barns rett til respekt – Barnerettsbloggen

I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å sikre barnets beste som et overordnet prinsipp. Denne lovforslaget, som enda ikke er vedtatt, innebærer en omfattende oppdatering av lovverket for å styrke barns grunnleggende rettigheter og anerkjenne deres stemme i større grad i saker som angår dem selv.

Et nytt grunnprinsipp: Barnets beste (§ 1-1)

En viktig del av forslaget er paragraf 1-1, som erstatter den tradisjonelle formålsparagrafen og setter barnets beste som lovens bærende grunnprinsipp. Dette innebærer at hensynet til barnets beste vil være retningsgivende for alle deler av loven. Denne bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste skal gjelde på tvers av ulike saker, men også at det ikke kan «overstyre» andre konkrete krav i loven. Det innebærer at hver avgjørelse som berører barn, fra foreldretvister til spørsmål om foreldreansvar, skal vurderes med barnets beste i fokus, men innenfor lovens helhetlige rammer.

Samfunnets ansvar og barns rett til respekt

Inspirert av barnevernloven er barnelovens § 1-1 andre punktum formulert for å synliggjøre hvordan samfunnet skal møte barn med respekt og grunnleggende verdier – uansett om det gjelder barnevern, foreldretvister, eller andre avgjørelser som angår barns rettigheter. Ved å inkludere verdien «respekt» tydelig, fremhever forslaget hvordan barna skal møtes på likeverdige vilkår i alle sammenhenger, noe som gjenspeiler en helhetlig tilnærming til barns rettigheter i samfunnet. Dette har vært viktig for utvalget, både for å gjøre lovteksten mer tilgjengelig og for å vise at respekten for barn er en grunnleggende verdi i alle deler av lovverket.

Hvorfor er denne utredningen viktig?

NOU 2020:14 løfter frem hvordan barns rettigheter kan styrkes i lovverket og setter fokus på å modernisere barns rett til medbestemmelse og respekt. Dette lovforslaget kan få betydning for rettssaker, familievern og barnets rolle i rettssystemet, der barnets beste blir vurdert grundigere og mer nyansert. Hensynet til barnets beste er tydeliggjort i flere deler av lovforslaget, inkludert spesifikke bestemmelser om foreldretvister og foreldreansvar, som sikrer at barns perspektiv skal veie tungt.

Ved å modernisere barneloven med barnets beste som en kjerneverdi, bidrar NOU 2020:14 til å bygge et samfunn som anerkjenner barnas stemme, behov og rettigheter – en utvikling som mange ser på som avgjørende for fremtidens familier og barn.

I NOUen er bestemmelsen foreslått å se slik ut:

§1-1 Det beste for barnet

I alle avgjerder og handlingar etter denne lova
skal eit grunnleggjande omsyn vere kva som er
best for barnet. Lova skal medverke til at barn og
unge blir møtte med kjærleik og respekt og får ein
trygg oppvekst.

Trenger du bistand i foreldrekonflikt etter barneloven kan du ta kontakt uforpliktende her: Kontaktskjema

Barneloven § 31 setter rammen for barnets rett til å uttale seg og hvordan disse uttalelsene skal vurderes i barnefordelingssaker. Endringer i loven senket i 2004 aldersgrensen fra 12 til 7 år for når barnet får muligheten til å delta i beslutningsprosessen, spesielt i saker som angår bosted og foreldreansvar. Denne justeringen åpner for tidligere involvering, men det utelukker ikke at yngre barn kan bli hørt.

Ordlyden i § 31 reflekterer barnekonvensjonens intensjon ved å betone at barnets uttalelse skal tillegges relevant vekt, avstemt med barnets alder og modenhet. Til tross for endringen er dette mer en klarere formulering enn en realitetsendring. Målet er å konkretisere barnekonvensjonens prinsipper i praksis, styrke dem og skape større gjennomslagskraft.

Selv om barnets mening etter lovendringen i 2004 har en mer sentral plass, er det én av flere faktorer i helhetsvurderingen av saken. Realitetsorienteringen er nødvendig, og advokatens rolle er å veilede klientene gjennom dette. En utfordring er å finne balansen mellom å gi barnet en stemme og beskytte dem mot uønsket press i konflikten.

Den nedre aldersgrensen gir utfordringer for å sikre at små barn ikke føler seg tvunget til å ta stilling i en komplisert situasjon. Barnets rett til å uttale seg kommer med ingen plikt til å gjøre det. Dersom barnet velger å uttale seg, må det tilrettelegges for en trygg og hensiktsmessig samtale.

Barnet kan bli hørt av dommeren, som kan få støtte fra sakkyndige eller andre relevante personer. I tilfeller med yngre barn og spesielle omstendigheter, kan en sakkyndig bli oppnevnt for å tydeliggjøre barnets synspunkter. Informasjonen som formidles må tilpasses barnets alder og forståelse, slik at det kan delta meningsfullt.

Selv om barnets uttalelse skal formidles, må en viss skjønn utøves i prosessen. Dette er nødvendig for å ivareta barnets rettigheter på en ansvarlig måte.

NOU 2020:14 – Forslag til Ny Barnelov: §1-1 Det beste for barnet

Et nytt grunnprinsipp: Barnets beste (§ 1-1)

Samfunnets ansvar og barns rett til respekt

Hvorfor er denne utredningen viktig?

Aldersgrense for barns rett til å uttale seg i barnefordelingssaker