Barnevernloven §2-2 gir barnevernstjenesten rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven. Det betyr at når barnevernstjenesten blir gjort oppmerksom på at et barn kan være i en vanskelig eller farlig situasjon, har de ansatte plikt til å undersøke saken for å finne ut hva som er den beste løsningen for barnet.
Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og senest innen tre måneder etter at fristen på en uke i § 2-1 første ledd er utløpt. Dette betyr at barnevernstjenesten må agere raskt og effektivt for å sikre at barnet får den hjelpen det trenger så fort som mulig. I særlige tilfeller kan barnevernstjenesten utvide undersøkelsestiden til inntil seks måneder totalt. Dette gjelder når det er behov for ytterligere undersøkelser eller for å sikre at det er tilstrekkelig informasjon til å fatte en riktig beslutning.
Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen. Det betyr at barnevernstjenesten må ta hensyn til barnets behov, samt foreldre og familiens rettigheter og ønsker.
Barnevernstjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå i undersøkelsen, jf. § 12-7. Barnevernstjenesten kan også benytte tilbud om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år, jf. § 16-3 fjerde ledd bokstav a. Dette betyr at barnevernstjenesten kan søke hjelp fra fagpersoner og eksperter for å få en grundig og fullstendig undersøkelse.
Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom. Dette er viktig for å få barnets synspunkter og oppfatninger, og for å undersøke om barnet er i en trygg situasjon hjemme.
Dersom det er mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.