barns velvære etter skilsmisse

Når foreldre går fra hverandre, blir valg om barnas bosted avgjørende. Delt bosted, hvor barnet tilbringer like mye tid hos hver av foreldrene, vurderes ofte som den mest balanserte løsningen. Men forskning viser at dette ikke alltid er tilfelle – særlig ikke når det er sterke konflikter mellom foreldrene.

Forskning på ulike bostedsordninger antyder at det ikke nødvendigvis er en bestemt bostedsløsning som er best for alle barn. I noen tilfeller har barn som bor mer hos én forelder (asymmetrisk delt bosted) noe lavere depresjonssymptomer enn de som har liten kontakt med den andre forelderen. Dette funnet utfordrer tanken om at nøyaktig lik deling alltid er ideelt for barns psykiske velvære, og peker på andre viktige faktorer, som kvaliteten på relasjonen mellom foreldre og barn og foreldrenes involvering i barnets liv.

Foreldrekonflikter spiller imidlertid en avgjørende rolle. Uavhengig av bostedsordningen rapporterer barn som opplever høy konflikt mellom foreldrene, høyere nivåer av angst og psykisk stress. Når barn bor 50/50 hos foreldrene, ser konfliktnivået ut til å påvirke dem enda sterkere. Dette kan skyldes at delt bosted krever tett samarbeid og gode kommunikasjonslinjer, noe som kan være krevende når det er spenninger mellom foreldrene. For barna kan dette skape utrygghet og stress, noe som kan føre til psykiske belastninger som angst.

For foreldre betyr disse funnene at det er viktig å vurdere den totale familiesituasjonen når de avgjør hvordan barna skal bo etter et samlivsbrudd. I stedet for å følge et generelt råd om 50/50-deling, bør foreldre fokusere på hva som fungerer best for sin families unike situasjon. Ved å ta hensyn til foreldrenes evne til samarbeid og eventuelle konflikter, kan de bidra til en tryggere og mer stabil oppvekst for barna.

Familieterapeuter kan ha en sentral rolle i å hjelpe foreldre med å finne løsninger som er tilpasset barna og redusere konfliktnivået. Gjennom støtte til å forbedre kommunikasjonen og håndtere konflikter kan terapeuter bidra til at bostedsordninger fungerer på en måte som styrker barnas psykiske helse.

For barnas beste kan det være klokere å fokusere på kvaliteten i forholdene og sikre et stabilt miljø fremfor strengt lik fordeling av tiden.

Kilde: Barns psykiske helse og foreldrekonflikter i ulike bostedsordninger når foreldre bor hver for seg – FHI

Mens de fleste barn fra skilte familier ønsker å opprettholde forholdet til begge foreldre, er det en liten andel barn, spesielt de mellom 9 og 12 år, som nekter å besøke samværsforelderen som er involvert i foreldrekonflikten.

Disse barna oppfatter at denne forlater familien og allierer seg derfor med forelderen som føler seg forlatt og avvist i skilsmissen. Disse barna ser ut til å ha dårligere mental helse og deler noen felles kjennetegn kjent som ondsinnet foreldre syndrom.

Hva er ondsinnet foreldresyndrom?

Ondsinnet foreldre syndrom er en barndomsforstyrrelse som oppstår nesten utelukkende i høykonflikt-skilsmisser med barns foreldrerettssaker. Den fremmedgjorte forelderen engasjerer seg i et mønster av unormal atferd med hensikt å få barnet til å avvise den andre forelderen.

De lyver ofte, manipulerer eller kommer med falske beskyldninger om misbruk eller forsømmelse. Denne lidelsen skader barnets emosjonelle velvære og forholdet til den fremmedgjorte forelderen. Ondsinnet foreldre syndrom var opprinnelig kalt ondsinnet mors syndrom av forfatteren Ira Turkat, men forskere fant senere ut at det var kjønnsnøytralt. Både ondsinnede mødre og fedre kan begå ondsinnede handlinger.

Tegn på ondsinnet foreldreatferd

Her er noen eksempler på ondsinnet atferd fra foreldre som er ment å plage eller forfølge den andre forelderen. Den ondsinnede forelderen forsøker å falskt anklage den andre forelderen for overgrep, programmere gjentatte ganger det fremmedgjorte barnet til å tro at overgrep har skjedd, si til barna at den andre forelderen ikke elsker dem for å skade forholdet mellom foreldre og barn, sterkt overdrive den andre forelderens feil, oppfordre barna til å bruke aggresjon mot den andre forelderen, bruke overdreven rettsforfølgelse for å begrense den andre forelderens samvær eller utfordre omsorgsordninger, gi feilinformasjon til den andre forelderen om skoleaktiviteter eller hindre dem i å delta i barnets skoleliv, isolere barna fra utvidet familie og normale sosiale interaksjoner, vise irrasjonell og ekstrem atferd når de prøver å holde barna borte fra den andre forelderen, og tro at de fremmedgjorte foreldrene er ansvarlige for bruddet helt, mens de selv ikke har gjort noe galt.

Tegn på barn med ondsinnet foreldre syndrom

Her er tegn på ondsinnet foreldre syndrom hos barn: eldre barn viser motvilje og nekter å besøke foreldrene (spesielt pre-tenåringer og tenåringer), barn allierer seg refleksivt med foreldrene som fremmedgjør den andre forelderen uten berettiget grunn, insisterer på at følelsene for den andre forelderen er deres egne uavhengige vurderinger, ikke påvirket av hevnlystne foreldre, tror at allierte foreldre ikke kan gjøre noe galt, lager falske anklager mot den andre forelderen uten støttende detaljer eller fakta, manglende positive følelser mot den andre forelderen, manglende skyldfølelse for sin fiendtlige atferd mot den andre forelderen, bruker allierte foreldres historier eller forklaringer for å uttrykke hvorfor de forakter de andre foreldrene, og viser forakt mot andre som er assosiert med de andre foreldrene.

Kilde: 19 Signs Of Malicious Parent Syndrome and Effects On Children (parentingforbrain.com)

Foreldrekonflikter og bostedsordninger: Hvordan samlivsbrudd påvirker barns psykiske helse

Hva er ondsinnet-foreldresyndrom og dens effekter på barn?