barns autonomi – Barnerettsbloggen

Barnets stemme: Mellom rettigheter og ansvar

26. juni 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan påvirker barneloven foreldresamarbeidet? Hva sier barnekonvensjonen om barns medvirkning? Hvorfor er det viktig å lytte til barnets stemme i foreldreavgjørelser? Hvordan kan foreldre ivareta barnets rett til å bli hørt? Hvilke rettigheter har barn når det gjelder foreldreavgjørelser? Hvordan kan barnets ønsker påvirke foreldrenes beslutninger? Hva er foreldres ansvar når det gjelder barns deltakelse i avgjørelser? Hvilke plikter har foreldrene i henhold til lovverket? Hvordan kan foreldre og barn samarbeide om å lage en foreldresamarbeidsavtale? Hvordan kan barnas deltakelse styrkes i familiebeslutninger? Hva sier loven om barnets rett til informasjon? Hvilke faktorer påvirker barnets autonomi i foreldreavgjørelser? Hva er barnets rett til medbestemmelse i henhold til barneretten? Hvordan kan foreldre ta hensyn til barnets beste i avgjørelser? Hvilke utfordringer kan oppstå når barnets ønsker og foreldrenes beslutninger ikke samsvarer? Hvordan kan foreldre støtte barnets rettigheter i foreldresamarbeidet? Hva sier barneloven om barns rettigheter til deltakelse i beslutningsprosesser? Hvilken betydning har barns stemme for foreldrenes beslutninger? Hvordan kan foreldre oppmuntre barn til å delta i avgjørelser som angår dem? Hva sier lovverket om barns medvirkning i foreldreavgjørelser? Hvilke prinsipper ligger til grunn for barnets rettigheter i foreldreavgjørelser? Hvordan kan foreldre sikre at barnet føler seg inkludert og respektert i avgjørelsesprosesser? Hvordan kan foreldre balansere barnets ønsker med det som er til barnets beste? Hva kan foreldre gjøre for å skape et trygt og åpent miljø for barnets deltakelse? Hvorfor er det viktig å ha klare retningslinjer for barns medvirkning i foreldreavgjørelser? Hvordan kan barnet få informasjon om sine rettigheter og muligheter til deltakelse? Hvilken rolle spiller foreldrene i å lære barnet om deres rettigheter og ansvar? Hvordan kan foreldre legge til rette for barnets medbestemmelse i hverdagen? Hva sier forskningen om betydningen av barns deltakelse i foreldreavgjørelser? Hvordan kan foreldre håndtere situasjoner der barnets ønsker er i konflikt med foreldrenes beslutninger?

Barn har rettigheter, men hvor langt strekker disse rettighetene seg når det kommer til å bestemme? Dette er et spørsmål som ofte vekker debatt blant foreldre og i samfunnet generelt.

Barn har rett til å gi uttrykk for sin mening fra de er så unge som syv år. Denne rettigheten gjelder også for yngre barn, så lenge de er i stand til å danne seg egne meninger om en sak. Fra barnet er tolv år, pålegges foreldrene å legge stor vekt på barnets meninger og ønsker, men det er likevel foreldrene som skal ta avgjørelsene.

Det er viktig å huske at selv om barn har rett til å uttale seg, har de ikke plikt til å gjøre det. Foreldrene har ansvaret for å ta avgjørelsene, men de må ta hensyn til barnets ønsker og meninger i henhold til barnets alder og modenhet.

I henhold til lovverket, spesielt barneloven § 31, barnekonvensjonen artikkel 12 og Grunnlovens § 104, har barn rett til å bli hørt og delta i avgjørelser som angår dem.

Det er avgjørende å lytte til barnet før man lager en foreldresamarbeidsavtale. Barnets forståelse, behov og ønsker kan være annerledes enn hva foreldrene tror. Derfor bør barnet få muligheten til å uttrykke seg før avtaler inngås eller endres.

Det er også viktig å informere barnet om resultatet av det han eller hun har uttalt seg om. Dersom resultatet ikke samsvarer med barnets ønsker, bør barnet få en forklaring på hvorfor det ble slik, slik at barnet opplever å bli tatt på alvor og respektert.

Barnets stemme er en viktig del av beslutningsprosessen, og å gi barnet anledning til å uttrykke seg bidrar til å skape et mer inkluderende og respektfullt miljø for alle parter involvert.

FNs barnekonvensjon artikkel 6

11. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er barnets rett til liv? Hvorfor er barnekonvensjonen viktig? Hvordan sikrer vi barns rettigheter? Hva innebærer beskyttelse av barn? Hvordan påvirker barns velferd samfunnet? Hva er formålet med barnerettigheter? Hva er hensikten med Artikkel 6? Hvordan fremmer vi barns utvikling? Hva er viktigheten av barns livskvalitet? Hvordan kan vi beskytte barn? Hva er barnevern? Hvordan påvirker barndom rettferdighet? Hvordan påvirker barns helse samfunnet? Hva er tiltak for barns sikkerhet? Hvordan kan vi fremme barns trivsel? Hva er betydningen av omsorg for barn? Hvordan kan vi styrke barnets rettigheter? Hva er internasjonale barns rettigheter? Hva er betydningen av barns frihet? Hva er ansvar når det gjelder barn? Hva er verdighetens rolle i barndommen? Hvordan sikrer vi barns autonomi? Hva er det beste for barnet? Hvordan beskytter vi barns rettigheter? Hva er rettssikkerhet for barn? Hvordan sikrer vi barns rettsbeskyttelse? Hvordan påvirker barndomserfaringer barns utvikling? Hva er nøkkelen til barns lykke? Hvordan kan samfunnet støtte barnets rett til liv? Hva er viktige tiltak for å oppfylle barnekonvensjonen? Hvordan sikrer vi en trygg oppvekst for barn? Hvordan påvirker sosiale faktorer barns livskvalitet? Hva er konsekvensene av å ikke respektere barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe barnemishandling? Hva er nøkkelen til å sikre barns rettssikkerhet? Hvordan kan vi sikre barns deltakelse i samfunnet? Hva er betydningen av å lytte til barns stemme? Hvordan påvirker fattigdom barns liv? Hva er rollen til utdanning i å fremme barns rettigheter? Hvordan kan vi beskytte barn mot vold og overgrep? Hva er betydningen av å opprettholde et støttende miljø for barn? Hvordan påvirker diskriminering barns rettigheter? Hva er nøkkelen til å fremme like muligheter for alle barn? Hvordan kan vi sikre at barnets beste alltid er i fokus? Hva er utfordringene med å oppfylle barns rettigheter i dagens samfunn? Hvordan kan vi forebygge og håndtere barns traumer?

I ethvert juridisk rammeverk er det enkelt å se at en av de mest sentrale og grunnleggende prinsippene er beskyttelsen av barnets rettigheter. Artikkel 6 i barnekonvensjonen fremhever denne essensielle retten på en tydelig og konsekvent måte. Det er ikke bare en formalitet; det er en forpliktelse som statene må etterleve. Å forstå betydningen og rekkevidden av denne rettigheten er avgjørende for å sikre barns velferd og utvikling.

Denne artikkelen er ikke bare et juridisk dokument; det er en erklæring om samfunnets forpliktelse til å beskytte og fremme barns liv og trivsel. Det er viktig å erkjenne at retten til liv ikke bare handler om biologisk eksistens, men også om å leve et verdig og meningsfylt liv. Dette inkluderer tilgang til grunnleggende behov som mat, helsehjelp og trygge boforhold, samt muligheten til å utvikle seg intellektuelt, sosialt og følelsesmessig.

For å sikre at denne rettigheten blir oppfylt, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming som tar hensyn til de komplekse og varierte behovene til barn i ulike samfunnsmessige kontekster. Dette innebærer ikke bare å vedta lovgivning og politikk som beskytter barn mot skade og overgrep, men også å implementere effektive tiltak som fremmer deres vekst og utvikling.

Partene i barnekonvensjonen har en særlig rolle å spille i å sikre barns rettigheter i sine respektive jurisdiksjoner. Dette inkluderer å utvikle og gjennomføre nasjonale handlingsplaner, styrke institusjoner som arbeider med barns rettigheter, og engasjere seg i internasjonalt samarbeid for å adressere felles utfordringer.

Det er også viktig å understreke at barnets rett til liv ikke bare er en statisk rettighet, men en som må tilpasses og tilpasses i lys av nye og skiftende utfordringer. Dette krever kontinuerlig overvåkning, evaluering og revisjon av politikk og praksis for å sikre at barns behov og interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

I sum, artikkel 6 i barnekonvensjonen er en påminnelse om samfunnets forpliktelse til å beskytte og fremme barns rettigheter. Det er en rettighet som ikke kan tas for gitt, men må stadig forsvares og styrkes gjennom konkrete handlinger og politiske beslutninger. Ved å arbeide sammen kan vi sikre at alle barn får den beskyttelsen og støtten de trenger for å realisere sitt fulle potensial og leve et liv i verdighet og velstand.

Artikkel 6

Partene erkjenner at hvert barn har en iboende rett til livet.
Partene skal så langt det er mulig sikre at barnet overlever og
vokser opp.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Når bestemmer barn selv hvor de skal bo?

7. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan påvirkes barneloven av barns alder? Hvilke rettigheter har barn i henhold til barneloven? Hvordan vurderes barns mening i juridiske saker? Hva sier barneloven om barns autonomi? Hvordan kan foreldre bidra til å styrke barns selvbestemmelse? Hvilke bestemmelser omhandler barns medbestemmelse i barneloven? Hva betyr det at barnet skal høres etter barneloven? Hvilken alder blir barns meninger viktigere ifølge loven? Hvordan kan barnets mening tas hensyn til i rettslige avgjørelser? Hvilke konsekvenser har barneloven for barns rett til utdanning? Hvordan påvirker barneloven barns rett til å delta i foreninger? Hva betyr det at foreldre skal gi barnet økt selvbestemmelse? Hvordan endrer foreldres ansvar seg med barnets alder ifølge barneloven? Hva betyr det at barnet har rett til autonomi? Hvordan kan barneloven bidra til å styrke barns selvstendighet? Hvilke spørsmål kan barn selv avgjøre i henhold til loven? Hvordan kan foreldre bidra til å styrke barns autonomi? Hva sier loven om barns rett til utdanning? Hvordan påvirker barneloven barns valg av utdanning? Hva sier loven om barns rett til medlemskap i foreninger? Hvordan kan foreldre støtte barns deltakelse i foreninger? Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder selvbestemmelse ifølge barneloven? Hvordan kan foreldre legge til rette for barns selvbestemmelse? Hva betyr det at foreldre skal gi barnet økt selvbestemmelse? Hvordan kan barneloven støtte barns rett til medbestemmelse? Hva innebærer det at barnet skal bli hørt ifølge loven? Hvordan kan barnets stemme bli vektlagt i juridiske saker? Hvilken rolle spiller barnets mening i rettslige beslutninger? Hvordan kan foreldre legge til rette for barns medbestemmelse? Hva sier loven om barns rettigheter i juridiske saker? Hvordan kan barneloven bidra til å beskytte barns autonomi? Hvilke rettigheter har barn i henhold til loven? Hvordan kan foreldre støtte barns autonomi i henhold til loven? Hvordan påvirker barneloven foreldres ansvar? Hvilke rettigheter har barn i alderen 15 år ifølge barneloven? Hvordan kan barneloven bidra til å styrke barns selvbestemmelse? Hva betyr det at foreldre skal gi barnet stigende selvbestemmelse? Hvordan påvirker barneloven foreldres ansvar? Hvordan kan barneloven bidra til å styrke barns autonomi? Hvordan endres foreldres plikter med barnets alder ifølge loven? Hva betyr det at barnet har rett til selvbestemmelse ifølge barneloven?

I barneloven er det fastsatt klare bestemmelser om barns rettigheter og muligheter til å delta i avgjørelser som angår dem selv. Disse bestemmelsene er viktige for å sikre at barnets stemme blir hørt og respektert i saker som angår deres personlige forhold. Det er grunnleggende å forstå at barneloven gjelder for personer under 18 år, noe som betyr at barn ikke har rett til å ta egne beslutninger om fast bosted, samvær og foreldreansvar før de når denne alderen. Imidlertid er det også viktig å erkjenne at barnets mening skal tillegges stadig større vekt i løpet av oppveksten deres, og dette prinsippet er nedfelt i barnelovens bestemmelser.

Et vanlig spørsmål er «når bestemmer barn selv hvor de vil bo?» og svaret på det er at det gjør de ikke. Barn bestemmer ikke selv hvor de skal bo, men systemet er laget slik at frem til de blir myndige så øker den vekten man skal legge på deres meninger, samtidig som det alltid, også for store barn slik som 16-17 åringer, kan være forhold som gjør at de ikke får lov å bestemme hvor de skal bo. Kanskje ønsker barnet å bo hos en sterkt alkoholisert forelder, eller det er en fare for overgrep der barnet ønsker å bo. Da kan ikke 17 åringen selv få bestemme.

I følge barneloven § 31 har barnet rett til å være med på avgjørelser som angår dem selv. Dette betyr at foreldrene skal lytte til hva barnet har å si før de tar beslutninger om barnets personlige forhold. Vekten som legges på barnets mening vil variere i henhold til barnets alder og modenhet. Selv unge barn, fra fylte syv år (noen ganger yngre enn det) og oppover, skal få muligheten til å uttrykke sine synspunkter og få informasjon før avgjørelser tas, spesielt angående spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Jo eldre barnet blir, desto større vekt skal legges på deres mening. Når barnet når 12 års alder, skal deres synspunkter veie tungt i beslutningsprosessen.

Videre gir barneloven barn over 15 år rett til å bestemme spørsmål knyttet til utdanning og medlemskap i organisasjoner. Dette viser en gradvis overføring av beslutningsmyndighet til barnet selv, i tråd med prinsippet om økende selvbestemmelse etter hvert som barnet modnes. Foreldre har en plikt til å gi barnet stadig større grad av selvbestemmelse etter hvert som det vokser opp og nærmer seg myndighetsalderen på 18 år.

Disse bestemmelsene understreker viktigheten av å respektere barnets rettigheter og å inkludere dem i avgjørelser som angår deres liv. Selv om foreldre har ansvar for å veilede og støtte barnet i beslutningsprosesser, er det avgjørende å anerkjenne barnets egen stemme og autonomi. Etter hvert som barnet vokser og utvikler seg, bør foreldre og andre omsorgspersoner legge til rette for en gradvis overgang til større selvbestemmelse, samtidig som de tar hensyn til barnets beste og behov.

Hva er foreldreansvar?

15. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldreansvar, som defineres som retten og plikten foreldre har til å bestemme på vegne av barnet i personlige forhold, er et sentralt juridisk og etisk tema innen familierett. Denne artikkelen tar sikte på å utforske ulike aspekter ved foreldreansvaret, inkludert dets betydning, omfang og implikasjoner.

Foreldreansvaret utgjør kjerneelementet i foreldreskapet og representerer både en rettighet og en forpliktelse. Det innebærer ikke bare å gi omsorg til barnet, men også å treffe beslutninger som påvirker barnets liv. Sentralt i dette er prinsippet om barnets beste, hvor foreldre må veie barnets interesser og behov mot egne ønsker og preferanser.

En essensiell del av foreldreansvaret er å gradvis introdusere barnet for medbestemmelse i sitt eget liv. Dette innebærer en kontinuerlig overgang fra foreldrebestemmelse til barnets egne valg. Foreldre må derfor tilrettelegge for en dialog med barnet, tilpasset dets alder og modenhet, for å involvere det i beslutningsprosesser som angår dets liv. Denne balansen mellom foreldreautonomi og barnas medbestemmelse er avgjørende for et sunt og utviklende foreldreskap.

Når foreldre har felles foreldreansvar, kreves det enighet i viktige beslutninger som angår barnet. Dette omfatter valg av navn, religiøs tilknytning, økonomiforvaltning og flytting. Videre inkluderer det samtykke til medisinske behandlinger. Imidlertid kan det oppstå situasjoner der en av foreldrene kan ta avgjørelser alene, særlig når helsepersonell vurderer det som nødvendig for barnets beste.

Barnets beste og barnets med- og selvbestemmelsesrett

15. november 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnets beste, medbestemmelsesrett, selvbestemmelsesrett, barneloven, foreldreansvar, barnets rettigheter, barns mening, barn og beslutninger, FNs barnekonvensjon, barnets beste i praksis, barns medvirkning, foreldreavgjørelser, barns rett til å bli hørt, barn og lovgivning, beslutninger som angår barn, barns autonomi, barn og juridiske rettigheter, barnets rett til informasjon, barns innflytelse, barn og lovverk, barns rett til deltakelse, foreldres ansvar, barns synspunkter, beslutningsprosesser med barn, barn og familierett, barnets stemme, barnets mening i rettsaker, barns rettigheter og plikter, barns rett til privatliv, barns medvirkning i avgjørelser

Barnets beste er et fundamentalt hensyn som skal veie tungt i alle beslutninger som berører barn og deres liv. Før foreldre eller andre myndigheter treffer avgjørelser som påvirker barnets personlige forhold, har barnet rett til å bli informert og hørt.

Barnets med- og selvbestemmelsesrett er regulert i barneloven, nærmere bestemt i §§ 31-33. I tillegg kan andre lover inneholde spesifikke bestemmelser om barnets med- og selvbestemmelsesrett.

Før foreldre eller andre beslutter noe som angår barnets personlige forhold, har barnet rett til å motta informasjon og bli gitt muligheten til å uttrykke sine synspunkter. Denne retten gjelder fra det tidspunktet barnet er i stand til å danne egne meninger.

Barnets meninger skal tillegges vekt i henhold til dets alder og modenhet. Fra barnet fyller 12 år, skal det i enda større grad legges vekt på hva barnet selv mener.

Selv om foreldrene har betydelig frihet til å bestemme foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett, må barnets beste alltid være det overordnede hensynet i slike avgjørelser og avtaler. Hva som anses som barnets beste vil variere fra sak til sak og bør baseres på en helhetsvurdering. Foreldrenes valg og beslutninger bør også tilpasses barnets utvikling, og de bør være åpne for å imøtekomme barnets behov.

Loven forplikter oss til å gi vekt til barnets meninger når vi evaluerer hva som er i dets beste interesse. Denne forpliktelsen er i tråd med prinsippene nedfelt i Grunnloven og FNs barnekonvensjon. Barnets rett til å bli hørt og respektert er grunnleggende for å sikre at beslutninger som angår barnet, blir tatt med omtanke og respekt for barnets egen stemme.

Hvem har retten til å bestemme et barns religiøse tilhørighet?

28. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Religiøs tilhørighet for barn, Retten til å bestemme, Foreldreansvar og religion, Barnelov og religiøs tilhørighet, Foreldres rett til beslutning, Barns rettigheter, Religion og kultur, Norsk statskirke, Automatisk religiøs tilhørighet, Foreldreansvarets begrensninger, Beskyttelse av barn, Vold og trusler, Barnets meninger, Innflytelse på avgjørelser, Diskusjon med barn, Barns medbestemmelse, Balanse mellom rettigheter, Avgjørelser om religiøs tilhørighet, Barnets beste interesser, Respekt for barnets rettigheter, Religion og personlige forhold, Lov om barnelov, Foreldres plikt og rettigheter, Modenhet og medbestemmelse, Konfirmasjon og religiøs tilhørighet, Avgjørelser om religiøse spørsmål, Rettigheter i religiøs tilhørighet, Barns autonomi, Beslutninger om religion, Barns innflytelse, Høring av barn, Religion og familielov

I mange kulturer, inkludert vår egen her i Norge med den prominente statskirken, blir barn ofte automatisk sortert inn i en bestemt religion, med mindre annet blir bestemt. Men hvem har egentlig retten til å bestemme et barns religiøse tilhørighet? Og i hvilken grad kan et barn selv være med på å ta denne avgjørelsen?

Ifølge Norges barnelov § 30, er det foreldrene med foreldreansvar som har retten til å bestemme barnets religiøse tilhørighet. Loven er klar på dette punktet: foreldrene har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold, inkludert spørsmål om religion. Men dette er ikke en ubegrenset rett.

Det er viktig å merke seg at barneloven også understreker at foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov, og at det er strenge begrensninger på hvordan dette ansvaret kan utøves. Barnet har rett til å bli beskyttet mot skade, både fysisk og psykisk, og bruk av vold eller trusler i oppdragelsen er strengt forbudt.

Hva betyr så dette i praksis, når det kommer til spørsmål om religion? Vel, her kommer barnelovens §§ 31 og 33 inn i bildet. Disse paragrafene handler om barnets rett til å bli hørt og til å ha innflytelse på avgjørelser som berører dem. Etter fylte 7 år skal barnets mening bli hørt i saker som angår deres personlige forhold, og etter fylte 12 år skal deres meninger tillegges stor vekt.

Dette betyr i praksis at foreldrene har en plikt til å diskutere med barna dersom det skal gjøres noen endringer knyttet til barnets religiøse tilhørighet. Og når barna når en viss alder og modenhet, som ofte sammenfaller med tidspunktet for konfirmasjon i den norske statskirken, skal de ha en stor grad av medbestemmelse i slike spørsmål.

Det er altså en balanse mellom foreldres rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet, og barnets egen rett til å bli hørt og ha innflytelse på avgjørelser som berører dem. Dette gjelder også i spørsmål om religiøs tilhørighet. Det er viktig å huske på at selv om foreldre har rett til å bestemme barnets religiøse tilhørighet, skal dette alltid gjøres med barnets beste interesser i hjertet og med respekt for barnets rett til å bli hørt.

Barns rett til å bli hørt: En viktig menneskerettighet i henhold til Barnekonvensjonen

16. april 202330. januar 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

narcissistisk foreldre, NPD, samarbeidsforeldreskap, foreldrekonflikter, co-parenting utfordringer, barns behov, konflikthåndtering, juridisk avtale, advokat, beskyttelse av barn, sensitivitet for kritikk, manipulasjonsteknikker, familieterapi, foreldreavtaler, empati i foreldreskap, narcissistisk atferd, barns følelsesmessige velvære, foreldreansvar, omsorg for barn, foreldresamarbeid, co-parenting rådgivning, foreldreveiledning, barnefordeling, terapi for barn, struktur i foreldreskap, foreldreskap i konflikt, juridisk bistand, narcissisme i samarbeidsforeldreskap, foreldre rettigheter, omsorgsordninger.

Innledning: Barnekonvensjonen gir alle barn og unge grunnleggende menneskerettigheter, og en av de viktigste rettighetene er barns rett til å bli hørt. I denne artikkelen vil vi se på hvorfor det er så viktig å la barn og unge få uttrykke sine meninger, og hva som skjer når disse rettighetene ikke blir oppfylt.

Hoveddel 1: Hvorfor er barns medvirkning viktig? Barnekonvensjonen anerkjenner barns rett til å bli hørt i alle saker som påvirker dem, enten det gjelder deres egen situasjon, saker som berører grupper av barn og unge, eller saker som berører alle barn og unge. Å la barn og unge medvirke er ikke bare viktig fordi det er en menneskerettighet, men også fordi det gir dem muligheten til å påvirke sin egen situasjon og fremtid.

Hoveddel 2: Hva skjer når barns rettigheter ikke blir oppfylt? Dessverre blir ikke barns rettigheter alltid oppfylt. I mange tilfeller blir ikke barn og unge hørt slik de har rett til. Dette kan føre til at de ikke får oppfylt sine grunnleggende behov og ønsker, og at de ikke har noen reell innflytelse på sin egen situasjon. Dette kan igjen føre til at barn og unge føler seg ekskludert og oversett, og at de mister troen på systemet som skal beskytte dem.

Hoveddel 3: Hvordan kan vi sikre at barn og unge blir hørt? For å sikre at barn og unge blir hørt, er det viktig å legge til rette for medvirkning på alle nivåer. Dette kan inkludere å etablere dialog og samarbeid mellom voksne og barn og unge, å gi barn og unge informasjon om sine rettigheter, og å gi dem muligheten til å delta aktivt i beslutningsprosesser som påvirker deres liv.

Konklusjon: Barnekonvensjonen gir alle barn og unge grunnleggende menneskerettigheter, og en av de viktigste rettighetene er barns rett til å bli hørt. Å la barn og unge få uttrykke sine meninger og få reell innflytelse på sin egen situasjon er ikke bare en menneskerettighet, men også en nødvendighet for å sikre deres velvære og fremtid. Vi må alle jobbe sammen for å sikre at barn og unge blir hørt og at deres rettigheter blir oppfylt.