Saksbehandlingen i barnefordelingssaker er en prosess som krever spesifikk tilnærming og oppmerksomhet fra advokatens side, spesielt med tanke på barnets beste. Denne prosessen kan deles inn i flere stadier, hvor hvert trinn krever en tilpasset og reflektert tilnærming.
Det innledende møtet mellom klient og advokat er avgjørende for sakens videre forløp. Selv om barnet ikke har partsstatus, er det avgjørende at klienten forstår at både prosessen og avgjørelsen skal tjene barnets beste interesser. Det er her advokaten legger grunnlaget for sakens retning og klientens forståelse av situasjonen.
Advokaten bør oppfordre klienten til å søke samarbeidsløsninger. Denne tilnærmingen anerkjenner viktigheten av foreldresamarbeid og barnets behov for stabilitet og trygghet. Det er essensielt å vurdere barnets alder og utviklingsbehov når man vurderer mulige løsninger, da disse aspektene vil være avgjørende for hva som er best for barnet på kort og lang sikt.
Klienten bør gjøres oppmerksom på mulighetene for mekling, både i en rettslig og utenrettslig sammenheng. Mekling kan ofte lede til mer bærekraftige og harmoniske løsninger, da det fokuserer på dialog og samarbeid. Advokaten skal motivere klienten for en avtalebasert løsning, noe som kan ha stor innvirkning på både strategi og bevisførsel i saken.
Advokaten bør legge vekt på de positive egenskapene hos begge foreldrene og deres evne til å tilby barna det de trenger. Det er viktig at klienten forberedes på møter med sakkyndige og dommere, spesielt dersom rettslige skritt blir nødvendige. Dette innebærer en forståelse av hvordan man best presenterer sin sak og sitt standpunkt på en måte som er til barnets beste.
Advokaten må også informere klienten om at den valgte arbeidsmodellen og strategien kan endres underveis i prosessen, spesielt som et ledd i meklingsprosessen. Denne fleksibiliteten er nødvendig for å kunne tilpasse seg nye opplysninger og forhold som kan oppstå, og for å finne løsninger som best tjener barnets interesser.
