Å ha et barn som klient stiller særlige krav til advokatens rolleforståelse, kommunikasjon og etiske bevissthet. Barn er ikke bare mindre voksne, men egne rettssubjekter med behov for trygghet, forutsigbarhet og reell medvirkning. Advokaten må sikre at barnet blir hørt på en måte som er tilpasset barnets alder og situasjon, samtidig som den profesjonelle rollen … Les mer
Barnets rett – rettskildene og rammene Barneloven fastslår at barn fra syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal bli hørt i saker som angår dem. Retten er ikke betinget av foreldrenes enighet; den ligger hos barnet. Barnekonvensjonen forplikter myndigheter og tjenester til å legge opp prosesser … Les mer
Barnebortføringsloven er en norsk gjennomføringslov for to internasjonale instrumenter som begge håndterer grensekryssende konflikter om foreldreansvar og bosted. Loven ble vedtatt i 1988 og trådte i kraft våren 1989. Den er senere endret flere ganger. Hensikten er å sikre rask retur ved ulovlig bortføring eller tilbakehold av barn, samt å legge til rette for anerkjennelse … Les mer
Barneloven § 61 nr. 5 åpner for at retten kan oppnevne egen advokat eller representant for barnet i foreldretvister. Bestemmelsen er utformet som en «kan»-regel, noe som innebærer at barnet ikke har en automatisk rett til slik representasjon, men at retten kan beslutte det dersom omstendighetene tilsier det. Formålet er å sikre at barnets interesser … Les mer
Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert en omfattende rapport som undersøker barns opplevelser i familier preget av konflikt og endring. Rapporten er basert på data fra FamilieForSK-studien og gir verdifull innsikt i hvordan barn opplever foreldrekonflikter, deres deltakelse i familievernet og deres tilfredshet med ulike bostedsordninger etter foreldres samlivsbrudd. Studien … Les mer
Barneloven § 31 fremhever at barn, i takt med sin evne til å danne egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å uttale seg før det tas avgjørelser i personlige forhold. Samtidig understrekes det at meningene de kommer med, skal tillegges økende vekt med barnets alder og modenhet. Likevel står man ofte overfor en … Les mer
I 2020 ble det utgitt en omfattende utredning om ny barnelov i Norge, gjennom NOU 2020:14. Forslaget fra et utvalg oppnevnt av regjeringen, presenterer en revidert lovgivning som tar sikte på å styrke barns rettigheter og deres muligheter til medvirkning i saker som angår dem. Lovforslaget er ennå ikke vedtatt, men det inneholder flere viktige … Les mer
I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å sikre barnets beste som et overordnet prinsipp. Denne lovforslaget, som enda ikke er vedtatt, innebærer en omfattende oppdatering av lovverket for å styrke barns grunnleggende rettigheter og anerkjenne deres stemme i større grad i saker … Les mer
Barns rettigheter har alltid vært en viktig del av juridiske diskusjoner og lovgivning, og i Norge er dette reflektert i både Grunnloven og barneloven. Et av de fire generelle prinsippene i FNs barnekonvensjon, som også er eksplisitt nedfelt i barneloven, er barnets rett til å si sin mening og å bli hørt. Men hva betyr … Les mer
FNs barnekonvensjon, også kjent som barnekonvensjonen, er et av verdens mest betydningsfulle dokumenter når det kommer til barns rettigheter. Denne konvensjonen, vedtatt av FN den 20. november 1989, gir alle barn og unge under 18 år de samme grunnleggende rettighetene, uansett hvem de er og hvor de bor. Den fastslår at barn og unge har … Les mer
Når man forbereder seg til møter med en sakkyndig i en barnefordelingssak, er det essensielt å ha en klar forståelse av den sakkyndiges mandat og å forberede seg på de spørsmål som kan bli stilt. Dette mandatet definerer den sakkyndiges rolle og fokus i saken, ofte med vekt på vurdering av foreldrenes omsorgsevne og hva … Les mer
Barns syn på å bli hørt av domstolene i saker som omhandler hvor de skal bo eller samvær er et viktig og komplekst tema. Forskning har vist forskjellige perspektiver og utfordringer knyttet til denne problemstillingen: Samlet sett viser forskningen at det er viktig å gi barn en stemme i saker som påvirker dem, men at … Les mer
Barneloven § 36 fremhever at retten skal avgjøre barnets faste bosted når foreldrene ikke oppnår enighet. Dette er en prinsipiell beslutning som tar høyde for barnets beste, som er det primære fokuset i henhold til § 48 i barneloven. Denne lovfestede hensynet er ytterligere styrket av Grunnloven § 104 annet ledd og Barnekonvensjonen artikkel 3, … Les mer
Å gi barn en stemme i avgjørelser som berører deres livssituasjon har i økende grad blitt anerkjent som en viktig prinsipiell rettighet i familieretten. Denne retten, som er nedfelt i barneloven § 31, setter fokus på barnets rett til å uttale seg og hvordan deres synspunkter skal tas i betraktning. Spørsmålet som naturlig melder seg … Les mer
Barnets beste er et fundamentalt hensyn som skal veie tungt i alle beslutninger som berører barn og deres liv. Før foreldre eller andre myndigheter treffer avgjørelser som påvirker barnets personlige forhold, har barnet rett til å bli informert og hørt. Barnets med- og selvbestemmelsesrett er regulert i barneloven, nærmere bestemt i §§ 31-33. I tillegg … Les mer
Barneloven § 31 setter rammen for barnets rett til å uttale seg og hvordan disse uttalelsene skal vurderes i barnefordelingssaker. Endringer i loven senket i 2004 aldersgrensen fra 12 til 7 år for når barnet får muligheten til å delta i beslutningsprosessen, spesielt i saker som angår bosted og foreldreansvar. Denne justeringen åpner for tidligere … Les mer