Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer, men noen utfordringer går igjen, særlig når samspillet mellom foreldrene preges av vedvarende konflikt. Det handler ikke nødvendigvis om høylytte krangler eller brudd, men om stemninger, stillhet og spenning som fester seg i hverdagen. Barn registrerer mer enn de voksne ofte tror, og reaksjonene deres er ikke alltid synlige.
Foreldre i konflikt kan ha gode intensjoner. De ønsker kanskje å skjerme barna, unngå å belaste dem med voksnes problemer. Likevel er det vanskelig å skjule spenning over tid. Barn lærer å tolke ansiktsuttrykk, stemmeleie, pauser i samtaler. Når dette skjer over lang tid, kan det skape uro og usikkerhet. En ustabil emosjonell atmosfære påvirker hvordan barnet forstår seg selv og sin plass i familien.
I en artikkel fra Rådet for psykisk helse rettes oppmerksomheten mot nettopp dette: hvordan foreldrekonflikter kan påvirke barns psykiske helse. Det pekes på at barna ofte ikke får satt ord på det de opplever, men at det like fullt setter spor. Barns behov for forutsigbarhet og trygghet kolliderer med usikkerheten som oppstår i en hverdag preget av konflikt. Dette gjelder ikke bare ved samlivsbrudd, men også i samboerskap hvor konflikten blir en del av det normale.
Veien videre krever ikke at foreldre unngår uenigheter. Uenighet i seg selv er ikke skadelig. Det er hvordan den håndteres som har betydning. Når barna får se konstruktive løsninger og respekt mellom voksne, gir det en motsatt effekt – trygghet, læring og tillit. Derfor er det ikke stillheten, men åpenheten og innsikten som ofte gjør den største forskjellen.
Kilde: psykiskhelse.no