Hvordan påvirker foreldrestridighetene barnas velvære?

foreldrestridigheter, barnas velvære, barneverntjenesten, konfrontasjoner, familiens trivsel, mentalt velbefinnende, følelsesmessig støtte, fysisk trygghet, barnevernloven, beskyttelse av barn, foreldres uenigheter, barnets interesser, offentlige saker, barneoppdragelse, plikt til å undersøke, privat konflikt, barnets trivsel, barns sikkerhet, foreldrekonflikter, omsorgssvikt, veiledning i oppdragelse, foreldres samarbeid, foreldrerettigheter, barns rettigheter, familiens ve og vel, psykologisk støtte, barnevernets rolle, barnets beste, konfliktløsning, familierådgivning. foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I hjertet av enhver foreldres mål ligger et ønske om å sikre sine barns trivsel. Men hva skjer når det oppstår spenninger mellom foreldrene som kaster en skygge over familieenheten? Konfrontasjoner mellom foreldre kan, om de blir ubehandlede og alvorlige, ha dype ringvirkninger på barna de deler.

Når slike uenigheter varer lenge og forverres til det punktet at de svekker foreldrenes evne til å tilby omsorg, står vi overfor en situasjon hvor barnet kan lide mentalt, følelsesmessig og fysisk. Selv om opprinnelsen til slike stridigheter kan være mellom de voksne, kan konsekvensene strekke seg langt utover deres personlige uenigheter og direkte påvirke barnets hverdag.

I slike øyeblikk kan barneverntjenesten trå til for å beskytte barnets interesser. Selv om mange tenker på barnevernloven som en lovgivning som primært håndterer offentlige spørsmål, har den også en rolle i saker der foreldres konflikter kan skade barnet.

Det er også verdt å merke seg at selv i situasjoner hvor foreldrenes uenighet stammer fra forskjeller i hvordan de ser på barnets oppdragelse, har barneverntjenesten en plikt til å undersøke. Dette betyr at dersom en forelder søker barneverntjenesten for veiledning eller hjelp, kan ikke tjenesten avvise saken med den begrunnelsen at det er en “privat” sak mellom foreldrene.

Er barnevernets mandat tydelig i lys av foreldrenes konflikter?

skilsmisse, mekling, reiseutgifter, økonomisk støtte, meklingsattest, foreldretvist, barneloven, ekteskapsloven, Bufetat, mekler, sterke grunner, fri rettshjelp, dokumentasjon av økonomi, reisekostnader, kilometergodtgjørelse, overnatting, refusjon, regionkontoret, geografisk beliggenhet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, meklingsforskrift, familierett, konfliktløsning, foreldre, meklingstjenester, juridisk hjelp, meklingsordning, skilsmisseprosess, rettigheter, økonomisk bistand. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Barnevernet har som formål å bidra til at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Derimot er skillet mellom det som primært hører under barnevernets domene, og det som naturlig må adresseres innenfor barnelovens rammer, ikke alltid klart definert.

Foreldreansvar, fast bosted, delt bosted og samvær – alle disse begrepene innen barneloven kan skape tvetydighet i grenselandet mellom barnevernet og familiens selvbestemmelsesrett.

Når to voksne befinner seg i en konflikt som involverer barn, kan situasjonen raskt kompliseres. I enkelte tilfeller kan uenigheter og stridigheter bli så alvorlige at barnets trivsel og velvære står i fare. Her skulle man tro at barneverntjenestens inngripen var en selvfølge. Men lovens intrikate vev gir rom for tolkning. For eksempel kan barneverntjenesten vurdere at en situasjon med hyppige konflikter mellom foreldrene i stor grad handler om barnets bostedsordning. Dette vil da primært være et anliggende som skal håndteres i tråd med barnelovens bestemmelser.

Paradoksalt nok kan det i noen situasjoner føre til at familien blir henvist tilbake til et system der løsningen er avhengig av foreldrenes samarbeid, noe som i utgangspunktet kan være en del av problemet.

Å tegne et klart bilde av hvor grensene går mellom barnevernlovens og barnelovens respektive ansvarsområder er derfor viktig. Dette kan i sin tur bidra til at barneverntjenesten kan gi mer presis og relevant hjelp der den trengs mest.

Hva er forskjellen i foreldreansvar mellom barnevernloven og barneloven?

Barnevernloven, Foreldreansvar, Omsorgsovertakelse, Restforeldreansvar, Juridiske forskjeller, Foreldreansvar etter barnevernloven, Foreldreansvar etter barneloven, Beslutningsmyndighet, Praktiske implikasjoner, Foreldreansvar og omsorgsovertakelse, Skillelinjer i foreldreansvar, Lovgivning og foreldreansvar, Fosterhjem og foreldreansvar, Bestemmelsesrett i barnevernloven, Foreldreansvar ved institusjonsplassering, Juridiske perspektiver på foreldreansvar, Barnets beste i foreldreansvar, Foreldreansvar og juridisk kontekst, Foreldreansvar etter juridiske endringer, Barneloven og barnevernloven, Foreldreansvar ved rettslige beslutninger, Foreldreansvar og barnets trivsel, Juridiske rammer for foreldreansvar, Beskyttelse og foreldreansvar, Praktisk utførelse av foreldreansvar, Barnevern og foreldreansvar, Foreldreansvar i ulike sammenhenger, Foreldreansvar og omsorgsrollen, Foreldreansvar og barnets velferd, Foreldreansvar og barneverntjenesten. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Er det egentlig en forskjell i hvordan foreldreansvar tolkes og praktiseres i lys av barneloven og barnevernloven? En uavhengig granskning av disse rettslige rammeverkene avdekker subtile, men signifikante nyanser i hvordan foreldreansvar utøves i ulike kontekster.

Maktbalanse ved omsorgsovertakelse

I situasjoner der barneverntjenesten griper inn og overtar omsorgen for et barn, forskyves balansen i foreldrenes bestemmelsesrett i betydelig grad. Når barnet blir plassert i et fosterhjem eller en institusjon i kjølvannet av omsorgsovertakelse, blir den daglige omsorgen overdratt til fosterforeldre eller institusjonen, som fungerer som utøvere av barneverntjenestens mandat. I denne konteksten opprettholder foreldrene en form for foreldreansvar, men i en begrenset kapasitet.

Det begrensede foreldreansvaret

Begrepet “restforeldreansvar” oppstår som en naturlig følge av denne begrensede foreldreansvarsrollen etter en omsorgsovertakelse. Det står i kontrast til det omfattende bestemmelsesretten foreldrene nyter i henhold til det alminnelige foreldreansvaret som er stipulert av barneloven. Dette understreker ikke bare juridiske differensieringer, men også den praktiske skjevheten i foreldreansvaret i møte med barnevernloven.

Foreldreansvarets skiftende dimensjoner

Det er kritisk å anerkjenne at foreldreansvar ikke er en statisk enhet, men heller et dynamisk konsept som kan variere betydelig i ulike scenarier. Mens barneloven gir foreldrene omfattende rettigheter og ansvar, tar barnevernloven hensyn til barnets velferd ved å begrense foreldrenes beslutningsmyndighet, spesielt når barneverntjenesten trer inn.

Skillelinjene som formes av lover

Det er her de sentrale skillelinjene mellom foreldreansvar etter barneloven og barnevernloven blir tydelige. Mens det alminnelige foreldreansvaret gir foreldrene rett til å forme barnets liv og ta avgjørelser på vegne av dem, manifesterer barnevernloven seg som en beskyttende kraft som kan avbalansere foreldrenes innflytelse for å opprettholde barnets beste.

Utenlandsreiser med barn: norske regelverk og foreldreansvar

Verneområde for Barnas Rettigheter, Norsk Lov, foreldreansvar, barnebortføring, norske regler, rettigheter for barn, reise utenlands, norske rettssystemet, dokumentasjon, barneloven, barnevernloven, foreldrenes avtale, domstolsavgjørelse, felles foreldreansvar, enkeltstående foreldreansvar, utenlandsreiser med barn, flytte til utlandet, samtykke fra begge foreldrene, ferie fra skolen, barnebortføring straffeloven, barnets beste, beslutninger om foreldreansvar, bosted og samvær, grunnleggende kunnskap, rettigheter for barn og foreldre, juridisk rådgiver, advokat, familierett.

I det moderne samfunnet kan foreldreskapslandskapet være en intrikat labyrint. Denne artikkelen tar sikte på å utbrodere noen av de relevante norske reglene om foreldreansvar og rettighetene for barn til å reise utenlands, og setter fokus på denne komplekse, men vesentlige delen av det norske rettssystemet.

Foreldreansvar: En Dokumentasjon

Foreldreansvaret er et sentralt tema når det gjelder barnebortføring. For at en situasjon skal anses som en ulovlig barnebortføring, kreves det at den gjenværende forelderen har rett til deler av foreldreansvaret. Generelt sett er det landet der barnet har fast bopel som definerer hvem som innehar foreldreansvaret.

I det norske rettslige systemet kan foreldreansvaret være besluttet av barneloven, barnevernloven, foreldrenes avtale, eller en domstolsavgjørelse. Noen av de mest fremtredende aspektene av foreldreansvaret ifølge barneloven inkluderer:

  • Ektepar som har barn sammen har felles foreldreansvar (Barneloven § 34).
  • Samboere som har barn sammen, vil få felles foreldreansvar (Barneloven § 35 annet ledd).
  • I tilfeller der foreldrene ikke er gift eller samboere når farskapet etableres, er det moren som har foreldreansvaret (Barneloven § 35), med mindre foreldrene har inngått en avtale om felles foreldreansvar eller at far skal ha det alene.
  • I tilfeller der foreldre med felles foreldreansvar separerer, vil foreldreansvaret fortsette å være felles, med mindre det er avtalt noe annet. Hvis det ikke er enighet om dette, kan domstolene beslutte (Barneloven § 56, § 64).

Norske Regler for Utenlandsreiser med Barn

Når det gjelder utenlandsreiser med barn, er det vesentlig å skille mellom scenarier der foreldreansvaret er enten enkeltstående eller felles.

Enkeltstående Foreldreansvar

Hvis foreldreansvaret ligger hos en av foreldrene alene, kan denne personen i prinsippet flytte til utlandet uten samtykke fra den andre forelderen (Barneloven § 40 første ledd). Imidlertid er det et krav om at den flyttende forelderen skal varsle den andre forelderen senest seks uker før flyttingen (Barneloven § 42 første ledd siste punktum).

Felles Foreldreansvar

Der foreldreansvaret er felles, krever det samtykke fra begge foreldrene før et barn kan flytte til utlandet (Barneloven § 40 første ledd, andre setning).

Begge foreldrene kan ta barnet med på kortere utenlandsopphold, uten samtykke fra

den andre, så lenge oppholdet ikke varer lenger enn ferien barnet har fra skolen (Barneloven § 40 annet ledd). Så, det er verdt å merke seg at selv om foreldre har felles foreldreansvar, kan den ene forelderen ikke flytte til et annet land med barnet uten den andre forelderens samtykke. Dette er definert som barnebortføring og straffes etter straffelovens § 261.

I alle situasjoner, skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende prinsipp. Dette skal være avgjørende når det kommer til beslutninger om foreldreansvar, bosted og samvær (Barneloven § 48).

Livets Milepæler: Aldersgrenser i Det Norske Lovverket

Aldersgrenser, Det norske lovverket, Livets milepæler, Norske aldersgrenser, Barndom og aldersgrenser, Rettigheter og plikter, Barneloven, Barnevernloven, Ungdom og rettigheter, Bortadopsjon, Straffeloven, Vergemålsloven, Opptak til videregående skole, Seksuell lavalder, Øvelseskjøring, Voksenliv og rettigheter, Myndighetsalder, Seksuell omgang, Filmer og seksuell omgang, Videregående opplæring, Familieplanlegging, Adopsjonsalder, Aldersgrenser for adopsjon, Vergeoppnevning, Retningslinjer for verge, Retningslinjer for vergeoppnevning, Aldersgrenser og familieplanlegging, Aldersgrenser i familieplanlegging, Aldersgrenser og rettigheter, Juridisk landskap, Livets faser, Juridiske milepæler

Aldersgrenser er en integrert del av lovgivningen i alle land, og Norge er intet unntak. Disse aldersgrensene er ment å sikre at individer har de rette rettighetene og pliktene i passende aldre. I dette blogginnlegget vil vi utforske de forskjellige aldersgrensene i det norske lovverket.

Fra Barndom til Ungdom

Fra den tid de er små, har barn rettigheter i henhold til loven. Fra 7-årsalderen har barn rett til å bli hørt etter barneloven § 31, 2. ledd, og barnevernloven. Når barnet fyller 12 år, blir deres mening vektig i saker etter barneloven, og de kan ikke bortadopteres mot sin vilje.

Ungdom og Økende Ansvar

Ved 15-årsalderen kan barn straffes i henhold til straffeloven. Dette er også alderen hvor de kan tjene og beholde egne penger i henhold til vergemålsloven, og selv søke om opptak til videregående skole. Når barnet blir 16 år, kan det være seksuelt aktiv uten strafferetslige konsekvenser for partneren, og de kan begynne med øvelseskjøring.

Voksenliv: Myndighet og Rettigheter

Når barnet fyller 18 år, blir det myndig i henhold til vergemålsloven. Dette er alderen hvor individet også får lov til å se filmer der andre personer har seksuell omgang. Ved 24 år har en person rett til videregående opplæring ut året de er 24 år.

Aldersgrenser og Familieplanlegging

Aldersgrenser spiller også en rolle i familieplanlegging. Ved 25 års alder kan et ektepar adoptere barn hvis de er gift. På den andre siden av spekteret, ved 60 år, kan en person nekte å bli oppnevnt som verge.

Konklusjon

Aldersgrensene i lovgivningen gir oss en innsikt i de forskjellige rettighetene og begrensningene som kommer med ulike aldre. De er designet for å gi individet passende rettigheter og plikter i forskjellige stadier av livet. Å forstå disse aldersgrensene kan hjelpe oss å forstå det juridiske landskapet bedre og navigere gjennom livets forskjellige faser med større klarhet.

Barnets beste i barnevernloven

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Barnets beste er et grunnleggende hensyn som skal veie tungt i alle handlinger og avgjørelser som berører barn, ifølge Barnevernloven §1-3. Det er et prinsipp som skal gjelde i alt barnevernets arbeid og skal være en overordnet prioritering i organisatoriske avgjørelser og prioriteringer. For at en avgjørelse skal være i tråd med dette prinsippet, må det gjøres en konkret vurdering av hva som vil være best for barnet i hver sak. Barnets mening er også viktig i denne vurderingen.

Barnets beste skal ikke vurderes på lik linje med andre hensyn, og hvis det er konflikt mellom barnets beste og andre hensyn, må det vurderes hvor sterkt berørt barnet er og hvor alvorlig beslutningen er for barnet. Bestemmelsen gjelder for alle myndigheter som har oppgaver etter loven og for private som utfører oppgaver på vegne av det offentlige.

Det er også et krav om at tiltakene som settes i verk, må være til barnets beste. Tiltaket må være bedre for barnet enn alternativet om ikke å iverksette tiltaket. Videre kan barnevernstiltak bare vedtas for å ivareta barnets interesser, ikke for å ivareta andre interesser, for eksempel av hensyn til samfunnsvern.

Tvangsvedtak etter barnevernsloven er inngrep i både barn og foreldres familieliv, og det er derfor et krav om at tiltaket må være nødvendig og forholdsmessig i forhold til både barn og foreldre. Det er også et krav om at hensynet til barnet skal gå foran hensynet til foreldrene når barnevernstjenesten eller nemnda etter en konkret og grundig vurdering konkluderer med at tiltaket er nødvendig for å ivareta barnets beste.

Barnets beste er altså en grunnleggende og sentral bestemmelse i barnevernloven som skal sikre at alle handlinger og avgjørelser som berører barn, er til barnets beste. Det er en overordnet prioritering som skal veie tungt i alle avgjørelser, og det er et krav om en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det er også et krav om at tiltakene som settes i verk, må være til barnets beste, og at hensynet til barnet skal gå foran hensynet til foreldrene i tilfeller der det er konflikt mellom deres interesser.

Sakkyndiges kompetanse

Sakkyndiges kompetanse

Å bli oppnevnt som sakkyndig er en tillitserklæring som krever stor kompetanse og erfaring. Selv om det ikke finnes formelle krav for å bli sakkyndig, er det krav om at den sakkyndige skal ha “nødvendig kyndighet og erfaring”. Det er opp til den sakkyndige selv å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig til å utføre arbeidet.

For å sikre at sakkyndige har nødvendig kompetanse, administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet er hovedsakelig for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven. Sakkyndige som blir brukt i barnesaker er i all hovedsak psykologer med klinisk erfaring fra arbeid med barn eller leger med spesialitet i barnepsykiatri.

Det er også krav til vedlikeholdsaktivitet for å stå oppført i registeret, og dette sikrer at sakkyndige holder seg oppdatert på fagfeltet sitt.

Når det gjelder valg av sakkyndige, har barneloven ikke spesialregler for hvem eller hvor mange som kan oppnevnes. Som hovedregel skal det bare oppnevnes én sakkyndig etter tvisteloven, men i visse tilfeller kan domstolen oppnevne flere sakkyndige hvis sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Dette må likevel ikke føre til uforholdsmessige kostnader eller forsinkelser.

Det er viktig at partene har rett til å uttale seg om valget av sakkyndig. Dette følger av de generelle reglene om kontradiksjon, og forutsetningsvis av tvisteloven § 25-3 andre ledd tredje punktum. Dette gir partene en mulighet til å påvirke hvem som blir oppnevnt som sakkyndig, og kan bidra til at man får en sakkyndig som har nødvendig kompetanse og erfaring.

Det er altså klart at kompetansen til sakkyndige er svært viktig i saker som gjelder barn, og det er derfor viktig at man har et register over sakkyndige som har gjennomgått nødvendig utdanning og som holder seg oppdatert på fagfeltet sitt. Dette, sammen med muligheten for partene til å uttale seg om valget av sakkyndig, bidrar til å sikre at man får en sakkyndig med nødvendig kompetanse og erfaring.

Politiet og plikter overfor barn – hva sier Alminnelig tjenesteinstruks?

foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

I Norge har vi en lovbestemt plikt til å beskytte barn mot skade og omsorgssvikt. Dette gjelder også for politiet, som har spesielle plikter og ansvar når det kommer til barns velferd og sikkerhet. I Alminnelig tjenesteinstruks for politiet, også kjent som politiinstruksen, finnes det en egen paragraf som omhandler politiets plikter overfor barn: § 12-4.

Ifølge § 12-4 har politiet en plikt til å underrette barneverntjenesten dersom de får kunnskap om at noen under 15 år lever under forhold som kan antas å innebære alvorlig risiko for vedkommendes helse eller utvikling. Dette gjelder selv om politiet ikke har direkte bevis eller mistanke om konkrete straffbare handlinger. Formålet med denne plikten er å sikre at barn som lever under risikofylte forhold, får nødvendig hjelp og støtte fra samfunnet.

Videre pålegger politiinstruksen politiet å gripe inn umiddelbart dersom det er akutt fare for liv eller helbred. I slike tilfeller skal politiet ta hånd om barnet og sørge for umiddelbar avlevering til enten foresatte eller barnevernsnemnda, avhengig av forholdene. Politiet kan også bistå barnets foresatte med å komme i kontakt med offentlige eller private hjelpe- og støtteorganer.

Det er også viktig å påpeke at politiet har en plikt til å underrette barneverntjenesten om straffbare handlinger begått mot barn, i henhold til politiregisterforskriften § 10-3. Dette gjelder både når politiet har mottatt anmeldelse om en straffbar handling og når politiet selv oppdager en slik handling.

Til slutt har politiet en plikt til å ta hånd om og veilede barn som har forvillet seg, slik at disse kan bli gjenforenet med sine foresatte så snart som mulig. Dette er viktig for å sikre barnets sikkerhet og velvære, samt å forebygge at barnet utsettes for risikofylte situasjoner.

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen. Barnefordelingsadvokat i Mosjøen Christian Wulff Hansen
Når et barn er involvert i to parallelle saker, kan det være utfordrende å samordne behandlingen og sørge for at prosessene ikke går på bekostning av barnets beste. I slike tilfeller bør dommeren ta flere praktiske grep for å sikre en forsvarlig opplyst behandling av begge sakene. Innhente barnevernsdokumenter En viktig første oppgave for dommeren er å innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten, fylkesnemnda og eventuelle rettsmøter eller planbrev etter barnevernloven. Dette vil gi dommeren nødvendig informasjon om barnets situasjon og tidligere avgjørelser i saken. Innhente informasjon fra den parallelle saken Dommeren bør også vurdere å innhente informasjon fra den parallelle saken, med partenes samtykke. Dette kan gi verdifull innsikt i prosessen og berammelse av saken. Å unnlate å opplyse saken på denne måten kan være opphevelsesgrunn, ifølge HR-2015-506-U. Informasjonen bør innhentes skriftlig med kopi til partene. Vurdere samordning eller stansing Dommeren kan vurdere samordning eller stansing av behandlingen av sakene, i henhold til tvisteloven § 16-18. Dette vil kunne bidra til at begge prosesser raskt blir forsvarlig opplyst og kan gjennomføres raskere. Tilgjengelig barneverntjenestens saksbehandler Dommeren kan også vurdere å ha barneverntjenestens saksbehandler tilgjengelig per telefon under det saksforberedende møtet. Dette kan bidra til å avklare uenigheter og misforståelser knyttet til barneverntjenestens arbeid og hva som vil bli konsekvensene for saken av en midlertidig kjennelse eller rettsforlik etter barneloven. Tilstedeværelse av barneverntjenestens saksbehandler under saksforberedende rettsmøte Videre kan dommeren be om partenes samtykke til at barneverntjenestens saksbehandler er til stede under saksforberedende rettsmøte etter barneloven. En slik løsning kan forhindre unødvendige forsinkelser i saken og sikre en bedre forståelse av barneverntjenestens faglige vurderinger og arbeid i saken. Utredning av begge sakene av en og samme sakkyndig Dommeren kan også foreslå at en og samme sakkyndig utreder begge sakene dersom dette er aktuelt i både barnevernssaken og foreldretvisten. Dette kan være en praktisk løsning for å sikre at begge sakene blir tilstrekkelig belyst og at det ikke blir unødvendige gjentakelser.
barns medvirkning, pålitelighet i uttalelser, barns påvirkbarhet, høring av barn, barns ønsker ved samlivsbrudd, barnefordelingssaker, barns meninger i rettssaker, barns psykologiske utvikling, barns evne til å uttrykke seg, barns følelsesmessige opplevelser, barns kognitive kapasitet, barns fortolkningsevne, påvirkning av voksne på barn, barns emosjonelle relasjoner, barns utviklingsnivå, barns erfaringsbakgrunn, pålitelighet i barns utsagn, barns lojalitet, barns ønsker om fast bosted, samværsavtaler for barn, barns syn på foreldrekonflikter, barns psykologiske påvirkbarhet, barns følsomhet for endringer, barns kommunikasjonsferdigheter, barns forståelse av situasjoner, påvirkning på barns uttalelser, barns evne til selvstendig mening, barns emosjonelle respons, barns tolkning av hendelser, barns ønsker og behov, pålitelige utsagn fra barn, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå
Barns påvirkbarhet, utsagn og høring
En grunnleggende konklusjon er at yngre barn generelt er mer påvirkbare enn eldre, og eldre barn igjen...
Les
FNs Barnekonvensjon, Barns Rettigheter, Menneskerettigheter for Barn, Uavhengige Nasjonale Institusjoner, Barnekonvensjonens Implementering, Beskyttelse av Barns Rettigheter, Barnerettighetsorganer, Barns Medvirkning, Barnevennlige Samfunn, Barns Perspektiver, Barn og Lovgivning, Barnerettigheter i Skoler, Barns Sosiale Rettigheter, Barns Kulturelle Rettigheter, Barn og FN, Barnerettighetsaktivisme, Barns Økonomiske Rettigheter, Barnefokusert Forskning, Nasjonale Barneombud, Barns Rett til Utdanning, Barns Helse og Velvære, Barns Rett til Informasjon, Beskytte Barns Rettigheter, Barns Rettigheter og Medier, Implementering av Barnekonvensjonen, Barns Rett til Deltakelse, Barns Juridiske Rettigheter, Barns Rett til Beskyttelse, Barnerettigheter i Praksis, Barnevennlige Politikker, Barns Rettigheter og Samfunn.
Hvorfor er foreldreveiledning viktig for barnets utvikling?
Foreldreveiledning har i mange år vært et sentralt tema innenfor psykologi og barneoppdragelse. Målet...
Les
barneloven, reisekostnader ved samvær, part i utlandet, internasjonal barnerett, barnets beste, barnerettslige saker, økonomisk vurdering, barnefordeling, juridisk bistand, internasjonal barnerett, reiseutgifter, samværsavtale, utenlandsk bosted, kjøpekraft, barnets rettigheter, internasjonal familierett, barnefordelingsregler, reisekostnadstolkning, barnets beste vurdering, internasjonale barnerettslige forhold
Reisekostnader ved samvær når en av partene bor i utlandet
I barnerettssaker som omhandler reisekostnader ved samvær, oppstår det situasjoner der en av partene...
Les
NAVs myndighet ved avtaler om reisekostnader, Tvangskraft for avtaler om reisekostnader, Deling av reiseutgifter ved samvær, Barneloven § 44 tredje ledd, Tvangsfullbyrdelse av samværsavtaler, Foreldres enighet om reisekostnader, NAVs rolle i samværsavtaler, Prøving av avtalers rimelighet, Barnets beste i reiseutgiftsfordeling, Juridisk vurdering av samværsavtaler, Lovendring fra 1. januar 2023, Tvangskraft i barneretten, Avtaler mellom foreldre og NAV, Samværsavtalers gyldighet, Rimelig fordeling av utgifter, Barnebidrag og reisekostnader, Hensyn til barnets behov, Juridiske retningslinjer for samvær, Tvangsgrunnlag for utlegg, Statsforvalterens kompetanse i samværsavtaler.
NAVs myndighet til å gi tvangskraft til avtaler om deling av reisekostnader ved samvær
Etter barneloven § 44 tredje ledd, har NAV myndighet til å vedta at en skriftlig avtale mellom foreldrene...
Les
tangsgrunnlag, utlegg, reisekostnader, barneloven, NAV, tvangsfullbyrdelse, fylkesmannen, betaling, pengekrav, foreldre, samvær, fordeling, statsforvalteren, tvangsfullbyrdelsesloven, særlige grunner, rettssystemet, bidrag, motregning, mekling, betalingsforpliktelser.
Tvangsgrunnlag for utlegg i saker om reisekostnader
I saker om reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre spiller juridiske bestemmelser og regler...
Les
Reisekostnader ved samvær, Barneloven § 44, Særlege grunnar, Foreldrenes inntekt, Forholdsmessig fordeling, NAV behandling, Domstolens rolle, Forliksråd mekling, Unntaksbestemmelse, Rimelighetsvurdering, Reiseutgifter, Inntektsbasert fordeling, Høye reisekostnader, Saksbehandling hos NAV, Saker om barnebidrag, Reisevei og reisemåte, Partsbegrep, Bidragsevnevurdering, Samværsordning, Barnets beste.
Unntaksbestemmelsen: 'særlege grunnar' i reisekostnader ved samvær
Det er kjent at reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre kan utgjøre en betydelig utfordring,...
Les
Domstol, Reisekostnader, Samvær, Foreldrekonflikt, Forliksråd, Saksbehandling, Tvisteloven, Mekling, Klagesak, Privat avtale, Rettslig grunnlag, Særlege grunnar, Barneloven, NAV, Klageinstans, Uenighet, Foreldre, Juridisk prosess, Rettssystem, Juridisk rådgivning
Nærmere om behandling hos domstolen
Når det oppstår uenighet mellom foreldrene angående reisekostnader ved samvær, og de ønsker en annen...
Les
Reisekostnader, Samvær, Foreldre, Barneloven, NAV, Domstolsprosess, Særlige grunner, Inntekt, Klagerett, Avvisningsvedtak, Forvaltningsloven, Partsbegrep, Barnets beste, Juridisk vurdering, Bevisbyrde, Administrative prosesser, Avgjørelse, Innsendt dokumentasjon, Barnets alder, Veiledning.
Samvær og reisekostnader: Alternativer og prosess
Når det gjelder spørsmålet om fordeling av reisekostnader ved samvær, gir barneloven § 44 flere alternativer...
Les
Reisekostnader ved samvær, Barneloven endringer, NAV og reisekostnader, Utvidet adgang for NAV, Barneloven § 44, Samværsordninger, Foreldresamarbeid, Juridiske endringer, Forvaltningsloven og samvær, Inntektsoffentlighet, Rettferdige avgjørelser, Barnets beste prinsipp, Rettslige oppdateringer, Familiepolitikk, Utredningsplikt i samværssaker, Innsyn i økonomi, Foreldrenes rettigheter, Juridisk veiledning, Samværsordning justeringer, Barn og foreldrelov.
Endringer i barneloven § 44: Utvidet adgang til å innhente opplysninger om reisekostnader ved samvær
I tråd med lovendringer som trådte i kraft fra 1. januar 2023, har barneloven § 44 gjennomgått betydningsfulle...
Les

Barnevernloven § 1-2: En oversikt over lovens virkeområde

Barns rettigheter, Barnekonvensjonen, Artikkel 29 nr. 1, Utdanning for barn, Barns utviklingsbehov, Identitet og tilhørighet, Sosial tilpasning, Samspill for barn, Kunnskap om livet, Livsferdigheter for barn, Helhetlig utvikling, Menneskerettigheter for barn, Barns verdighet, Utdanningssystemer, Utdanningskvalitet, Grunnleggende livsferdigheter, Aktive samfunnsborgere, Barns fremtid, Respekt for menneskerettigheter, Barns utdanning, Barns rettigheter i utdanning, Barns livsferdigheter, Utdanning og identitet, Samfunnsengasjement, Utdanningens betydning, Konvensjon om barns rettigheter, Artikkel 29 prinsipper, Sosial utvikling for barn, Verdier i utdanning, Ulikhet og utdanning.

Barnevernloven § 1-2 regulerer lovens virkeområde og hvem loven gjelder for. Loven gjelder for barn under 18 år, og tiltak kan iverksettes for ungdom inntil de har fylt 25 år. Loven gjelder for barn med vanlig bosted i Norge, barn som oppholder seg i Norge uten fastsatt vanlig bosted og flyktninger og internasjonalt fordrevne barn. For barn som har sitt vanlige bosted i Norge, men oppholder seg i en annen stat, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse og plassering på barnevernsinstitusjon, hjelpetiltak og pålegg om hjelpetiltak når foreldrene oppholder seg i Norge.

Det er viktig å presisere at lovens stedlige virkeområde er avgjørende for hvilke barnevernsvedtak som kan treffes. Barnets faktiske opphold i landet og hvor barnet har sitt vanlige bosted er avgjørende tilknytningskriterier. Barnevernstjenesten skal alltid undersøke bekymringsmeldinger og åpne undersøkelsessak dersom vilkårene i lovens kapittel 2 er oppfylt. Lovens generelle prinsipper og saksbehandlingsregler, reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt vil også gjelde.

Det er viktig å merke seg at lovens virkeområde ble endret ved Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996. Dette innebærer blant annet at loven gjelder for barn som oppholder seg i Norge og er flyktninger eller internasjonalt fordrevne. Forholdet mellom utlendingsloven og barnevernsloven er imidlertid ikke endret, og det er utlendingsloven og de myndigheter som administrer denne, som avgjør om barn skal få oppholdstillatelse i landet.

I tillegg til presiseringene i lovens virkeområde, har § 1-2 også gjennomgått språklige endringer og presiseringer for å gjøre innholdet mer tilgjengelig. Det er viktig at loven er tilgjengelig for alle som har behov for å benytte seg av den. Samtidig er det viktig å forstå at barnevernloven er en kompleks lov som krever grundig juridisk kompetanse og kunnskap om hvordan loven praktiseres i praksis.

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1 har som formål å beskytte barn og unge mot forhold som kan skade deres helse og utvikling. Loven sikrer at barn og unge som lever under slike forhold får den hjelpen, omsorgen og beskyttelsen de trenger til rett tid. Det er også lovens formål å bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven har som hensikt å sikre at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Dette gjelder ikke bare for barn som allerede har det vanskelig, men også for alle barn og unge. Kommunens forebyggende arbeid er en viktig del av dette, og dette arbeidet er regulert i § 15-1.

Det er viktig å understreke at loven ikke bare er til for å hjelpe barn og unge som allerede har det vanskelig, men også for å forebygge at barn og unge havner i slike situasjoner. Barnevernet har derfor en viktig rolle når det gjelder å jobbe forebyggende og å gi støtte og veiledning til foreldre og andre omsorgspersoner.

Det er også viktig å merke seg at loven legger vekt på at barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette er grunnleggende behov som alle barn og unge har, og som det er viktig å tilrettelegge for. Å skape et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge er en felles oppgave for samfunnet som helhet.

I tillegg til å beskytte barn og unge, bidrar Barnevernloven § 1-1 også til å sikre deres rettigheter og ivareta deres interesser. Barn og unge skal ha mulighet til å uttrykke sine meninger og bli hørt i saker som angår dem, og barnevernet skal ta hensyn til deres synspunkter så langt det er mulig og rimelig.

Barnevernloven § 7-23 – De bevis nemndsleder tillater


mockups-new (966)§ 7-23.
Klage over akuttvedtak

De private parter kan påklage et akuttvedtak etter § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd. Klagen fremsettes skriftlig eller muntlig overfor fylkesnemnda.

Klagen behandles av nemndsleder alene. Det skal holdes et kort møte hvor partene gis mulighet til å redegjøre for sitt syn og til å tilby slik supplerende bevisførsel som nemndsleder tillater.

Vedtak i klagesaken skal foreligge innen en uke etter at fylkesnemnda mottok saken.


I andre ledd fremgår det at nemndsleder alene bestemmer hvilke bevis som tillates ført i en akuttsak for Fylkesnemnda. Bestemmelsen gir seg utslag i flere svært betenkelige situasjoner hvor det er grunn til å stille spørsmål ved om prosessen er i tråd med kravene i EMK artikkel 6 om rettferdig rettegang. Det heter i EMK artikkel 6:

Art 6.Retten til en rettferdig rettergang

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;
b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;
c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;
d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;
e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.

Retten til en rettferdig rettegang innebærer som regel også det helt grunnleggende prinsippet om kontradiksjon. Altså retten til å komme med egen versjon og føre motbevis. Barnevernloven § 7-23 gir den som skal avgjøre saken rett til å velge hvilke bevis som skal legges frem for nemnda under behandlingen av saken. Bl.a. om det skal tillates vitneførsel. Man kan da få, og får ofte, saker hvor barnevernstjenesten sender inn en bunke dokumenter og den som har mistet sine barn i et akuttvedtak ikke får lov å føre ett eneste vitne. Kanskje klarer ikke forelderen å sammenfatte eller få relevante personer til å produsere skriftlige dokumenter, men har psykolog, lege eller andre som kunne stilt opp i 15 minutter for å forklare relevante opplysninger. Slik jeg ser det er en slik avskjæring et brudd på helt grunnleggende rettigheter om å ta til motmæle. At det er en akuttsak etter § 4-6 og ikke en omsorgsovertakelse etter § 4-12 er uten relevans. Akuttsaken danner ofte grunnlag for videre saksbehandling. Akuttsaken i forelderens disfavør fratar ofte mulighet for observasjoner av sakkyndige, fratar muligheten til forbedring og hjelpetiltak, etablerer barna i andre miljøer osv. Akuttvedtak er så inngripende og ofte traumatiserende for de barn det gjelder at det er meget spesielt at man i disse sakene skal frata foreldrene grunnleggende rettigheter og kjøre en rettssak-light-versjon med de bevis som behager avgjørende myndighet. At man får en mer omfattende prosess ved å gi foreldrene de grunnleggende menneskerettighetene får bare være. Da får man heller bemanne opp fylkesnemndene til å tåle rettssikkerhet.

Om styrking av barns medvirkning etter barnevernsloven

CIMG4758Som tidligere gjennomgått så ble det innført en løvendring med virkning fra 01.01.2014 hvor også barn under 7 år skal vurderes hørt. 1. juni 2014 inntrådde nok en styrkning av barns medvirkningsrett, men denne gangen i barnevernloven.

Endringen er gjort i barnevernloven § 4-1 som nå lyder slik:

 4-1. Hensynet til barnets beste

Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

 

Regjeringen skriver på sine nettsider

Den styrker barns medvirkning i alle forhold som berører barnet og sikrer at det tilrettelegges for samtaler med barnet. Loven åpner også for at barn kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Dette er presisert nærmere i en ny forskrift som trådte i kraft samme dag. Alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven omfattes av forskriften.  

Hele artikkelen kan du lese her… 

Semi-paralell sakkyndig undersøkelse

Et ofte interessant juridisk tema er grensene mellom barneloven og barnevernloven. Når tangerer disse hverandre? Hvordan påvirker de hverandre osv. Et tilfelle som kan oppleves negativt er hvor man etter en barnefordelingssak etter barneloven, hvor man har brukt sakkyndig og har kommet frem til et samvær, plutselig står i en situasjon hvor det offentlige vil overta omsorgen og du på nytt må forhandle om samvær, men denne gang med staten som motpart. Det skjer, heldigvis ikke ofte, at en sakkyndig kort tid forut for at saken oversendes fylkesnemnda etter barnevernloven har hatt tett oppfølging med saken og har anbefalt et samvær. Så vil kommunen eller kommunens advokat også undersøke om det er tilrådelig med samvær og evt hvilket omfang dette skal være.

Det kan da fort bli at samme person blir utsatt for to sakkyndige som har tilsvarende mandater, men etter ulike lovverk og for ulike instanser (tingretten vs. fylkesnemnda). Det som er noe frustrerende er at aktørene i barnevernsaken ikke nødvendigvis legger vurderingene som er gjort i barnelovsaken til grunn. Noen ganger er det en større kabal som skal gå opp. F.eks. hvor det er flere som skal ha samvær, som f.eks. den som blir fratatt omsorgen. Andre ganger så vil en frivillig plassering gå over i å være en tvungen plassering og da er situasjonen den samme som den var under barnesaken, selv om formaliteten rundt hvorfor plassering er gjort endrer seg.

Jeg vil tro at det i større grad bør brukes samme sakkyndig som i barnesaken mht samværsspørsmålet i en påfølgende barnevernsak. Det vil være ressursbesparende. Det vil kunne være en sakkyndig som har satt seg betydelig bedre inn i situasjonen (f.eks gjennom flere observasjoner, prøveordninger osv) og det vil klart spare familier for det inngrep det vil være å bli observert av nok en sakkyndig kort tid etter den første gjorde nesten samme jobb.

Semi-paralell sakkyndig undersøkelse

Et ofte interessant juridisk tema er grensene mellom barneloven og barnevernloven. Når tangerer disse hverandre? Hvordan påvirker de hverandre osv. Et tilfelle som kan oppleves negativt er hvor man etter en barnefordelingssak etter barneloven, hvor man har brukt sakkyndig og har kommet frem til et samvær, plutselig står i en situasjon hvor det offentlige vil overta omsorgen og du på nytt må forhandle om samvær, men denne gang med staten som motpart. Det skjer, heldigvis ikke ofte, at en sakkyndig kort tid forut for at saken oversendes fylkesnemnda etter barnevernloven har hatt tett oppfølging med saken og har anbefalt et samvær. Så vil kommunen eller kommunens advokat også undersøke om det er tilrådelig med samvær og evt hvilket omfang dette skal være.

Det kan da fort bli at samme person blir utsatt for to sakkyndige som har tilsvarende mandater, men etter ulike lovverk og for ulike instanser (tingretten vs. fylkesnemnda). Det som er noe frustrerende er at aktørene i barnevernsaken ikke nødvendigvis legger vurderingene som er gjort i barnelovsaken til grunn. Noen ganger er det en større kabal som skal gå opp. F.eks. hvor det er flere som skal ha samvær, som f.eks. den som blir fratatt omsorgen. Andre ganger så vil en frivillig plassering gå over i å være en tvungen plassering og da er situasjonen den samme som den var under barnesaken, selv om formaliteten rundt hvorfor plassering er gjort endrer seg.

Jeg vil tro at det i større grad bør brukes samme sakkyndig som i barnesaken mht samværsspørsmålet i en påfølgende barnevernsak. Det vil være ressursbesparende. Det vil kunne være en sakkyndig som har satt seg betydelig bedre inn i situasjonen (f.eks gjennom flere observasjoner, prøveordninger osv) og det vil klart spare familier for det inngrep det vil være å bli observert av nok en sakkyndig kort tid etter den første gjorde nesten samme jobb.

Når barnevernloven og barneloven møtes

I utgangspunktet regulerer barneloven og barnevernloven helt forskjellige områder. Barnevernloven regulerer forholdet mellom private parter og det offentlige (barnevernet), mens barneloven regulerer forholdet mellom to private parter (foreldrene.) I noen tilfeller må begge lovene vurderes brukt samtidig. For det første vil en forelder som ikke har foreldrerett ikke har partsstatus i en sak etter barnevernloven og da heller ikke automatisk innsynsrett i sakspapirene. Dersom en forelder uten del i foreldreansvaret ønsker samvær idømt i en sak etter barnevernloven vil en måtte beramme en helt egen sak. Med samtykke kan disse sakene slås sammen.

Videre vil ofte den forelder som ikke har omsorgen gå til sak etter barneloven når det blir kjent at barnevernet forbereder sak for fylkesnemnda mot den andre forelder. Det vil da ofte være fornuftig å be om en midlertidig avgjørelse etter barneloven slik at man slipper veien om Fylkesnemndsak og plasseringsvurdering dersom det ikke er åpenbare mangler ved den andres omsorg. Helt frem til avgjørelsen i Fylkesnemnda kan også partene bli enige om omsorgsoverføring mellom foreldrene og dermed til en viss grad stoppe saken i Fylkesnemnda. Det er ikke noe i veien for at dette skjer etter bevisførselen i Fylkesnemnda slik at man tar avgjørelsen basert på hvordan saken ser ut til å gå. Det er ikke nødvendigvis en populær avgjørelse eller noe som advokaten eller nemda liker, men det er fullt ut lov etter det lovverket som er i dag.