NOU 2020: 14 – Ny barnelov – Ny paragraf: § 1-2 Barnets rett til medvirkning

Hva er NOU 2020:14 om barnelov?, Hva innebærer den nye barneloven?, Hvilke rettigheter får barn i den nye barneloven?, Hva betyr barnets rett til medvirkning?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns rett til å bli hørt?, Hvem står bak NOU 2020:14?, Hva betyr medvirkning i barneloven?, Hvorfor er barnets rett til informasjon viktig?, Når gjelder barnets rett til å bli hørt?, Hva er foreldrenes rolle i den nye barneloven?, Hvordan vektlegges barnets mening etter alder?, Har barn rett til medvirkning i foreldretvister?, Hva sier NOU 2020:14 om barns grunnleggende rettigheter?, Er det en aldersgrense for å bli hørt i barneloven?, Hva betyr barnets rett til informasjon i praksis?, Hvorfor endres barneloven?, Hva er hovedprinsippene i NOU 2020:14?, Hvordan påvirker ny barnelov barns rettigheter?, Hvem har ansvar for å informere barn i lovforslaget?, Hvordan fungerer barns rett til medvirkning?, Hva er paragraf 1-2 i ny barnelov?, Hvilken rolle har domstolene i barneloven?, Hva sier lovforslaget om foreldrenes ansvar?, Hvordan defineres barns rett til å si sin mening?, Gjelder barneloven i alle situasjoner?, Når trer ny barnelov i kraft?, Hvem beskytter barnets rett til medvirkning?, Hvordan påvirker foreldretvister barns rettigheter?, Hva står i paragraf 10-3 i ny barnelov?, Hva innebærer § 11-7 i barneloven?, Hvordan beskytter ny barnelov barnets mening?, Hvordan påvirker alder barnets rettigheter i barneloven?, Hvorfor er barnets mening viktig i loven?, Hvilke endringer foreslås i ny barnelov?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon?, Hvem bestemmer over barnets rettigheter?, Hvilke prinsipper er grunnleggende i ny barnelov?, Hvordan sikrer loven barns medvirkning?, Hva gjør familievernet i forhold til barneloven?, Hvordan påvirker barneloven barns rett til å bli hørt?, Er det obligatorisk å høre barn i alle saker?, Hvordan vektlegges modenhet i ny barnelov?, Hvorfor er barns rett til informasjon en menneskerett?, Hvordan kan barnets rett til å bli hørt ivaretas?, Hvem avgjør når barn kan uttale seg?, Hvorfor er det viktig å informere barn?, Hva betyr NOU 2020:14 for barn og foreldre?, Hvordan skal barn høres i saker som angår dem?, Hva er målet med NOU 2020:14?, Hva betyr «til barnets beste» i barneloven?,

I 2020 ble det utgitt en omfattende utredning om ny barnelov i Norge, gjennom NOU 2020:14. Forslaget fra et utvalg oppnevnt av regjeringen, presenterer en revidert lovgivning som tar sikte på å styrke barns rettigheter og deres muligheter til medvirkning i saker som angår dem. Lovforslaget er ennå ikke vedtatt, men det inneholder flere viktige endringer og presiseringer. I dette innlegget går vi gjennom kapittel 1 i utredningen, som omhandler barnets grunnleggende rettigheter, med fokus på den nye § 1-2 om barnets rett til medvirkning.

Denne nye paragrafen i barneloven presenteres som en fanebestemmelse, noe som betyr at den legger føringer for resten av lovens innhold når det gjelder barns rett til å delta i avgjørelser som angår dem. Paragrafen er utformet i tre punkter:

  1. Barnets grunnleggende rett til medvirkning: Første punkt slår fast at barnet har rett til å medvirke i alle forhold som berører dem, i tråd med barnelovens retningslinjer. Dette prinsippet gjelder i alle relasjoner og sikrer at barnets stemme blir hørt. I saker knyttet til foreldretvister har både familievernet og domstolene ansvar for å sørge for at barnets mening blir innhentet. Dette er konkretisert i lovforslagets §§ 10-3 og 11-7. I andre saker som generelt angår barnet, er det foreldrenes ansvar å ivareta barnets rett til å ytre seg og bli hørt.
  2. Barnets rett til informasjon:
    Annet punkt i paragrafen presiserer at barn har rett til informasjon om saker som angår dem. Dette understreker barns menneskerett til informasjon og er ment som en pedagogisk påminnelse til alle som har oppgaver etter loven. De som er ansvarlige, skal informere barnet om forhold som er av betydning, slik at barnet har grunnlag for å danne egne meninger.
  3. Vektlegging av barnets mening etter alder og modenhet:
    Tredje punkt fastsetter at barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det er ikke nok at barnet får anledning til å uttrykke seg; det skal også tas hensyn til hva barnet mener, og vurderingen skal være alders- og modenhetsbasert. Dette prinsippet gjelder generelt, uten noen nedre aldersgrense for barnets rett til å bli hørt.

Kort oppsummert

Forslaget til ny barnelov legger vekt på å styrke barns rettigheter, og § 1-2 understreker viktigheten av barns rett til både å bli hørt og informert i saker som berører dem.


I NOUen er bestemmelsen foreslått utformet slik:

§1-2 Barnet sin rett til medverknad
Barn som er i stand til å gjere seg opp eigne
meiningar, har rett til medverknad i alt som ved
kjem dei etter denne lova. Barn skal få tilstrekke
leg og tilpassa informasjon og skal få ytre meinin
gane sine fritt. Det skal leggjast vekt på meinin
gane deira i samsvar med alder og modning.


Trenger du bistand i foreldrekonflikt etter barneloven kan du ta kontakt uforpliktende her: Kontaktskjema

Hva vet vi om hva barn synes om å bli hørt av domstolene når domstolene skal avgjøre hvor de skal bo eller samvær?

barns rettigheter i retten, barns meninger i skilsmissesaker, høring av barn i familieretten, barns stemme i foreldrerett, barn og rettsprosesser, barns deltakelse i samværssaker, involvering av barn i rettsavgjørelser, barns perspektiver i skilsmisser, barns syn på foreldrerett, barns innflytelse i rettsaker, høre barn i retten, barn og juridiske avgjørelser, barns rett til å bli hørt, barns rolle i foreldrerettssaker, barns meninger om samvær, barns rettigheter ved foreldrekonflikter, involvering av barn i familiedomstolen, barns meninger i varetektsavgjørelser, barns synspunkter i rettssaker, barns rettigheter i familiedomstolen, barn og foreldres rettstvister, barns meninger i foreldretvister, barns syn på rettslige avgjørelser, barns rettigheter i foreldretvister, barn og rettssaker om foreldrerett, barns stemme i foreldretvister, barns deltakelse i juridiske prosesser, barns syn på domstolens avgjørelser, barns oppfatning av rettsavgjørelser, barns rettigheter i rettslige konflikter

Barns syn på å bli hørt av domstolene i saker som omhandler hvor de skal bo eller samvær er et viktig og komplekst tema. Forskning har vist forskjellige perspektiver og utfordringer knyttet til denne problemstillingen:

  1. Barns ønske om å bli hørt: Mange barn ønsker å bli hørt og ha sine meninger tatt på alvor i rettsprosesser som påvirker deres liv. De ønsker å uttrykke sine synspunkter og føle at de blir lyttet til (Birnbaum & Bala, 2016).
  2. Barns opplevelse av rettsprosessen: Studier har vist at barn noen ganger føler seg overveldet og stresset i rettsprosesser, og at deres meninger ikke alltid blir tatt hensyn til eller gitt tilstrekkelig vekt (Warshak, 2003).
  3. Viktigheten av å høre barnets stemme: Det er en voksende forståelse for viktigheten av å inkludere barns perspektiver i rettslige avgjørelser som påvirker deres liv, for å sikre at deres beste interesser ivaretas (Karle & Gathmann, 2016).
  4. Behovet for passende metoder: Det er viktig å finne passende metoder for å inkludere barns meninger i saker om foreldrerett og samvær, slik at barn kan gi sine meninger uten å føle seg presset eller manipulert (Mantle et al., 2006).
  5. Forskjeller i praksis og standarder: Det er betydelige variasjoner i hvordan barns meninger blir innhentet og vurdert i ulike jurisdiksjoner, og det er behov for mer konsistente protokoller og retningslinjer for beste praksis (Cashmore & Parkinson, 2009).

Samlet sett viser forskningen at det er viktig å gi barn en stemme i saker som påvirker dem, men at dette må gjøres på en måte som tar hensyn til barnets alder, modenhet og velvære. Det er også behov for videre forskning og utvikling av beste praksis for å sikre at barns perspektiver blir hensiktsmessig integrert i rettslige avgjørelser.