Barn har rettigheter, men hvor langt strekker disse rettighetene seg når det kommer til å bestemme? Dette er et spørsmål som ofte vekker debatt blant foreldre og i samfunnet generelt.
Barn har rett til å gi uttrykk for sin mening fra de er så unge som syv år. Denne rettigheten gjelder også for yngre barn, så lenge de er i stand til å danne seg egne meninger om en sak. Fra barnet er tolv år, pålegges foreldrene å legge stor vekt på barnets meninger og ønsker, men det er likevel foreldrene som skal ta avgjørelsene.
Det er viktig å huske at selv om barn har rett til å uttale seg, har de ikke plikt til å gjøre det. Foreldrene har ansvaret for å ta avgjørelsene, men de må ta hensyn til barnets ønsker og meninger i henhold til barnets alder og modenhet.
I henhold til lovverket, spesielt barneloven § 31, barnekonvensjonen artikkel 12 og Grunnlovens § 104, har barn rett til å bli hørt og delta i avgjørelser som angår dem.
Det er avgjørende å lytte til barnet før man lager en foreldresamarbeidsavtale. Barnets forståelse, behov og ønsker kan være annerledes enn hva foreldrene tror. Derfor bør barnet få muligheten til å uttrykke seg før avtaler inngås eller endres.
Det er også viktig å informere barnet om resultatet av det han eller hun har uttalt seg om. Dersom resultatet ikke samsvarer med barnets ønsker, bør barnet få en forklaring på hvorfor det ble slik, slik at barnet opplever å bli tatt på alvor og respektert.
Barnets stemme er en viktig del av beslutningsprosessen, og å gi barnet anledning til å uttrykke seg bidrar til å skape et mer inkluderende og respektfullt miljø for alle parter involvert.