barnets sikkerhet – Barnerettsbloggen

Opptrapping av samvær etter samværsstans

27. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan håndteres samværsstans i barnefordelingssaker? Hvilke tiltak kan tas for å reintrodusere barnet til samværsforelderen? Hva er viktig å vurdere ved midlertidig omsorgssvikt? Hvilken rolle spiller opptrappingsplaner i slike situasjoner? Hvordan følger retten med på utviklingen under samværene? Hva er indikatorer på barnets trivsel og trygghet under samvær? Hvorfor er det viktig å være oppmerksom på risikoen for vold eller overgrep? Hvilke konsekvenser kan samværsstans ha for barnets utvikling? Hvilken rolle spiller tredjepersoner i tilsynssamvær? Hvordan kan foreldrene bidra til en trygg og stabil samværssituasjon? Hvordan påvirker barnets reaksjoner beslutningene i saken? Hvordan kan man sikre barnets beste i slike situasjoner? Hvordan kan man forebygge retraumatisering under samvær? Hvordan kan bekymringer rundt samværet håndteres på en hensiktsmessig måte? Hvordan påvirker samværsstans foreldrenes rettigheter? Hvordan kan man sikre barnets sikkerhet under samværet? Hvordan kan barnets beste ivaretas i en kompleks samværssituasjon? Hvordan kan man sikre at samværet skjer på en trygg og forsvarlig måte? Hvordan kan samværet tilpasses barnets behov og utvikling? Hvordan kan foreldrene samarbeide for å sikre barnets trivsel under samvær? Hvordan kan man identifisere tegn på negativ påvirkning hos barnet? Hvordan kan samværsstans påvirke barnets psykiske helse? Hvordan kan retten bidra til å skape trygghet og stabilitet for barnet? Hvordan kan man sikre at samværet skjer i tråd med barnets beste? Hvordan kan man forebygge konflikter knyttet til samværsstans? Hvordan kan barnets behov for trygghet og omsorg ivaretas under samvær? Hvordan kan man sikre en rettferdig og balansert vurdering av samværsstans? Hvordan kan foreldrene støtte barnet gjennom en utfordrende samværssituasjon? Hvordan kan retten vurdere om samværet er til barnets beste? Hvordan kan man sikre at samværet skjer under trygge og kontrollerte omstendigheter? Hvordan kan foreldrene samarbeide om å finne løsninger som ivaretar barnets behov? Hvordan kan man sikre at samværsstans ikke påvirker barnets tillit og relasjon til foreldrene? Hvordan kan man forebygge tilbakefall i situasjoner der samværet har vært stanset? Hvordan kan man legge til rette for en positiv utvikling i samværet mellom barn og samværsforelderen? Hvordan kan man sikre barnets rett til samvær med begge foreldre? Hvordan kan man håndtere motstridende interesser mellom foreldrene i slike saker? Hvordan kan man sikre en helhetlig og individuell vurdering av samværsstans? Hvordan kan man sikre barnets rett til å uttrykke sine behov og ønsker i saken? Hvordan kan man ivareta barnets rett til å ha kontakt med begge foreldre? Hvordan kan man sikre at barnets beste er det overordnede hensynet i slike saker? Hvordan kan man forebygge fremtidige konflikter knyttet til samværssituasjonen? Hvordan kan man sikre at samværsstans ikke påvirker barnets opplevelse av tilhørighet og identitet?

Når samværet stanses, er det avgjørende å håndtere situasjonen på en måte som minimerer belastningen for barnet og legger grunnlaget for en trygg og stabil fremtidig samværssituasjon. Dette innebærer ofte en grundig gjennomgang av samværsforelderens kompetanse og evne til å ivareta barnets behov. Gjennom ulike tiltak og opptrappingsplaner kan man forsøke å reintrodusere barnet til samværsforelderen på en gradvis og forsvarlig måte.

I saker der det har vært midlertidig omsorgssvikt eller uklarhet rundt foreldrenes evne til omsorg, kan man gjennom opptrappingsplaner forsøke å sikre at samværet skjer på en trygg og hensiktsmessig måte. Dette kan inkludere avtaler om tilsynssamvær i begynnelsen, der barnet gradvis blir vant til å være sammen med den andre forelderen under tilsyn av en tredjeperson.

Det er viktig at retten følger nøye med på utviklingen og barnets reaksjoner under samværene. Observasjoner av samspill, glede ved gjensyn og andre indikatorer på barnets trivsel og trygghet spiller en sentral rolle i vurderingen av samværets hensiktsmessighet og fremgang. Dersom det oppstår bekymringer eller tegn til negativ påvirkning på barnet, må tiltak iverksettes for å sikre barnets ve og vel.

Det er også viktig å være oppmerksom på situasjoner der det er reell risiko for vold eller overgrep mot barnet. I slike tilfeller må hensynet til barnets sikkerhet veie tyngst, og det kan være nødvendig å avstå fra samvær inntil man har sikret tilstrekkelig beskyttelse for barnet.

Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn?

17. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Å flytte til et annet land med barn er en beslutning som innebærer betydelige utfordringer og konsekvenser, ikke bare for de voksne involverte, men også for barna selv. I tillegg til de åpenbare praktiske aspektene ved å flytte til et nytt sted – som å tilpasse seg en ny kultur, et nytt skolesystem og et nytt sosialt miljø – er det også viktige juridiske og psykologiske hensyn som må tas i betraktning.

Når en forelder vurderer å flytte til utlandet med barnet, enten det er som følge av arbeid, familieforpliktelser eller personlige preferanser, må man nøye veie fordeler og ulemper. En av de mest presserende bekymringene er hvordan flyttingen vil påvirke barnets forhold til den forelderen som blir igjen i hjemlandet, samt til den forelderen som flytter med barnet.

I mange tilfeller vil den geografiske avstanden og eventuelle tidsforskjeller gjøre det utfordrende å opprettholde regelmessig kontakt med den ikke-bosatte forelderen. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barnets følelse av tilknytning og samhørighet med begge foreldrene. Spesielt for eldre barn, som allerede har etablert seg med venner og skole i hjemlandet, kan en slik flytting være svært traumatisk og føre til følelsesmessige og sosiale utfordringer.

I rettslige spørsmål knyttet til flytting til utlandet, blir det ofte nødvendig å vurdere hva som vil være til barnets beste på kort og lang sikt. Dette innebærer å ta hensyn til en rekke faktorer, inkludert barnets ønsker og meninger, tilknytning til hjemlandet, kulturell identitet, og muligheter for utdannelse og arbeid i både hjemlandet og destinasjonslandet.

Samtidig må man ikke overse barnas sårbarhet i slike situasjoner. Flytting til utlandet kan være spesielt belastende for barn som allerede opplever konflikt mellom foreldrene eller som sliter med emosjonelle eller atferdsmessige problemer. Å bryte opp etablerte bånd til venner og skole i tillegg til å tilpasse seg et helt nytt miljø kan forverre disse problemene og ytterligere svekke barnets trivsel og utvikling.

Derfor er det avgjørende at alle beslutninger om å flytte til utlandet med barn blir nøye vurdert og at barnets beste alltid blir satt først. Dette krever ofte en grundig analyse av både juridiske, psykologiske og praktiske aspekter av situasjonen, samt å lytte til barnets egne ønsker og behov. Bare ved å ta en helhetlig tilnærming kan man sikre at barnets interesser blir ivaretatt på best mulig måte i saker om flytting til utlandet.

Hva er psykiatri og hvordan påvirker det barnefordelingssaker?

8. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

I rettslige spørsmål angående barnefordeling og psykiatri, åpnes en kompleks sfære av vurderinger og avgjørelser. Psykiatrien, som formelt sett er et medisinsk fagområde som konsentrerer seg om psykiske lidelser, blir særlig assosiert med avvik som går utover normale psykologiske problemer som depresjon og emosjonelle utfordringer. Tankene ledes til de mer inngripende psykiske lidelsene, hvor individets funksjonsevne, samspill med andre og virkelighetsoppfatning blir påvirket på en måte som forårsaker ubehag, enten for dem selv eller for andre.

I rettslige sammenhenger blir disse komplekse temaene enda mer intrikate, spesielt når det gjelder barnefordelingssaker. Med loven om psykisk helsevern som retningsgiver, blir det et spørsmål om å balansere den psykiske helsen til foreldre med deres evne til å ivareta omsorgen for barna.

Gjennomgående i slike saker er behovet for grundige vurderinger av foreldrenes psykiske helse og deres evne til å gi emosjonell omsorg. Dette innebærer en grundig analyse av sykdomsinnsikt, risiko for tilbakefall og tildekking av symptomer. Det er ikke uvanlig at foreldre med psykiatrisk historikk hevder fullstendig bedring eller til og med fornektelse av deres tidligere utfordringer, noe som legger til et lag av kompleksitet i rettslige vurderinger.

En viktig del av denne prosessen er også å vurdere barnets sårbarhet og behov for beskyttelse. Dette kan innebære å fastsette betingelser for samvær, inkludert tilsyn, for å sikre barnets trygghet og trivsel.

Samtidig er det essensielt å erkjenne den dynamiske naturen til psykisk helse og evnen til å tilpasse seg og håndtere utfordringer over tid. Tidligere psykiatrisk historikk betyr ikke nødvendigvis at en forelder ikke kan gi tilstrekkelig omsorg i dag, men det krever grundige undersøkelser og vurderinger fra sakkyndige.

Videre involverer prosessen en nøye evaluering av foreldrenes fungering og evne til å møte barnas behov, både i dag og i fremtiden. Dette inkluderer observasjoner av samspill mellom foreldre og barn, samt foreldrenes evne til å takle stress og vanskelige situasjoner.

Til syvende og sist handler det om å finne den beste løsningen for barnets trivsel og utvikling på lang sikt. Dette krever en grundig og balansert tilnærming, som tar hensyn til både foreldrenes behov og barnas trygghet og velvære.

Rus og omsorgsevne

2. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan påvirker rusmisbruk foreldreskapet? Hva er konsekvensene av rusmisbruk under samvær med barn? Hvilke utfordringer kan foreldre med rusproblemer møte? Hva er bakrus og hvordan påvirker det omsorgsevnen? Hvordan kan rusmisbruk påvirke barnets trygghetsfølelse? Hvilke adferdsendringer kan forekomme hos foreldre med rusproblemer? Hva er parentifisering og hvordan påvirker det barna? Hvilke konsekvenser kan rusmisbruk ha for barns utvikling? Hva er forskjellen mellom lovlige og ulovlige rusmidler i denne sammenhengen? Hva er viktig å vurdere i barnefordelingssaker knyttet til rusmisbruk? Hvordan kan rusmisbruk påvirke barnas helse og trivsel? Hva er ment med begrepet "emosjonell omsorgsevne"? Hvilke skader kan rusmisbruk føre til hos barna på kort og lang sikt? Hva er de potensielle konsekvensene av å vokse opp med foreldre som misbruker rusmidler? Hvordan kan barn av rusmisbrukende foreldre beskyttes og støttes? Hvilke tiltak kan settes inn for å hjelpe familier der foreldre misbruker rusmidler? Hvordan påvirker rusmisbruk barnas relasjoner og tillit? Hvilke juridiske spørsmål kan oppstå i forbindelse med rusmisbrukende foreldre? Hvordan kan samfunnet bidra til å forebygge rusmisbruk blant foreldre? Hva er de psykologiske effektene av å vokse opp med rusmisbrukende foreldre? Hvilke ressurser finnes for familier som sliter med rusproblemer? Hvordan kan foreldre med rusproblemer få hjelp og støtte til å bli bedre omsorgspersoner? Hva kan være årsakene til at foreldre misbruker rusmidler? Hvilke faktorer kan påvirke omfanget av rusmisbruk blant foreldre? Hvilken rolle spiller foreldrenes oppførsel i barnas rusforebyggende opplæring? Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn som lever med rusmisbrukende foreldre? Hva er de vanligste tegnene på rusmisbruk hos foreldre? Hvordan kan barn lære å håndtere og forstå foreldrenes rusmisbruk? Hvordan kan barnevernet bidra til å håndtere saker der foreldre misbruker rusmidler? Hvordan påvirker rusmisbruk barnas følelsesmessige velvære og livskvalitet?

I saker om barnefordeling står spørsmålet om foreldrenes rusmiddelbruk ofte sentralt. Rusens påvirkning på omsorgsevnen er kompleks og kan ha alvorlige konsekvenser for barnas trivsel og utvikling. Det er ikke bare selve rusen som er problematisk, men også ettervirkningene dagen derpå, preget av bakrus eller abstinensreaksjoner, som kan redusere foreldrenes evne til å gi omsorg og oppmerksomhet til barna.

Under rusen kan foreldrenes mentale tilstedeværelse være svekket, og de kan ha vanskeligheter med å oppfatte og møte barnas behov på en adekvat måte. Dette kan føre til at barna opplever usikkerhet og utrygghet i foreldrenes nærvær. I tillegg kan rusen føre til atferdsendringer som barna oppfatter som skremmende eller uforståelige.

Den manglende emosjonelle tilgjengeligheten fra foreldrene kan påvirke barnas utvikling negativt. Små barn kan oppleve forsinket språk- og motorisk utvikling, mens større barn kan slite med konsentrasjonsvansker og sosiale problemer. I noen tilfeller kan situasjonen føre til at barna påtar seg omsorgsoppgaver som egentlig burde vært foreldrenes ansvar, noe som kan føre til en skjevfordeling av ansvar og roller i familien.

Det er viktig å skille mellom lovlige rusmidler som alkohol og ulovlige rusmidler som narkotika. Selv om bruk av alkohol er tillatt i samfunnet, kan overdreven eller hyppig bruk påvirke foreldrenes omsorgsevne og dermed være problematisk i barnefordelingssaker. Bruk av narkotika innebærer også et brudd på samfunnets lover og regler, noe som kan ha konsekvenser for foreldrenes evne til å lære barna gode verdier og holdninger.

Samlet sett er rusmiddelbruk en viktig faktor å vurdere i saker om barnefordeling. Det handler ikke bare om foreldrenes egen helse og livsstil, men også om barnas rett til en trygg og stabil oppvekst. Det er derfor avgjørende at retten tar hensyn til rusmiddelbrukens innvirkning på omsorgsevnen og barnas trivsel når den fatter beslutninger om barnas fremtidige omsorgsordninger.

Risikofaktorer ved Foreldre i uheldige miljøer

28. april 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan påvirker en forelders kriminelle løpebane barnefordelingssaker, Hvilken betydning har straffedommer i barnefordelingssaker, Kan retten innhente straffesaksdokumenter i barnefordelingssaker, Hva sier loven om innhenting av straffesaksdokumenter, Hvem har rett til å få utskrift av straffesaksdokumenter, Hva vurderes i den sivile tvisten ved innhenting av straffesaksdokumenter, Hvilken betydning har risiko for relasjonsbrudd i barnefordelingssaker, Hvordan påvirker forelders fengselsopphold barnet, Hva skjer med foreldrekontakten under soning, Hva er konsekvensene av en betinget dom i barnefordelingssaker, Hvilke faktorer vurderes ved rehabilitering av kriminelle foreldre, Hvordan påvirker forelders tidligere kriminalitet barnefordelingssaker, Hva er betydningen av forelders rusproblemer, Hvordan vurderes risikoen for tilbakefall med rus, Hva sier loven om samvær med kriminelle foreldre, Hvordan påvirker voldsproblematikk barnets omsorgssituasjon, Hvilken betydning har forelders tilknytning til kriminelle miljøer, Hvordan vurderes barnets sikkerhet ved kriminelle foreldre, Hva sier domstolen om barnets beste i saker med kriminelle foreldre, Hvordan påvirker forelders emosjonelle omsorgsevne barnefordelingssaker, Hva er betydningen av partneres kriminelle bakgrunn, Hvordan håndteres foreldresamarbeid i saker med kriminelle foreldre, Hva sier loven om barnets rett til beskyttelse, Hvordan påvirkes barnet av å se foreldre i fengsel, Hvilken betydning har barnets trygghet i barnefordelingssaker, Hva sier retten om barnets behov ved kriminelle foreldre, Hvordan vurderes foreldres evne til å lære barna riktige verdier, Hva er konsekvensene av dårlig foreldresamarbeid, Hvordan påvirker sikkerhetsrisiko barnets trivsel, Hvilke rettigheter har barnet i saker med kriminelle foreldre, Hva sier loven om barnets rett til å unngå kriminelle miljøer, Hvordan påvirker partnerens kriminelle historie barnets omsorgssituasjon, Hvilke hensyn veies mot hverandre i saker med kriminelle foreldre, Hvordan vurderes barnets behov for besøk hos kriminelle foreldre, Hva er konsekvensene av dårlig emosjonell omsorgsevne hos foreldre, Hva sier domstolen om barnets rett til å bli beskyttet mot risiko, Hvordan påvirker foreldres kriminelle handlinger barnets oppvekstmiljø, Hva sier loven om barnets rett til trygghet og omsorg, Hvordan påvirkes barnets sikkerhet av foreldres kriminelle tilknytning, Hva sier retten om foreldres ansvar for å skape trygge omgivelser for barna, Hvordan håndteres partneres kriminelle bakgrunn i barnefordelingssaker, Hvilke konsekvenser har dårlig samarbeid mellom foreldre for barnets trivsel

I mange barnefordelingssaker blir vurderingen av foreldrekompetanse nøye veid mot en rekke faktorer, og blant de mest alvorlige er tilknytningen til kriminalitet. Kriminelle løpebaner, uheldige miljøer og tilstedeværelsen av straffbare forhold utgjør komplekse risikomomenter som retten nøye må navigere gjennom.

Vurderingen av en kriminell forelder tar hensyn til straffehistorikk, domfellelser og fengselsopphold. Disse faktorene kan bidra til å forstå potensielle risikoer for barnet, inkludert avbrudd i foreldrekontakten ved soning og sosiale og emosjonelle belastninger av å ha en forelder i fengsel.

En grundig analyse av den kriminelle forelderens rehabilitering og stabilitet i etterkant av kriminelle handlinger er avgjørende. Dette inkluderer vurderinger av tilbakefallsrisiko, behandlingstilbud, og den sosiale og emosjonelle støttenettverket til forelderen.

I tillegg til risikoen for relasjonsbrudd og emosjonell belastning, kan barnet også være eksponert for fysiske sikkerhetsrisikoer, inkludert vold, rusmisbruk, og trusler. Dette kan skape et utrygt miljø for barnet og føre til høykonflikt situasjoner mellom foreldrene.

Det er også viktig å vurdere den potensielle innflytelsen fra andre kriminelle i forelderens liv, inkludert partnere eller venner. Partneres kriminelle bakgrunn kan utgjøre en betydelig risiko for barnet og må tas i betraktning i barnets beste-vurderingen.

I sum krever vurderingen av kriminelle foreldre og uheldige miljøer en grundig analyse av flere faktorer, inkludert rehabilitering, stabilitet, sikkerhet og barnets behov. Ved å veie disse faktorene nøye kan retten ta beslutninger som ivaretar barnets beste og sikrer en trygg og stabil oppvekst.

Viktigste poeng:

Kriminelle foreldres historikk og rehabilitering er nøkkelfaktorer i vurderingen av barnets beste.
Risikoen for emosjonelle belastninger, relasjonsbrudd og sikkerhetsrisikoer må nøye vurderes.
Partneres kriminelle bakgrunn kan også utgjøre en betydelig risiko for barnet.
En grundig analyse av alle relevante faktorer er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel.

Dette er bare noen av de mange komplekse hensynene som må tas i betraktning når man vurderer saker med kriminelle foreldre og uheldige miljøer. Hver sak er unik, og det er derfor avgjørende å utføre grundige undersøkelser og analyser for å sikre at barnets beste ivaretas på best mulig måte.

Samvær med tilsyn etter barneloven: En nødvendig regulering for barnets beste

13. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er barneloven og hvordan regulerer den samvær? Hva er formålet med samvær mellom barn og foreldre? Hvilken betydning har barnets beste i rettssaker om samvær? Hva er forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn under samvær? Hvordan påvirker tilsynsforskriften utfallet av samværssaker? Hvordan vurderer domstolene behovet for tilsyn under samvær? Hvordan kan tilsyn bidra til barnets trygghet under samvær? Hvilke rettigheter har barn ifølge barneloven? Hvordan kan en dynamisk tilnærming til samvær ivareta barnets behov? Hva er formålet med tidsbegrensede pålegg om samvær med tilsyn? Hvordan kan foreldre samarbeide om samvær til barnets beste? Hva er de vanligste årsakene til behovet for tilsyn under samvær? Hvordan kan advokater hjelpe foreldre i samværssaker? Hvordan kan konflikter mellom foreldre påvirke barnets rett til samvær? Hva er de juridiske rammene for samvær etter barneloven? Hvilken rolle spiller barnets ønsker i samværssaker? Hvordan kan samværssaker påvirke barnets trivsel og utvikling? Hva er de vanligste utfordringene i saker om foreldreansvar? Hvordan kan domstolene vurdere om samvær med tilsyn er nødvendig? Hvordan kan foreldre forberede seg til samværssaker? Hva er forskjellen mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn? Hvilke konsekvenser kan manglende samarbeid mellom foreldre ha for barnet? Hvordan kan samvær med tilsyn bidra til å bygge tillit mellom foreldre? Hva er de viktigste hensynene å ta med barnets beste i samværssaker? Hvordan kan barnets behov for trygghet ivaretas under samvær? Hva er de vanligste rettstvistene i saker om samvær? Hvordan kan advokater bistå i å løse samværskonflikter? Hva er de juridiske kravene for å pålegge tilsyn under samvær? Hvordan kan tilsyn under samvær bidra til å forebygge konflikter? Hvilke alternativer finnes for foreldre som ikke er enige om samvær? Hvordan kan foreldre samarbeide om å skape gode rammer for samvær? Hvordan påvirker barneloven foreldrenes rettigheter og plikter? Hvordan kan foreldre kommunisere bedre for å løse samværskonflikter?

I vår moderne samfunn står barnets velferd og trygghet i sentrum av våre juridiske overveielser. En av de mest sentrale lovene som ivaretar dette, er barneloven, som gir rammer og retningslinjer for samvær mellom barn og deres foreldre. I denne konteksten bør særlig § 42 og § 43 a fremheves, da de omhandler barnets rett til samvær og muligheten for tilsyn under slike møter.

Barneloven § 42 første ledd fastsetter en grunnleggende rettighet: barn har rett til samvær med begge foreldrene. Denne retten er ikke bare et uttrykk for familiens betydning, men også for barnets behov for tilknytning og kontakt med begge sine foreldre. Samværsretten er dermed et nødvendig element i å sikre barnets trivsel og utvikling.

I tilfeller der barnets beste krever det, gir barneloven § 43 a domstolene myndighet til å pålegge tilsyn under samværet. Dette tiltaket kan være avgjørende for å sikre en trygg og forsvarlig gjennomføring av samværet, spesielt når det foreligger spesielle behov hos barnet eller bekymringer for dets sikkerhet.

Det er viktig å merke seg at loven skiller mellom to former for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er forbeholdt situasjoner der samværet er sterkt begrenset, og kan pålegges med inntil 16 timer per år. På den annen side er støttet tilsyn et mildere tiltak, ment å gi barnet og/eller den samværsforelderen støtte og veiledning under møtene. Dette kan pålegges med inntil 32 timer per år.

Det er også viktig å understreke at et pålegg om samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a bør være tidsbegrenset. Normalt bør det ikke overstige ett år, med mindre det er særskilte grunner som tilsier det. Dette er for å sikre en dynamisk tilnærming til barnets behov og situasjon, samtidig som det legges til rette for en trygg og stabil utvikling.

I tillegg til lovens bestemmelser er det også nødvendig å vurdere tilsynets omfang og varighet ut fra barnets individuelle behov og den konkrete situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Dette innebærer en grundig vurdering av barnets trivsel og sikkerhet, samt en balansert hensynstaking til både barnets rettigheter og foreldrenes ansvar.

Samlet sett er samvær med tilsyn et viktig verktøy i arbeidet med å sikre barnets beste i saker som omhandler foreldreansvar og samværsrett. Gjennom en nøye regulering og praktisering av denne ordningen kan vi bidra til å skape trygge og stabile rammer for barnets oppvekst, samtidig som vi ivaretar foreldrenes rettigheter og ansvar på en balansert måte.

Retten må noen ganger vurdere om samvær er det beste for barnet

27. januar 202422. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnets beste, barnerett, barneloven, foreldres samvær, samlivsbrudd, samværsrett, beskyttelse mot overgrep, rettspraksis i barnerett, barneloven § 43, barneloven § 48, lovendring i barnerett, omsorg etter samlivsbrudd, psykisk mishandling av barn, fysisk mishandling av barn, seksuelle overgrep mot barn, vitne til vold, barn og rettssikkerhet, foreldrekonflikt og barn, barn og vold i hjemmet, samværsavgjørelser, barnets sikkerhet, barnets velferd, domstolens rolle i samværssaker, kontaktforbud i barnerett, barnerettslige domstolsavgjørelser, endring av samværsrett, barnevennlig rettspraksis, barns rettigheter, rettsbeskyttelse for barn, barn og juridiske avgjørelser

Barneloven § 43, første ledd, tredje punktum, understreker at retten må avveie om samvær er til barnets beste. Dette er ikke et nytt prinsipp, da barnets beste alltid har vært en hjørnestein i barneretten, jf. Barneloven § 48. Imidlertid har lovendringer, spesielt den fra 7. april 2006, bidratt til en tydeliggjøring og styrking av dette prinsippet i forhold til situasjoner som involverer risiko for barnets velferd.

Spesielt relevant i denne sammenhengen er lovens håndtering av tilfeller hvor det er mistanke eller bekreftelse av at barnet har vært utsatt for ulike former for overgrep. Overgrepene kan være av fysisk eller psykisk karakter, inkludert seksuelle overgrep, eller situasjoner hvor barnet har vært vitne til vold. Slike opplevelser kan påføre barnet dype psykologiske sår og skape frykt for samværsforelderen, noe som utvilsomt påvirker vurderingen av hva som tjener barnets beste.

I tillegg til lovens bestemmelser har rettspraksis og domstolenes tolkning og anvendelse av disse bestemmelsene, et betydelig ansvar for å sikre at barnets beste blir ivaretatt. Domstolene må veie barnets behov for beskyttelse mot skader og frykt, mot behovet for å opprettholde en relasjon til begge foreldrene.

Videre har lovgivningen innført bestemmelser for situasjoner hvor det er nedlagt forbud mot kontakt mellom forelder og barn, for eksempel gjennom kontaktforbud etter straffeloven. Her presiseres det at en forelder ikke kan kreve samvær så lenge et slikt forbud er aktivt. Dette er et tydelig signal om at rettsvesenet tar potensiell risiko for barnet på alvor og er villig til å sette strenge begrensninger for å beskytte barnets velferd og sikkerhet.

I praksis innebærer dette at domstolenes vurderinger i samværssaker må balansere mellom behovet for å beskytte barnet mot skade og behovet for å opprettholde et forhold til begge foreldre. Dette er ikke alltid en enkel balansegang. Det krever en grundig vurdering av alle tilgjengelige opplysninger og omstendigheter i den enkelte sak. Det er også viktig at slike avgjørelser er dynamiske og kan revideres ettersom barnets situasjon og behov endrer seg over tid.

Svensk lovgivning og barnets rett til samvær med foreldre

8. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Svensk lovgivning, barnets rett til samvær, föräldrabalken, socialnämnden, domstolens avgjørelse, barnets beste, risiko for overgrep, nær kontakt med foreldre, foreldrenes ansvar, beskyttelse av barn, samværsavgjørelser, lovgivning i Sverige, samarbeid om barnets velferd, foreldrekonflikt, barnets sikkerhet

I Sverige er barnets rett til samvær med en forelder det ikke bor sammen med, godt etablert i lovgivningen, spesielt i föräldrabalken kapittel 6 § 15 første ledd. Denne loven anerkjenner viktigheten av at barn opprettholder kontakt med begge foreldrene, enten gjennom direkte møter eller annen form for kommunikasjon.

Et viktig aspekt ved den svenske lovgivningen er at foreldrene har et felles ansvar for å gjennomføre barnets rett til samvær så langt det er mulig. Dette felles ansvaret legger grunnlaget for foreldrenes samarbeid om barnets beste interesser, uavhengig av deres personlige forhold.

Når det oppstår uenighet mellom foreldrene om samværet, har domstolene i Sverige myndighet til å treffe en avgjørelse i saken. Föräldrabalken kapittel 6 § 2 a understreker at barnets beste skal være det avgjørende kriteriet for enhver slik beslutning. Ved vurderingen av hva som er best for barnet, legges det særlig vekt på risikoen for overgrep, bortføring eller annen skade mot barnet eller noen i familien. Det tas også hensyn til barnets behov for en nær og god kontakt med begge foreldre.

En interessant utvikling i den svenske lovgivningen er at saker om fastsettelse av samvær kan reises ikke bare av foreldrene, men også av socialnämnden (sosialnemnda) i tilfeller der foreldrene ikke tar initiativ til å endre den bestående situasjonen. I forarbeidene til lovgivningen er det kommentert at socialnämndens mulighet til å reise sak er motivert av behovet for å beskytte barnet i situasjoner der barnet kan ha det dårlig eller risikerer å “fare illa” på grunn av for eksempel overgrep eller alvorlige misbruksproblemer hos en av foreldrene.

Socialnämndens rolle i disse sakene er signifikant fordi de har mulighet til å foreslå begrensninger eller opphør av samværet dersom det anses som nødvendig for barnets sikkerhet og velferd. Dette gir en ekstra dimensjon av beskyttelse for barnet, og er en indikasjon på det svenske rettssystemets forpliktelse til å vurdere barnets beste i alle samværssaker.

Hvordan setter vi barnets interesser i sentrum av konflikten?

19. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnets beste, foreldrekonflikt, barneverntjenesten, barnets interesser, familievernkontor, mekling, barns trivsel, omsorgsmiljø, rettslig avgjørelse, barnevern, samarbeidsklima, foreldreveiledning, barnets behov, ekstern megler, rettssak, barnets sikkerhet, foreldreavtale, barns velferd, familiekonflikt, veiledning for foreldre, beskyttelse av barn, omsorgskonflikt, juridisk bistand, barnets stemme, rettigheter i barnefordeling, barnets utvikling, foreldres rettigheter, konfliktløsning, foreldresamarbeid, barn og rettssystem. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når uenighet mellom foreldre utarter til en konflikt, er det viktig at begge parter reflekterer over hva som tjener barnets beste interesser, fremfor å fokusere på egne rettigheter eller behov. Barneverntjenesten kan ha en sentral rolle i å veilede og støtte foreldre i denne prosessen.

Ofte kan foreldrenes fokus på rettigheter, posisjon og kontroll overskygge barnets faktiske behov og ønsker. Det er derfor essensielt at barneverntjenesten, når de er involvert, formidler viktigheten av å se situasjonen gjennom barnets øyne. Ved å utfordre foreldrene til å reflektere over hvordan barnet opplever situasjonen, kan perspektivet skiftes mot det som tjener barnets trivsel og utvikling best.

I situasjoner der foreldrenes samarbeidsklima er utfordrende, kan det være nyttig å tydeliggjøre alternativene for å sikre barnets velferd. Hvis barneverntjenesten observerer at ett av foreldrepartene tilbyr et tryggere og mer stabilt omsorgsmiljø for barnet, er det kritisk å fremheve denne observasjonen.

Men hva skjer når enighet fortsatt er utenfor rekkevidde? I slike situasjoner har foreldre muligheten til å søke veiledning hos en ekstern megler eller familievernkontor. Her får de veiledning og støtte i å navigere utfordringene, med barnets beste som hovedfokus. Skulle avtalen ikke bli en realitet, kan saken bringes for retten. Før rettssaken starter, er det en forutsetning at foreldrene deltar i mekling for å prøve å finne en løsning som begge parter kan stå bak.

Det hender også at akutte situasjoner krever rask intervensjon. I slike tilfeller kan en av foreldrene anmode om en umiddelbar rettslig avgjørelse, spesielt hvis barnets sikkerhet står på spill.

I alle slike kompliserte situasjoner er kjernespørsmålet: Hvordan kan vi sette barnets behov i fokus og skape det beste utgangspunktet for barnets fremtidige trivsel?

Samvær med traumatiserte barn

26. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever grundig vurdering. I rettssaker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det essensielt å klargjøre distinksjonen mellom juridisk fastsatt samvær og behandlingskontakt.

I saker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom begrepene “samvær” og “behandlingskontakt.” Dette sikrer at retten får en klar forståelse av hva behandlingsprosessen innebærer og unngår forvirring med juridisk fastsatt samvær.

Barnets beste skal alltid være den primære overveielsen i slike saker. Det er avgjørende å anerkjenne at beslutningen om kontakt mellom traumatiserte barn og deres foreldre ikke nødvendigvis må være en binær avgjørelse. Det kan heller være hensiktsmessig å kombinere begge alternativene, skreddersydd for å tilfredsstille barnets unike behov.

Terapeutiske møter mellom barnet og foreldrene kan være en måte å opprettholde kontakt på, samtidig som man sørger for at barnets traumatiske opplevelser blir håndtert profesjonelt. Dette kan gi barnet muligheten til å møte sine foreldre i en kontrollert og trygg setting, noe som kan være spesielt viktig for barn som tilhører minoritetsgrupper med hensyn til opphavskultur.

Selv om loven gir foreldre og barn rett til familieliv, må det alltid tas hensyn til barnets velferd og sikkerhet. I tilfeller hvor samvær med foreldrene kan være retraumatiserende eller skadelig for barnet, er det viktig å vurdere alternative løsninger som beskytter barnets fysiske og psykiske helse.

Sakkyndige psykologer spiller en avgjørende rolle i å opplyse rettssaker og gi nødvendig innsikt i barnets situasjon. For å sikre at barnets beste blir ivaretatt, må psykologene være tydelige i å skille mellom samvær og behandlingskontakt, og gi retten en helhetlig forståelse av hvordan disse tiltakene kan tilpasses barnets behov og lovens krav.

I konklusjon, når sakkyndige psykologer tar del i rettssaker som involverer traumatiserte barn og deres foreldre, må de arbeide nøye for å balansere barnets behov for beskyttelse og støtte med juridiske retningslinjer. Dette kan inkludere å anbefale terapeutiske møter som en måte å opprettholde kontakt, samtidig som man sikrer barnets velferd og trygghet. På denne måten kan man jobbe mot en løsning som tar hensyn til alle aspekter av saken.

Kilde: Samvær for traumatiserte barn | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

Kan du lykkes med samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk?

14. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

samarbeidsforeldreskap, narcissistiske trekk, foreldreplan, følelseskontroll, barnets velvære, foreldreansvar, juridisk avtale, konflikthåndtering, terapi, støttegruppe, rettssystem, soleomsorg, barnets sikkerhet, emosjonell velvære, co-parenting, familielov, advokat, juridisk veiledning, barnets beste, barnas rettigheter, narcissistisk misbruk, foreldresamarbeid, beskyttelse av barn, terapeutisk støtte, familieterapi, skilsmisseprosess, rettskjennelse, foreldrekonflikter, narcissistisk atferd, foreldreveiledning, barnets behov.

Samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk kan være en utfordring, men det er mulig å lykkes. Her er noen tips du kan prøve:

Etablere en solid, juridisk foreldreplan
Det er viktig å sette klare grenser for deg selv og barna dine – for eksempel hvem som har omsorg for barna, hva du er OK med og ikke OK med – og sørge for at disse grensene kan opprettholdes juridisk.

For å lykkes med samarbeidsforeldreskap med noen som har narsissistiske trekk, må du etablere en solid foreldreplan og sørge for at alt dere blir enige om blir dokumentert. Dette vil beskytte deg og barna dine hvis den andre forelderen forsøker å ignorere dine ønsker.

Kontroller følelsene dine rundt dem
Mennesker med narsissistiske trekk prøver ofte å få en reaksjon fra andre. Derfor kan det være nyttig å kontrollere reaksjonene og følelsene dine overfor deres oppførsel. Prøv å holde deg rolig og ikke la deres følelsesmessige berg-og-dalbane påvirke din følelsesmessige velvære. Oppretthold forholdet som en forretningsrelasjon og snakk kun i “fakta” begreper, og ikke del dine følelsesmessige følelser eller personlig informasjon.

Beskytt barna fra konflikt og negativitet
Prøv å holde enhver konflikt eller uenighet du har med den andre forelderen borte fra barna dine. Dette betyr at du bør diskutere alt som er omstridt utenfor barnas hørevidde så langt det er mulig. Selv om den andre forelderen sier noe negativt om deg, prøv å unngå å gjøre det samme tilbake, da dette bare trekker barna inn i konflikten – noe som kan ha en negativ effekt på dem på lang sikt.

Foreldres med kjærlighet og empati
Du kan ikke kontrollere den andre forelderens oppførsel, men du kan kontrollere hvordan du forelder barna dine – og din kjærlighet, godhet og empati vil gå langt. Prøv å beskytte dem fra negativitet og skap et kjærlig, trygt hjem. Du trenger ikke et to-foreldrehjem for å gi barnet ditt en følelse av trygghet og selvtillit. Forskning har vist at barn som vokser opp med foreldre som har narsissistiske trekk, noen ganger opplever vanskeligheter med sitt eget selvbilde senere, og de har økt risiko for å utvikle egne mentale helseproblemer når de blir voksne. Så prøv å være en positiv rollemodell som leder fra et empatisk, omsorgsfullt sted.

Vurder individuell eller familieterapi
Hvis du finner det vanskelig å håndtere utfordringene som samarbeidsforeldreskap presenterer, er det OK å be om hjelp. En lisensiert terapeut kan jobbe med deg individuelt for å hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan navigere i denne vanskelige situasjonen. Du kan også vurdere å delta i en støttegruppe for separerte eller skilte foreldre, eller en støttegruppe for ofre for narsissistiske misbruk på nettet. Du kan også sende barna dine til en terapeut hvis du tror de har vanskelig forhold til den nye foreldredynamikken.

Hva om ting ikke fungerer?
Sannheten er at noen ganger kan det være umulig å samarbeide med noen som har narsissistiske trekk eller alvorlige narsissistiske trekk. Hvis din eks blir emosjonelt eller fysisk misbrukende, vil ingen tips eller triks være tilstrekkelig. Den eneste effektive løsningen er å fjerne barna dine fra din eks omsorg for å holde dem trygge. Dette kan bety å søke om soleomsorg eller be om besøk under tilsyn via rettskjennelse. Her kan dokumentasjonen du har hjelpe deg med å starte prosessen.

Kilde: Co-Parenting with a Narcissist: Signs, Tips, and More (psychcentral.com)