Det juridiske rammeverket for fastsettelse av barnebidrag tar hensyn til den økonomiske situasjonen til både den bidragspliktige og barnet selv. Et sentralt prinsipp i denne vurderingen er at bidraget skal være proporsjonalt med den bidragspliktiges evne til å betale.
Bidragsevnevurderingen og 25 prosent-regelen er to mekanismer som sikrer at bidraget ikke blir urealistisk høyt og hindrer dermed unødig gjeldsoppbygging hos den bidragspliktige.
I henhold til forskriften skal bidragsevnevurderingen gjøres etter at den bidragspliktiges andel av underholdskostnaden er fastsatt. Denne vurderingen tar hensyn til ulike faktorer, inkludert skatt, trygdeavgift, eget underhold, boligkostnader og utgifter til egne barn i den bidragspliktiges husstand. Det er faste satser som brukes i denne vurderingen, ikke de faktiske utgiftene.
Det er viktig å merke seg at det skilles mellom ingen, delvis eller full bidragsevne. Hvis den bidragspliktige ikke har midler til å betale bidraget etter vurderingen, settes bidraget til 0 kroner. Delvis bidragsevne indikerer at den bidragspliktige har noen midler til overs, men ikke nok til å dekke hele bidraget. Hvis den bidragspliktige har midler til overs som er lik eller større enn det beregnede bidraget, anses bidragsevnen som full.
I tillegg må det totale bidraget, inkludert bidrag til barn over 18 år, ikke overstige 25 prosent av den bidragspliktiges beregningsgrunnlag. Dette sikrer en rimelig fordeling av den økonomiske byrden på den bidragspliktige.
Dersom den bidragspliktige har flere barn og ikke har full bidragsevne, eller hvis samlet bidrag overstiger 25 prosent av den bidragspliktiges beregningsgrunnlag, kan Nav foreta en samlet vurdering av bidragene til alle barna.
Det er viktig å merke seg at samvær mellom den bidragspliktige og barnet kommer til fradrag etter at bidragsevnen og 25 prosent-regelen er vurdert, og dette tar hensyn til den faktiske situasjonen og de reelle kostnadene forbundet med samvær.
Denne tilnærmingen sikrer en rettferdig og balansert fastsettelse av barnebidraget, som tar hensyn til både den bidragspliktiges økonomiske situasjon og barnets behov.
