barns beste interesse – Barnerettsbloggen

Forståelse av retten sin avgjørelse om samvær med tilsyn

23. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

samvær med tilsyn, barnelova § 2, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, rettsforlik, barns beste interesse, begrunnelse for tilsynet, samværsavtaler, tidsbegrenset tilsyn, varighet av tilsynet, ansvarlig myndighet, praktisk gjennomføring, barnets behov, foreldrenes situasjon, barnets synspunkter, tilsynsperson, barnets trygghet, samvær med privat tilsyn, barnets velvære, rettsavgjørelse.

Når det gjelder spørsmål om samvær med tilsyn i henhold til barnelova § 2, er det viktig å forstå hvordan retten tar sin avgjerd om dette. I dette blogginnlegget vil vi utforske prosessen som ligger bak rettens beslutning om beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn, samt hva som kreves når det gjelder begrunnelse og samværsavtaler.

Avgjerdens formål og grunnlag

Først og fremst må retten fastsette om samvær med tilsyn skal være av beskyttet karakter eller av støttende karakter. Denne beslutningen er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel. Beskyttet tilsyn benyttes i tilfeller hvor det er bekymringer knyttet til barnets sikkerhet eller velvære under samvær, mens støttet tilsyn brukes i mindre kritiske situasjoner. Uansett må rettens avgjerd grunngis i henhold til tvistelova § 19-6.

Når det inngås rettsforlik mellom partene, må formålet og begrunnelsen for tilsynet være tydelig angitt i avgjørelsen. Begrunnelsen skal inkludere en vurdering av barnets behov, barnets synspunkter og foreldrenes forutsetninger. Dette er avgjørende faktorer for å sikre at samværet er i barnets beste .

Påleggets innhold og varighet

Retten må også fastsette detaljene for gjennomføringen av tilsynet, inkludert antall timer samvær med tilsyn per år og varigheten av tilsynet. Generelt sett skal pålegget være tidsbegrenset, og det bør normalt ikke overstige ett år. Hvis tilsynet forventes å vare lenger enn ett år, må dette særskilt begrunnes.

Pålegget kan også inneholde andre spesifikasjoner, som tid og sted for tilsynet eller behovet for assistanse knyttet til barnets transport til samværet. Dette er viktige detaljer som må tas hensyn til for å sikre en smidig gjennomføring av tilsynet.

Rådføring med ansvarlig myndighet

Før retten tar sin avgjerd om samvær med tilsyn, skal den konsultere ansvarlig myndighet for å få råd om hvordan pålegget kan gjennomføres i praksis. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at tilsynet blir gjennomført på en effektiv måte, med tanke på praktiske detaljer som tilsynspersoners arbeidstid og tilgjengelige lokaler.

I alle tilfeller er målet å sikre barnets beste i saker om samvær med tilsyn. Retten har en sentral rolle i å balansere foreldrenes rettigheter og barnets trivsel, og det er avgjørende at avgjerdene som tas, er nøye vurdert og begrunnet.

Forskrift om samvær med tilsyn: Virkeområde og formål

21. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

barneloven, samvær med tilsyn, offentlig oppnevnt tilsynsperson, barns beste interesse, forsvarlig oppnevning, foreldreansvar, barnerett, tilsyn under samvær, barns trygghet, tilsynsordning, samværsrett, tilsynspersonens rolle, effektiv oppnevning, barnets trivsel, foreldresamvær, rettigheter for barn, barnelovens forskrifter, barnets velvære, tilsynsordningen, barns utvikling.

For at våre barn skal vokse opp i trygge omgivelser og med en meningsfull tilknytning til begge foreldre, er det viktig at samværet mellom foreldre og barn reguleres på en adekvat måte. I dette blogginnlegget skal vi utforske Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 1, som gir oss nødvendige retningslinjer for denne viktige delen av foreldreansvaret.

Virkeområde og formål: Hva innebærer det?

Forskriften som er fastsatt i henhold til barnelova § 43a, gir oss en grundig oversikt over hvordan samvær med tilsyn skal håndteres. Det første spørsmålet vi må stille oss er: Hva er virkeområdet og formålet med denne forskriften?

Virkeområdet definerer i hvilke situasjoner denne forskriften gjelder. Den regulerer samvær med tilsyn når en offentlig oppnevnt tilsynsperson er involvert. Dette er viktig for å sikre at barnet alltid er under nøye tilsyn når samvær med den forelderen som har samværsrett, finner sted. Dette kan være tilfelle når det er bekymringer for barnets sikkerhet eller velvære.

Formålet med forskriften er like viktig som virkeområdet. Den har som mål å ivareta barnets beste. Dette er kjerneprinsippet i norsk barnerett, og det er avgjørende for at barnet skal utvikle seg fysisk, psykisk og sosialt på en sunn måte. Forskriften er også utformet for å sikre at oppnevningen av en tilsynsperson skjer på en forsvarlig og effektiv måte.

Hva er samvær med tilsyn?

Samvær med tilsyn innebærer at barnet har rett til å møte den forelderen som ikke har daglig omsorg for dem. Dette samværet skjer imidlertid under nøye tilsyn av en offentlig oppnevnt tilsynsperson. Formålet er å sikre barnets trygghet og trivsel under samværet.

Tilsynspersonen har en viktig rolle i å overvåke samværet, intervenere hvis det oppstår uønskede situasjoner, og rapportere til retten om hvordan samværet forløper. Dette er for å sikre barnets beste interesse, og det er derfor avgjørende at oppnevningen av tilsynspersonen skjer på en forsvarlig måte.

Hva er prinsippet om barnets beste i norsk lovgivning?

11. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnets beste, barnerettigheter, barneloven, prinsippet om barnets beste, FNs barnekonvensjon, Grunnloven § 104, barns rettigheter, barns beste interesse, barneomsorg, juridiske rettigheter for barn, saksbehandling i barnesaker, foreldreansvar, samvær, barnets rett til å bli hørt, internasjonale menneskerettigheter, barnekonvensjonen, barn og lovgivning, barn og rettssystem, beslutninger som berører barn, rettigheter for mindreårige, barnets beste i norsk lov, barns medvirkning, barnevern, barns omsorgsrettigheter, norske barnerettigheter, foreldres rettigheter, barnets rett til beskyttelse, barn og vold, barns rettigheter i familierett, juridisk vern for barn, barns beste interesse i rettsprosesser.

Prinsippet om barnets beste er et av de mest sentrale prinsippene i norsk barnerett. Det er forankret i FNs barnekonvensjon og er også inntatt i Grunnloven § 104. Dette prinsippet har stor betydning for hvordan saker som angår barn blir behandlet i rettssystemet, spesielt innenfor barneloven.

Gjeldende rett: Prinsippet om barnets beste er nedfelt som en innledningsbestemmelse i barneloven, nærmere bestemt i § 48 første ledd. Denne bestemmelsen slår fast at avgjørelser om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted, samvær og saksbehandlingen av slike saker skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

Bestemmelsen ble inkludert i loven gjennom en lovendring i 2003 og samlet flere tidligere bestemmelser som hadde samme formål. Prinsippet om barnets beste var allerede anerkjent i norsk rett før vedtagelsen av FNs barnekonvensjon.

Menneskerettslige rammer: I tillegg til å være forankret i nasjonal lovgivning, har prinsippet om barnets beste en solid forankring i internasjonale menneskerettigheter. FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn, uavhengig av om de utføres av offentlige eller private organer.

Det er viktig å merke seg at begrepet «handling» i denne sammenhengen ikke bare omfatter beslutninger, men også alle handlinger, atferd, forslag, tjenester, prosedyrer og andre tiltak som kan påvirke barn. Prinsippet om barnets beste er derfor svært omfattende og dekker en bred rekke handlinger og situasjoner som involverer barn.

Barnekomiteen, som overvåker implementeringen av barnekonvensjonen, har også utdypet prinsippet om barnets beste. De understreker at det er en tredelt idé som inkluderer:

En selvstendig rettighet for barnet til å få vurdert hva som er i deres beste interesse.
Et juridisk prinsipp som krever at tolkningen som best ivaretar barnets beste skal legges til grunn.
En prosedyreregel som krever at beslutningsprosesser som påvirker barn må inkludere vurderinger av konsekvensene for barn.

Komiteen påpeker også at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og må veie tungt i beslutningsprosesser som angår barn.

Hvordan har Grunnloven § 104 påvirket barns rettigheter i Norge?

4. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

barns rettigheter, Grunnloven § 104, barnerettigheter, barns medbestemmelse, barns beste interesse, vern om barn, barns integritet, trygg oppvekst, barneloven, barnekonvensjonen, barnets stemme, barns menneskeverd, barns velferd, barn og samfunn, barn i Norge, barn og familie, Grunnlovsbestemmelse, barns rettigheter i Norge, barnevern, Grunnlovsendring, barn i Grunnloven, barns beskyttelse, barn og lovverk, barn og politikk, barnerettighetsarbeid, barns rett til utdanning, Grunnlovsrang, barns likhet med voksne, barn og samfunnsutvikling, barns deltakelse, barns innflytelse, Grunnlovsprinsipper, barns rettigheter i rettssystemet

I Grunnloven § 104 finner vi en betydningsfull juridisk bestemmelse som har stor betydning for barns rettigheter i Norge. Denne bestemmelsen, som ble vedtatt som en del av en større modernisering av Grunnloven i 2014, gir uttrykk for en rekke prinsipper som er avgjørende for hvordan barn blir behandlet i samfunnet vårt.

1. Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd

Første ledd i Grunnloven § 104 slår fast at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. Dette prinsippet understreker at barn ikke har mindre verdi enn voksne, og at alle menneskerettighetsbestemmelser i Grunnloven gjelder for barn på lik linje med voksne. Det betyr at barn skal behandles med samme menneskeverd som voksne, samtidig som det anerkjenner at barn og voksne er forskjellige og har ulike behov.

2. Barn har rett til å bli hørt og til medbestemmelse

Andre ledd i Grunnloven § 104 handler om barns rett til å bli hørt og til medbestemmelse. Dette prinsippet samsvarer med barnekonvensjonen og flere andre lover i Norge, inkludert barneloven. Det gir barn rett til å uttrykke sine meninger i saker som angår dem, og deres synspunkter skal bli vurdert i henhold til alder og utvikling. Dette prinsippet understreker betydningen av å gi barn en stemme og lytte til deres perspektiv.

3. Barnets beste som et grunnleggende hensyn

Tredje ledd i Grunnloven § 104 fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som påvirker barn. Dette prinsippet er kjernen i barnerettighetsarbeidet og er også en sentral bestemmelse i barnekonvensjonen. Det betyr at når det treffes beslutninger som angår barn, skal deres beste interesse alltid veie tungt.

4. Vern om barnets personlige integritet

Tredje ledd i Grunnloven § 104 slår også fast barnets rett til vern om sin personlige integritet. Denne bestemmelsen er ment å beskytte barn mot utnyttelse, vold og mishandling. Det innebærer at staten har plikt til å legge til rette for regelverk og håndhevelse som gir barn denne beskyttelsen.

5. Trygg oppvekst i egen familie

Samme ledd slår fast at barnet skal få den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. Dette prinsippet understreker betydningen av å opprettholde familiestrukturen når det er mulig og i tråd med barnets beste interesse.

Grunnloven § 104 er en viktig del av Norges rettssystem og har stor betydning for hvordan vi behandler barn i samfunnet vårt. Den gir politiske føringer, men også rettslige rettigheter for barn. Samtidig er det viktig å merke seg at denne bestemmelsen ikke er en utvidelse av det som allerede fulgte av Grunnloven og andre menneskerettighetskonvensjoner, men den fremhever og synliggjør barns spesielle behov og rettigheter i vårt samfunn. Den gir oss retningslinjer for å sikre barns rettigheter og velferd, samtidig som den understreker at barn skal behandles med verdighet og respekt.

FNs barnekonvensjon artikkel 10

30. mai 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989, og ble ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har 54 artikler, som dekker alt fra barns rett til liv og utvikling, til beskyttelse mot vold, misbruk og utnyttelse. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på artikkel 10, som omhandler barns rett til å få kontakt med sine foreldre. Artikkel 10 lyder som følger: «I tilfelle foreldre, eller enten av dem, bor adskilt fra et barn, har barnet rett til å opprettholde regelmessig personlig kontakt og direkte forhold til begge foreldrene. Unntak kan bare gjøres når det anses å være i barnets beste interesse; slikt skritt kan være nødvendig i et bestemt tilfelle, for eksempel for å beskytte barnet mot mishandling eller forsømmelse fra foreldrenes side eller hvis en av foreldrene lever under forhold som kan føre til skade for barnet.» Denne artikkelen er en viktig del av barnekonvensjonen fordi den understreker betydningen av at barn skal ha mulighet til å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, selv om de lever adskilt. Det gir også retningslinjer for når unntak kan gjøres, og understreker at eventuelle avgjørelser om å hindre slik kontakt må være basert på det som er til barnets beste. Artikkel 10 gjelder også for situasjoner der en av foreldrene bor i utlandet eller der det er hindringer for kontakt mellom foreldre og barn. I slike tilfeller må myndighetene sørge for å tilrettelegge for regelmessig kontakt og samvær, med mindre det anses å være i barnets beste interesse å begrense eller hindre slik kontakt. Konvensjonen pålegger statene å respektere og beskytte barns rettigheter, og artikkel 10 er en viktig del av dette. For å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, er det viktig at myndighetene tar ansvar for å følge opp artikkel 10 og andre relevante artikler i barnekonvensjonen. I Norge har artikkel 10 blitt implementert i barnebortføringsloven og barneloven, som gir retningslinjer for foreldre som ønsker å opprettholde kontakt med sine barn etter en separasjon eller skilsmisse. Det er viktig å være klar over at selv om artikkel 10 gir retningslinjer for å opprettholde kontakt mellom foreldre og barn, så vil det alltid være opp til domstolene å avgjøre hva som er til barnets beste i hver enkelt sak.