barnets trivsel

Særlige hensyn ved samvær med barn under 1 år

av
samvær med barn, barn under 1 år, barnets beste, foreldreansvar, små barn, foreldresamarbeid, samværsordning, regelmessig kontakt, trygghet for barn, omsorgsperson, tilrettelegging for samvær, tilpasning for barn, vellykket samvær, barnets utvikling, samværsguide, foreldreveiledning, samværstips, barnets trivsel, samarbeid mellom foreldre, profesjonell veiledning, barnets behov, barns trygghet, barnets følelser, barns utviklingsutfordringer, foreldres rolle, omsorg for små barn, kommunikasjon mellom foreldre, familierådgivning, tidlig barndom, foreldreomsorg, omsorg og kontakt.

Å ivareta barnets beste er alltid en prioritet når det kommer til foreldreansvar og samvær etter samlivsbrudd. Dette blir spesielt utfordrende når det gjelder barn som er under ett år gamle. Små barn har unike behov og utviklingsutfordringer, og det er viktig å ta særlige hensyn når man planlegger samvær i denne aldersgruppen.

Barnets alder og utvikling

De første månedene av et barns liv er avgjørende for deres fysiske og emosjonelle utvikling. Barn i denne alderen er spesielt avhengige av nære bånd og kontinuitet. Når foreldre ikke bor sammen, krever samvær med barn under ett år ekstra forsiktighet og forståelse.

Regelmessig og hyppig kontakt

For barn under 1 år er regelmessig og hyppig kontakt med begge foreldre viktig. Dette bidrar til å bygge sterke bånd mellom barnet og begge foreldrene. Hyppige kortvarige samvær, gjerne flere ganger i uken, kan være en god start. Dette gir barnet muligheten til å bli kjent med begge foreldrene uten for lange fravær som kan være forvirrende eller stressende.

Tilrettelegging for trygghet

Barnets trygghet er av største betydning. Under samvær med små barn er det viktig å tilrettelegge for en trygg og kjent atmosfære. Dette kan inkludere samvær i barnets eget hjem eller en kjent omgivelse, der foreldre deltar i daglige rutiner som mating, stell og legging. Dette bidrar til at barnet føler seg komfortabelt og trygt.

Samvær med omsorgsperson tilgjengelig

I de tidlige månedene av et barns liv er samvær med omsorgspersonen som barnet er mest knyttet til, avgjørende. Å ha denne omsorgspersonen tilgjengelig under samvær kan bidra til å skape en følelse av sikkerhet for barnet. Dette kan inkludere at omsorgspersonen er i nærheten under samvær eller deltar aktivt i samværet.

Tilstrekkelig tid for tilpasning

Det er viktig å forstå at små barn kan trenge tid for å tilpasse seg nye situasjoner og mennesker. Noen barn kan reagere med uro eller klamring i begynnelsen av samværet. Dette er vanlig og bør ikke tolkes som negativt. Å gi barnet tid til å tilpasse seg er viktig for deres trivsel.

Samarbeid mellom foreldrene

For å sikre en vellykket samværsordning for barn under 1 år, er det essensielt at foreldrene samarbeider godt. Kommunikasjon, fleksibilitet og forståelse er nøkkelord. Foreldrene bør være enige om hvordan samværet skal organiseres og være åpne for justeringer når barnets behov endres.

Delt fast bosted eller hos den ene: Hva sier barneloven?

av
foreldreansvar, fast bosted, delt bosted, barneloven, samlivsbrudd, barnefordeling, juridisk rådgivning, barnets beste, foreldrekonflikt, barnets omsorg, barnets rettigheter, samværsordning, foreldreavtale, rettssak om barn, foreldreplikter, barnelovens bestemmelser, barnets ønsker, juridisk prosess, domstolsavgjørelse, barnets tilknytning, foreldreansvarsloven, advokat for barnefordeling, foreldrekonflikt løsning, foreldremyndighet, juridisk veiledning, barnets trivsel, foreldrekonflikt råd, familielov, delt omsorg, barnets omsorg, rettigheter ved samlivsbrudd

Barneloven, som regulerer spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter samlivsbrudd, gir foreldre betydelig frihet til å avtale hvordan barnets bo- og omsorgssituasjon skal være. Et sentralt spørsmål som ofte oppstår etter samlivsbrudd, er hvor barnet skal bo fast. Dette kan avtales mellom foreldrene eller avgjøres av domstolen hvis foreldrene er uenige. Etter barneloven er det to hovedalternativer: delt fast bosted eller at barnet bor fast hos den ene av foreldrene.

Likestilte alternativer

Ifølge barneloven § 36 første ledd er delt fast bosted og fast bosted hos den ene likestilte alternativer. Ingen av ordningene gir noen presumsjon for at den ene er bedre enn den andre. Avgjørelsen skal alltid baseres på hensynet til barnets beste.

Når må domstolen avgjøre?

I tilfeller der foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, må domstolen avgjøre saken. Barneloven § 36 andre ledd første punktum fastslår at domstolen normalt må avgjøre at barnet skal bo fast hos en av foreldrene. Imidlertid kan det være situasjoner der det foreligger særlige grunner som gjør at domstolen likevel kan avgjøre at barnet skal bo fast hos begge foreldrene, som i en delt fast bosted-ordning.

Hva vektlegges ved avgjørelsen?

Avgjørelsen om hvor barnet skal bo fast, må alltid være basert på en konkret vurdering av hva som er best for det enkelte barnet. Domstolen vil ta hensyn til ulike momenter, inkludert:

  • Barnets tilknytning og kontakt med hver av foreldrene.
  • Barnets eget ønske, avhengig av alder og modenhet.
  • Muligheten for best mulig samlet foreldrekontakt.
  • Foreldrenes og barnets personlige egenskaper.
  • Tid til barnet (daglig omsorg).
  • Eventuell risiko ved miljøskifte eller andre forhold som kan påvirke barnets trivsel.

Delt fast bosted vs. utvidet samvær

Ved delt fast bosted forutsettes det i forarbeidene at barnet tilbringer betydelig tid hos begge foreldrene. Dette er imidlertid ikke et absolutt vilkår for at ordningen kan defineres som delt fast bosted. Det sentrale skillet mellom delt fast bosted og en utvidet samværsordning er hvordan avgjørelsesmyndigheten er fordelt mellom foreldrene. I tillegg til dette er en vesentlig forskjell at delt fast bosted forutsetter at barnet tilbringer betydelig tid sammen med begge foreldrene, mens det for en samværsløsning kan være større variasjoner i hvor mye tid barnet tilbringer med samværsforelderen.

Domstolens adgang til å avgjøre delt fast bosted

Muligheten for domstolen til å avgjøre at barnet skal bo fast hos begge foreldrene (delt fast bosted) dersom særlige grunner foreligger, ble inntatt i loven i 2010. Dette gir domstolen fleksibilitet til å tilpasse ordningen til den konkrete situasjonen når hensynet til barnets beste tilsier det.

I avslutning vil vi fremheve at beslutningen om hvor barnet skal bo fast er en betydningsfull avgjørelse som må tas med omtanke og barnets beste for øye. Hver familie er unik, og det finnes ingen “one-size-fits-all” løsning. Det er derfor viktig å søke juridisk rådgivning og vurdere hva som er til det beste for barnet i den konkrete situasjonen.

Hvordan påvirker foreldrestridighetene barnas velvære?

av
foreldrestridigheter, barnas velvære, barneverntjenesten, konfrontasjoner, familiens trivsel, mentalt velbefinnende, følelsesmessig støtte, fysisk trygghet, barnevernloven, beskyttelse av barn, foreldres uenigheter, barnets interesser, offentlige saker, barneoppdragelse, plikt til å undersøke, privat konflikt, barnets trivsel, barns sikkerhet, foreldrekonflikter, omsorgssvikt, veiledning i oppdragelse, foreldres samarbeid, foreldrerettigheter, barns rettigheter, familiens ve og vel, psykologisk støtte, barnevernets rolle, barnets beste, konfliktløsning, familierådgivning. foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I hjertet av enhver foreldres mål ligger et ønske om å sikre sine barns trivsel. Men hva skjer når det oppstår spenninger mellom foreldrene som kaster en skygge over familieenheten? Konfrontasjoner mellom foreldre kan, om de blir ubehandlede og alvorlige, ha dype ringvirkninger på barna de deler.

Når slike uenigheter varer lenge og forverres til det punktet at de svekker foreldrenes evne til å tilby omsorg, står vi overfor en situasjon hvor barnet kan lide mentalt, følelsesmessig og fysisk. Selv om opprinnelsen til slike stridigheter kan være mellom de voksne, kan konsekvensene strekke seg langt utover deres personlige uenigheter og direkte påvirke barnets hverdag.

I slike øyeblikk kan barneverntjenesten trå til for å beskytte barnets interesser. Selv om mange tenker på barnevernloven som en lovgivning som primært håndterer offentlige spørsmål, har den også en rolle i saker der foreldres konflikter kan skade barnet.

Det er også verdt å merke seg at selv i situasjoner hvor foreldrenes uenighet stammer fra forskjeller i hvordan de ser på barnets oppdragelse, har barneverntjenesten en plikt til å undersøke. Dette betyr at dersom en forelder søker barneverntjenesten for veiledning eller hjelp, kan ikke tjenesten avvise saken med den begrunnelsen at det er en “privat” sak mellom foreldrene.

Hva skjer når foreldres uenigheter ender hos barneverntjenesten?

av
mekling, meklingsattest, protokollføring, mekler, forskrift om mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldretvist, rettigheter, protokoll, dokumentasjon, innsyn, personvern, datasikkerhet, familievernet, Bufetat, klientjournal, meklingsarkiv, oppbevaring, statistiske formål, journalforskrift, eksterne meklere, kontrakt, rettferdighet, foreldre, barn, meklingsprosess, avsluttede saker, registrering, informasjon, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I en rekke tilfeller kan barnevernet involveres når foreldre opplever utfordringer relatert til avtalte eller domstolsbestemte samværsordninger. Dersom en av partene ikke etterlever slike ordninger, kan dette resultere i bekymringer for barnets trivsel og velvære. I slike situasjoner vil enkelte foreldre føle behovet for å oppsøke barneverntjenesten i håp om at de kan gi støtte eller veiledning.

Barnevernets rolle i slike saker kan variere avhengig av de spesifikke omstendighetene. Hvis barnevernet anser at barnets velferd kan være i fare på grunn av den pågående striden mellom foreldrene, har de et ansvar for å gripe inn. Dette kan omfatte å underrette foreldrene om potensielle tiltak, eller initiere undersøkelser for å avklare barnets situasjon.

Med bakgrunn i deres spesifikke fagkunnskap om barns trivsel, kan barneverntjenesten gi råd til foreldrene om hvordan deres uenigheter kan ha en skadelig effekt på barnet. Gjennom ulike tiltak, kan de bidra til å avhjelpe konflikten og støtte barnet i prosessen. For eksempel kan barneverntjenesten sette i verk støtteordninger eller henvise foreldrene til spesialiserte tjenester som kan gi råd om foreldresamarbeid.

Imidlertid er det viktig å huske på at barnevernets mandat ikke strekker seg til å veilede foreldre i komplekse juridiske spørsmål. Dette bør håndteres av juridiske fagfolk slik som advokater.

Overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år: Amming og omsorgsperspektiv

av
overnattingssamvær, barn mellom 1 og 2 år, amming, omsorgsperspektiv, trygghet og tilknytning, ammeperioden, fast føde, helhetlig vurdering, barnets beste, samarbeid mellom foreldrene, dialog, fagpersoner, individuelle forskjeller, barnets utvikling, ammingens betydning, kontinuitet, barnets trivsel, samlivsbrudd, omsorgsbase, ernæring og nærhet, løsninger for samvær, faglig veiledning, barnets reaksjoner, søvnvaner, barnets omsorgsbehov, omsorgsperson, tilpasning, barnets behov, trygghet og kontinuitet, helsepersonell, ekspertise på barns utvikling

I saker som omhandler samvær etter samlivsbrudd, kan spørsmålet om overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år være utfordrende. Særlig når mor fortsatt ønsker å amme barnet, oppstår det en rekke spørsmål rundt hva som er til barnets beste i denne situasjonen. I dette blogginnlegget vil vi drøfte og reflektere over hvordan man kan tenke rundt overnattingssamvær for barn i denne aldersgruppen når amming fortsatt er en del av barnets omsorgsrutiner.

Barnets behov for trygghet og tilknytning: I de første leveårene er trygghet og tilknytning avgjørende for barnets trivsel og utvikling. Det er viktig å ta hensyn til barnets behov for en fast omsorgsperson og en stabil omsorgsbase. Dette danner grunnlaget for barnets følelse av trygghet og forutsigbarhet i en tid med store endringer som følge av samlivsbruddet.

Ammeperioden og overnattingssamvær: Ammeperioden er en viktig fase i et barns liv, og det er naturlig at mor ønsker å opprettholde denne nære og spesielle formen for omsorg. Når barnet er mellom 1 og 2 år gammel, er fast føde gradvis introdusert, men brystmelk kan fortsatt være en viktig kilde til ernæring og nærhet. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere hvordan overnattingssamvær kan tilpasses barnets behov for fortsatt amming.

En helhetlig vurdering av barnets beste: I saker som omhandler samvær, er det alltid barnets beste som skal være det overordnede hensynet. En helhetlig vurdering må gjøres, hvor man tar hensyn til både barnets behov for trygghet og kontinuitet, samt betydningen av fortsatt amming for både barnet og mor. Det kan være hensiktsmessig å involvere fagpersoner som kan bidra til en grundig vurdering av den konkrete situasjonen.

Samarbeid og dialog mellom foreldrene: For å finne en løsning som ivaretar både barnets behov og foreldrenes ønsker, er det avgjørende med godt samarbeid og åpen dialog mellom mor og far. Begge foreldrene bør lytte til hverandres perspektiver og forsøke å finne felles løsninger som tar hensyn til barnets beste. Det kan være nyttig å søke råd og veiledning fra fagpersoner som kan bidra til å finne gode løsninger som ivaretar både ammingen og behovet for overnattingssamvær.

Individuelle forskjeller og barnets utvikling: Det er viktig å huske at hvert barn er unikt, og det er ingen absolutte regler som passer for alle. Barn utvikler seg i ulikt tempo, og deres behov og reaksjoner kan variere. En individuell tilnærming er derfor nødvendig for å finne den beste løsningen for barnet og familien. Det kan være nyttig å søke råd fra helsepersonell eller andre fagpersoner med ekspertise på barns utvikling og omsorgsbehov.

Konklusjon: Når det gjelder overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år når mor fortsatt ønsker å amme, er det viktig å ta hensyn til barnets behov for trygghet, tilknytning og kontinuitet. Samtidig må man vurdere betydningen av ammingen for barnet og mor. En helhetlig vurdering basert på individuelle forskjeller og barnets utvikling er nødvendig for å finne den beste løsningen. Samarbeid og dialog mellom foreldrene, samt involvering av fagpersoner, kan bidra til å finne en balansert løsning som ivaretar både barnets behov og foreldrenes ønsker.

Barneloven § 43: Samvær og dets omfang

av
selvstendig samværsrett, barneloven, samværshåndtering, foreldreansvar, samværsordning, barnets beste, juridiske retningslinjer, foreldrekonflikter, samværstidspunkter, familielov, samværsavtale, rettslig tolkning, høyesterettspraksis, barnets trivsel, avtalebetingelser, samværsrettsavgjørelse, barnets behov, foreldrenes plikter, samværssituasjoner, advokat, samværsprosedyre, foreldreavtale, barnelovens bestemmelser, juridisk rådgivning, familielovspesialist, advokathjelp, rettigheter og plikter, foreldrekonfliktløsning, juridiske rammer, samværsrettigheter, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I det første leddet av § 43 blir det tydelig at forelderen som barnet ikke bor hos, har en rett til samvær med barnet dersom det ikke finnes en avtale eller fastsettelse om noe annet. Spørsmålet om samværets omfang bør være nøye regulert, og dette kan partene avtale seg imellom. Men hva skjer når samvær ikke er til barnets beste? I slike tilfeller kan retten bestemme at det ikke skal være noe samvær. Det er greit å ha med seg at bestemmelsen ikke sier at en forelder kan bestemme at det ikke skal være samvær, men at retten kan bestemme dette.

Foreldrene har her anledning til å selv avtale hvordan samværsretten skal utformes basert på hva de mener er til barnets beste. Det vises her til barneloven § 31 andre ledd, som handler om samarbeid om foreldreansvar. Ved utformingen av avtaler eller rettslige avgjørelser om samvær, blir det lagt vekt på flere faktorer. Dette inkluderer hensynet til å opprettholde kontakt mellom barnet og begge foreldrene, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, avstanden mellom foreldrene og barnets generelle velferd.

Begrepet “vanlig samværsrett” blir definert i andre ledd fjerde punktum, og det gir rett til et spesifikt samværsopplegg hvis det er avtalt eller bestemt. Det er ingen minsterett eller minstestandard, men en definisjon. Dette inkluderer en ettermiddag med overnatting én gang i uken, annenhver helg, totalt tre uker i sommerferien samt annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Det gir en strukturert tilnærming til samvær som gir forutsigbarhet for både foreldre og barn.

Det er også åpning for å sette vilkår for samvær, og dette kan inkludere tilsyn under samværet. Domstolen kan utpeke en tilsynsperson eller be foreldrene om å gjøre dette. Når det gjelder kostnader knyttet til vilkår for samvær, pålegges den forelderen som har samværet ansvaret for å dekke disse. For mange føles dette urettferdig når de ikke er enig i tilsynet som utgangspunkt.

I tilfeller der planlagt samvær ikke kan gjennomføres som avtalt, eller hvor nærmere avtale om tidspunkt er nødvendig, må den andre forelderen varsles i god tid.

Videre gir § 43 forelderen som har samværsrett rett til å kreve en ny avgjørelse dersom den andre forelderen med foreldreansvar eller bostedshjemmel hindrer samværet. Denne retten gir en balanse i situasjoner hvor samvær er tiltenkt, men praktisk utførelse hindres. Ofte ser man at systematisk hindring av samvær over tid, uten tilstrekkelig god grunn, gir den andre forelderen et vektig argument for at bosted bør endres.

I en annen domsavgjørelse ble det tydeliggjort at § 43 tredje ledd ikke gir andre enn foreldre en selvstendig samværsrett, med mindre loven eller avtalen uttrykkelig åpner for dette.

Child Act Section 43: Visitation and its Scope.

The first paragraph of Section 43 makes it clear that the parent who does not reside with the child has a right to visitation with the child if there is no agreement or determination to the contrary. The question of the extent of visitation should be carefully regulated, and this can be agreed upon by the parties.

But what happens when visitation is not in the child’s best interest? In such cases, the court can decide that there should be no visitation. It’s important to note that the provision does not state that a parent can decide there will be no visitation, but rather the court can make this decision. In this regard, parents have the opportunity to agree on how the visitation right should be structured based on what they believe is in the child’s best interest.

Reference is made to Section 31, second paragraph, of the Child Act, which pertains to cooperation in parental responsibility. In the formulation of agreements or legal decisions regarding visitation, several factors are considered. These include the consideration of maintaining contact between the child and both parents, the child’s age, the level of attachment to the local community, the distance between the parents, and the child’s overall well-being.

The term “regular visitation right” is defined in the fourth paragraph of the second paragraph, and it provides a specific visitation arrangement if agreed upon or determined. There is no minimum right or standard; rather, it is a definition. This includes an afternoon with an overnight stay once a week, every other weekend, a total of three weeks in the summer vacation, as well as every other autumn, Christmas, winter, and Easter vacation. This offers a structured approach to visitation that provides predictability for both parents and the child.

There is also the possibility to set conditions for visitation, and this may include supervision during visitation. The court can appoint a supervisor or ask the parents to do so. Regarding costs associated with visitation conditions, the parent with visitation rights is responsible for covering these costs. Many may find this unfair when they do not agree with supervision as a starting point.

In cases where planned visitation cannot be carried out as agreed or where a more specific agreement on timing is required, the other parent must be notified well in advance. Furthermore, Section 43 grants the parent with visitation rights the right to request a new decision if the other parent with parental responsibility or residential custody impedes visitation. This right maintains balance in situations where visitation is intended but practical execution is hindered. Often, systematic hindrance of visitation over time, without sufficient justification, provides the other parent with a compelling argument for changing residential custody.

In another court decision, it was clarified that Section 43, third paragraph, does not grant an independent visitation right to anyone other than parents, unless the law or the agreement expressly allows for this.

Ny mekling – Veien mot en gyldig attest

av
mekling, gyldig meklingsattest, ny mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldre, meklingsprosess, konfliktløsning, samarbeid, balanse, rettferdighet, dialog, forståelse, konstruktiv, harmoni, barnets beste, meklingsmøte, begjæring om mekling, meklingsprosessen, mekler, innkalling, rettigheter, plikter, ansvar, foreldrerett, foreldrekonflikt, løsninger, barnefordeling, samarbeidsvansker, barnets trivsel, meklingsbevilling

Når foreldre har tidligere gjennomført mekling etter barneloven eller ekteskapsloven, kan det likevel være nødvendig med en ny meklingsprosess dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest i henhold til forskriftens § 8.

Det kan oppstå situasjoner der tidligere meklingsattest har utløpt eller ikke lenger er gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette gjelder spesielt når meklingsprosessen strekker seg utover en periode på seks måneder.

Dersom begge foreldrene har en gyldig meklingsattest, er det normalt ikke nødvendig å gjennomføre ny mekling, med mindre det foreligger en begjæring om mekling i henhold til forskriftens § 51 fjerde ledd angående flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, har den andre forelderen rett til å begjære mekling. Den forelderen som allerede har en gyldig attest skal inviteres og gis anledning til å delta i meklingsmøtet, men er ikke pålagt å møte i henhold til forskriftens § 6 om innkalling.

Det er viktig å merke seg at meklingsprosessen er en viktig del av å sikre en rettferdig og balansert løsning for alle parter. Gjennom mekling kan foreldrene sammen finne gode og bærekraftige løsninger for barnets beste.

Mekling er en verdifull mulighet til å oppnå enighet og forebygge konflikter. Det gir rom for dialog og forståelse, og legger grunnlaget for et godt samarbeid mellom foreldrene i fremtiden.

Ved å følge forskriftens bestemmelser og respektere meklingsprosessen, kan foreldrene sikre at de tar de nødvendige skrittene for å oppnå en gyldig meklingsattest og arbeide mot et sunt og harmonisk miljø for barnet.

Husk at meklingsprosessen kan være utfordrende, men den gir også muligheten til å finne felles løsninger som er til det beste for barnet. Vær åpen, lyttende og samarbeidsvillig, og husk at mekleren er der for å veilede og støtte dere gjennom prosessen.

Gjennom en konstruktiv meklingsprosess kan dere som foreldre ta ansvar og bidra til å skape et trygt og stabilt miljø for barnets utvikling og trivsel.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova: Støtta tilsyn

av
Reisedokumenter, Barn, Passprosedyrer, Reiserett, Samtykke, Foreldreansvar, Utreiseforbud, Beskyttelse, Statsborgerskap, Nasjonalt ID-kort, Barnevern, Ambassade, Sikkerhet, Passutstedelse, Juridiske trinn, Bortføring, Rettsavgjørelse, Reiselegitimasjon, Politiprosedyrer, ID-dokumenter, Norske barn, Ambassadekontakt, Beslag av pass, Sikkerhetsprioritet, Reisesikkerhet, Internasjonale reiser, Foreldres plikter, Dokumentkontroll, Reisevilkår, Norsk pass, Rettigheter, Advokat.

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende for barn å tilpasse seg den nye situasjonen. En viktig del av barnets rettigheter er å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, og det er her samvær kommer inn i bildet. Men hva skjer når samvær med den ene eller begge foreldrene krever tilsyn?

I slike tilfeller kan retten gi pålegg om støttet tilsyn med inntil 32 timer per år. Dette betyr at samværsforelderen vil ha en person til stede som kan gi støtte og veiledning under samværet. Det kan også være tilfeller der barnet selv trenger støtte under samvær med den ene eller begge foreldrene.

Retten vil ta hensyn til barnets behov når de fastsetter antall timer og vilkår for samværet. Det viktigste er å sørge for at samværet skjer på en måte som er til barnets beste.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionkontoret som har ansvar for å oppnevne tilsynspersonen i de tilfellene retten har fastsatt samvær etter barneloven § 43a. Tilsynet skal utføres i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn.

Tilsynspersonen kan være en ansatt fagperson ved familievernkontoret eller en som Barne-, ungdoms- og familieetaten har inngått avtale med. Det er viktig at tilsynspersonen er egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og at vedkommende er egnet ut fra en vurdering av barnets behov.

Støttet tilsyn kan være en god løsning når samvær med den ene eller begge foreldrene krever ekstra oppfølging. Det er viktig å huske at samvær med begge foreldrene er viktig for barnets trivsel og utvikling, og støttet tilsyn kan være med på å legge til rette for dette.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

av
Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.