FNs barnekonvensjon artikkel 6

Hva er barnets rett til liv? Hvorfor er barnekonvensjonen viktig? Hvordan sikrer vi barns rettigheter? Hva innebærer beskyttelse av barn? Hvordan påvirker barns velferd samfunnet? Hva er formålet med barnerettigheter? Hva er hensikten med Artikkel 6? Hvordan fremmer vi barns utvikling? Hva er viktigheten av barns livskvalitet? Hvordan kan vi beskytte barn? Hva er barnevern? Hvordan påvirker barndom rettferdighet? Hvordan påvirker barns helse samfunnet? Hva er tiltak for barns sikkerhet? Hvordan kan vi fremme barns trivsel? Hva er betydningen av omsorg for barn? Hvordan kan vi styrke barnets rettigheter? Hva er internasjonale barns rettigheter? Hva er betydningen av barns frihet? Hva er ansvar når det gjelder barn? Hva er verdighetens rolle i barndommen? Hvordan sikrer vi barns autonomi? Hva er det beste for barnet? Hvordan beskytter vi barns rettigheter? Hva er rettssikkerhet for barn? Hvordan sikrer vi barns rettsbeskyttelse? Hvordan påvirker barndomserfaringer barns utvikling? Hva er nøkkelen til barns lykke? Hvordan kan samfunnet støtte barnets rett til liv? Hva er viktige tiltak for å oppfylle barnekonvensjonen? Hvordan sikrer vi en trygg oppvekst for barn? Hvordan påvirker sosiale faktorer barns livskvalitet? Hva er konsekvensene av å ikke respektere barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe barnemishandling? Hva er nøkkelen til å sikre barns rettssikkerhet? Hvordan kan vi sikre barns deltakelse i samfunnet? Hva er betydningen av å lytte til barns stemme? Hvordan påvirker fattigdom barns liv? Hva er rollen til utdanning i å fremme barns rettigheter? Hvordan kan vi beskytte barn mot vold og overgrep? Hva er betydningen av å opprettholde et støttende miljø for barn? Hvordan påvirker diskriminering barns rettigheter? Hva er nøkkelen til å fremme like muligheter for alle barn? Hvordan kan vi sikre at barnets beste alltid er i fokus? Hva er utfordringene med å oppfylle barns rettigheter i dagens samfunn? Hvordan kan vi forebygge og håndtere barns traumer?

I ethvert juridisk rammeverk er det enkelt å se at en av de mest sentrale og grunnleggende prinsippene er beskyttelsen av barnets rettigheter. Artikkel 6 i barnekonvensjonen fremhever denne essensielle retten på en tydelig og konsekvent måte. Det er ikke bare en formalitet; det er en forpliktelse som statene må etterleve. Å forstå betydningen og rekkevidden av denne rettigheten er avgjørende for å sikre barns velferd og utvikling.

Denne artikkelen er ikke bare et juridisk dokument; det er en erklæring om samfunnets forpliktelse til å beskytte og fremme barns liv og trivsel. Det er viktig å erkjenne at retten til liv ikke bare handler om biologisk eksistens, men også om å leve et verdig og meningsfylt liv. Dette inkluderer tilgang til grunnleggende behov som mat, helsehjelp og trygge boforhold, samt muligheten til å utvikle seg intellektuelt, sosialt og følelsesmessig.

For å sikre at denne rettigheten blir oppfylt, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming som tar hensyn til de komplekse og varierte behovene til barn i ulike samfunnsmessige kontekster. Dette innebærer ikke bare å vedta lovgivning og politikk som beskytter barn mot skade og overgrep, men også å implementere effektive tiltak som fremmer deres vekst og utvikling.

Partene i barnekonvensjonen har en særlig rolle å spille i å sikre barns rettigheter i sine respektive jurisdiksjoner. Dette inkluderer å utvikle og gjennomføre nasjonale handlingsplaner, styrke institusjoner som arbeider med barns rettigheter, og engasjere seg i internasjonalt samarbeid for å adressere felles utfordringer.

Det er også viktig å understreke at barnets rett til liv ikke bare er en statisk rettighet, men en som må tilpasses og tilpasses i lys av nye og skiftende utfordringer. Dette krever kontinuerlig overvåkning, evaluering og revisjon av politikk og praksis for å sikre at barns behov og interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

I sum, artikkel 6 i barnekonvensjonen er en påminnelse om samfunnets forpliktelse til å beskytte og fremme barns rettigheter. Det er en rettighet som ikke kan tas for gitt, men må stadig forsvares og styrkes gjennom konkrete handlinger og politiske beslutninger. Ved å arbeide sammen kan vi sikre at alle barn får den beskyttelsen og støtten de trenger for å realisere sitt fulle potensial og leve et liv i verdighet og velstand.


Artikkel 6

  1. Partene erkjenner at hvert barn har en iboende rett til livet.
  2. Partene skal så langt det er mulig sikre at barnet overlever og
    vokser opp.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Forståelse av retten sin avgjørelse om samvær med tilsyn

samvær med tilsyn, barnelova § 2, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, rettsforlik, barns beste interesse, begrunnelse for tilsynet, samværsavtaler, tidsbegrenset tilsyn, varighet av tilsynet, ansvarlig myndighet, praktisk gjennomføring, barnets behov, foreldrenes situasjon, barnets synspunkter, tilsynsperson, barnets trygghet, samvær med privat tilsyn, barnets velvære, rettsavgjørelse.

Når det gjelder spørsmål om samvær med tilsyn i henhold til barnelova § 2, er det viktig å forstå hvordan retten tar sin avgjerd om dette. I dette blogginnlegget vil vi utforske prosessen som ligger bak rettens beslutning om beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn, samt hva som kreves når det gjelder begrunnelse og samværsavtaler.

Avgjerdens formål og grunnlag

Først og fremst må retten fastsette om samvær med tilsyn skal være av beskyttet karakter eller av støttende karakter. Denne beslutningen er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel. Beskyttet tilsyn benyttes i tilfeller hvor det er bekymringer knyttet til barnets sikkerhet eller velvære under samvær, mens støttet tilsyn brukes i mindre kritiske situasjoner. Uansett må rettens avgjerd grunngis i henhold til tvistelova § 19-6.

Når det inngås rettsforlik mellom partene, må formålet og begrunnelsen for tilsynet være tydelig angitt i avgjørelsen. Begrunnelsen skal inkludere en vurdering av barnets behov, barnets synspunkter og foreldrenes forutsetninger. Dette er avgjørende faktorer for å sikre at samværet er i barnets beste .

Påleggets innhold og varighet

Retten må også fastsette detaljene for gjennomføringen av tilsynet, inkludert antall timer samvær med tilsyn per år og varigheten av tilsynet. Generelt sett skal pålegget være tidsbegrenset, og det bør normalt ikke overstige ett år. Hvis tilsynet forventes å vare lenger enn ett år, må dette særskilt begrunnes.

Pålegget kan også inneholde andre spesifikasjoner, som tid og sted for tilsynet eller behovet for assistanse knyttet til barnets transport til samværet. Dette er viktige detaljer som må tas hensyn til for å sikre en smidig gjennomføring av tilsynet.

Rådføring med ansvarlig myndighet

Før retten tar sin avgjerd om samvær med tilsyn, skal den konsultere ansvarlig myndighet for å få råd om hvordan pålegget kan gjennomføres i praksis. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at tilsynet blir gjennomført på en effektiv måte, med tanke på praktiske detaljer som tilsynspersoners arbeidstid og tilgjengelige lokaler.

I alle tilfeller er målet å sikre barnets beste i saker om samvær med tilsyn. Retten har en sentral rolle i å balansere foreldrenes rettigheter og barnets trivsel, og det er avgjørende at avgjerdene som tas, er nøye vurdert og begrunnet.

Forskrift om samvær med tilsyn: Virkeområde og formål

barneloven, samvær med tilsyn, offentlig oppnevnt tilsynsperson, barns beste interesse, forsvarlig oppnevning, foreldreansvar, barnerett, tilsyn under samvær, barns trygghet, tilsynsordning, samværsrett, tilsynspersonens rolle, effektiv oppnevning, barnets trivsel, foreldresamvær, rettigheter for barn, barnelovens forskrifter, barnets velvære, tilsynsordningen, barns utvikling.

For at våre barn skal vokse opp i trygge omgivelser og med en meningsfull tilknytning til begge foreldre, er det viktig at samværet mellom foreldre og barn reguleres på en adekvat måte. I dette blogginnlegget skal vi utforske Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 1, som gir oss nødvendige retningslinjer for denne viktige delen av foreldreansvaret.

Virkeområde og formål: Hva innebærer det?

Forskriften som er fastsatt i henhold til barnelova § 43a, gir oss en grundig oversikt over hvordan samvær med tilsyn skal håndteres. Det første spørsmålet vi må stille oss er: Hva er virkeområdet og formålet med denne forskriften?

Virkeområdet definerer i hvilke situasjoner denne forskriften gjelder. Den regulerer samvær med tilsyn når en offentlig oppnevnt tilsynsperson er involvert. Dette er viktig for å sikre at barnet alltid er under nøye tilsyn når samvær med den forelderen som har samværsrett, finner sted. Dette kan være tilfelle når det er bekymringer for barnets sikkerhet eller velvære.

Formålet med forskriften er like viktig som virkeområdet. Den har som mål å ivareta barnets beste. Dette er kjerneprinsippet i norsk barnerett, og det er avgjørende for at barnet skal utvikle seg fysisk, psykisk og sosialt på en sunn måte. Forskriften er også utformet for å sikre at oppnevningen av en tilsynsperson skjer på en forsvarlig og effektiv måte.

Hva er samvær med tilsyn?

Samvær med tilsyn innebærer at barnet har rett til å møte den forelderen som ikke har daglig omsorg for dem. Dette samværet skjer imidlertid under nøye tilsyn av en offentlig oppnevnt tilsynsperson. Formålet er å sikre barnets trygghet og trivsel under samværet.

Tilsynspersonen har en viktig rolle i å overvåke samværet, intervenere hvis det oppstår uønskede situasjoner, og rapportere til retten om hvordan samværet forløper. Dette er for å sikre barnets beste interesse, og det er derfor avgjørende at oppnevningen av tilsynspersonen skjer på en forsvarlig måte.

Håndtering av barns mening i saker om foreldreansvar: etiske og juridiske overveielser

foreldreansvar, barns mening, rettssaker, barnefordeling, fast bosted, samvær, barnets beste, medvirkning, kontradiksjon, juridiske overveielser, etiske dilemmaer, barnets deltakelse, rettssikkerhet, dokumentasjon, barnets ønsker, foreldrenes involvering, rett til å bli hørt, familiekonflikter, rettferdige avgjørelser, rettigheter for barn, domstolens beslutning, barns rettigheter, balanse, praktisk tilnærming, objektiv dokumentasjon, respektfull håndtering, rett til å uttrykke seg, beskyttelse av barn, barnets velvære, ansvarlige beslutninger, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I møte med komplekse beslutninger om foreldreansvar, fast bosted og samvær, står hensynet til barnets medvirkning sentralt. Barnets rett til å uttrykke sin mening og hvordan denne skal vektlegges, reiser viktige etiske og juridiske spørsmål. Er det riktig å basere avgjørelser på det barnet sier, og hvordan sikrer man barnets deltakelse på en måte som ivaretar deres beste?

Foreldrene har en rett til å bli informert om opplysninger som kan påvirke domstolens beslutning og gis muligheten til å kommentere disse. Denne prinsippen om kontradiksjon er sentral. Dette inkluderer også opplysninger om barnets syn. Men hvordan skal barnets ønsker håndteres når de uttrykkes i slike situasjoner?

Ved møtet med barnet må en viktig balanse ivaretas. Barnet må forstå at det som sies kan få konsekvenser for hvordan foreldrenes synspunkter formidles. Samtidig skal barnet ikke føle et uforholdsmessig press til å uttale seg eller endre sin mening. Her spiller foreldrenes involvering en vesentlig rolle, som både støtte for barnet og forståelse for deres situasjon.

Den praktiske tilnærmingen til å dokumentere barnets mening er også avgjørende. En skriftlig rapport eller referat kan tjene som en form for objektiv dokumentasjon. Likevel er det en fin balansegang, hvor hensynet til barnets følelsesmessige velvære og familiekonflikten ikke må forverres.

Noen situasjoner kan være mer utfordrende enn andre. Barnet kan dele opplysninger som de ikke ønsker skal nå foreldrene, eller det kan være reell bekymring for press eller represalier etter samtalen. Dette utfordrer både de juridiske rammene og de etiske overveielsene. Hvordan skal slike tilfeller håndteres på en måte som ivaretar både barnets beste og rettssikkerheten?

Er barnevernets mandat tydelig i lys av foreldrenes konflikter?

skilsmisse, mekling, reiseutgifter, økonomisk støtte, meklingsattest, foreldretvist, barneloven, ekteskapsloven, Bufetat, mekler, sterke grunner, fri rettshjelp, dokumentasjon av økonomi, reisekostnader, kilometergodtgjørelse, overnatting, refusjon, regionkontoret, geografisk beliggenhet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, meklingsforskrift, familierett, konfliktløsning, foreldre, meklingstjenester, juridisk hjelp, meklingsordning, skilsmisseprosess, rettigheter, økonomisk bistand. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Barnevernet har som formål å bidra til at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Derimot er skillet mellom det som primært hører under barnevernets domene, og det som naturlig må adresseres innenfor barnelovens rammer, ikke alltid klart definert.

Foreldreansvar, fast bosted, delt bosted og samvær – alle disse begrepene innen barneloven kan skape tvetydighet i grenselandet mellom barnevernet og familiens selvbestemmelsesrett.

Når to voksne befinner seg i en konflikt som involverer barn, kan situasjonen raskt kompliseres. I enkelte tilfeller kan uenigheter og stridigheter bli så alvorlige at barnets trivsel og velvære står i fare. Her skulle man tro at barneverntjenestens inngripen var en selvfølge. Men lovens intrikate vev gir rom for tolkning. For eksempel kan barneverntjenesten vurdere at en situasjon med hyppige konflikter mellom foreldrene i stor grad handler om barnets bostedsordning. Dette vil da primært være et anliggende som skal håndteres i tråd med barnelovens bestemmelser.

Paradoksalt nok kan det i noen situasjoner føre til at familien blir henvist tilbake til et system der løsningen er avhengig av foreldrenes samarbeid, noe som i utgangspunktet kan være en del av problemet.

Å tegne et klart bilde av hvor grensene går mellom barnevernlovens og barnelovens respektive ansvarsområder er derfor viktig. Dette kan i sin tur bidra til at barneverntjenesten kan gi mer presis og relevant hjelp der den trengs mest.

Forståelsen av foreldreansvaret

advokatens rolle i mekling, tradisjonell vs meklingsbasert rolle, konflikthåndtering, mekling i barnefordelingssaker, barnets beste i mekling, advokatens strategiske tilnærming, mekling og konflikteskalering, klientens interesser i mekling, meklingens betydning for barn, advokatens ansvar i meklingsprosesser, meklingsmodeller og arbeidsmetoder, meklerens rådgiverrolle, advokatens rolle i enighetsskapende prosesser, hurtig løsning i mekling, advokatens håndtering av begrenset saksforberedelse, kommunikasjon i mekling, advokatens forståelse av signaler i meklingsprosessen, balanse mellom åpenhet og lojalitet, tilpasning til barneloven § 61, suksess i meklingsprosesser, meklingsstrategier, advokatens samarbeid i mekling, meklingens innvirkning på advokatens rolle, advokatens bidrag til meklingsløsninger, meklingens effekt på konfliktnivå, advokatens profesjonelle ansvar, meklingsforhandlinger, barnets interesser og mekling, advokatens evne til klientrepresentasjon i mekling, barnelovens bestemmelser i mekling, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Foreldreansvar er et sentralt begrep innenfor familieretten. Foreldreansvaret er retten og plikten til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold, og dette gir omfattende beføyelser til foreldrene.

Innholdet i foreldreansvaret

I henhold til barneloven § 30, innebærer foreldreansvaret rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Dette inkluderer blant annet valg av skole, samtykke til medisinsk behandling og inngrep, adopsjon, navnevalg, samtykke til ekteskap, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting til utlandet. Foreldreansvaret er ikke begrenset til det som er fastsatt i barneloven, men det er også bestemmelser om foreldreansvaret i annen lovgivning.

Felles foreldreansvar betyr at disse beføyelsene ligger hos begge foreldrene i fellesskap. Dette krever et visst nivå av samarbeid mellom foreldrene. Det er også viktig at barnet selv etter hvert involveres i beslutningene. Barneloven § 31 understreker at foreldrene skal høre barnets syn før de treffer avgjørelser om barnets personlige forhold, ettersom barnet utvikles og modnes. Etter at barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets syn.

Særskilte forhold og unntak fra felles foreldreansvar

Hovedregelen i barneloven er at begge foreldrene skal ha felles foreldreansvar. Men denne regelen gjelder ikke hvis det finnes “særlige grunner” som tilsier at kun den ene av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. Dette er imidlertid en vurdering som skal rette seg etter hva som er best for barnet, slik det er angitt i barneloven § 48.

I vurderingen er det en rekke aspekter som tas i betraktning. For eksempel kan konflikt og alvorlige samarbeidsproblemer mellom foreldrene være faktorer som tilsier at en av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene, særlig hvis samarbeidsproblemene kan påvirke barnets omsorgssituasjon. Imidlertid er ikke konflikter mellom foreldrene avgjørende i seg selv. Det må foretas en konkret vurdering av alle relevante forhold, og avgjørelsen skal alltid være basert på hva som er best for barnet.

Fremtidig perspektiv

Når det gjelder foreldreansvar, er det forholdene på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn. Det betyr at retten skal forsøke å finne den løsningen som antas å være best for barnet i tiden fremover. Dette innebærer en bred, fremtidsrettet vurdering av de alternative løsningene som foreligger. Alle relevante omstendigheter skal vurderes, og selv mindre sannsynlige risikofaktorer kan ikke overses.

Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

Mekling etter ekteskapsloven, Barneloven og mekling, Meklingsplikt ved samlivsbrudd, Plikt til å møte til mekling, Unntak fra mekling, Tvingende grunner for fritak, Mekling og voldsoffer, Separat mekling i meklingsprosessen, Fullmektig i mekling, Meklingsattest og rettigheter, Mekling ved samlivsbrudd, Norske meklingsregler, Mekling og barnets beste, Søknad om fritak fra mekling, Meklerens beslutningsmyndighet, Mekling ved internasjonale saker, Foreldreansvar og mekling, Meklingsprosess i Norge, Søksmål etter mekling, Mekling for utenlandske parter, Helsemessige grunner for fritak, Mekling og rettssystemet, Mekling og separasjon, Mekling og skilsmisseprosessen, Meklingsbevilling og regelverk, Tvangsekteskap og mekling, Mekling ved alvorlige forhold, Mekling og barnets rettigheter, Mekling og rettssaker, Mekling og internasjonale familier.

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte “Ny barnelov – Til barnets beste”. Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Kan du lykkes med samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk?

samarbeidsforeldreskap, narcissistiske trekk, foreldreplan, følelseskontroll, barnets velvære, foreldreansvar, juridisk avtale, konflikthåndtering, terapi, støttegruppe, rettssystem, soleomsorg, barnets sikkerhet, emosjonell velvære, co-parenting, familielov, advokat, juridisk veiledning, barnets beste, barnas rettigheter, narcissistisk misbruk, foreldresamarbeid, beskyttelse av barn, terapeutisk støtte, familieterapi, skilsmisseprosess, rettskjennelse, foreldrekonflikter, narcissistisk atferd, foreldreveiledning, barnets behov.

Samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk kan være en utfordring, men det er mulig å lykkes. Her er noen tips du kan prøve:

Etablere en solid, juridisk foreldreplan
Det er viktig å sette klare grenser for deg selv og barna dine – for eksempel hvem som har omsorg for barna, hva du er OK med og ikke OK med – og sørge for at disse grensene kan opprettholdes juridisk.

For å lykkes med samarbeidsforeldreskap med noen som har narsissistiske trekk, må du etablere en solid foreldreplan og sørge for at alt dere blir enige om blir dokumentert. Dette vil beskytte deg og barna dine hvis den andre forelderen forsøker å ignorere dine ønsker.

Kontroller følelsene dine rundt dem
Mennesker med narsissistiske trekk prøver ofte å få en reaksjon fra andre. Derfor kan det være nyttig å kontrollere reaksjonene og følelsene dine overfor deres oppførsel. Prøv å holde deg rolig og ikke la deres følelsesmessige berg-og-dalbane påvirke din følelsesmessige velvære. Oppretthold forholdet som en forretningsrelasjon og snakk kun i “fakta” begreper, og ikke del dine følelsesmessige følelser eller personlig informasjon.

Beskytt barna fra konflikt og negativitet
Prøv å holde enhver konflikt eller uenighet du har med den andre forelderen borte fra barna dine. Dette betyr at du bør diskutere alt som er omstridt utenfor barnas hørevidde så langt det er mulig. Selv om den andre forelderen sier noe negativt om deg, prøv å unngå å gjøre det samme tilbake, da dette bare trekker barna inn i konflikten – noe som kan ha en negativ effekt på dem på lang sikt.

Foreldres med kjærlighet og empati
Du kan ikke kontrollere den andre forelderens oppførsel, men du kan kontrollere hvordan du forelder barna dine – og din kjærlighet, godhet og empati vil gå langt. Prøv å beskytte dem fra negativitet og skap et kjærlig, trygt hjem. Du trenger ikke et to-foreldrehjem for å gi barnet ditt en følelse av trygghet og selvtillit. Forskning har vist at barn som vokser opp med foreldre som har narsissistiske trekk, noen ganger opplever vanskeligheter med sitt eget selvbilde senere, og de har økt risiko for å utvikle egne mentale helseproblemer når de blir voksne. Så prøv å være en positiv rollemodell som leder fra et empatisk, omsorgsfullt sted.

Vurder individuell eller familieterapi
Hvis du finner det vanskelig å håndtere utfordringene som samarbeidsforeldreskap presenterer, er det OK å be om hjelp. En lisensiert terapeut kan jobbe med deg individuelt for å hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan navigere i denne vanskelige situasjonen. Du kan også vurdere å delta i en støttegruppe for separerte eller skilte foreldre, eller en støttegruppe for ofre for narsissistiske misbruk på nettet. Du kan også sende barna dine til en terapeut hvis du tror de har vanskelig forhold til den nye foreldredynamikken.

Hva om ting ikke fungerer?
Sannheten er at noen ganger kan det være umulig å samarbeide med noen som har narsissistiske trekk eller alvorlige narsissistiske trekk. Hvis din eks blir emosjonelt eller fysisk misbrukende, vil ingen tips eller triks være tilstrekkelig. Den eneste effektive løsningen er å fjerne barna dine fra din eks omsorg for å holde dem trygge. Dette kan bety å søke om soleomsorg eller be om besøk under tilsyn via rettskjennelse. Her kan dokumentasjonen du har hjelpe deg med å starte prosessen.

Kilde: Co-Parenting with a Narcissist: Signs, Tips, and More (psychcentral.com)

Forbindelsen mellom foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje i barneretten

Barneloven § 36, delt bosted, barnets beste interesser, fast bosted, foreldrekonflikt, geografisk nærhet, barnets fritidsaktiviteter, samarbeidsvansker foreldre, barn under syv år, foreldreansvar, domstolsavgjørelser, særskilte grunner, omsorgspersoner, barnets bånd, rettferdighet mellom foreldrene, delt bostedsordning, barneloven § 48, barnets vennskap, langsiktige konsekvenser, delt bosted barn, delt bosted domstol, barnets rettigheter, foreldrenes beslutningstakingsrettighet, delt bosted fordeler, delt bosted ulemper, avgjørelse delt bosted, domstolens rolle, fast bostedsavtale, advokat barneloven, advokat delt bosted.

Foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er to utbredte og alvorlige problemstillinger i barneretten som påvirker mange familier og barn. Selv om de kan ha forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan ha negative konsekvenser for barnets mentale helse og utvikling.

Foreldrefremmedgjøring kan defineres som en situasjon der et barn blir manipulert til å avvise eller mistro den ene forelderen, vanligvis av den andre forelderen, som ofte bruker ulike former for psykologisk og følelsesmessig manipulasjon for å skape avstand mellom barnet og den andre forelderen. Foreldrefremmedgjøring kan ha mange former, fra å snakke negativt om den andre forelderen til å begrense kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Det er vanligvis et resultat av en konflikt mellom foreldrene, og det er barnet som ender opp med å lide mest av konsekvensene.

På den annen side refererer samværsabotasje til situasjoner der en forelder nekter å overholde en rettsavgjørelse om samvær eller begrenser kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Dette kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert manglende tillit mellom foreldrene, bekymringer for barnets sikkerhet eller utvikling, og ønsket om å kontrollere situasjonen.

Selv om foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje har forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan være ødeleggende for barnets velvære. Begge situasjonene kan føre til at barnet opplever følelser av forlatthet, ensomhet og forvirring, og kan til og med føre til depresjon og andre psykiske helseproblemer på lang sikt.

Det er også verdt å merke seg at både foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er i strid med barnets rettigheter, spesielt retten til å ha kontakt med begge foreldrene og å oppleve kjærlighet og omsorg fra begge sider. I slike tilfeller kan barnevernet eller rettsvesenet bli involvert for å sikre at barnet blir beskyttet og at rettighetene til begge foreldrene blir respektert.

Barns beste og stortingets rolle: Er delt fast bosted svaret?

barnas beste, delt fast bosted, barneloven, foreldres skilsmisse, tilknytningstrygghet, barns psykiske helse, samvær med begge foreldre, emosjonell utrygghet, relasjonskvalitet, foreldrekonflikter, Stortinget, forskning, rettsnorm, barnas beste etter skilsmisse, barns sosiale helse, likeverdig foreldreskap, delt omsorg, barnets rettigheter, samværstid, familiekonflikter, barnefordeling, barnelovendringer, barns trivsel, barnets perspektiv, foreldresamarbeid, foreldrenes rolle, barnets velvære, foreldreansvar, barnets omsorg, barneoppdragelse, barnets behov

Vi står overfor en betydningsfull diskusjon i 2022, hvor Stortinget vurderer endringer i Barneloven. Spesielt en paragraf, paragraf 36, har fanget oppmerksomheten. Denne paragrafen har lenge vært kjent for å vanskeliggjøre delt fast bosted for barn etter foreldrenes skilsmisse. Spørsmålet er om delt fast bosted bør bli en rettsnorm og hva det kan bety for barnas beste.

Forskningen og årsakssammenhenger

Folkehelseinstituttet (FHI) og flertallet i Barnelovutvalget har hevdet at forskningen ikke gir en entydig pekepinn på sammenhengen mellom samværstid med begge foreldre og barns emosjonelle og sosiale helse. De hevder at årsakssammenhenger ikke er klart dokumentert, men er det riktig?

En av forskerne som har brukt betydelig tid på å utforske denne sammenhengen er utviklingspsykologen William Fabricius ved Arizona State University. Han og hans team har studert foreldre, barn og ungdom i over ti år og har kommet frem til interessante funn.

Tilknytningstrygghet og psykisk helse

Fabricius og hans team har målt tilknytningstrygghet blant barn og ungdom. Dette har de gjort ved å se på hvor viktige barna følte seg for hver av foreldrene. Tilknytningstrygghet er knyttet til rapportert psykisk helse, og denne sammenhengen er dokumentert i både tverrsnitts- og kohortstudier.

Dette indikerer at tilknytningstrygghet er knyttet til barnas psykiske helse, og at samvær med begge foreldre spiller en rolle.

Relasjonskvalitet og samværstid

Fabricius og hans team har også undersøkt relasjonen mellom barn og hver av foreldrene. De har funnet at jo flere overnattinger barna har hos faren, desto bedre blir relasjonskvaliteten med ham. Dette er interessant fordi relasjonen til moren tradisjonelt har vært sterkere, men ved likeverdig samvær blir relasjonskvaliteten med begge foreldre like god.

Utrygghet og konflikter

I tillegg har Fabricius vist at emosjonell utrygghet knyttet til foreldrekonflikter øker når samværstiden med far er rundt 30 prosent. Imidlertid faller denne utryggheten til gjennomsnittsnivå når samværstiden øker til 50 prosent delt bosted. Dette antyder at delt bosted faktisk kan redusere barns emosjonelle utrygghet.

En mulig vei fremover

Forskningen begynner å indikere at det kan være en sammenheng mellom delt fast bosted og barns psykiske og sosiale helse. Dette er en viktig faktor for Stortinget å vurdere når de endrer Barneloven.

Kanskje er tiden inne for å innføre delt fast bosted som en rettsnorm, noe som allerede er praksis i enkelte delstater i USA og Belgia. Dette kan potensielt bidra til barnas beste ved å sikre dem tid med begge foreldre og redusere konfliktnivået mellom foreldrene.

Kilde: Stortinget kan ivareta «barnas beste» (dagensmedisin.no)