barns deltakelse i rettsprosesser

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt i foreldretvister: Barneloven § 61

av
barnets rett til å bli hørt, barneloven § 61, dommeres samtaler med barn, barn i rettsprosesser, omsorgstvist og barnets mening, sakkyndige i familierett, barnefokus i foreldretvister, barns synspunkter i rettssaker, juridisk håndtering av barns meninger, barnets stemme i retten, foreldretvister og barns rettigheter, barnets innflytelse i rettsavgjørelser, samtaler med barn i retten, barn og rettsprosesser, effektiv kommunikasjon med barn, barns meninger i omsorgssaker, familierett og barns rettigheter, tilrettelegging for barn i retten, barns meninger og rettsavgjørelser, barns deltakelse i rettsprosesser, barnets beste i rettssaker, barns rolle i familierettsavgjørelser, domstolens hensyn til barn, barns rettigheter i barnefordelingssaker, barns perspektiv i foreldretvister, informasjon til barn etter rettssaker, barns ytringsfrihet i rettssaker, barns bidrag i rettslige prosesser, barns perspektiv i juridiske avgjørelser, rettens tilnærming til barnets mening.

Barneloven § 61 første ledd nr. 4 omhandler en av de mest fundamentale aspektene i håndteringen av foreldretvister: barnets rett til å bli hørt. Denne bestemmelsen gir en klar veiledning om hvordan barnets meninger og synspunkter kan og bør innhentes og vurderes i rettsprosessen.

Ifølge barneloven kan dommeren direkte gjennomføre samtaler med barnet for å avklare barnets mening om saken. Dette gir barnet en direkte kanal til å uttrykke sine følelser og tanker om situasjonen, noe som er avgjørende for å sikre at barnets stemme blir hørt og tatt hensyn til i avgjørelsesprosessen. Formålet med disse samtalene er ikke bare å innhente barnets syn på selve saken, men også å gi barnet en mulighet til å uttrykke seg om andre forhold som kan være betydningsfulle.

Retten har også muligheten til å oppnevne en sakkyndig eller en annen egnet person for å hjelpe til med disse samtalene. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at den sakkyndige snakker med barnet alene, spesielt i sensitive eller komplekse situasjoner. Dette sikrer en mer trygg og komfortabel setting for barnet.

Et viktig aspekt ved barnets deltakelse i denne prosessen er oppfølgingen etter at barnet har uttrykt sin mening. Dommeren, eller en annen utpekt person, har plikt til å informere barnet om utfallet av saken og forklare hvordan barnets synspunkter har blitt tatt hensyn til. Dette er en viktig del av å vise respekt for barnets bidrag og sikre at barnet forstår sin rolle og betydning i saken.

Barneloven § 61 første ledd nr. 4 fremhever betydningen av å lytte til og anerkjenne barnets stemme i foreldretvister. Ved å sikre at barnet blir hørt og at dets synspunkter blir vektlagt, bidrar loven til en mer rettferdig og barnesentrert rettsprosess. Dette bidrar til å opprettholde barnets tillit til rettssystemet og sikrer at beslutninger som påvirker barnets liv blir tatt med dets beste i sentrum.

Hvordan ivaretas barns rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser i det norske rettssystemet?

av
barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.

Dagens rettssystem setter barnets deltakelse og rettigheter i sentrum av juridiske prosesser, men det reises stadig spørsmål om hvorvidt barn faktisk blir hørt ved midlertidige avgjørelser. En avgjørelse som har vakt betydelig interesse er HR-2020-1619-U. Denne kjennelsen har kastet lys over praksisen rundt barns rett til å uttale seg ved midlertidige avgjørelser i norske domstoler.

I denne saken varierte barnas alder fra fire til 17 år. Overraskende nok ble kun to unntak gjort, der barna ikke fikk anledning til å uttale seg i tingretten. Det første tilfellet involverte 7 barn i alderen 2 til 15 år, og tingrettens begrunnelse for manglende uttalelse var at det ikke hadde vært «mulig å snakke med barna så langt,» noe som i stor grad kan tilskrives koronapandemien. Lagmannsretten valgte å oppheve tingrettens avgjørelse og forventet en mer overbevisende begrunnelse for fraværet av barnas stemmer.

Det andre tilfellet, avgjort av Borgarting lagmannsrett i 2020, handlet om samvær med støttet tilsyn for et barn som nærmet seg fire år. I dette tilfellet konkluderte lagmannsretten med at det ikke var nødvendig å innhente barnets synspunkter. Dette baserte de på at det allerede var bestilt en sakkyndig rapport for hovedforhandlingen, og de ønsket å unngå unødvendige parallelle prosesser som kunne forvirre barnet.

Det er klart at hovedregelen i tingretten er at barna skal få anledning til å uttale seg ved midlertidige avgjørelser, uavhengig av alder. Dette følger i tråd med barnekomiteens ønske om en bred tolkning av hvem som kan høres, med mål om å sikre at så mange barn som mulig får muligheten til å uttrykke sine synspunkter. Men situasjonen i lagmannsretten tegner et annet bilde, der ingen av barna ble hørt på nytt ved behandling.

Dette bringer oss til et viktig spørsmål: Hvordan skal rettssystemet balansere hensynet til barnets beste med behovet for rask saksbehandling? Er det tilstrekkelig å høre barna i tingretten, eller bør retten til å bli hørt gjentas i lagmannsretten? Hvor lang tid kan gå mellom hver gang barnet får anledning til å uttale seg på nytt? Dette er komplekse spørsmål som rettssystemet kontinuerlig må adressere for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte.

Barns rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser er en sentral del av rettssystemets arbeid med å beskytte barns interesser. Det er åpenbart behov for en grundig evaluering av hvordan denne rettigheten praktiseres i lagmannsretten for å sikre en mer enhetlig tilnærming og for å oppfylle barnekonvensjonens mål om å gi barn en tydelig stemme i juridiske prosesser.