Barnevernssaker

Effektiv saksbehandling av barnesakkyndig Kommisjon

av
Hvordan behandler Barnesakkyndig kommisjon sakkyndige rapporter, Hvilke retningslinjer følger kommisjonen for saksbehandling, Hvem tar avgjørelser om saksbehandling i kommisjonen, Hvor lang tid tar det vanligvis å behandle en sak, Hvilke krav stilles til de sakkyndige rapportene, Hva gjør kommisjonen ved uenigheter blant medlemmene, Hvem blir informert om kommisjonens konklusjoner, Hvordan sikres uavhengighet i vurderingene, Hvilken rolle spiller kommunikasjonen med oppdragsgiver, Hva er formålet med å gi bemerkninger, Hvordan påvirker tilleggsrapporter kommisjonens vurderinger, Hvordan kan eksterne fagkyndige bidra i sakene, Hva skjer hvis det oppstår betydelige mangler i rapportene, Hva er mandatet til kommisjonslederen, Hvordan sikres rettferdige avgjørelser, Hva er forskjellen mellom barneloven og barnevernsloven, Hvordan sikres barnets beste i kommisjonens beslutninger, Hvem kan være oppdragsgiver i saker behandlet av kommisjonen, Hvordan dokumenteres kommisjonens vurderinger, Hvordan sikres tidsfrister i saksbehandlingen, Hvordan påvirker faglig kompetanse kommisjonens arbeid, Hva er de vanligste juridiske spørsmålene kommisjonen behandler, Hvordan kan kommisjonen bidra til foreldreansvar, Hvordan sikres konfidensialitet i saksbehandlingen, Hvordan kan enkeltpersoner få juridisk rådgivning fra kommisjonen, Hvordan håndterer kommisjonen barnelovens bestemmelser, Hvilken betydning har sakkyndig bistand i rettssaker, Hvordan kan kommisjonen bidra til barnefordeling, Hva gjør kommisjonen ved særlige behov i sakene, Hvordan sikrer kommisjonen en grundig og objektiv vurdering, Hvordan kan kommunikasjonen med oppdragsgiver påvirke saksbehandlingen, Hvordan sikres kvaliteten på de sakkyndige rapportene, Hvordan påvirker tilleggsrapporter kommisjonens vurderinger, Hvordan kan kommisjonen bidra til familievern, Hvordan påvirker kommisjonens arbeid barnevernssaker, Hvordan håndterer kommisjonen eventuelle dissenser, Hvordan kan enkeltpersoner få tilgang til kommisjonens vurderinger, Hvordan sikres rettssikkerheten i saksbehandlingen, Hvordan kan kommisjonen bidra til en rettferdig prosess, Hvordan påvirker mandatet kommisjonens beslutninger, Hvordan sikres at kommisjonens arbeid er i tråd med lovverket, Hvordan kan kommisjonen bidra til foreldrekonflikter, Hvordan håndterer kommisjonen betydelige mangler i rapportene, Hvordan sikres tidsfrister i saksbehandlingen, Hvordan kan kommisjonen bidra til barns velferd, Hvordan påvirker kommunikasjonen med oppdragsgiver kommisjonens beslutninger.

I samsvar med § 4 i Forskriften om Barnesakkyndig kommisjon, er det fastsatt klare retningslinjer for hvordan kommisjonen skal håndtere saker på en rask og effektiv måte.

Kommisjonen har et tydelig mandat om å behandle sakene uten opphold etter at de er mottatt. Målet er å fullføre behandlingen innen 12 dager etter at den sakkyndige rapporten har blitt mottatt.

Hver sak blir nøye vurdert av minst to medlemmer av kommisjonen, som arbeider uavhengig av hverandre. Kommisjonslederen, eller en utpekt representant, bestemmer hvilke medlemmer som skal behandle hver sak, samt tidsfrister for behandlingen. Ved behov kan kommisjonslederen også kalle inn eksterne fagkyndige for å bidra til behandlingen av en sak, og det kan bestemmes at saken skal behandles i et felles møte.

Kommisjonens vurderinger og eventuelle uenigheter blir dokumentert skriftlig. Dersom det er uenighet blant medlemmene, må kommisjonslederen delta i saksbehandlingen. Kommisjonen gir vanligvis en av tre bemerkninger: «Ingen vesentlig bemerkning», «Bemerkning» eller «Betydelige mangler». Det kan også bli anbefalt at de sakkyndige utarbeider en tilleggsrapport innenfor en angitt frist.

Etter at vurderingen er gjennomført, blir oppdragsgiveren og den som har avgitt rapporten informert om kommisjonens konklusjon. Dersom oppdragsgiveren er en privat part i saker etter barneloven § 61c, vil kun den sakkyndige bli informert om vurderingen. Kommisjonens vurdering blir vedlagt de sakkyndige rapportene som en del av sakens dokumentasjon.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Barnesakkyndig kommisjon: Ansvarsområder og vurderingsprosesser

av
Hva er rollen til Barnesakkyndig kommisjon, Hvordan vurderer kommisjonen sakkyndige rapporter, Hvilke instanser innhenter sakkyndige rapporter, Hvem kan utarbeide sakkyndige rapporter for kommisjonen, Hvordan sikres premisser og faktum i sakkyndige rapporter, Hvordan påvirker mandatet kommisjonens vurdering av rapporter, Hvilke krav stilles til sakkyndige rapporter, Hvilken lovgivning regulerer kommisjonens arbeid, Hva er viktig å vurdere ved faglige konklusjoner, Hvordan håndterer kommisjonen rapporter fra offentlige stillinger, Hva er formålet med å vurdere faglige konklusjoner, Hvilken rolle spiller lov om helsepersonell i kommisjonens arbeid, Hvordan bidrar forskrifter og veiledere til kommisjonens vurderinger, Hvilke saker omfattes av kommisjonens mandat, Hvordan sikrer kommisjonen åpenhet og ansvarlighet, Hvordan rapporterer kommisjonen sin virksomhet til departementet, Hva gjør sekretariatet i kommisjonen, Hvilke andre oppgaver kan tillegges kommisjonen, Hvordan sikrer kommisjonen rettferdige avgjørelser, Hva er det primære fokuset i barnevernssaker, Hvilke rettigheter har barn i rettssystemet, Hvordan sikres barnets beste i kommisjonens beslutninger, Hvilke kriterier vurderes ved ansvarliggjøring av barn, Hvilken rolle spiller kommisjonens tilnærming i vurderingsprosessen, Hvordan sikrer kommisjonen barns velferd i saker, Hvordan påvirker juridiske vurderinger kommisjonens arbeid, Hvilken betydning har tilgrensende oppgaver for kommisjonen, Hvordan håndterer kommisjonen ulike sider av barneomsorgen, Hvordan bidrar kommisjonen til systematisk tilnærming i saker, Hvordan sikrer kommisjonen åpenhet i saksbehandlingen, Hvordan bidrar kommisjonen til ansvarlighet i sine beslutninger.

I henhold til Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon § 3 er kommisjonens mandat klart definert, og dens oppgaver er av avgjørende betydning for rettferdig og grundig behandling av saker innen barnevern og barnelov.

Kommisjonen er pålagt å nøye gjennomgå og vurdere sakkyndige rapporter som er innhentet av ulike instanser, inkludert barnevernstjenesten, barneverns- og helsenemnda, samt domstoler. Dette gjelder også rapporter som er utarbeidet av en part i en sak for nemnda eller domstolen. Det er imidlertid viktig å merke seg at kommisjonen ikke vurderer rapporter fra personer ansatt i stillinger hvor det offentlige har annen kontroll.

Vurderingen av de sakkyndiges faglige vurderinger og konklusjoner er en sentral del av kommisjonens arbeid. Det er avgjørende at de vurderer om den sakkyndiges konklusjoner er i tråd med de premissene og faktum som er lagt til grunn i rapporten. Videre må kommisjonen sikre at mandatet er besvart i rapporten. I denne prosessen tar kommisjonen også hensyn til kravene i lov om helsepersonell, samt relevante forskrifter og veiledere på området.

I tillegg til sine hovedoppgaver kan kommisjonen og sekretariatet bli tildelt andre tilgrensende oppgaver av betydning.

Kommisjonen har også plikt til å gi departementet en årlig beretning om sin virksomhet, noe som sikrer åpenhet og ansvarlighet i kommisjonens arbeid.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Risikofaktorer ved Foreldre i uheldige miljøer

av
Hvordan påvirker en forelders kriminelle løpebane barnefordelingssaker, Hvilken betydning har straffedommer i barnefordelingssaker, Kan retten innhente straffesaksdokumenter i barnefordelingssaker, Hva sier loven om innhenting av straffesaksdokumenter, Hvem har rett til å få utskrift av straffesaksdokumenter, Hva vurderes i den sivile tvisten ved innhenting av straffesaksdokumenter, Hvilken betydning har risiko for relasjonsbrudd i barnefordelingssaker, Hvordan påvirker forelders fengselsopphold barnet, Hva skjer med foreldrekontakten under soning, Hva er konsekvensene av en betinget dom i barnefordelingssaker, Hvilke faktorer vurderes ved rehabilitering av kriminelle foreldre, Hvordan påvirker forelders tidligere kriminalitet barnefordelingssaker, Hva er betydningen av forelders rusproblemer, Hvordan vurderes risikoen for tilbakefall med rus, Hva sier loven om samvær med kriminelle foreldre, Hvordan påvirker voldsproblematikk barnets omsorgssituasjon, Hvilken betydning har forelders tilknytning til kriminelle miljøer, Hvordan vurderes barnets sikkerhet ved kriminelle foreldre, Hva sier domstolen om barnets beste i saker med kriminelle foreldre, Hvordan påvirker forelders emosjonelle omsorgsevne barnefordelingssaker, Hva er betydningen av partneres kriminelle bakgrunn, Hvordan håndteres foreldresamarbeid i saker med kriminelle foreldre, Hva sier loven om barnets rett til beskyttelse, Hvordan påvirkes barnet av å se foreldre i fengsel, Hvilken betydning har barnets trygghet i barnefordelingssaker, Hva sier retten om barnets behov ved kriminelle foreldre, Hvordan vurderes foreldres evne til å lære barna riktige verdier, Hva er konsekvensene av dårlig foreldresamarbeid, Hvordan påvirker sikkerhetsrisiko barnets trivsel, Hvilke rettigheter har barnet i saker med kriminelle foreldre, Hva sier loven om barnets rett til å unngå kriminelle miljøer, Hvordan påvirker partnerens kriminelle historie barnets omsorgssituasjon, Hvilke hensyn veies mot hverandre i saker med kriminelle foreldre, Hvordan vurderes barnets behov for besøk hos kriminelle foreldre, Hva er konsekvensene av dårlig emosjonell omsorgsevne hos foreldre, Hva sier domstolen om barnets rett til å bli beskyttet mot risiko, Hvordan påvirker foreldres kriminelle handlinger barnets oppvekstmiljø, Hva sier loven om barnets rett til trygghet og omsorg, Hvordan påvirkes barnets sikkerhet av foreldres kriminelle tilknytning, Hva sier retten om foreldres ansvar for å skape trygge omgivelser for barna, Hvordan håndteres partneres kriminelle bakgrunn i barnefordelingssaker, Hvilke konsekvenser har dårlig samarbeid mellom foreldre for barnets trivsel

I mange barnefordelingssaker blir vurderingen av foreldrekompetanse nøye veid mot en rekke faktorer, og blant de mest alvorlige er tilknytningen til kriminalitet. Kriminelle løpebaner, uheldige miljøer og tilstedeværelsen av straffbare forhold utgjør komplekse risikomomenter som retten nøye må navigere gjennom.

Vurderingen av en kriminell forelder tar hensyn til straffehistorikk, domfellelser og fengselsopphold. Disse faktorene kan bidra til å forstå potensielle risikoer for barnet, inkludert avbrudd i foreldrekontakten ved soning og sosiale og emosjonelle belastninger av å ha en forelder i fengsel.

En grundig analyse av den kriminelle forelderens rehabilitering og stabilitet i etterkant av kriminelle handlinger er avgjørende. Dette inkluderer vurderinger av tilbakefallsrisiko, behandlingstilbud, og den sosiale og emosjonelle støttenettverket til forelderen.

I tillegg til risikoen for relasjonsbrudd og emosjonell belastning, kan barnet også være eksponert for fysiske sikkerhetsrisikoer, inkludert vold, rusmisbruk, og trusler. Dette kan skape et utrygt miljø for barnet og føre til høykonflikt situasjoner mellom foreldrene.

Det er også viktig å vurdere den potensielle innflytelsen fra andre kriminelle i forelderens liv, inkludert partnere eller venner. Partneres kriminelle bakgrunn kan utgjøre en betydelig risiko for barnet og må tas i betraktning i barnets beste-vurderingen.

I sum krever vurderingen av kriminelle foreldre og uheldige miljøer en grundig analyse av flere faktorer, inkludert rehabilitering, stabilitet, sikkerhet og barnets behov. Ved å veie disse faktorene nøye kan retten ta beslutninger som ivaretar barnets beste og sikrer en trygg og stabil oppvekst.

Viktigste poeng:

  • Kriminelle foreldres historikk og rehabilitering er nøkkelfaktorer i vurderingen av barnets beste.
  • Risikoen for emosjonelle belastninger, relasjonsbrudd og sikkerhetsrisikoer må nøye vurderes.
  • Partneres kriminelle bakgrunn kan også utgjøre en betydelig risiko for barnet.
  • En grundig analyse av alle relevante faktorer er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel.

Dette er bare noen av de mange komplekse hensynene som må tas i betraktning når man vurderer saker med kriminelle foreldre og uheldige miljøer. Hver sak er unik, og det er derfor avgjørende å utføre grundige undersøkelser og analyser for å sikre at barnets beste ivaretas på best mulig måte.

Tilsynsrapporter og barneverntjenesten

av
Barneverntjeneste, tilsynssamvær, rapportering, barnets beste, samværsordning, barnevernloven, beskyttelse, Barne- og familiedepartementet, barnets trygghet, juridiske prosesser, samværsforeldre, tilsynspersoner, bekymringsmelding, rettssaker, omsorgssituasjon, trivsel, oppfølging, konflikthåndtering, domstolsavgjørelser, barnevernssaker, Barne- og ungdomspsykiatri, samværsrapport, lovkrav, barns rettigheter.

I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet. Dette inkluderer også tilsynssamvær mellom barn og foreldre som utføres under nøye overvåkning av tilsynspersoner. Når det oppstår bekymringsverdige situasjoner eller avvik i slike tilsynssamvær, er det viktig å forstå hvordan Barneverntjenesten håndterer disse situasjonene ved beskyttet tilsyn.

Tilsynspersoner spiller en kritisk rolle i å sikre at samværet mellom barnet og den samværsforelderen går trygt og i tråd med rettens pålegg. De har plikt til å rapportere om hendelser og observasjoner under samværet. Hva skjer imidlertid når rapportene indikerer at samværet kan være skadelig for barnet?

Når Barneverntjenesten mottar rapporter som inneholder opplysninger som gir grunn til bekymring, må de håndtere situasjonen nøye. Det første poenget å forstå er at Barneverntjenesten ikke har myndighet til å endre eller avslutte samværsordningen. Denne myndigheten ligger hos domstolene og er basert på en grundig juridisk vurdering av barnets beste og behov.

Likevel, hvis tilsynsrapportene gir sterke indikasjoner på at samværet kan være til skade for barnets helse og utvikling, oppstår en konflikt med barnevernloven. I slike tilfeller har Barneverntjenesten plikt til å handle. De kan midlertidig stanse den videre gjennomføringen av samværet for å beskytte barnets trivsel og trygghet.

Barneverntjenestens rolle er kompleks, og de må håndtere saker med delikat håndtering. Selv om de ikke kan endre samværsordningen direkte, har de et ansvar for å veilede partene og oppmuntre dem til å ta de nødvendige juridiske skrittene for å endre samværet hvis det er nødvendig.

Det er også viktig å merke seg at Barneverntjenesten har et bredere ansvar når det gjelder barnevern, og de kan følge opp saker på andre måter når det er behov for det.
11 mai 2025
Barnets beste som grunnprinsipp i ny barnelov
I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel...
Les
04 mai 2025
Ny barnelov med nytt kapittel om barns rettigheter – en strukturell nyvinning
Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og...
Les
30 april 2025
Når rettssystemet splitter seg: Mødre i kryssilden mellom barnevern og domstol
I møtet mellom lovverk og virkelighet skjer det av og til noe som ikke fanges opp i lovparagrafene. Noe...
Les
09 april 2025
Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet
Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med...
Les
02 april 2025
Når konflikten mellom foreldre setter spor hos barna
Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer,...
Les
11 februar 2025
Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger
Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...
Les
04 februar 2025
Barnets stemme i komplekse saker: En refleksjon rundt barns rett til medvirkning og informasjon
Barneloven § 31 fremhever at barn, i takt med sin evne til å danne egne synspunkter, skal få informasjon...
Les
28 januar 2025
Har barneloven §49 blitt misforstått?
Barneloven §49 har som mål å sikre at advokater i barnefordelingssaker legger til rette for konfliktdemping...
Les
21 januar 2025
Offentlighetsprinsippet og barnets beste: En gjennomgang av domstolloven § 129
Offentlighet i rettspleien er en grunnleggende del av en åpen rettsstat, men i noen saker må hensynet...
Les
14 januar 2025
Barneloven § 41, fjerde Ledd: Når kan foreldre uten foreldreansvar ta med barnet på utenlandsreise?
Når det gjelder foreldre og deres rettigheter til å ta med barnet på utenlandsreise, er barneloven §...
Les

Samvær under tilsyn: Effektiv journalføring og registrering av opplysninger

av
journalføring, registrering, barnevernssaker, tilsynssamvær, dokumentasjon, oppbevaring, offentlighetsloven, arkivloven, ansvarlig myndighet, samværsforelder, rettens pålegg, vandelsattest, godtgjøring, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, saksdokumenter, barneloven, opplysninger, administrativt arbeid, dokumentasjonsprosess, rettslige pålegg, barnets beste, prosesshåndtering Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I arbeidet med saker som involverer tilsynssamvær mellom barn og samværsforeldre, er journalføring og registrering av opplysninger en avgjørende del av saksbehandlingen. Denne prosessen bidrar til å sikre sporbarhet, dokumentasjon og en ryddig håndtering av viktige saksdokumenter. I dette innlegget skal vi utforske betydningen av effektiv journalføring og hvordan ansvarlig myndighet håndterer denne prosessen i samsvar med relevant lovverk.

Ansvarlig myndighet har en plikt til å oppbevare saksdokumenter i tråd med offentlighetsloven og arkivloven, samt tilhørende forskrifter. Dette sikrer at sakens dokumentasjon er tilgjengelig og kan hentes frem ved behov, samtidig som det ivaretar prinsippene om innsyn og vern av sensitive opplysninger.

Journalføring for tilsynssaker

I tilsynssaker knyttet til samværsforelder, skal det føres en egen journal. Selv om det kan være flere pålegg fra retten knyttet til samme samværssak, blir dette behandlet som én og samme sak. Dette sikrer en konsistent og oversiktlig dokumentasjonsprosess.

Nødvendigeopplysninger for journalføring og registrering

Ansvarlig myndighet har et klart ansvar for å innhente og registrere følgende opplysninger i hver enkelt sak:

  • Rettens pålegg, inkludert hele avgjørelsen.
  • Navn på samværsforelder og barnet/barna involvert.
  • Kommunal barneverntjeneste/Bufetats beslutning om oppnevning.
  • Navn på tilsynsperson.
  • Vandelsattest for tilsynsfører.
  • Avtale med tilsynsperson.
  • Nødvendige dokumenter for utbetaling av godtgjøring.
  • Antall gjennomførte tilsyn i saken.
  • Antall timer brukt til administrative oppgaver.
  • Andre relevante opplysninger, for eksempel manglende gjennomføring av samvær.
  • Rapporter fra gjennomførte tilsynssamvær.
  • Utbetalingskrav fra tilsynsperson.

Disse opplysningene utgjør et omfattende grunnlag for å sikre at tilsynssamværet blir utført i samsvar med påleggene og at tilsynspersonen blir kompensert i henhold til avtalen.

Arkivering og registrering

Barneverntjenestens dokumenter i saker som omhandler tilsynssamvær, blir en naturlig del av barneverntjenestens ordinære arkiv. Det er viktig å påpeke at saker som involverer samvær under tilsyn i henhold til barneloven § 43 a, blir registrert som separate saker. Dette sikrer at relevant informasjon kan identifiseres og håndteres på en effektiv måte.

Hva er en barnefaglig sakkyndig?

av
barnefaglig sakkyndig, foreldretvister, barnevernssaker, sakkyndig utredning, forsvarlig omsorg, Barnesakkyndig kommisjon, autorisasjon psykolog, autorisasjon lege, familierett, barns beste. Hva kreves for å være sakkyndig i barne- og familiesaker, I hvilke rettssaker brukes barnefaglig sakkyndige, Hvem kan engasjere sakkyndige i barnevernssaker, Hva er formålet med en sakkyndig utredning, Hvordan sikres kvaliteten på sakkyndigrapporter.

En barnefaglig sakkyndig spiller en nøkkelrolle i rettssystemets behandling av saker som berører barn og familier. For å kvalifisere seg som en sakkyndig i barne- og familiesaker, kreves det som hovedregel autorisasjon som psykolog eller lege samt fullført utdanningsprogram for sakkyndige. Dette programmet er åpent for andre faggrupper som ønsker å tilegne seg nødvendig kompetanse for å arbeide i denne rollen, og ved suksessfull gjennomføring, kan de komme inn i et register over kvalifiserte sakkyndige.

I rettssaker som involverer foreldretvister, både under saksforberedende rettsmøter og hovedforhandlinger, samt i barnevernssaker, er det vanlig å benytte barnefaglig sakkyndige. Disse fagpersonene gir en objektiv, faglig vurdering av saken, som er avgjørende for å sikre barnets beste.

Når det kommer til barnevernssaker, kan både barnevernstjenesten, barneverns- og helsenemnda samt domstolene engasjere sakkyndige. I foreldretvister er det domstolen som har ansvar for å oppnevne sakkyndige.

Hovedoppgaven til en sakkyndig er å utføre en utredning som gir en vurdering av hva som vil være til barnets beste. Denne vurderingen skal fokusere på hva som vil gi barnet en forsvarlig omsorg og kan også inneholde en faglig vurdering av andre relevante temaer i saken. Sakkyndiges vurderinger er ofte avgjørende for utfallet i saker som involverer barn, ettersom de tilbyr en dybde av forståelse og ekspertise som er essensiell i komplekse familierettslige spørsmål.

Videre er det viktig å merke seg at alle sakkyndigrapporter i en barnevernssak eller barnelovsak skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon. Dette ekstra laget av gjennomgang sikrer kvaliteten og integriteten av de sakkyndiges arbeid, og bidrar til å opprettholde høye standarder i behandlingen av barne- og familiesaker.

Bruk av tester og kartleggingsverktøy i sakkyndig arbeid

av
sakkyndig arbeid, tester i rettssaker, kartleggingsverktøy, foreldretvistsaker, barnevernssaker, standardiserte utredningsverktøy, sakkyndige rapporter, testresultater, falske positiver, falske negativer, sakkyndige prosedyrer

I sakkyndig arbeid innen foreldretvistsaker og barnevernssaker er bruk av standardiserte utredningsverktøy, som tester og kartleggingsverktøy, et viktig tema. Dette er grundig omtalt i veilederne for disse sakene, spesielt i punkt 6.4.4 for foreldretvistsaker og punkt 5.4.4 for barnevernssaker.

Når det gjelder bruk av slike verktøy, bør sakkyndige kun anvende dem når de finner det nødvendig for å besvare det spesifikke mandatet i saken. Det er viktig at sakkyndige tydeliggjør hvordan et bestemt kartleggingsverktøy bidrar til å besvare de spørsmålene som er stilt i mandatet. Denne tilnærmingen sikrer at bruken av verktøyene er målrettet og relevant for den spesifikke saken.

I tillegg må testresultatene drøftes i sammenheng med øvrige opplysninger i saken. Den sakkyndige må være oppmerksom på muligheten for falske positive eller falske negative resultater, som kan oppstå på grunn av den spesielle situasjonen personene befinner seg i under en utredning. Det er derfor nødvendig med høy aktsomhet for å unngå at subjektive krenkelser blir større enn hva som er nødvendig for å klargjøre barnets situasjon.

Den sakkyndige bør også utvise stor forsiktighet ved modifisering av etablerte prosedyrer for bruk av testverktøy. Hvis det blir gjort endringer, bør det klart fremgå av rapporten hva disse modifiseringene innebærer, begrunnelsen bak dem, og hvordan de kan påvirke tolkningen og vurderingen av resultatene.

Det anbefales at sakkyndige beskriver resultatene fra eventuell testing og kartlegging direkte i rapporten, i stedet for å vedlegge testprotokoller og lignende dokumenter. Dette bidrar til en mer integrert og tilgjengelig fremstilling av funnene, og gjør det lettere for leseren å forstå hvordan disse resultatene passer inn i den samlede vurderingen av saken.

Kilde: Barnesakkyndig kommisjon (sivilrett.no)

Samtaler med barn i sakkyndig utredningsarbeid

av
Hva er formålet med samtaler med barn i sakkyndig utredningsarbeid, Hvordan skiller samtaler seg i foreldretvistsaker og barnevernssaker, Hva fokuserer utredningssamtaler og samtaler for barnets mening på, Hvorfor er disse samtalene viktige i sakkyndig arbeid

Når det gjelder sakkyndig utredningsarbeid i både foreldretvistsaker og barnevernssaker, er direkte samtaler med barnet et sentralt element. Dette er nødvendig for å sikre en dypere forståelse av barnets situasjon og for å oppfylle barnets rett til å bli hørt. Veilederne for disse sakene understreker viktigheten av at den sakkyndige etablerer direkte kontakt med barnet og informerer tydelig om formålet med samtalen.

I veileder for foreldretvistsaker, spesielt i punkt 6.4.2, og for barnevernssaker, i punkt 5.4.2, beskrives det hvordan samtaler med barnet bør foregå. Disse veiledningene skiller mellom to typer samtaler: utredningssamtaler og samtaler for å høre barnets mening.

Utredningssamtaler fokuserer på å forstå barnets behov, fungering og utvikling. Gjennom disse samtalene får den sakkyndige innsikt i barnets perspektiv og kan bedre vurdere barnets situasjon og behov. Dette bidrar til en mer helhetlig forståelse av barnets livssituasjon.

Samtaler der barnets mening skal høres, har et annet formål. Disse samtalene er rettet mot å sikre barnets rett til medvirkning. Det er viktig at barnet får muligheten til å uttrykke sine synspunkter og ønsker, noe som er avgjørende for at barnets stemme blir hørt og vektlagt i avgjørelser som berører dem.

Selv om skillet mellom disse to typene samtaler ikke kommer like tydelig til uttrykk i Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker, er prinsippene like relevante. I begge typer saker er det avgjørende at den sakkyndige tilnærmer seg samtalene med barnet på en måte som respekterer barnets alder, modenhet og individuelle situasjon.

Sakkyndigrapporten som et selvstendig dokument i rettssaker

av
Hva er aldersgrensen for samtykke på sosiale medier?, Hvordan påvirker personvernforordningen barns digitale deltakelse?, Hva er foreldres rolle når det gjelder samtykke fra mindreårige?, Hvilke rettigheter har barn på nettet i henhold til personopplysningsloven?, Hva er de juridiske retningslinjene for behandling av personopplysninger for mindreårige?, Hvordan kan foreldre sikre barnas digitale sikkerhet på sosiale medier?, Hva er de viktigste punktene i samtykkeprosessen for mindreårige?, Hvilke risikoer er forbundet med barns online-aktiviteter?, Hvilken rolle spiller foreldres veiledning i barns digitale opplæring?, Hvordan kan nasjonale lover og regler beskytte barns personvern på nettet?, Hvilke digitale rettigheter har barn i den juridiske konteksten?, Hva er konsekvensene av å bryte personvernregler for barn?, Hvordan kan foreldre oppmuntre til digital ansvarlighet hos barna sine?, Hva er de viktigste aspektene ved personvern i digitale tjenester for barn?, Hvordan kan foreldre bidra til å forme barnas digitale selvstendighet?, Hvilke digitale plattformer er mest egnet for mindreårige?, Hvordan påvirker samtykkeprosessen barns digitale opplevelse?, Hva er de vanligste utfordringene barn står overfor på sosiale medier i dag?, Hvordan kan foreldre overvåke barnas aktiviteter på sosiale medier på en ansvarlig måte?, Hvilke forebyggende tiltak kan settes inn for å redusere personvernrisiko for barn på nettet?, Hvordan kan barns digitale deltakelse påvirke deres personlige utvikling?, Hva er de mest effektive metodene for å lære barn om digital sikkerhet og personvern?, Hva er konsekvensene av å tillate barn å opprette profiler på sosiale medier før de når aldersgrensen for samtykke?, Hvordan kan foreldre bidra til å håndtere digitale utfordringer barna møter på sosiale medier?, Hvilke fordeler og ulemper er det ved å tillate barn å bruke sosiale medier?, Hvordan kan foreldre styrke barnas digitale kompetanse og bevissthet om personvern?, Hvilke tiltak bør barnas skoler og pedagogiske institusjoner sette inn for å fremme trygg bruk av internett?, Hvilke lover og regler gjelder for behandling av barns personopplysninger på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre balansere barnas rett til digital deltakelse med deres behov for beskyttelse?, Hva bør man gjøre hvis man oppdager at barnet blir utsatt for uønsket innhold eller farlige situasjoner på nettet?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å håndtere barns online-aktiviteter på en konstruktiv måte?, Hvordan kan foreldre lære barna om viktigheten av personvern og privatliv på nettet?, Hva er de vanligste formene for personvernbrudd barn kan oppleve på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre holde seg oppdatert på nye trender og risikoer knyttet til barns bruk av sosiale medier?, Hva er de mest effektive måtene å begrense barnas tilgang til upassende eller skadelig innhold på nettet?, Hvilke støtteressurser og veiledningstjenester er tilgjengelige for foreldre som ønsker å lære mer om barns digitale sikkerhet?, Hvordan kan foreldre og skoler samarbeide for å fremme et trygt og ansvarlig digitalt miljø for barna?, Hva er konsekvensene av å ignorere personvernregler og aldersgrenser på sosiale medier for barn?, Hvordan kan barnas digitale deltakelse påvirke deres mentale helse og trivsel?, Hvilke initiativer kan settes i gang for å øke bevisstheten om barns digitale rettigheter og risikoer på sosiale medier?, Hva bør man gjøre hvis man mistenker at barnet opplever digital mobbing eller trakassering på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å håndtere konflikter og utfordringer de møter på sosiale medier?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å oppmuntre til sunne digitale vaner hos barna sine?, Hvordan kan foreldre og barn sammen sette grenser for bruk av sosiale medier og skjermtid?, Hva er de vanligste feilene foreldre gjør når det gjelder å overvåke barnas aktiviteter på nettet?, Hvilke teknologiske verktøy og applikasjoner kan foreldre bruke for å sikre barnas sikkerhet og personvern på nettet?, Hvordan kan foreldre lære barna å gjenkjenne og unngå nettfeller og svindel på sosiale medier?, Hvilke rettslige skritt kan foreldre ta hvis barnets personvern er krenket på nettet?, Hvordan kan barnas digitale opplevelser berike deres læring og sosiale utvikling?, Hvilke retningslinjer og rutiner bør etableres hjemme for å regulere barnas bruk av sosiale medier og digitale enheter?

Sakkyndigrapporten spiller en avgjørende rolle i rettsprosesser, spesielt i saker etter barneloven. For å sikre at disse rapportene er tilgjengelige og forståelige for alle involverte parter, inkludert de som ikke har tidligere kjennskap til saken, er det fastsatt retningslinjer for hvordan de skal utformes. Det er viktig at rapporten fungerer som et selvstendig dokument, noe som er understreket i veilederne for foreldretvistsaker og barnevernssaker.

Når det gjelder tilleggs- eller oppdateringsrapporter, kan sakkyndige referere til bakgrunnsopplysninger og lignende fra hovedrapporten som de selv tidligere har utarbeidet. Selv om disse tilleggsrapportene kan bygge på tidligere arbeid, skal det samlede arbeidet presenteres på en selvstendig og helhetlig måte. Ofte er det fordelaktig at den nyeste rapporten inneholder en kortfattet oppsummering av de tidligere vurderingene og en oppdatering av den aktuelle situasjonen og eventuelle avgjørelser som er tatt siden forrige utredning.

Hvis en tilleggsrapport er utarbeidet for å svare på bemerkninger fra Barnesakkyndig kommisjon (BSK), bør den sakkyndige inkludere en referanse til disse bemerkningene og gi en direkte respons på dem i rapporten.

I foreldretvistsaker etter barneloven, spesielt der en sakkyndig har vært oppnevnt etter barnelova § 61 nr. 1 og har utarbeidet notater, er det viktig å merke seg at disse notatene ikke skal sendes inn hvis den sakkyndige senere blir oppnevnt etter barnelova § 61 nr. 3. Notater etter barnelova § 61 nr. 1 skal ikke inkluderes som vedlegg til en rapport etter barnelova § 61 nr. 3. Imidlertid, hvis det er relevant, kan deler av disse notatene oppsummeres og inkluderes som en del av den sakkyndige rapporten etter barnelova § 61 nr. 3.

Disse retningslinjene sikrer at sakkyndigrapportene er informative, tilgjengelige og relevante for rettens vurderinger, og at de bidrar til en rettferdig og informert behandling av saker som involverer barn og deres familier.

Økt kvalitet i sakkyndige rapporter: BSKs mandat og dets innvirkning på rettsikkerhet

av
Sakkyndige rapporter, BSKs mandat, Kvalitetsvurdering, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Rettssystemet, Saksbehandling, Veiledning for sakkyndige, Juridiske vurderinger, Fagkompetanse, Oppdragsgiver, Sakkyndig informasjon, Klare retningslinjer, Barnets beste, Rettsavgjørelser, Faglige bemerkninger, Økt tillit, Ekstern kvalitetsvurdering, Rettslig vurdering, Konsekvenser for barn, Fagkyndig vurdering, Rapportens bevisverdi, Rettens rolle, Sakkyndige i barnevern, Kvalitetssikring, Rapportvurdering, Barne- og familievern.

Barne- og familievern er av avgjørende betydning for barnas velferd og utvikling. Vedtak som tas i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven kan ha varige konsekvenser for barns livssituasjon og foreldreskap. Sentralt i denne prosessen står sakkyndige rapporter som ofte spiller en betydelig rolle i beslutningene som tas. Å bedømme den faglige standarden på disse rapportene er en utfordrende oppgave for de uten spesifikk kompetanse innenfor fagfeltet. Dette er hvor Barne-, Saksbehandler- og Koordinatorstjenesten (BSK) kommer inn i bildet. BSK har som sitt mandat å vurdere kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette arbeidet styrker rettssikkerheten for alle involverte parter og bidrar til økt tillit til de sakkyndiges arbeid.

Hvordan BSK Bidrar til økt kvalitet:

BSKs hovedmål er å sikre at de sakkyndige rapportene opprettholder en høy faglig standard. I løpet av 2022 behandlet BSK 580 sakkyndige rapporter i barnevernssaker og 76 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven. Det er bemerkelsesverdig at i omtrent 63% av sakene etter barnevernloven og 68% av sakene etter barneloven, ga BSK ingen vesentlige bemerkninger. Selv om det er en liten økning fra tidligere år, viser dette at de fleste sakkyndige leverer faglig solide rapporter.

Forbedring av kvaliteten:

BSK arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på sine bemerkninger. Målet er å gjøre disse mer klare og tydelige, slik at oppdragsgiver enkelt kan vurdere den sakkyndige rapportens bevisverdi. Dette fokuset på tydelighet styrker rettssikkerheten ved å gjøre det enklere for alle involverte å forstå og anvende den sakkyndige informasjonen riktig.

Rollen til BSK og de sakkyndige:

Høsten 2022 ble nye veiledere for sakkyndig arbeid introdusert. Disse veilederne understreker viktigheten av å klart skille mellom de sakkyndiges oppgaver og rollen til oppdragsgiveren og retten. De sakkyndige er utpekt på grunnlag av sin fagkompetanse og skal levere en faglig vurdering, mens det er rettens ansvar å ta stilling til de juridiske aspektene av saken. Selv om den sakkyndige rapporten kan være avgjørende for rettens vurdering, er det vesentlig å opprettholde dette prinsipielle skillet.

Oppfordring til de sakkyndige:

BSK har også oppfordret de sakkyndige til å være varsomme med å uttale seg om juridiske vurderingstemaer, som for eksempel hvilken bostedsløsning som er best for et barn. Istedenfor å anbefale en spesifikk ordning, oppfordres de sakkyndige til å diskutere og klargjøre konsekvensene av ulike alternativer for barnets beste. Dette hjelper retten med å ta en informert avgjørelse.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?

av
meklingsprosess, mekling etter samlivsbrudd, meklingssted, barneloven, ekteskapsloven, meklergodkjenning, meklingsbevilling, foreldrekonflikt, samværsavtale, barnets beste, meklerkvalifikasjoner, mekleropplæring, telefonsamtaler, videokonferanse, geografisk tilgjengelighet, meklingstjenester, foreldremekling, rettferdig mekling, meklerkompetanse, barnefordeling, verneting, meklerkrav, meklingssaker, meklerrolle, meklingsprosedyre, familiemekling, konfliktløsning, meklerfleksibilitet, samlivsbruddrådgivning, foreldreveiledning.

Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en essensiell del av å sikre rettferdige og velfunderte beslutninger i barnevernssaker og foreldretvister etter barneloven. BSK har gjennomgått en rekke endringer og tilpasninger i løpet av årene, og disse endringene har påvirket hvordan de organiserer og kategoriserer tilbakemeldingene til de sakkyndige og deres oppdragsgivere.

En viktig endring som ble innført fra 1. januar 2022, er endringen i kategoriene for tilbakemeldinger. Før denne datoen hadde BSK fem kategorier for tilbakemeldinger, som varierte fra «Ingen vesentlige bemerkninger» til «Dissens». Disse kategoriene ble forenklet til tre: «Ingen vesentlige bemerkninger», «Bemerkninger», og «Betydelige mangler». Dette ble gjort for å tydeliggjøre om bemerkningene gikk på det faglige innholdet eller om de var av formell karakter.

I tillegg ble kategorien «anbefalt tilleggsrapport» fjernet fra bruk fra samme dato. Tidligere kunne BSK anbefale oppdragsgiveren å innhente en tilleggsrapport dersom de mente det var nødvendig. Nå er det opp til oppdragsgiveren å vurdere behovet for en tilleggsrapport basert på bemerkningene fra BSK. Dette gir oppdragsgiveren mer kontroll over saken og hvordan den skal utvikle seg.

En annen viktig faktor å merke seg er saksbehandlingstiden. I henhold til målsettingen for 2022 skulle 100 prosent av sakene bli behandlet innen 12 dager. Dessverre ble dette målet ikke oppnådd, da 91 prosent av sakene ble behandlet innen fristen. Årsaken til denne svakere måloppnåelsen kan tilskrives innføringen av et nytt sak- og arkivsystem midt i året, noe som krevde opplæring av både sekretariatet og kommisjonens medlemmer.

Til tross for disse endringene og utfordringene med saksbehandlingstiden, fortsetter BSK sitt viktige arbeid med å sikre kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og beskytte barnas beste interesser i disse sensitive sakene.

Det er viktig å merke seg at BSKs arbeid har stor innvirkning på rettssystemet, da beslutningene som tas basert på sakkyndige rapporter kan ha betydelige konsekvenser for barnas liv og fremtid. Derfor er kvalitetsvurderingen som BSK utfører, av avgjørende betydning for å sikre rettferdige og velinformerte beslutninger.

BSK fortsetter sitt arbeid med å forbedre og tilpasse sin tilbakemeldingsprosess for å sikre at den best mulig tjener sakens opplysning og rettferdighet. Med en tydeligere kategorisering av tilbakemeldinger og oppdragsgiverens rolle i å vurdere behovet for tilleggsrapporter, søker BSK å øke klarheten og effektiviteten i prosessen.

Selv om 2022 brakte med seg endringer og utfordringer for BSK, forblir deres engasjement for rettferdige beslutninger og barnas beste interesser urokkelig. Dette arbeidet vil fortsette å være avgjørende for rettssystemets integritet og beskyttelsen av sårbare barn i Norge.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

av
sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kan Barnesakkyndig kommisjon (BSK) bidra til økt kvalitet i sakkyndige rapporter?

av
Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) spiller en kritisk rolle i vurderingen av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og nå også i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette uavhengige organet er ansvarlig for å evaluere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige, uavhengig av hvem som har bestilt dem, enten det er barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Men hvordan fungerer denne prosessen i praksis?

BSKs virksomhet er nøye regulert av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.) § 61c, samt forskriften om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022. Disse retningslinjene sikrer at sakkyndige rapporter blir vurdert etter en klar struktur og standard.

Den sakkyndige blir engasjert eller oppnevnt av oppdragsgiveren for å undersøke og utrede spesifikke problemstillinger som er beskrevet i et mandat. Rapporten leveres deretter til oppdragsgiveren, med en kopi sendt til BSK for evaluering. BSK har en viktig oppgave i å gjennomgå rapportene grundig, og dette gjøres av minst to kommisjonsmedlemmer. Deres vurderinger og bemerkninger blir deretter sendt tilbake til den sakkyndige, med oppdragsgiveren som mottar en kopi. Hele prosessen skal utføres innenfor en stram tidsramme på 12 dager, for å sikre effektivitet og hastighet i behandlingen.

I svaret fra BSK blir det klart hvilke av kommisjonsmedlemmene som har gjennomgått saken, og eventuelle bemerkninger de har. Dette gir oppdragsgiveren og retten verdifull innsikt i den sakkyndiges arbeid og vurderinger.

Betydningen av BSKs rolle er tydelig i loven. Barnevernsloven § 12-7 fastslår at kommisjonen må vurdere sakkyndigrapporter før de kan danne grunnlag for tiltak i henhold til loven. Med unntak av akuttvedtak, kan verken barneverns- og helsenemnden eller retten bruke sakkyndigbevis som ikke har blitt evaluert av kommisjonen, som beskrevet i henholdsvis § 14-18 andre ledd og § 14-25 tredje ledd. Tilsvarende bestemmer barnelova § 61 c tredje ledd at retten kun kan basere seg på sakkyndigrapporter som har blitt gjennomgått av kommisjonen.

Kommisjonens arbeid spiller derfor en avgjørende rolle i å sikre kvaliteten og integriteten til sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker. Det gir en ekstra sikkerhet for at beslutningene som tas i slike saker, er basert på grundige og faglig forsvarlige vurderinger.

BSKs arbeid bidrar til å styrke rettssikkerheten for de involverte partene og øker tilliten til de sakkyndiges arbeid, og gir rapportene økt legitimitet. Dette er avgjørende for å sikre barnas beste og fremme en rettferdig prosess i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

av
Norge, Barnevern, Rettslig Presedens, Menneskerettskonvensjonen, Artikkel 8, EMK, Hålogaland Lagmannsrett, Senja Kommune, Omsorgsovertakelse, Gjenforening, Familieliv, Privatliv, Retten til Reparasjon, EMK Art. 13, Skadeserstatningsloven, Barneverntjenesten, Midlertidig Omsorg, Høyesterettsdom, HR-2020-661-S, Erstatningssaker, Saksbehandling, Barnevernssaker, Samvær, Foreldre, Barn, Rettssystem, Rettslig Forpliktelse, Kvalitet, Omfang, Norsk Barnevern

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige saker. En slik bemerkelsesverdig hendelse fant sted nylig i Hålogaland lagmannsrett, og den har betydelige implikasjoner for norsk barnevern.

Senja kommune ble funnet skyldig i å ha krenket den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) Artikkel 8, som dreier seg om retten til privatliv og familieliv. Dette er den første gangen en kommune i Norge er blitt dømt etter denne bestemmelsen. Dommens innhold og konsekvenser er av stor betydning.

Den omtalte saken omhandler en kvinne som mistet omsorgen for sin nyfødte datter i 2015, den samme dagen de ble utskrevet fra sykehus. Kvinnen ble etter hvert innvilget begrenset samvær med barnet, men kommunen ble anklaget for ikke å ha fulgt opp sin plikt til å legge til rette for gjenforening.

Det har lenge vært et krav om at en kommune, etter omsorgsovertakelse, aktivt skal arbeide for å gjenforene foreldre og barn. Denne dommen markerer første gang en kommune er funnet skyldig i å ikke oppfylle denne plikten.

Et sentralt element i dommen var tolkningen og anvendelsen av EMK art. 13, som handler om retten til reparasjon. Dette er første gang denne bestemmelsen er anvendt i Norge på denne måten. Domstolen konkluderte med at artikkel 13 har direkte anvendelse i slike saker, og at det ikke er nødvendig å bevise et ansvarsgrunnlag i henhold til skadeserstatningsloven.

I sakens lys blir det klart at barneverntjenestens oppfatning av omsorgsovertakelse som en langsiktig løsning, både er og har vært i strid med konvensjonen. Høyesterettsdommen HR-2020-661-S poengterte at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og må forstås som sådan.

Denne historiske dommen kan potensielt ha omfattende konsekvenser. Den gir grunn til å tro at vi kan forvente flere tilsvarende erstatningssaker i fremtiden. Dessuten vil denne avgjørelsen trolig påvirke barnevernets saksbehandling på betydelig vis, og flere barn kan i fremtiden bli gjenforent med sine foreldre.

Dommen illustrerer tydelig viktigheten av kommunenes forpliktelser i barnevernssaker. Den setter søkelyset på kommunens plikt til å aktivt arbeide for gjenforening, samt å opprettholde kvalitet og omfang av samvær. Den representerer dermed en betydelig presedens for fremtidig rettspraksis i Norge.