barnevern og konflikt

Når «to om det» blir feil: asymmetri i foreldrekonflikter

av
hva betyr utsagnet det skal to til for konflikt i barnerett, er det alltid to likeverdige parter i en foreldrekonflikt, hvordan vurderer domstolen hvem som starter en konflikt, kan én forelder være instigator i foreldretvister, hvordan håndterer retten asymmetriske konflikter, hvorfor kan voldsom kommunikasjon tolkes som samarbeidssvikt, hvordan vurderes samarbeidsevne når en forelder avgrenser seg, kan mangel på svar være beskyttelse og ikke rigiditet, hvordan kan barnevernet identifisere instigator i konflikt, hvorfor misforstås barns beste når asymmetri overses, hva skjer når retten antar likeverdig ansvar i konflikt, hvilke indikatorer peker på hvem som driver konflikten, hvordan kan instanser skille mellom samarbeid og sjikane, hvorfor fremstår en defensiv part ofte som lite fleksibel, hvordan kan struktur og regler beskytte mot instigator, hva er sammenhengen mellom initieringsmønstre og konflikt, hvordan vurderes barnets posisjon i asymmetriske konflikter, hvorfor er midt-imellom løsninger ofte uvirksomme, hvordan kan rettslige tiltak målrettes mot konfliktens kilde, hva betyr metaforen med flaskene i foreldrekonflikter

Heuristikken som forleder Påstander om at «det skal to til for at det blir konflikt» følger mange inn i voksenlivet. Utsagnet oppleves intuitivt rimelig i hverdagslige uenigheter, men mister forklaringskraft i relasjoner der én part driver fram konfrontasjoner, og den andre forholder seg defensivt. I rettslige sammenhenger kan en slik tommelfingerregel bli et metodisk blindspor. … Les mer