Barns rettigheter innen helsesektoren

Hvilke rettigheter har barn i helsesektoren, Hvordan fungerer juridisk landskap for barns helse, Hva er betydningen av rettslig handleevne for mindreårige, Hvilke aldersgrenser gjelder for samtykke til behandling, Hvordan påvirker helseregisterloven barns autonomi, Hvilke unntakstilfeller tillater samtykke fra barn under 16 år, Hva er betydningen av barns autonomi i helsevesenet, Hvordan sikrer forskriften barns rettigheter i medisinsk forskning, Hvilke juridiske regler gjelder for behandling av barns personopplysninger, Hva er foreldres rolle i barns samtykke til helsebehandling, Hvordan påvirker forskriften barns rettigheter til beskyttelse og velvære, Hvilke typer behandling kan mindreårige samtykke til alene, Hva er de juridiske retningslinjene for barns samtykkealder, Hvordan kan lovgivningen bidra til å ivareta barns autonomi, Hvilke rettigheter har foreldre til å ta beslutninger om barns helse, Hvordan sikrer lovgivningen barns rettigheter til privatliv og beskyttelse, Hva er konsekvensene av å bryte helseregisterloven i forhold til barn, Hvordan påvirker forskningen utviklingen av juridiske retningslinjer, Hvilke alternativer har barn dersom de ikke ønsker foreldreansvar informert, Hvordan kan barns modenhet vurderes i forhold til samtykke, Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre barns trygghet i helsevesenet, Hva sier forskningen om barns forståelse av helseinngrep, Hvordan kan foreldre lære barn om deres rettigheter i helsesektoren, Hvilke utfordringer møter barn i forhold til å utøve sin rett til samtykke, Hvordan kan helsesystemet tilpasses for å bedre ivareta barns rettigheter, Hva er betydningen av å respektere barns autonomi i helsevesenet, Hvordan kan lovgivningen balansere barns rettigheter med behovet for beskyttelse, Hvilke implikasjoner har forskriften for barns deltakelse i medisinsk forskning, Hvordan kan barns rettigheter til behandling påvirke deres helsetilstand, Hva sier forskningen om barns evne til å ta informerte beslutninger om helse, Hvordan kan barn lære om sine rettigheter til samtykke og beskyttelse, Hvilken rolle spiller foreldrene i å veilede barn om deres rettigheter i helsesektoren, Hvordan kan barns rettigheter til autonomi styrkes i helsesystemet, Hva sier lovgivningen om barns rett til privatliv i helsevesenet, Hvordan kan helsepersonell bidra til å ivareta barns rettigheter til samtykke og beskyttelse, Hvilke juridiske rettigheter har mindreårige i forhold til sine helseopplysninger, Hvordan påvirker aldersgrensene for samtykke barns tilgang til helsetjenester, Hva er konsekvensene av å ignorere barns rett til samtykke i helsevesenet, Hvordan kan foreldre støtte barn i å utøve sin rett til samtykke, Hvilke tiltak kan settes i verk for å fremme barns forståelse av deres rettigheter i helsevesenet, Hva sier forskriften om barns rett til å trekke tilbake sitt samtykke til behandling, Hvordan kan helsepersonell ta hensyn til barns rett til autonomi og beskyttelse i sin praksis, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til å nekte behandling i helsevesenet, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barns rettigheter til samtykke og beskyttelse

Barns rettigheter innen helsesektoren er et komplekst juridisk landskap som tar hensyn til både deres modenhet og behovet for beskyttelse. En rekke særlover gir barn rettslig handleevne på helseområdet, med forskjellige aldersgrenser for samtykke til ulike formål.

Et viktig aspekt er aldersgrensen for samtykke til deling av personopplysninger til helseformål. Ifølge helseregisterloven § 15 kan mindreårige selv oppsøke helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten når de når en alder av 16 år. Dette innebærer at deres helseopplysninger blir behandlet, og det er en anerkjennelse av deres rett til autonomi og privatliv.

Unntaksvis kan barn også gi samtykke alene fra de når en alder av 12 år, under spesielle omstendigheter der barnet av særlige grunner ikke ønsker at de med foreldreansvar skal få vite om det. Dette reflekterer behovet for å respektere barns rettigheter og autonomi, selv på et tidligere stadium av deres utvikling.

Når det gjelder medisinsk og helsefaglig forskning, finnes det spesifikke regler som gjelder for barn mellom 12 og 16 år. En egen forskrift fastsetter at barn i denne aldersgruppen selv kan samtykke til behandling av personopplysninger til visse typer forskning. Dette tar hensyn til deres grad av forståelse og modenhet, samt behovet for å fremme forskning til beste for både barn og samfunn.

I sum representerer disse lovene og forskriftene en balanse mellom barns rettigheter til autonomi og beskyttelse, og behovet for å sikre deres velvære og trygghet innen helsesektoren. Det er et komplekst juridisk rammeverk som tar hensyn til barns utvikling og behov, samtidig som det sikrer deres rettigheter og velferd.

Hvordan påvirker livskriser foreldres omsorgsevne?

Hvordan påvirker livskriser foreldres omsorgsevne? Hva er vanlige årsaker til midlertidig redusert omsorgskapasitet? Hvilke tiltak kan barnevernet sette i verk i slike situasjoner? Hva sier rettspraksis om vurdering av omsorgsevnen? Hvordan kan psykisk sårbarhet hos foreldre påvirke barnefordelingssaker? Hvilke momenter vurderer sakkyndige i foreldretvister? Hvorfor er det viktig å vurdere psykisk sykdom og avhengighetsproblematikk? Hvilken betydning har tidligere problemer i omsorgsevnen for fremtidige avgjørelser? Hvordan kan foreldre redusere risikoen for tilbakefall eller problemer? Hva er de viktigste hensynene i barnefordelingssaker? Hvilke tiltak kan bidra til å bedre omsorgsevnen hos foreldre? Hvordan påvirker psykisk sårbarhet samværsordninger? Hva bør foreldre være åpne om i slike saker? Hvordan kan barnets robusthet påvirke avgjørelsene? Hvordan vurderes risikoen for ny ustabilitet hos barnet? Hvordan kan foreldre vise at de har sykdomsinnsikt? Hvorfor er veiledning og hjelpetiltak viktig i slike saker? Hvordan påvirker samspillet mellom forelder og barn vurderingen? Hvordan kan historikk med psykisk sykdom påvirke avgjørelser? Hva bør dokumenteres ved avslutning av behandling? Hvordan kan foreldre bevise at de er friske og fungerende? Hvordan kan foreldre forklare tidligere funksjonsfall? Hvordan påvirker barnas behov samværsordningene? Hvordan kan foreldre vise at de er veiledningsbare? Hvordan vurderes emosjonell omsorgsevne hos foreldre? Hvorfor er det viktig å ha en balansert tilnærming i slike saker? Hvordan kan foreldre få bedret omsorgsevnen gjennom hjelpetiltak? Hvordan påvirker risikomomenter valg av samværsordning? Hvordan kan foreldre bidra til barnas trygghet og sikkerhet? Hvordan påvirker foreldrenes erkjennelse av utfordringer vurderingen? Hvordan kan tidligere livskriser forklares i slike saker? Hvordan kan sakkyndige avgjøre om foreldre er egnet til samvær? Hvordan påvirker psykisk sykdom foreldres evne til samvær? Hvordan vurderes barnets beste interesse i barnefordelingssaker? Hvordan kan foreldre vise at de har håndtert tidligere utfordringer? Hvordan påvirker veiledning og behandling foreldrenes situasjon? Hvordan kan foreldre sikre barnas trivsel og utvikling? Hvordan kan foreldre vise at de tar barnas behov på alvor? Hvordan kan foreldre vise at de er villige til å søke hjelp? Hvordan påvirker foreldrenes emosjonelle tilknytning avgjørelsene? Hvordan kan barnets alder og utvikling påvirke avgjørelsene? Hvordan vurderes risikoen for tilbakefall hos foreldre?

I noen tilfeller opplever foreldre at deres evne til omsorg midlertidig reduseres på grunn av livskriser, traumatiske hendelser eller langvarig stress. Eksempler på slike midlertidige utfordringer kan være fødselsdepresjon, frivillig innleggelse på DPS eller rusproblemer. I slike situasjoner involverer ofte barnevernet seg, og kan iverksette nødvendige hjelpetiltak i henhold til barnevernloven.

Når det gjelder barnefordelingssaker, blir historikken der en forelder ikke har kunnet ta vare på barna eller har utvist dårlig omsorg, viktig. Dette dreier seg om risikoen for tilbakefall og den psykiske sårbarheten til omsorgspersonen. Det er også spørsmål om barna selv har blitt psykisk sårbare på grunn av tidligere omsorgssvikt eller høy foreldrekonflikt.

I følge rettspraksis skal den aktuelle omsorgsevnen på tidspunktet for rettens behandling legges til grunn. Samtidig må retten ta hensyn til hva som vil være til barnets beste fremover. Den sakkyndige skal utrede “særlige risikomomenter”, som kan omfatte risiko for omsorgssvikt og psykisk sårbarhet hos både foreldrene og barna.

Det er viktig å vurdere hvor mye stress og livsbelastninger en forelder eller barnet kan tåle. Dette vil påvirke avgjørelsene om fast bosted og samværsordninger. Psykisk sykdom og avhengighetsproblematikk er faktorer som også vurderes nøye i slike saker.

Sakkyndige vil se på om foreldrene kan ha bedret sin omsorgsevne eller redusere risikoen for fremtidige problemer gjennom veiledning eller andre hjelpetiltak. Dersom foreldrene erkjenner eventuelle utfordringer og er villige til å søke hjelp, kan dette veie tungt i en risikovurdering.

Kort sagt er det komplekse hensyn som må tas i barnefordelingssaker, der både foreldrenes omsorgsevne og barnas trivsel og utvikling står sentralt. Det er viktig at retten og de sakkyndige tar en grundig og balansert tilnærming for å sikre barnas beste interesse.

Rusproblematikk og kontroll av foreldres rusmiddelbruk

Hvordan påvirker rusproblemer samværsrett med barnet?, Hva er PEth-tester og hvordan fungerer de?, Hva er betydningen av urinprøver i barnefordelingssaker?, Hvordan kan foreldre med rusproblemer få hjelp til rehabilitering?, Hvilke konsekvenser har rusmisbruk for barnets trygghet?, Hva er de vanligste narkotikatestene brukt i slike saker?, Hva er halveringstiden for narkotiske stoffer i kroppen?, Hvordan påvirker alkoholkonsumet PEth-verdien over tid?, Hva er grenseverdien for en positiv narkotikatest?, Hvordan kan man sikre at rusfriheten opprettholdes under samvær med barn?, Hvordan kan foreldre vise at de er rusfrie?, Hva er den typiske prosessen for rusmiddelkontroll i foreldretvister?, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til rusmiddeltesting?, Hvordan kan man bekjempe juks med urinprøver?, Hvilken rolle spiller kreatininnivået i urinprøver?, Hvordan kan rusmisbruk påvirke en forelders evne til omsorg?, Hvilke ressurser er tilgjengelige for foreldre som ønsker rehabilitering?, Hvor lenge kan narkotiske stoffer spores i håret?, Hva er forskjellen mellom rusmisbruk og sporadisk rusbruk?, Hvordan kan man avgjøre om en person er egnet til å ha samvær med barnet?, Hva er de vanligste bekymringene for barn med rusmisbrukende foreldre?, Hva er de vanligste behandlingsmetodene for rusmisbruk?, Hvilken rolle spiller psykisk helse i rehabiliteringsprosessen?, Hva er den vanligste bruken av PEth-tester i rettslige saker?, Hvordan påvirker rusmisbruk en persons evne til å ta vare på seg selv og barnet?, Hvor lenge varer effekten av alkoholkonsum på PEth-verdien i kroppen?, Hvilke tiltak kan settes i verk for å sikre barnets trygghet ved rusmisbrukende foreldre?, Hvordan kan man forebygge tilbakefall i rusmisbruk?, Hva er de vanligste misforståelsene rundt rusmiddeltesting i foreldretvister?, Hvilken betydning har testresultater for foreldres rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan kan man skille mellom sporadisk rusbruk og avhengighet?, Hvilke konsekvenser har lav kreatininivå i urinprøver for testresultatene?, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til håndtering av urinprøver i rettssaker?, Hvorfor er det viktig å ha klare retningslinjer for rusmiddeltesting i barnefordelingssaker?, Hvordan kan man sikre at barnets behov blir ivaretatt under rusmiddeltesting?, Hva er vanlige tiltak for å håndtere rusproblemer i foreldreskapet?, Hvilken rolle spiller den sakkyndige i vurderingen av rusmisbrukende foreldre?, Hva er de vanligste metodene for å oppdage juks med urinprøver i rettssaker?, Hva er typiske reaksjoner fra samfunnet på foreldre med rusproblemer?, Hvilke juridiske konsekvenser har rusmisbruk for foreldres rettigheter og samværsrett med barnet?

I barnefordelingssaker der rusproblematikk er et tema, er det avgjørende å kunne vurdere foreldrenes evne til omsorg og samvær med barna. Rusmiddelkontroll er et virkemiddel som ofte benyttes for å sikre barnets trygghet og omsorgskvalitet i slike situasjoner.

Når det er mistanke om aktuelt eller nylig rusmisbruk, er det vanlig å kreve at den aktuelle forelderen gjennomgår rusmiddeltesting. Dette kan være i form av urinprøver eller andre spesifikke tester, avhengig av hva slags rusmiddel som mistenkes.

Det er velkjent at personer med rusavhengighet eller rusproblemer har en tendens til å benekte eller skjule sitt misbruk. Derfor er det nødvendig å være grundig i rusmiddelkontrollen, og ikke ta foreldrenes påstander om rusfrihet for god fisk uten konkrete bevis.

For å sikre at samvær kan gjennomføres på en trygg måte, er det vanlig å kreve at rusmiddeltester viser negative resultater eller fallende verdier over tid. Dette bidrar til å bekrefte at forelderen ikke er under påvirkning av rusmidler under samværet med barna.

Alkoholkonsum kan for eksempel testes ved bruk av PEth-tester, som måler nivået av fosfatidyletanol i kroppen, et stoff som dannes ved inntak av alkohol. Disse testene gir en indikasjon på alkoholkonsumets omfang og endringer over tid.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for juks eller manipulasjon av testresultater. Rusmiddeltester har klare grenseverdier for hva som regnes som et positivt resultat, og konsentrasjonen av rusmidler i urinen påvirkes av flere faktorer, inkludert væskeinntak og kreatininnivå.

Derfor er det nødvendig å være grundig i tolkningen av testresultatene og å ta hensyn til muligheten for at resultatene kan være påvirket av ytre faktorer. Samtidig er det viktig å være klar over at rusmiddeltesting alene ikke gir et fullstendig bilde av foreldrenes omsorgsevne, og bør ses i sammenheng med andre faktorer og vurderinger i barnefordelingssaken.

I tillegg til å være et verktøy for å sikre barnets trygghet, kan rusmiddeltesting også være et steg mot rehabilitering og behandling for foreldre med rusproblemer. Ved å underlegge seg testregimet og vise vilje til å endre sin atferd, kan foreldre vise sin interesse for å ta vare på barnas beste interesser og være en del av deres liv på en trygg og ansvarlig måte.

Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

Barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen - Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

Bipolar lidelse, også kjent som manisk-depressiv lidelse, er en psykisk lidelse som kjennetegnes av perioder med mani og depresjon. En person med bipolar lidelse kan oppleve perioder med høyt stemningsleie, hyperaktivitet, rastløshet, økt energi og tankeflukt, som kan vare fra noen dager til flere uker. På den andre siden kan personen også oppleve perioder med lavt stemningsleie, tristhet, håpløshet, mangel på energi og interesse for ting som vanligvis er viktig.

Mens bipolar lidelse kan påvirke alle aspekter av en persons liv, kan det spesielt påvirke evnen til å ta vare på barn. Foreldre med bipolar lidelse kan være utsatt for risikoer som kan påvirke omsorgsevnen deres, inkludert ustabile humørsvingninger, impulsive beslutninger, overdreven irritabilitet, paranoide tanker og risikotaking. Disse risikoene kan gjøre det vanskelig for foreldre med bipolar lidelse å gi sine barn en trygg og stabil oppvekst, og kan påvirke deres evne til å opprettholde rutiner og struktur i hjemmet.

Men det betyr ikke nødvendigvis at alle foreldre med bipolar lidelse har problemer med å ta vare på sine barn. Med riktig behandling og støtte kan foreldre med bipolar lidelse lære å håndtere sine symptomer og ta ansvar for omsorgen for sine barn. Terapi, medisiner og støttetjenester kan hjelpe foreldre med bipolar lidelse å stabilisere humøret og håndtere symptomene, og dermed redusere risikoen for problemer med omsorgsevne. Mange foreldre med bipolar lidelse er i stand til å gi sine barn en kjærlig og støttende oppvekst når de får riktig behandling og støtte.

Det er viktig å merke seg at det ikke er noen “en størrelse passer alle” -løsning for foreldre med bipolar lidelse. Hver persons opplevelse av lidelsen er forskjellig, og behandlingsbehovene vil variere. Noen mennesker med bipolar lidelse vil ha behov for mer intensiv behandling og støtte enn andre, og det kan være nødvendig med nøye overvåkning av deres omsorgsevne.

Det er også viktig å huske at foreldre med bipolar lidelse har rettigheter og beskyttelse i henhold til barnevernloven. Barnevernet skal alltid vurdere hva som er best for barnet i en situasjon, inkludert om det er nødvendig med tiltak for å sikre barnets sikkerhet og velferd. Barnevernet skal også sørge for at foreldrene får den støtten og behandlingen de trenger for å kunne ta vare på sine barn på en trygg og god måte.

I konklusjonen kan en si at bipolar lidelse kan påvirke omsorgsevnen til en forelder på forskjellige måter, og det er viktig å være klar over risikoene som kan følge med sykdommen. Men det er også viktig å huske at det finnes muligheter for å håndtere symptomene og få den støtten som trengs for å kunne ta vare på barna på en trygg og god måte. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp og å være åpen om ens sykdom og behov for støtte når man er forelder med bipolar lidelse.

Referanser:

  • “Bipolar Disorder and Parenting: What You Need to Know” av Janice Rodden, PsyD, Verywell Mind, 6. mai 2021.
  • “Parenting and Bipolar Disorder” av National Alliance on Mental Illness (NAMI).
  • “Bipolar disorder: effects on parental functioning and parenting” av R.L. George et al., Bipolar Disorders, vol. 7, no. 2, s. 89-103, 2005.
  • “Parenting and Bipolar Disorder: Challenges and Coping Strategies” av Haroon Rashid Chaudhry et al., Journal of Psychiatric Practice, vol. 23, no. 2, s. 109-119, 2017.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.

Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Retten kan få inn saker etter barneloven hvor det samtidig er reist sak om inngrep etter lov om barneverntjenester. Dette kan skape kompliserte og viktige spørsmål, og det er derfor viktig å klargjøre situasjonen tidlig i prosessen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva som skjer når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester.

Hva skjer når det reises saker etter begge lovene?

Når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester, kan dette skape kompliserte og viktige spørsmål som må avklares tidlig i prosessen. Det er derfor viktig å ha en god plan og en effektiv prosess for å unngå unødige prosesser.

Grensen mellom de to sakstypene reiser kompliserte spørsmål, og det kan ha stor betydning for en hensiktsmessig, effektiv og prosessøkonomisk behandling at det investeres tid i slik avklaring. Dette kan også hjelpe med samordning og fornuftig rekkefølge, slik at unødige prosesser kan unngås.

Kan sakene forenes til felles behandling?

Nei, sakene kan ikke forenes til felles behandling, jf. tvisteloven § 36-1 (1). Dette betyr at det må behandles som separate saker, selv om det kan være overlapping mellom sakene.

Hvordan påvirker dette foreldrenes rettigheter?

Dersom barnet allerede er tatt under barneverntjenestens omsorg, vil avgjørelsen etter barneloven først og fremst ha betydning for hvem av foreldrene som er i posisjon til å kreve tvangsvedtaket etter barnevernloven opphevet. Foreldre har rettslig interesse i spørsmål etter barneloven selv om det er fattet et tvangsvedtak etter barnevernloven.

Dersom barnets «faste bosted» etter barneloven flyttes fra en forelder til en annen etter at tvangsvedtak i barnevernssak er fattet, må behandlingen av krav om opphevelse av omsorg/tilbakeføring til den andre forelderen etter barnevernloven starte i fylkesnemnda som første instans, se blant annet Rt. 2004 side 875.

Hvordan kan retten håndtere midlertidige hastevedtak?

I tilfeller der barnet er tatt under omsorg ved et midlertidig hastevedtak etter barnevernloven, kan en rask midlertidig kjennelse etter barneloven § 60, hvor barnets faste bosted flyttes fra den forelder som tvangsinngrepet er rettet mot til den andre, føre til at hastevedtaket etter barnevernloven oppheves, og forslag om omsorgsovertakelse ikke fremmes eller trekkes. Der det ligger til rette for det, vil en rask behandling i tingretten kunne spare alle involverte for unødige prosesser.

Det er viktig å være oppmerksom på saker der fylkesnemnda har behandlet spørsmål om én forelder etter en omsorgsovertakelse fra den andre, kan være midlertidig fosterhjem for sitt eget barn, nettopp i påvente av en endring i posisjoner mellom foreldre etter barneloven. Fylkesnemndas slutning hva gjelder dette spørsmålet kan overprøves av domstolen.

I sum er det avgjørende å avklare om det allerede er en pågående sak etter barnevernloven som gjelder de samme barna, da dette vil ha stor betydning for hvordan saken skal behandles. Det er viktig å investere tid i slik avklaring for å sikre en hensiktsmessig, effektiv, skånsom og prosessøkonomisk behandling, slik at unødige prosesser kan unngås. 

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger advokat barnefordeling foreldreansvar foreldrekonflikt advokat norges beste

Barneloven § 61 d gir Barnesakkunnig kommisjon lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 61 c eller forskrift i medhold av § 61 c fjerde ledd. Personvernforordningen artikkel 9 og 10, som omhandler behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, gjelder også for kommisjonen.

Behandlingen av personopplysninger begrenses av kravet om nødvendighet, og det må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, samt rapporter bestilt av parter.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen. Departementet kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, tiltak for å verne personopplysninger, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Barnesakkyndig kommisjon kan behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser under en offentlig myndighets kontroll. Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.

Det er viktig å merke seg at personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for Barnesakkunnig kommisjon, og at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for kommisjonen. Dette betyr at kommisjonen må følge de samme kravene til behandling av personopplysninger som andre offentlige organer.