barns grunnleggende rettigheter

I 2020 ble det utgitt en omfattende utredning om ny barnelov i Norge, gjennom NOU 2020:14. Forslaget fra et utvalg oppnevnt av regjeringen, presenterer en revidert lovgivning som tar sikte på å styrke barns rettigheter og deres muligheter til medvirkning i saker som angår dem. Lovforslaget er ennå ikke vedtatt, men det inneholder flere viktige endringer og presiseringer. I dette innlegget går vi gjennom kapittel 1 i utredningen, som omhandler barnets grunnleggende rettigheter, med fokus på den nye § 1-2 om barnets rett til medvirkning.

Denne nye paragrafen i barneloven presenteres som en fanebestemmelse, noe som betyr at den legger føringer for resten av lovens innhold når det gjelder barns rett til å delta i avgjørelser som angår dem. Paragrafen er utformet i tre punkter:

Barnets grunnleggende rett til medvirkning: Første punkt slår fast at barnet har rett til å medvirke i alle forhold som berører dem, i tråd med barnelovens retningslinjer. Dette prinsippet gjelder i alle relasjoner og sikrer at barnets stemme blir hørt. I saker knyttet til foreldretvister har både familievernet og domstolene ansvar for å sørge for at barnets mening blir innhentet. Dette er konkretisert i lovforslagets §§ 10-3 og 11-7. I andre saker som generelt angår barnet, er det foreldrenes ansvar å ivareta barnets rett til å ytre seg og bli hørt.
Barnets rett til informasjon:
Annet punkt i paragrafen presiserer at barn har rett til informasjon om saker som angår dem. Dette understreker barns menneskerett til informasjon og er ment som en pedagogisk påminnelse til alle som har oppgaver etter loven. De som er ansvarlige, skal informere barnet om forhold som er av betydning, slik at barnet har grunnlag for å danne egne meninger.
Vektlegging av barnets mening etter alder og modenhet:
Tredje punkt fastsetter at barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det er ikke nok at barnet får anledning til å uttrykke seg; det skal også tas hensyn til hva barnet mener, og vurderingen skal være alders- og modenhetsbasert. Dette prinsippet gjelder generelt, uten noen nedre aldersgrense for barnets rett til å bli hørt.

Kort oppsummert

Forslaget til ny barnelov legger vekt på å styrke barns rettigheter, og § 1-2 understreker viktigheten av barns rett til både å bli hørt og informert i saker som berører dem.

I NOUen er bestemmelsen foreslått utformet slik:

§1-2 Barnet sin rett til medverknad
Barn som er i stand til å gjere seg opp eigne
meiningar, har rett til medverknad i alt som ved
kjem dei etter denne lova. Barn skal få tilstrekke
leg og tilpassa informasjon og skal få ytre meinin
gane sine fritt. Det skal leggjast vekt på meinin
gane deira i samsvar med alder og modning.

Trenger du bistand i foreldrekonflikt etter barneloven kan du ta kontakt uforpliktende her: Kontaktskjema

FNs barnekonvensjon, også kjent som Konvensjonen om barnets rettigheter, er et internasjonalt juridisk dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn over hele verden. Det er ratifisert av nesten alle verdens land, og det legger et betydelig ansvar på statene for å sikre at barns rettigheter blir respektert og oppfylt. Men hvordan implementerer landene egentlig denne konvensjonen?

Artikkel 4: Implementering av barns rettigheter

Artikkel 4 i barnekonvensjonen fastslår at partene, det vil si landene som er bundet av konvensjonen, skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i konvensjonen. Dette innebærer at landene må innføre nasjonale lover og politikk som er i samsvar med barnekonvensjonens bestemmelser.

Økonomiske, sosiale og kulturelle Rettigheter

Barnekonvensjonen inkluderer en rekke rettigheter, inkludert økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter for barn. Artikkel 4 pålegger landene å treffe tiltak for å oppfylle disse rettighetene «i størst mulig utstrekning innenfor de ressurser de har til rådighet.» Dette betyr at landene må gjøre sitt beste for å sikre at barn får tilgang til nødvendige tjenester og ressurser, som utdanning, helseomsorg og kulturelle aktiviteter, selv om det kan være begrensede ressurser tilgjengelige.

Internasjonalt samarbeid

Artikkel 4 understreker også betydningen av internasjonalt samarbeid når det gjelder implementeringen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter for barn. Dette betyr at land bør samarbeide med andre nasjoner og internasjonale organisasjoner for å sikre at barns rettigheter blir oppfylt, spesielt når det kreves ekstra ressurser eller ekspertise som ikke er tilgjengelige nasjonalt.

NOU 2020: 14 – Ny barnelov – Ny paragraf: § 1-2 Barnets rett til medvirkning

Kort oppsummert

Hvordan implementerer land FNs Barnekonvensjon?