FNs barnekonvensjon artikkel 6

Hva er barnets rett til liv? Hvorfor er barnekonvensjonen viktig? Hvordan sikrer vi barns rettigheter? Hva innebærer beskyttelse av barn? Hvordan påvirker barns velferd samfunnet? Hva er formålet med barnerettigheter? Hva er hensikten med Artikkel 6? Hvordan fremmer vi barns utvikling? Hva er viktigheten av barns livskvalitet? Hvordan kan vi beskytte barn? Hva er barnevern? Hvordan påvirker barndom rettferdighet? Hvordan påvirker barns helse samfunnet? Hva er tiltak for barns sikkerhet? Hvordan kan vi fremme barns trivsel? Hva er betydningen av omsorg for barn? Hvordan kan vi styrke barnets rettigheter? Hva er internasjonale barns rettigheter? Hva er betydningen av barns frihet? Hva er ansvar når det gjelder barn? Hva er verdighetens rolle i barndommen? Hvordan sikrer vi barns autonomi? Hva er det beste for barnet? Hvordan beskytter vi barns rettigheter? Hva er rettssikkerhet for barn? Hvordan sikrer vi barns rettsbeskyttelse? Hvordan påvirker barndomserfaringer barns utvikling? Hva er nøkkelen til barns lykke? Hvordan kan samfunnet støtte barnets rett til liv? Hva er viktige tiltak for å oppfylle barnekonvensjonen? Hvordan sikrer vi en trygg oppvekst for barn? Hvordan påvirker sosiale faktorer barns livskvalitet? Hva er konsekvensene av å ikke respektere barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe barnemishandling? Hva er nøkkelen til å sikre barns rettssikkerhet? Hvordan kan vi sikre barns deltakelse i samfunnet? Hva er betydningen av å lytte til barns stemme? Hvordan påvirker fattigdom barns liv? Hva er rollen til utdanning i å fremme barns rettigheter? Hvordan kan vi beskytte barn mot vold og overgrep? Hva er betydningen av å opprettholde et støttende miljø for barn? Hvordan påvirker diskriminering barns rettigheter? Hva er nøkkelen til å fremme like muligheter for alle barn? Hvordan kan vi sikre at barnets beste alltid er i fokus? Hva er utfordringene med å oppfylle barns rettigheter i dagens samfunn? Hvordan kan vi forebygge og håndtere barns traumer?

I ethvert juridisk rammeverk er det enkelt å se at en av de mest sentrale og grunnleggende prinsippene er beskyttelsen av barnets rettigheter. Artikkel 6 i barnekonvensjonen fremhever denne essensielle retten på en tydelig og konsekvent måte. Det er ikke bare en formalitet; det er en forpliktelse som statene må etterleve. Å forstå betydningen og rekkevidden av denne rettigheten er avgjørende for å sikre barns velferd og utvikling.

Denne artikkelen er ikke bare et juridisk dokument; det er en erklæring om samfunnets forpliktelse til å beskytte og fremme barns liv og trivsel. Det er viktig å erkjenne at retten til liv ikke bare handler om biologisk eksistens, men også om å leve et verdig og meningsfylt liv. Dette inkluderer tilgang til grunnleggende behov som mat, helsehjelp og trygge boforhold, samt muligheten til å utvikle seg intellektuelt, sosialt og følelsesmessig.

For å sikre at denne rettigheten blir oppfylt, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming som tar hensyn til de komplekse og varierte behovene til barn i ulike samfunnsmessige kontekster. Dette innebærer ikke bare å vedta lovgivning og politikk som beskytter barn mot skade og overgrep, men også å implementere effektive tiltak som fremmer deres vekst og utvikling.

Partene i barnekonvensjonen har en særlig rolle å spille i å sikre barns rettigheter i sine respektive jurisdiksjoner. Dette inkluderer å utvikle og gjennomføre nasjonale handlingsplaner, styrke institusjoner som arbeider med barns rettigheter, og engasjere seg i internasjonalt samarbeid for å adressere felles utfordringer.

Det er også viktig å understreke at barnets rett til liv ikke bare er en statisk rettighet, men en som må tilpasses og tilpasses i lys av nye og skiftende utfordringer. Dette krever kontinuerlig overvåkning, evaluering og revisjon av politikk og praksis for å sikre at barns behov og interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

I sum, artikkel 6 i barnekonvensjonen er en påminnelse om samfunnets forpliktelse til å beskytte og fremme barns rettigheter. Det er en rettighet som ikke kan tas for gitt, men må stadig forsvares og styrkes gjennom konkrete handlinger og politiske beslutninger. Ved å arbeide sammen kan vi sikre at alle barn får den beskyttelsen og støtten de trenger for å realisere sitt fulle potensial og leve et liv i verdighet og velstand.


Artikkel 6

  1. Partene erkjenner at hvert barn har en iboende rett til livet.
  2. Partene skal så langt det er mulig sikre at barnet overlever og
    vokser opp.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Samvær med tilsyn: Politiattestens innhold og krav til barneomsorgsattest

politiattest, barneomsorgsattest, samværssaker, straffebestemmelser, politiattestens innhold, barnets beste, tilsynsperson, beskytte barn, barneomsorg, samværssak krav, barns sikkerhet, rettssystemet, politiregisterloven, barnevern, barneoppdragelse, vold i nære relasjoner, menneskehandel, seksualforbrytelser, narkotikaforbrytelser, forsettlig drap, taushetsplikt, politiattestkrav, sikkerhetskontroll, egnethetstest, samværsordninger

Politiattester har lenge vært et viktig instrument i samfunnet for å beskytte de mest sårbare, spesielt barn. I forbindelse med samværssaker og oppnevning av tilsynspersoner etter barneloven § 43 a, spiller politiattester en avgjørende rolle. Denne artikkelen vil utforske politiattestens innhold og de kravene som gjelder for barneomsorgsattester.

Politiattester, eller barneomsorgsattester som de ofte kalles i denne sammenhengen, er utstedt av politiet og har til formål å avdekke eventuelle straffbare forhold som kan sette barn i faresituasjoner. Det er viktig å merke seg at politiattester som kreves i samværssaker ikke skal være eldre enn tre måneder. Dette sikrer at opplysningene er oppdaterte og relevante for situasjonen.

Innholdet i en barneomsorgsattest bygger på oppregningen av straffebestemmelser som beskrevet i politiregisterloven § 39 første ledd. Denne oppregningen fungerer som en “katalog” over straffebestemmelser som ikke skal være brutt av den som søker om politiattest. De straffbare forholdene som rammes av barneomsorgsattesten kan grovt grupperes som følger:

  1. Narkotikaforbrytelser: Dette inkluderer alle straffbare handlinger knyttet til narkotikabruk, besittelse, salg eller produksjon.
  2. Menneskehandel: Enhver form for menneskehandel, inkludert tvangsarbeid, seksuell utnyttelse og handel med mindreårige.
  3. Vold i nære relasjoner: Dette omfatter vold mot partner, ektefelle eller familiemedlemmer, inkludert barnemishandling.
  4. Voldtekt og seksualforbrytelser: Dette innebærer overgrep av seksuell karakter, inkludert voldtekt, seksuell omgang med mindreårige og andre seksuelle overgrep.
  5. Forsettlig drap: Enhver handling som med forsett tar livet av en annen person.
  6. Andre handlinger som påfører offeret skade i et visst omfang: Dette kan inkludere en rekke ulike straffbare forhold som medfører fysisk eller psykisk skade på offeret.

Ifølge politiregisterloven § 39 første ledd skal politiattesten vise om søkeren er siktet, tiltalt, har fått forelegg eller er dømt for brudd på de straffebestemmelsene som er oppregnet. Dette gir en omfattende oversikt over søkerens eventuelle involvering i straffbare forhold som kan påvirke deres egnethet til å være tilsynsperson i samværssaker.

Det er viktig å merke seg at dersom en person har merknader på politiattesten etter første ledd, vil vedkommende ikke ha anledning til å bli oppnevnt som tilsynsperson. Dette kravet er fundamentalt for å beskytte barn og sikre at de blir ivaretatt på best mulig måte under samværssaker.

I tillegg til kravene knyttet til innholdet i politiattesten, skal den som skal gjøre tjeneste som tilsynsperson informeres om kravet om politiattest før tildeling av oppdraget. Dette sikrer at alle involverte parter er klar over betydningen av politiattesten og dens rolle i å beskytte barnets beste.

Til slutt, politiattesten skal oppbevares av ansvarlig myndighet så lenge tilsynsoppdraget varer og deretter makuleres. Dette sikrer at sensitive opplysninger ikke blir liggende tilgjengelige og bidrar til å opprettholde integriteten til samværssakene.

Hvordan påvirker foreldrestridighetene barnas velvære?

foreldrestridigheter, barnas velvære, barneverntjenesten, konfrontasjoner, familiens trivsel, mentalt velbefinnende, følelsesmessig støtte, fysisk trygghet, barnevernloven, beskyttelse av barn, foreldres uenigheter, barnets interesser, offentlige saker, barneoppdragelse, plikt til å undersøke, privat konflikt, barnets trivsel, barns sikkerhet, foreldrekonflikter, omsorgssvikt, veiledning i oppdragelse, foreldres samarbeid, foreldrerettigheter, barns rettigheter, familiens ve og vel, psykologisk støtte, barnevernets rolle, barnets beste, konfliktløsning, familierådgivning. foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I hjertet av enhver foreldres mål ligger et ønske om å sikre sine barns trivsel. Men hva skjer når det oppstår spenninger mellom foreldrene som kaster en skygge over familieenheten? Konfrontasjoner mellom foreldre kan, om de blir ubehandlede og alvorlige, ha dype ringvirkninger på barna de deler.

Når slike uenigheter varer lenge og forverres til det punktet at de svekker foreldrenes evne til å tilby omsorg, står vi overfor en situasjon hvor barnet kan lide mentalt, følelsesmessig og fysisk. Selv om opprinnelsen til slike stridigheter kan være mellom de voksne, kan konsekvensene strekke seg langt utover deres personlige uenigheter og direkte påvirke barnets hverdag.

I slike øyeblikk kan barneverntjenesten trå til for å beskytte barnets interesser. Selv om mange tenker på barnevernloven som en lovgivning som primært håndterer offentlige spørsmål, har den også en rolle i saker der foreldres konflikter kan skade barnet.

Det er også verdt å merke seg at selv i situasjoner hvor foreldrenes uenighet stammer fra forskjeller i hvordan de ser på barnets oppdragelse, har barneverntjenesten en plikt til å undersøke. Dette betyr at dersom en forelder søker barneverntjenesten for veiledning eller hjelp, kan ikke tjenesten avvise saken med den begrunnelsen at det er en “privat” sak mellom foreldrene.

Unntak fra kravet om meklingsattest ved alvorlig vold eller overgrep mot egne barn

barnelova, lov om barn og foreldre, farskap, fødselsmelding, anerkjennelse av farskap, barnelovutvalget, foreldre, samlivsstatus, underholdsbidrag, Statistisk Sentralbyrå, fødselsregister, folkeregistrering, jordmor, lege, barnets mor, plikter, endringer, regler, lovgivning, bestemmelser, juridisk, myndigheter, barn, fødsel, koordinering, koordinert arbeid, dobbeltarbeid, uttalelse, departementet, advokatforening, forslag, formulering, vilkår, motivene, kommentarer.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir klare retningslinjer for meklingsprosessen ved foreldrekonflikter etter samlivsbrudd. Meklingsattesten er et viktig dokument i denne prosessen, som bekrefter at foreldrene har gjennomført den obligatoriske meklingstimen. Imidlertid finnes det unntak fra kravet om meklingsattest i tilfeller som involverer alvorlig vold eller overgrep mot egne barn.

Barneloven § 56 andre ledd fastsetter normalt kravet om meklingsattest som en forutsetning for å kunne reise en sak for domstolen i foreldrekonflikter. Dette kravet er utformet for å oppmuntre til konfliktløsning gjennom mekling, med barnas beste i fokus. Men det er viktige unntak fra dette kravet, og de er nedfelt i barneloven § 56 annet ledd.

Unntaket vi skal utforske her er knyttet til situasjoner der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Dette er alvorlige lovbrudd som inkluderer straffelovens bestemmelser om tvangsekteskap, grov frihetsberøvelse, grov menneskehandel, slaveri, grov kroppsskade, drap, grov mishandling i nære relasjoner, grov kjønnslemlestelse, voldtekt, grovt uaktsom voldtekt, voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, incest eller seksuell omgang mellom nærstående.

Når en forelder er blitt domfelt for noen av disse lovbruddene, oppstår et klart unntak fra kravet om meklingsattest. Dette unntaket gjelder også hvis den domfelte forelderen blir overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg. Med andre ord gir loven rom for å avvike fra meklingsprosessen i tilfeller der det er dokumentert alvorlige lovbrudd mot barn.

Videre inkluderer unntaket biologiske barn, adopterte barn, fosterbarn, stebarn eller personer under 18 år som står under den domfeltes omsorg, myndighet eller oppsikt. Dette gir en bred definisjon av hvem som kan anses som “egne barn” i denne sammenhengen.

Unntaket fra kravet om meklingsattest ved alvorlig vold eller overgrep mot egne barn er rettferdig begrunnet i behovet for å beskytte barnets beste. Det gir foreldre muligheten til å søke rettslig beskyttelse uten å måtte gjennomføre mekling når det er klare indikasjoner på alvorlig vold eller overgrep.

Hvorfor forblir barn taus om vold?

selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme

I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold og overgrep. Dessverre er realiteten annerledes. Mange barn lider i stillhet, utsatt for vold fra voksne og jevnaldrende, ofte uten å dele sin smerte med noen. Hva får barn til å tie om volden de opplever? Dette er et spørsmål som krever grundig refleksjon.

Å forstå hvorfor barn ikke rapporterer voldelige hendelser er en kompleks oppgave. Noen av årsakene som ofte kommer til syne er:

1. Manglende forståelse: Noen barn vet ikke engang at det de opplever er vold, eller de er uvitende om at vold mot dem er ulovlig. Dette fører til at de ikke varsler noen om situasjonen.

2. Normalisering av vold: Noen barn kan tro at det er vanlig å bli utsatt for vold, spesielt hvis det skjer jevnlig i hjemmet eller miljøet rundt dem. De ser kanskje ikke volden som noe unormalt.

3. Skyld og ansvar: Barn kan føle en ufortjent følelse av skyld eller ansvar for volden de utsettes for. Dette kan være forårsaket av manipulasjon eller trusler fra overgriperen.

4. Mangel på tillit: Noen barn har mistet tilliten til voksne eller myndighetsfigurer, og tror derfor ikke at de vil bli trodd eller at hjelp vil komme hvis de snakker ut.

5. Frykt for represalier: Overgripere kan true barna med alvorlige konsekvenser hvis de avslører volden. Dette skaper en frykt for “systemet” eller at barnevernet vil gripe inn på en måte som gjør situasjonen verre.

6. Mangel på informasjon: Noen barn vet ikke hvor de skal henvende seg for hjelp eller hvordan de kan få støtte. Manglende tilgjengelighet av informasjon og hjelpetjenester kan være en barriere.

7. Troen på at de ikke blir tatt seriøst: Enkelte barn kan ha prøvd å fortelle om vold tidligere, men føler at de ikke ble lyttet til eller tatt seriøst, noe som gjør at de ikke lenger vil dele sin opplevelse.

Det er viktig å merke seg at disse grunnene ikke er uttømmende og kan variere fra situasjon til situasjon. Å hjelpe barn til å bryte tausheten og dele sine erfaringer med vold er en kompleks oppgave som krever sensitivitet og støtte fra omsorgspersoner og samfunnet som helhet.

Barn som har opplevd vold fortjener beskyttelse, støtte og hjelp til å komme seg gjennom traumene de har blitt påført. Dette kan bare oppnås ved å skape et miljø hvor barn føler seg trygge og ivaretatt når de bestemmer seg for å dele sin historie. Det er vår kollektive plikt å arbeide mot en verden hvor barn ikke lenger blir tvunget til å bære byrden av vold i stillhet.

Kilde: Fakta om vold mot barn – Redd Barna