Effektiv saksbehandling i tilsynssamvær: forvaltningslovens rolle

saksbehandling, tilsynssamvær, barneloven, forvaltningsloven, ansvarlig myndighet, tilsynspersoner, rettssikkerhet, ulovfestede prinsipper, barnets beste, forskrifter, rapporteringsplikter, politiattester, rett til innsyn, god forvaltningsskikk, rett til å bli hørt, forsvarlig saksbehandling, feilaktig saksbehandling, konsekvenser, offentlig forvaltning, barnets trivsel, beslutninger, saklig begrunnelse, rettssaker, barneverntjeneste

Når det kommer til saksbehandling i tilsynssamvær etter barneloven § 43 a, er det flere retningslinjer og regler som myndighetene må forholde seg til. Mens enkelte føringer finnes i barneloven og forskriftene, spiller også forvaltningsloven en vesentlig rolle i denne prosessen.

Tilsynssamvær er en viktig del av barneloven, og det er nødvendig å ha klare retningslinjer for å sikre barnets beste i disse situasjonene. Dette inkluderer også å ha en effektiv saksbehandlingsprosess for å håndtere tilsynssamværet på en rettferdig og forsvarlig måte.

Barneloven § 43 a og tilhørende forskrifter gir visse føringer for hvordan tilsynssamvær skal gjennomføres. Dette inkluderer krav til tilsynspersoner, politiattester, og rapporteringsplikter. Disse bestemmelsene er avgjørende for å sikre barnets sikkerhet og trivsel under samværet.

I tillegg til barnelovens bestemmelser og forskriftene, må ansvarlig myndighet følge forvaltningsloven. Forvaltningsloven inneholder viktige prinsipper og regler for saksbehandling i offentlig forvaltning. Dette inkluderer prinsippet om forsvarlig saksbehandling, rett til innsyn, og rettssikkerhet for alle parter involvert.

I tillegg til de formelle reglene i barneloven, forskriftene, og forvaltningsloven, må myndighetene også ta hensyn til ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper. Dette kan inkludere prinsippet om god forvaltningsskikk, rett til å bli hørt, og kravet om at beslutninger skal være saklig begrunnet.

Manglende bidragsevne

bidragsevne, særtilskudd, barnebidrag, underholdskostnad, fastsettelse, juridiske aspekter, manglende evne, vedtakstidspunkt, forskotteringsloven, endringssøknad, utgiftsbeløp, bidragspliktige andel, komplekse sammenhenger, prioritet, løpende bidrag, beregningsmodeller, underhold, særlige utgifter, regler, kravstidspunkt, begrensninger, godkjente utgiftsbeløpet, kompleks, avgjørelser, juridisk resonans, diskusjon, beslutninger, unntak, problemstillinger, inntektsopplysninger, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Er manglende bidragsevne avgjørende for særtilskudd?

Spørsmålet om bidragsevne og dens innflytelse på fastsettelsen av særtilskudd reiser komplekse juridiske aspekter. Når den bidragspliktige ikke har full bidragsevne, er det en konsekvens at særtilskudd ikke skal fastsettes. Denne regelen kan ikke overses i diskusjonen om barns underhold og særlige utgifter. Men hva innebærer egentlig denne begrensningen, og hvorfor er den så avgjørende?

Hensikten bak regelen er å sikre at et løpende bidrag, som allerede har en høyere prioritet enn særtilskudd, ikke settes i fare når særtilskudd innvilges. Den bidragspliktige skal ikke pålegges å bære byrden av særlige utgifter hvis evnen til å dekke sin andel av underholdskostnadene allerede er redusert.

En tema i denne sammenhengen er at bidragsevnen må regnes ut uavhengig av om det er et løpende bidrag eller ikke. Dette gjelder selv om det eksisterende bidraget er beregnet etter full eller delvis bidragsevne. Forståelsen av bidragsevnen på vedtakstidspunktet, snarere enn kravstidspunktet som tidligere, gir grunnlaget for beslutninger om særtilskudd.

En problemstilling oppstår når det løpende bidraget ikke samsvarer med det utbetalte bidragsforskuddet for barnet. Her kommer forskotteringsloven § 3 andre ledd inn i bildet og gir unntak fra hovedregelen om å ikke endre det løpende barnebidraget uten en endringssøknad.

Avgjørende for særtilskuddets utfall er også hvordan bidragsevnen påvirker fordelingen av det godkjente utgiftsbeløpet. Et viktig poeng er at den bidragspliktige andelen aldri kan overstige 5/6 av utgiftsbeløpet, uansett tidligere beregningsmodeller.

Slik kan du kommunisere på en respektfull måte i en skilsmissekonflikt

familievernets tjenester

Når det kommer til en skilsmisse, kan konflikter mellom foreldre være uunngåelig. Men det er mulig å redusere konfliktene og forhindre at barn blir brukt som våpen i en skilsmissekonflikt ved å kommunisere åpent og respektfullt. Å kommunisere på en respektfull og konstruktiv måte kan bidra til å løse konflikter, bevare relasjoner og minimere stress og angst for alle involverte, spesielt for barna.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å kommunisere åpent og respektfullt med din tidligere partner i en skilsmissekonflikt:

Fokuser på felles mål:

I stedet for å fokusere på forskjellene dere har, prøv å finne felles mål som kan bidra til å løse konflikten. Husk at det ultimate målet er å sikre at barnet får en trygg og stabil tilværelse etter skilsmissen. Dette kan bidra til å redusere konflikt og gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet:

Det er viktig å unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den andre forelderen for deg selv, og vent til du er alene eller snakker med en profesjonell før du lufter dine tanker og følelser.

Respekter den andres synspunkter:

Selv om du ikke er enig med den andre forelderen, er det viktig å respektere deres synspunkter. Dette kan bidra til å skape en mer konstruktiv kommunikasjon, og det kan gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for begge parter. Husk at begge foreldrene ønsker å sikre det beste for barnet, og det er derfor viktig å finne felles grunnlag for å løse konflikter.

Bruk “jeg” uttrykk:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å bruke “jeg” uttrykk i stedet for “du” uttrykk. Dette kan bidra til å unngå at den andre føler seg angrepet eller kritisert. Si for eksempel: “Jeg føler meg bekymret for at barnet ikke får nok tid med begge foreldrene” i stedet for “Du gir ikke nok tid til barnet”.

Vær åpen for å lytte:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å være åpen for å lytte til deres synspunkter og følelser. Dette kan bidra til å bygge tillit og forståelse mellom dere. Lytt nøye og prøv å forstå den andres perspektiv og bekymringer. Dette kan gjøre det lettere å finne en felles løsning som fungerer for begge parter.

Hold kommunikasjonen saklig og konkret:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å holde kommunikasjonen saklig og konkret. Unngå å blande inn personlige følelser og gamle konflikter i samtalen, da dette kan gjøre det vanskeligere å finne en løsning på dagens konflikter. Hold deg til det konkrete temaet og forsøk å finne en praktisk og løsningsorientert tilnærming.

Ikke ta beslutninger alene:

Når det kommer til beslutninger om barnet, er det viktig å involvere begge foreldrene i prosessen. Ikke ta beslutninger alene og uten å konsultere den andre forelderen først. Dette kan bidra til å skape tillit og samarbeid mellom dere, og det kan sikre at beslutningene som tas, er til barnets beste.

I en skilsmissekonflikt er det viktig å kommunisere åpent og respektfullt med den andre forelderen. Ved å fokusere på felles mål, unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet, respektere den andres synspunkter, bruke “jeg” uttrykk, være åpen for å lytte, holde kommunikasjonen saklig og konkret, og ikke ta beslutninger alene, kan du bidra til å redusere konflikt og forhindre at barn blir brukt som våpen. Dette kan bidra til å sikre en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker

Foreldreansvar og betydningen av en sakkyndig vurdering i konfliktsaker

Foreldreansvar er en sentral del av barneloven og det er lovens utgangspunkt at foreldre har felles foreldreansvar. Dette betyr at foreldre har både rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold. Regler om foreldreansvar finnes i barneloven kapittel 5.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, er det en forutsetning at begge foreldrene må være enige i viktige beslutninger som angår barnet. Dette inkluderer blant annet valg av skole, religion, navnespørsmål, samtykke til adopsjon, utstedelse av pass og spørsmål om helsehjelp, ifølge barneloven § 30.

Foreldre skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Foreldre skal også legge økende vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. Dette innebærer at jo eldre og mer moden barnet blir, desto større vekt skal legges på dets synspunkter.

I saker om foreldreansvar kan domstolen be en sakkyndig vurdere om det er spesifikke grunner til at foreldrene ikke vil klare å ta beslutninger som faller inn under foreldreansvaret i fellesskap. Dette kan for eksempel være tilfelle i situasjoner der foreldrene har en høy konfliktnivå, har vansker med å kommunisere eller samarbeide, eller der det foreligger alvorlige saker som vold, overgrep eller rusproblemer.

Den sakkyndige kan hjelpe til med å kartlegge årsakene til konfliktnivået mellom foreldrene og komme med forslag til løsninger for å bedre samarbeidet mellom dem. Videre kan den sakkyndige bidra til å avklare hvilke beslutninger som vil være til barnets beste og hvilke foreldrene kan ta i fellesskap.

Det er viktig å merke seg at selv om den sakkyndige kan gi råd og anbefalinger, er det alltid domstolen som skal avgjøre hva som er til barnets beste. Domstolen kan derfor velge å fravike den sakkyndiges anbefalinger dersom det finnes gode grunner til dette.

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen er et dokument som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2011. Protokollen gir barn muligheten til å klage til FNs barnekomité dersom deres rettigheter blir krenket og nasjonale rettsmidler ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.

Protokollen gir også FNs barnekomité muligheten til å gjennomføre undersøkelser i land der det er mistanke om alvorlige og systematiske brudd på barns rettigheter. Dette gjør det mulig for internasjonale organer å gripe inn og stille land ansvarlige for brudd på barnerettighetene.

Selv om Norge har ratifisert barnekonvensjonen, har landet ennå ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Årsakene til dette er sammensatte.

For det første mener noen at protokollen vil gi internasjonale organer for mye makt over nasjonale myndigheter. Det kan også være en frykt for at nasjonale myndigheter vil miste kontrollen over egne saker og at beslutninger vil bli tatt av en utenlandsk komité.

En annen grunn kan være at Norge allerede har gode nasjonale rettsmidler for å beskytte barns rettigheter. Barn i Norge har for eksempel tilgang til en egen ombudsmann for barn og ungdom som skal ivareta deres interesser og rettigheter.

Det kan også være praktiske årsaker til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen. Ratifisering av internasjonale konvensjoner og protokoller kan være en komplisert og tidkrevende prosess som krever tilpasning av nasjonal lovgivning.

Uansett årsakene til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen, er det viktig å understreke betydningen av å beskytte barns rettigheter på internasjonalt nivå. Å sikre barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå dette målet.

Som et av verdens mest utviklede land og en stor bidragsyter til FNs arbeid, har Norge også et ansvar for å være en pådriver for å beskytte barns rettigheter. Ratifisering av tilleggsprotokollen kan være et viktig skritt i denne retningen.

Mer om dette:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/barnerett/ – En nettside som tilbyr gratis juridisk hjelp og informasjon om barnerett og foreldrekonflikter i Norge.
  2. https://www.advokatforeningen.no/fag-og-rett/advokatene-og-samfunnet/barnerett/ – Informasjon om advokaters rolle innenfor barnerett i Norge, fra Advokatforeningen.
  3. https://www.bufdir.no/Barnevern_og_barnets_bestep/Barn_i_rettsprosesser/ – En nettside fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med informasjon om barns rettigheter og støtte i rettsprosesser som omhandler barnerett.

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Som foreldre har vi alle en naturlig interesse av å vite hva som skjer med våre barn. Vi ønsker å være involvert i barnas liv og vite hva som skjer på skolen, i barnehagen, på helsestasjonen og i sosialtjenesten. Men hva skjer når man som forelder ikke har foreldreansvar? Har man da rett til å få informasjon om sitt eget barn?

Svaret er ja, ifølge barneloven § 47. Foreldre som har foreldreansvar, har alltid rett til opplysninger om barnet når de ber om det. Men hva om man ikke har foreldreansvar? Her er reglene litt annerledes. Dersom den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, skal denne gi den andre opplysninger om barnet når det blir bedt om det. Den andre har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så lenge det ikke er taushetsplikt som gjelder overfor foreldrene.

Men hva betyr egentlig dette? Det betyr at selv om du som forelder ikke har foreldreansvar, har du likevel rett til å få informasjon om ditt eget barn. Dette gjelder uansett hvor barnet befinner seg, enten det er i barnehagen, på skolen eller på helsestasjonen. Slike opplysninger kan kun nektes dersom det kan være til skade for barnet.

Det er viktig å understreke at avslag på krav om opplysninger kan påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder så langt de passer, selv om avslaget er gitt av private.

I særskilte tilfeller kan statsforvaltaren avgjøre at den som ikke har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter denne paragrafen. Dette betyr at det er mulig for en av foreldrene å miste sin rett til å få informasjon om barnet, dersom det er til barnets beste.

Det er viktig at alle instanser som dette gjelder for, som for eksempel barnehager, skoler, helsestasjoner og sosialtjenesten, setter seg godt inn i denne bestemmelsen i barneloven. Mange foreldre opplever urettmessig å bli nektet informasjon fordi instansene tror de må ha foreldreansvar for å få tilgang til opplysninger om barnet. Men som nevnt ovenfor, har alle foreldre rett til opplysninger om sitt eget barn, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke.