Barneverntjenestens rolle i forelderkonflikter: Veiledning, tiltak og begrensninger

samarbeidsforeldreskap, narcissistiske trekk, foreldreplan, følelseskontroll, barnets velvære, foreldreansvar, juridisk avtale, konflikthåndtering, terapi, støttegruppe, rettssystem, soleomsorg, barnets sikkerhet, emosjonell velvære, co-parenting, familielov, advokat, juridisk veiledning, barnets beste, barnas rettigheter, narcissistisk misbruk, foreldresamarbeid, beskyttelse av barn, terapeutisk støtte, familieterapi, skilsmisseprosess, rettskjennelse, foreldrekonflikter, narcissistisk atferd, foreldreveiledning, barnets behov.

Forelderkonflikter kan ha en betydelig innvirkning på barnets omsorgssituasjon, og i noen tilfeller kan det være nødvendig med involvering fra barneverntjenesten. Dette blogginnlegget vil dykke inn i hva denne rollen kan innebære, hvordan barneverntjenesten kan bistå og hva deres begrensninger er i slike situasjoner.

Barneverntjenestens bekymring:

I situasjoner hvor konflikten mellom foreldrene kan ha negativ innvirkning på barnets omsorgssituasjon, kan barneverntjenesten trå inn. Dersom det er bekymring for barnets velferd, har barneverntjenesten ansvar for å informere foreldrene om at situasjonen kan føre til videre undersøkelser og eventuelle tiltak.

Veiledning og tiltak:

Barneverntjenesten har en viktig rolle i å veilede foreldrene om konfliktens potensielle negative konsekvenser for barnet. Med deres spesialiserte barnefaglige kompetanse, er de i en unik posisjon for å vurdere og foreslå forskjellige former for tiltak. Disse hjelpetiltakene kan variere fra familie til familie, og er designet for å løse konflikter og forbedre omsorgssituasjonen for barnet.

Henvisning til familievernkontor:

I tillegg til egen veiledning og tiltak, kan barneverntjenesten også henvise foreldrene til et familievernkontor. Disse kontorene tilbyr spesialisert rådgivning og veiledning om foreldresamarbeid, noe som kan være svært verdifullt i løsningen av konflikter.

Juridiske grensedragninger:

Det er imidlertid viktig å merke seg at barneverntjenesten har sine begrensninger, spesielt når det gjelder juridiske spørsmål. De må være tilbakeholdne med å bistå foreldrene med vanskelige juridiske grensedragninger. I slike tilfeller kan det være nødvendig å søke juridisk rådgivning fra en advokat eller annen juridisk profesjonell.

Konklusjon:

Barneverntjenestens rolle i forelderkonflikter kan være mangfoldig, fra å informere og veilede foreldrene, til å iverksette tiltak for å sikre barnets velferd. Samtidig har de også klare begrensninger, spesielt når det kommer til juridiske spørsmål. Ved å forstå disse aspektene, kan foreldre bedre navigere i konfliktsituasjoner og sikre at de tar de beste avgjørelsene for deres barn.

44 200 barn med tiltak fra barnevernet

Følgende tall fra barnevernet i 2008 er hentet fra Statistisk Sentralbyrå:

  • Nær 44 200 barn og unge tok imot tiltak frå barnevernet i løpet av 2008. Det er 3,6 prosent fleire enn året før.
  • Dei aller fleste barn med tiltak, 36 300, tek berre imot hjelpetiltak, som til dømes besøksheim, økonomisk hjelp, barnehage eller skulefritidsordning.
  • Det var i alt vel 11 760 nye barn i barnevernet i 2008, omtrent det same som i 2007.Med nye barn meines barn som ikkje var registrert i statistikken året før, men som kan ha vore registret i 2006 eller tidlegare. Det er ein svak auke, under 1 prosent, i talet på nye barn med hjelpetiltak, medan det er nesten 11 prosent færre nye barn med omsorgstiltak i 2008 sett i forhold til 2007.
  • Ved utgangen av 2008 var 33 900 barn registrerte med barnevernstiltak. Dette er 1 200 fleire enn året før, og ein vekst på 3,7 prosent.
  • Per 31. desember 2008 var det i gjennomsnitt 28,4 barn per 1 000 barn under 18 år som tok imot tiltak, mot 27,5 året før. Det er framleis store skilnader mellom fylka. Telemark, Troms og Finnmark ligg no på topp med høvesvis 35,5, 34,9 og 34,5 klientar per 1 000 barn. Til samanlikning hadde Akershus berre 21,1.
  • Av dei fire største byane er det Bergen som har flest barn med tiltak i høve til barnebefolkninga, med Oslo og Stavanger på dei neste plassane. Ved utgangen av 2008 hadde 31,3 per 1 000 barn under 18 år i Bergen barnevernstiltak, i Oslo 29,0 og 28,2 i Stavanger. I Trondheim hadde 21,0 per 1 000 barn tiltak frå barnevernet ved utgangen av året.
  • Barnevernet starta 27 850 undersøkingar i 2008, ein auke på 11 prosent samanlikna med året før.
  • Auken i avslutta undersøkingar var også sterk, med nesten 9 prosent frå 2007 til 2008. Halvparten av dei undersøkingane som vart avslutta i 2008, førte til tiltak etter lov om barneverntjenester, det same som året før.
  • Det var i alt 3 294 årsverk i barnevernet ved utgangen av 2008. Dette er 110 fleire enn året før. Nærare halvparten av dei tilsette i barnevernet er no barnevernspedagogar.