Er barnets rett til å bli hørt en viktig menneskerettighet?

barns rettigheter, barnekonvensjonen, Grunnloven § 104, rett til å bli hørt, barns medvirkning, barns mening, familiemessige beslutninger, barns beste, FNs barnekomité, barnerettigheter, menneskerettigheter for barn, barns deltakelse, barns synspunkter, rettssystemet, barn og skilsmisse, barn og separasjon, informasjon til barn, barneoppdragelse, barns utvikling, barns deltagelse i beslutninger, barns rettigheter i Norge, barneomsorg, barnets stemme, barns innflytelse, barns deltakelse i mekling, yngre barns rettigheter, beslutninger som påvirker barn, barn og familielovgivning, barnevern, barnefordeling, barn og rettsprosesser, rettsbeslutninger og barn

Barns rettigheter er en betydelig del av det moderne rettssystemet, og et av de mest grunnleggende prinsippene som understrekes i barnekonvensjonen er barnets rett til å bli hørt. Dette prinsippet er også inkorporert i Grunnloven § 104 i Norge, med en litt annerledes ordlyd. I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av barnets rett til å bli hørt som en menneskerettighet og dens implikasjoner.

Ifølge barnekonvensjonen artikkel 12 har barn som er i stand til å danne egne synspunkter, rett til fritt å uttrykke disse synspunktene i alle forhold som vedrører dem. Videre skal barnets synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Denne rettigheten strekker seg til både rettslige og administrative saksbehandlinger som berører barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et passende organ.

Det er viktig å merke seg at prinsippet om barns rett til å bli hørt ikke er begrenset til bestemte situasjoner eller emner. Det har en omfattende anvendelse og gjelder for et bredt spekter av beslutningsprosesser som påvirker barnet. Dette inkluderer familiemessige forhold, juridiske saker som skilsmisse eller separasjon, og andre administrative beslutninger som kan ha konsekvenser for barnet.

I den generelle kommentaren utgitt av Barnekomiteen fremheves familien som en viktig arena der barnet skal ha rett til å uttrykke sine synspunkter. Det legges vekt på betydningen av å gi barn muligheten til å bli hørt fra tidlig alder, da dette fungerer som forberedelse for at de skal kunne utøve denne rettigheten i samfunnet generelt. Statene oppfordres til å utvikle programmer som gir støtte og opplæring til foreldre for å sikre at barns rett til å bli hørt i familien blir realisert.

I tillegg til familiemessige forhold, er rettigheten til å bli hørt spesielt viktig i rettslige og administrative prosesser. Dette inkluderer saker som involverer skilsmisse og separasjon, der lovgivningen må sørge for at barnet har rett til å bli hørt både av beslutningstakere og i meklingsprosesser.

En viktig del av prinsippet om barns rett til å bli hørt er at barnet skal kunne uttrykke sine synspunkter fritt, uten press eller påvirkning. Barnet skal selv kunne velge om de ønsker å benytte seg av denne rettigheten. Videre må barnets alder og modenhet tas i betraktning når deres synspunkter vurderes.

Det er også viktig å merke seg at retten til å bli hørt ikke står i motsetning til prinsippet om barnets beste. Tvert imot, for å fastslå hva som er til barnets beste, er det nødvendig å høre barnet. Dette gir en balanse mellom å ivareta barnets rettigheter og sikre deres velvære.

I Norge er barnets rett til å bli hørt også nedfelt i Grunnloven § 104. Denne bestemmelsen gir barnet rett til å uttrykke seg i saker som angår dem, uavhengig av om det involverer offentlige myndigheter, foreldre eller andre private parter. Det understrekes at barnets mening må vurderes i henhold til deres alder og utvikling.

I avsluttende merknader til Norges oppfølging av barnekonvensjonen har FNs barnekomité påpekt at selv om det rettslige rammeverket i stor grad er i samsvar med prinsippene i konvensjonens artikkel 12, må Norge øke innsatsen for å styrke gjennomføringen av retten til å bli hørt i praksis. Dette gjelder spesielt for yngre barn som har en tendens til å bli ekskludert fra denne retten. Komiteen har også understreket viktigheten av å informere barn om deres mulighet til å delta i meklingsprosesser når foreldre går fra hverandre.

Samlet sett er barnets rett til å bli hørt en sentral menneskerettighet som gir barn muligheten til å delta i beslutningsprosesser som påvirker deres liv. Denne rettigheten bidrar til å fremme deres velvære og utvikling og er en viktig del av det moderne rettssystemet. Det er avgjørende for samfunnet å sikre at denne rettigheten blir respektert og praktisert, slik at barnets stemme blir hørt og deres rettigheter blir ivaretatt.

Barns rett til medvirkning i barnehagen

Hvordan sikrer man barns medvirkning i barnehagen?, Hva sier norsk lov om barns rett til medvirkning i barnehagen?, Hvorfor er barns medvirkning viktig i barnehagen?, Hvordan kan voksne veilede barn i medvirkningsprosessen?, Hva er de konkrete retningslinjene for å ivareta barns medvirkning i barnehagen? Barns medvirkning, Barnehagens daglige virksomhet, Barnehageloven, Barns rettigheter, FN barnekonvensjon, Aktiv deltakelse, Barns synspunkter, Menneskerettsloven, Kompetente voksne, Rammeplanen, Temahefte, Årsplan, Barns utvikling, Barnehagens rolle, Barnehagebarn, Pedagogisk praksis, Lovgivning, Barns perspektiver, Samspill, Planlegging, Vurdering, Barnehageopplevelse, Barneoppdragelse, Barnehagekvalitet, Oppvekstmiljø.

Barns rettigheter er en hjørnestein i ethvert rettssamfunn. Blant de mest grunnleggende rettighetene finner vi barns rett til medvirkning, som er nedfelt i Lov om barnehager, § 3. Denne loven understreker at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Det er en viktig bestemmelse som bør forstås og håndheves med den største alvorlighet.

Barnehagen er ikke bare et sted hvor barn blir passet mens foreldrene er på arbeid eller andre forpliktelser. Den er en arena for læring, utvikling og samspill. Å sikre barns rett til medvirkning i barnehagen handler om å gi dem en stemme i denne viktige delen av deres liv. Det betyr at barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet.

Det er ikke tilstrekkelig å bare la barna delta i beslutningsprosesser i barnehagen; deres synspunkter skal også tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Dette prinsippet reflekterer anerkjennelsen av at barn har unike perspektiver og behov som må tas på alvor. Det er ikke en «one-size-fits-all» tilnærming, men en tilpasning til den enkelte barns forutsetninger og utvikling.

Barns rett til medvirkning er i samsvar med FNs barnekonvensjon, spesifikt artikkel 12 nr. 1. Dette prinsippet ble inkorporert i menneskerettsloven, og det er en del av den norske lovgivningen som må respekteres og etterleves. Å sikre barns rett til medvirkning er derfor ikke bare en plikt, men en grunnleggende rettighet som barna har.

Selv om barn har rett til medvirkning, må vi ikke glemme at de er avhengige av kompetente voksne som veileder dem gjennom denne prosessen. De voksne har ansvaret for å skape en trygg og støttende miljø der barn kan uttrykke seg fritt. Det krever kunnskap om barns utvikling og respekt for deres perspektiver.

For å oppfylle kravene i loven er det nødvendig med veiledning og konkretisering. Rammeplanen og et eget temahefte gir retningslinjer om hvordan barns rett til å uttrykke seg skal ivaretas. Årsplanen er et viktig verktøy for å konkretisere hvordan barnehagen skal arbeide med å sikre barnas medvirkning.

Hvordan ivaretas barns rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser i det norske rettssystemet?

barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.

Dagens rettssystem setter barnets deltakelse og rettigheter i sentrum av juridiske prosesser, men det reises stadig spørsmål om hvorvidt barn faktisk blir hørt ved midlertidige avgjørelser. En avgjørelse som har vakt betydelig interesse er HR-2020-1619-U. Denne kjennelsen har kastet lys over praksisen rundt barns rett til å uttale seg ved midlertidige avgjørelser i norske domstoler.

I denne saken varierte barnas alder fra fire til 17 år. Overraskende nok ble kun to unntak gjort, der barna ikke fikk anledning til å uttale seg i tingretten. Det første tilfellet involverte 7 barn i alderen 2 til 15 år, og tingrettens begrunnelse for manglende uttalelse var at det ikke hadde vært «mulig å snakke med barna så langt,» noe som i stor grad kan tilskrives koronapandemien. Lagmannsretten valgte å oppheve tingrettens avgjørelse og forventet en mer overbevisende begrunnelse for fraværet av barnas stemmer.

Det andre tilfellet, avgjort av Borgarting lagmannsrett i 2020, handlet om samvær med støttet tilsyn for et barn som nærmet seg fire år. I dette tilfellet konkluderte lagmannsretten med at det ikke var nødvendig å innhente barnets synspunkter. Dette baserte de på at det allerede var bestilt en sakkyndig rapport for hovedforhandlingen, og de ønsket å unngå unødvendige parallelle prosesser som kunne forvirre barnet.

Det er klart at hovedregelen i tingretten er at barna skal få anledning til å uttale seg ved midlertidige avgjørelser, uavhengig av alder. Dette følger i tråd med barnekomiteens ønske om en bred tolkning av hvem som kan høres, med mål om å sikre at så mange barn som mulig får muligheten til å uttrykke sine synspunkter. Men situasjonen i lagmannsretten tegner et annet bilde, der ingen av barna ble hørt på nytt ved behandling.

Dette bringer oss til et viktig spørsmål: Hvordan skal rettssystemet balansere hensynet til barnets beste med behovet for rask saksbehandling? Er det tilstrekkelig å høre barna i tingretten, eller bør retten til å bli hørt gjentas i lagmannsretten? Hvor lang tid kan gå mellom hver gang barnet får anledning til å uttale seg på nytt? Dette er komplekse spørsmål som rettssystemet kontinuerlig må adressere for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte.

Barns rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser er en sentral del av rettssystemets arbeid med å beskytte barns interesser. Det er åpenbart behov for en grundig evaluering av hvordan denne rettigheten praktiseres i lagmannsretten for å sikre en mer enhetlig tilnærming og for å oppfylle barnekonvensjonens mål om å gi barn en tydelig stemme i juridiske prosesser.

Barnets beste og barnets med- og selvbestemmelsesrett

barnets beste, medbestemmelsesrett, selvbestemmelsesrett, barneloven, foreldreansvar, barnets rettigheter, barns mening, barn og beslutninger, FNs barnekonvensjon, barnets beste i praksis, barns medvirkning, foreldreavgjørelser, barns rett til å bli hørt, barn og lovgivning, beslutninger som angår barn, barns autonomi, barn og juridiske rettigheter, barnets rett til informasjon, barns innflytelse, barn og lovverk, barns rett til deltakelse, foreldres ansvar, barns synspunkter, beslutningsprosesser med barn, barn og familierett, barnets stemme, barnets mening i rettsaker, barns rettigheter og plikter, barns rett til privatliv, barns medvirkning i avgjørelser

Barnets beste er et fundamentalt hensyn som skal veie tungt i alle beslutninger som berører barn og deres liv. Før foreldre eller andre myndigheter treffer avgjørelser som påvirker barnets personlige forhold, har barnet rett til å bli informert og hørt.

Barnets med- og selvbestemmelsesrett er regulert i barneloven, nærmere bestemt i §§ 31-33. I tillegg kan andre lover inneholde spesifikke bestemmelser om barnets med- og selvbestemmelsesrett.

Før foreldre eller andre beslutter noe som angår barnets personlige forhold, har barnet rett til å motta informasjon og bli gitt muligheten til å uttrykke sine synspunkter. Denne retten gjelder fra det tidspunktet barnet er i stand til å danne egne meninger.

Barnets meninger skal tillegges vekt i henhold til dets alder og modenhet. Fra barnet fyller 12 år, skal det i enda større grad legges vekt på hva barnet selv mener.

Selv om foreldrene har betydelig frihet til å bestemme foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett, må barnets beste alltid være det overordnede hensynet i slike avgjørelser og avtaler. Hva som anses som barnets beste vil variere fra sak til sak og bør baseres på en helhetsvurdering. Foreldrenes valg og beslutninger bør også tilpasses barnets utvikling, og de bør være åpne for å imøtekomme barnets behov.

Loven forplikter oss til å gi vekt til barnets meninger når vi evaluerer hva som er i dets beste interesse. Denne forpliktelsen er i tråd med prinsippene nedfelt i Grunnloven og FNs barnekonvensjon. Barnets rett til å bli hørt og respektert er grunnleggende for å sikre at beslutninger som angår barnet, blir tatt med omtanke og respekt for barnets egen stemme.

Aldersgrense for barns rett til å uttale seg i barnefordelingssaker

barneloven § 31, barns rett til å uttale seg, aldersgrense for barns medvirkning, barnefordelingssaker, barnets beste, barns stemme i rettssaker, barns rettigheter, barns synspunkter, barnelovendringer, barnekonvensjonen, barnets alder og modenhet, foreldreansvar, bostedssaker, barnets deltakelse i beslutningsprosessen, barns rett til informasjon, barnerettigheter, barns medbestemmelse, barns involvering i rettssaker, barns rett til å bli hørt, rett til barnets mening, barnelovens betydning, barnets deltakelse i rettssystemet, barnets innflytelse, barns rett til sakkyndig hjelp, barnets behov i rettssaker, barns rett til respekt, rettigheter for mindreårige, barnets stemme i konfliktsaker, barns deltakelse i familieretten, barns rett til beslutningsdeltakelse, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Barneloven § 31 setter rammen for barnets rett til å uttale seg og hvordan disse uttalelsene skal vurderes i barnefordelingssaker. Endringer i loven senket i 2004 aldersgrensen fra 12 til 7 år for når barnet får muligheten til å delta i beslutningsprosessen, spesielt i saker som angår bosted og foreldreansvar. Denne justeringen åpner for tidligere involvering, men det utelukker ikke at yngre barn kan bli hørt.

Ordlyden i § 31 reflekterer barnekonvensjonens intensjon ved å betone at barnets uttalelse skal tillegges relevant vekt, avstemt med barnets alder og modenhet. Til tross for endringen er dette mer en klarere formulering enn en realitetsendring. Målet er å konkretisere barnekonvensjonens prinsipper i praksis, styrke dem og skape større gjennomslagskraft.

Selv om barnets mening etter lovendringen i 2004 har en mer sentral plass, er det én av flere faktorer i helhetsvurderingen av saken. Realitetsorienteringen er nødvendig, og advokatens rolle er å veilede klientene gjennom dette. En utfordring er å finne balansen mellom å gi barnet en stemme og beskytte dem mot uønsket press i konflikten.

Den nedre aldersgrensen gir utfordringer for å sikre at små barn ikke føler seg tvunget til å ta stilling i en komplisert situasjon. Barnets rett til å uttale seg kommer med ingen plikt til å gjøre det. Dersom barnet velger å uttale seg, må det tilrettelegges for en trygg og hensiktsmessig samtale.

Barnet kan bli hørt av dommeren, som kan få støtte fra sakkyndige eller andre relevante personer. I tilfeller med yngre barn og spesielle omstendigheter, kan en sakkyndig bli oppnevnt for å tydeliggjøre barnets synspunkter. Informasjonen som formidles må tilpasses barnets alder og forståelse, slik at det kan delta meningsfullt.

Selv om barnets uttalelse skal formidles, må en viss skjønn utøves i prosessen. Dette er nødvendig for å ivareta barnets rettigheter på en ansvarlig måte.

Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?

barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen tilskrives barnet rettigheter som gir det innflytelse over sitt eget liv, og ikke bare rettigheter på grunn av sin sårbarhet eller avhengighet av voksne. Dette er en særegen barnerettighet som bidrar til å ivareta barns rettssikkerhet. Artikkel 12 oppstiller i hovedsak to vilkår for at et barn skal ha rett til å bli hørt: Det må være en sak som angår barnet, og barnet må være i stand til å danne seg egne synspunkter. Videre skal barnets synspunkter vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Retten til å bli hørt fremstår som absolutt, men i norsk rett har det oppstått spørsmål om hvor absolutt denne rettigheten faktisk er. Høyesterett har ved flere anledninger satt begrensninger i barnets rett til å bli hørt, spesielt i midlertidige avgjørelser etter barneloven. For å forstå denne problemstillingen bedre, skal vi se nærmere på et eksempel fra rettspraksis.

I en sak fra 2005 (Rt. 2005 s. 1693) gjaldt det en midlertidig avgjørelse om daglig omsorg og foreldreansvar. Høyesterett fastslo at retten til å bli hørt også gjelder ved midlertidige avgjørelser, men at denne rettigheten ikke står like sterkt i slike tilfeller. Begrunnelsen synes å være hensynet til rask saksbehandling.

Selv om det er hovedsakelig i saker etter barneloven at slike begrensninger har blitt påpekt, kan prinsippene også være relevante for midlertidige avgjørelser etter barnevernloven. Derfor er det viktig å se nærmere på hvordan barnets rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser tolkes i norsk rett og om dette er i samsvar med intensjonen bak artikkel 12 i FNs barnekonvensjon.

Gjennom de senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt barns rettigheter og hvordan man best kan sikre dem. Det er blant annet vedtatt en egen rettighetsbestemmelse for barn i Grunnloven (§ 104), som klart stadfester barns rett til å bli hørt, også ved midlertidige avgjørelser. Dette er i tråd med avgjørelsen i HR-2020-1619-U, hvor det ble ansett som en saksbehandlingsfeil at barna ikke ble hørt i en midlertidig avgjørelse om fast bosted og samvær i en foreldretvist.

Barneombudenes fem trinn for å ivareta barns rettigheter

Barneombudenes fem trinn for å ivareta barns rettigheter

Å ivareta barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene for alle samfunn. De europeiske barneombudene har utviklet en modell for å vurdere hvordan nye lover og politikk vil påvirke barns rettigheter. Modellen består av fem trinn som kan hjelpe beslutningstakere med å identifisere og håndtere mulige negative konsekvenser for barn.

Hoveddeler:

  1. Fase 1: «Screening»: finne ut om forslaget påvirker barns rettigheter
  2. Fase 2: «Analyse»: utfyllende analyse av forslaget.
  3. Fase 3: «Kunnskapsinnhenting», inkludert hva barn og unge mener.
  4. Fase 4: «Konsekvensvurdering»: vurdere konsekvensene av forslaget for barn og unge.
  5. Fase 5: Konklusjoner og anbefalinger.

Hvordan kan politikere og beslutningstakere bruke disse trinnene for å ivareta barns rettigheter? I første trinn bør man raskt finne ut om forslaget vil påvirke barns rettigheter. Hvis svaret er ja, går man videre til neste trinn hvor man utfører en grundig analyse av forslaget. Her vurderer man hvilke av barns rettigheter som sannsynligvis vil bli påvirket, hva som er målet med forslaget og hvilke barn og unge som blir berørt av forslaget.

Det tredje trinnet handler om å samle inn kunnskap og informasjon som kan hjelpe beslutningstakerne å forstå hvordan barns rettigheter kan bli påvirket. Her kan man samle inn synspunkter fra ulike grupper av barn og unge som kan bli berørt av den nye loven eller politikken.

Det fjerde trinnet er konsekvensvurderingen, hvor man undersøker og avgjør hva man tror konsekvensene vil være for barns og unges rettigheter. Her må man gjøre en vurdering av om det vil være ulike konsekvenser for ulike grupper av barn og unge. Hvis man tror at konsekvensene vil være negative, kan man foreslå forskjellige måter å forhindre dette på.

I det femte trinnet oppsummerer man sine konklusjoner og hva man tror de endelige konsekvensene vil være for barns og unges rettigheter. Hvis man tror at forslaget vil ha negative konsekvenser, bør man gi forslag til de viktigste tingene som må endres og hvordan.