger, er det alltid domstolen som skal avgjøre hva som er til barnets beste. Domstolen kan derfor velge å fravike den sakkyndiges anbefalinger dersom det finnes gode grunner til dette.

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

27. mai 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse om samvær med tilsyn. Formålet med denne forskriften er å sikre at samværet mellom barn og foreldre kan skje på en trygg og forsvarlig måte, spesielt når det er bekymringer om barnets sikkerhet eller velvære under samvær. Her er en oversikt over hovedpunktene i forskriften:

Retten skal fastsette om det skal være beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn under samvær.
Retten skal gi en begrunnelse for sin avgjørelse om samvær med tilsyn i samsvar med tvisteloven § 19-6.
Dersom partene inngår rettsforlik, må formålet med og begrunnelsen for tilsynet framgå av dommen.
Retten skal angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert tidspunkt og varighet.
Dersom tilsynet skal vare over ett år, skal dette grunngis særskilt.
Før retten tar avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den innhente en uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Retten tar alltid hensyn til barnets beste når de tar avgjørelse om samvær med tilsyn. Dette inkluderer barnets behov og foreldrenes forutsetninger. Å sørge for trygg og sikker samvær er alltid det primære målet. Samvær med tilsyn kan være en vanskelig situasjon for både foreldre og barn. Det er derfor viktig å ha en klar forståelse av forskriften og hva som kreves for å oppfylle vilkårene for samvær med tilsyn. Hvis du er usikker på noe, bør du kontakte en erfaren familieadvokat for å få råd og veiledning.