barns rettigheter ved skilsmisse

Foreldreansvaret i lys av ekteskap, separasjon og samboerskap

av
Foreldreansvar etter skilsmisse, felles foreldreansvar, barneloven § 34, foreldreansvar og ekteskap, skilsmisse og barns rettigheter, avtale om foreldreansvar, separasjon og foreldreansvar, foreldreansvar og samlivsbrudd, barns rettigheter ved skilsmisse, foreldreansvar for særkullsbarn, foreldreansvar etter samboerskap, gjenforening og foreldreansvar, foreldreansvar ved umyndighet, barnevernsloven og foreldreansvar, felles hjem og foreldreansvar, foreldreansvar og psykisk sykdom, foreldres boligsituasjon og barn, samtykke og foreldreansvar, foreldreansvar og adopsjon, barn og felles foreldreansvar, skilsmisseavtaler og barn, foreldreansvar og aleneforeldre, samarbeid om foreldreansvar, barneloven og samlivsbrudd, foreldreansvar og familierett, felles ansvar for barn, foreldre og barns samarbeid, foreldreansvar og stabilitet for barn, barnets beste og foreldreansvar, foreldreansvar og juridiske rettigheter.

Barnelovens § 34 tilbyr en klar veiledning om håndteringen av foreldreansvaret når foreldre er, eller har vært, gift. Denne bestemmelsen er fundamentalt viktig ettersom den understreker betydningen av felles foreldreansvar og gir foreldre muligheten til å avtale foreldreansvarets form etter en separasjon eller skilsmisse.

For gifte foreldre opprettholdes det felles foreldreansvaret som hovedregel. Dette prinsippet er grunnleggende, uavhengig av foreldrenes boligsituasjon eller yrkesmessige utfordringer, som krever at de bor fra hverandre deler av året. Det avgjørende for å vurdere om foreldrene lever sammen er om de deler et felles hjem og ikke har brutt samlivet.

Dette felles foreldreansvaret gjelder kun barn foreldrene har sammen, og ikke for særkullsbarn, med mindre det er tale om adopterte barn, enten adoptert sammen eller at den enes barn er adoptert av den andre parten.

Videre understreker § 34 at felles foreldreansvar fortsetter å gjelde selv under situasjoner hvor en av foreldrene er umyndig eller lider av en psykisk sykdom. Kun en formell fratagelse av foreldreansvaret, basert på barnevernsloven, kan endre denne ordningen. Foreldrene har ikke anledning til å avtale at en av dem skal ha det alene, eller dele ansvaret for ulike områder av barnets liv.

Etter en eventuell gjenforening etter samlivsbrudd, inkludert separasjon eller skilsmisse, gjelder bestemmelsen om felles foreldreansvar fortsatt. Dette reflekterer lovens intensjon om å bevare kontinuitet og stabilitet i barnets liv, samt anerkjenner viktigheten av begge foreldres involvering.

Når barnet fyller 18 år, opphører foreldreansvaret formelt, men bestemmelsene i § 34 legger et solid fundament for samarbeid og felles ansvar frem til dette tidspunktet. Unntak kan gjøres, som for eksempel i tilfeller hvor loven spesifikt forlenger eller forkorter varigheten av foreldreansvaret.

Hva er ondsinnet-foreldresyndrom og dens effekter på barn?

av
ondsinnet foreldre syndrom, barns rettigheter ved skilsmisse, foreldresamarbeid etter skilsmisse, barnefordelingssaker, familielov, barns emosjonelle helse, konfliktfylte skilsmisser, skilsmisseprosesser, psykologisk skade på barn, familieterapi, barns mentale helse, foreldrekonflikter, barnefordeling etter skilsmisse, barns forhold til foreldre, konfliktløsning, foreldreveiledning, rettigheter for skilte foreldre, barns velvære etter skilsmisse, barns psykiske helse, barnefordelingssaker i retten, emosjonell skade, foreldrekrangel, rettigheter for barn, skilsmisse og barns helse, barns velvære i skilsmisse, psykologisk skade på barn etter skilsmisse, barns rettigheter ved foreldrekonflikt, foreldrekrangler og barns helse, foreldresamarbeid og barns trivsel, familielov og barns beskyttelse, barns rettigheter ved foreldres skilsmisse, barns helse og skilsmisse.

Mens de fleste barn fra skilte familier ønsker å opprettholde forholdet til begge foreldre, er det en liten andel barn, spesielt de mellom 9 og 12 år, som nekter å besøke samværsforelderen som er involvert i foreldrekonflikten.

Disse barna oppfatter at denne forlater familien og allierer seg derfor med forelderen som føler seg forlatt og avvist i skilsmissen. Disse barna ser ut til å ha dårligere mental helse og deler noen felles kjennetegn kjent som ondsinnet foreldre syndrom.

Hva er ondsinnet foreldresyndrom?

Ondsinnet foreldre syndrom er en barndomsforstyrrelse som oppstår nesten utelukkende i høykonflikt-skilsmisser med barns foreldrerettssaker. Den fremmedgjorte forelderen engasjerer seg i et mønster av unormal atferd med hensikt å få barnet til å avvise den andre forelderen.

De lyver ofte, manipulerer eller kommer med falske beskyldninger om misbruk eller forsømmelse. Denne lidelsen skader barnets emosjonelle velvære og forholdet til den fremmedgjorte forelderen. Ondsinnet foreldre syndrom var opprinnelig kalt ondsinnet mors syndrom av forfatteren Ira Turkat, men forskere fant senere ut at det var kjønnsnøytralt. Både ondsinnede mødre og fedre kan begå ondsinnede handlinger.

Tegn på ondsinnet foreldreatferd

Her er noen eksempler på ondsinnet atferd fra foreldre som er ment å plage eller forfølge den andre forelderen. Den ondsinnede forelderen forsøker å falskt anklage den andre forelderen for overgrep, programmere gjentatte ganger det fremmedgjorte barnet til å tro at overgrep har skjedd, si til barna at den andre forelderen ikke elsker dem for å skade forholdet mellom foreldre og barn, sterkt overdrive den andre forelderens feil, oppfordre barna til å bruke aggresjon mot den andre forelderen, bruke overdreven rettsforfølgelse for å begrense den andre forelderens samvær eller utfordre omsorgsordninger, gi feilinformasjon til den andre forelderen om skoleaktiviteter eller hindre dem i å delta i barnets skoleliv, isolere barna fra utvidet familie og normale sosiale interaksjoner, vise irrasjonell og ekstrem atferd når de prøver å holde barna borte fra den andre forelderen, og tro at de fremmedgjorte foreldrene er ansvarlige for bruddet helt, mens de selv ikke har gjort noe galt.

Tegn på barn med ondsinnet foreldre syndrom

Her er tegn på ondsinnet foreldre syndrom hos barn: eldre barn viser motvilje og nekter å besøke foreldrene (spesielt pre-tenåringer og tenåringer), barn allierer seg refleksivt med foreldrene som fremmedgjør den andre forelderen uten berettiget grunn, insisterer på at følelsene for den andre forelderen er deres egne uavhengige vurderinger, ikke påvirket av hevnlystne foreldre, tror at allierte foreldre ikke kan gjøre noe galt, lager falske anklager mot den andre forelderen uten støttende detaljer eller fakta, manglende positive følelser mot den andre forelderen, manglende skyldfølelse for sin fiendtlige atferd mot den andre forelderen, bruker allierte foreldres historier eller forklaringer for å uttrykke hvorfor de forakter de andre foreldrene, og viser forakt mot andre som er assosiert med de andre foreldrene.

Kilde: 19 Signs Of Malicious Parent Syndrome and Effects On Children (parentingforbrain.com)