Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Retten kan få inn saker etter barneloven hvor det samtidig er reist sak om inngrep etter lov om barneverntjenester. Dette kan skape kompliserte og viktige spørsmål, og det er derfor viktig å klargjøre situasjonen tidlig i prosessen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva som skjer når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester.

Hva skjer når det reises saker etter begge lovene?

Når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester, kan dette skape kompliserte og viktige spørsmål som må avklares tidlig i prosessen. Det er derfor viktig å ha en god plan og en effektiv prosess for å unngå unødige prosesser.

Grensen mellom de to sakstypene reiser kompliserte spørsmål, og det kan ha stor betydning for en hensiktsmessig, effektiv og prosessøkonomisk behandling at det investeres tid i slik avklaring. Dette kan også hjelpe med samordning og fornuftig rekkefølge, slik at unødige prosesser kan unngås.

Kan sakene forenes til felles behandling?

Nei, sakene kan ikke forenes til felles behandling, jf. tvisteloven § 36-1 (1). Dette betyr at det må behandles som separate saker, selv om det kan være overlapping mellom sakene.

Hvordan påvirker dette foreldrenes rettigheter?

Dersom barnet allerede er tatt under barneverntjenestens omsorg, vil avgjørelsen etter barneloven først og fremst ha betydning for hvem av foreldrene som er i posisjon til å kreve tvangsvedtaket etter barnevernloven opphevet. Foreldre har rettslig interesse i spørsmål etter barneloven selv om det er fattet et tvangsvedtak etter barnevernloven.

Dersom barnets «faste bosted» etter barneloven flyttes fra en forelder til en annen etter at tvangsvedtak i barnevernssak er fattet, må behandlingen av krav om opphevelse av omsorg/tilbakeføring til den andre forelderen etter barnevernloven starte i fylkesnemnda som første instans, se blant annet Rt. 2004 side 875.

Hvordan kan retten håndtere midlertidige hastevedtak?

I tilfeller der barnet er tatt under omsorg ved et midlertidig hastevedtak etter barnevernloven, kan en rask midlertidig kjennelse etter barneloven § 60, hvor barnets faste bosted flyttes fra den forelder som tvangsinngrepet er rettet mot til den andre, føre til at hastevedtaket etter barnevernloven oppheves, og forslag om omsorgsovertakelse ikke fremmes eller trekkes. Der det ligger til rette for det, vil en rask behandling i tingretten kunne spare alle involverte for unødige prosesser.

Det er viktig å være oppmerksom på saker der fylkesnemnda har behandlet spørsmål om én forelder etter en omsorgsovertakelse fra den andre, kan være midlertidig fosterhjem for sitt eget barn, nettopp i påvente av en endring i posisjoner mellom foreldre etter barneloven. Fylkesnemndas slutning hva gjelder dette spørsmålet kan overprøves av domstolen.

I sum er det avgjørende å avklare om det allerede er en pågående sak etter barnevernloven som gjelder de samme barna, da dette vil ha stor betydning for hvordan saken skal behandles. Det er viktig å investere tid i slik avklaring for å sikre en hensiktsmessig, effektiv, skånsom og prosessøkonomisk behandling, slik at unødige prosesser kan unngås. 

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger advokat barnefordeling foreldreansvar foreldrekonflikt advokat norges beste

Barneloven § 61 d gir Barnesakkunnig kommisjon lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 61 c eller forskrift i medhold av § 61 c fjerde ledd. Personvernforordningen artikkel 9 og 10, som omhandler behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, gjelder også for kommisjonen.

Behandlingen av personopplysninger begrenses av kravet om nødvendighet, og det må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, samt rapporter bestilt av parter.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen. Departementet kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, tiltak for å verne personopplysninger, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Barnesakkyndig kommisjon kan behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser under en offentlig myndighets kontroll. Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.

Det er viktig å merke seg at personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for Barnesakkunnig kommisjon, og at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for kommisjonen. Dette betyr at kommisjonen må følge de samme kravene til behandling av personopplysninger som andre offentlige organer.