besøksrett – Barnerettsbloggen

Regelverk rundt flytting for barn ut av landet og opphold utenfor landet

1. april 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 40 regulerer spørsmål knyttet til flytting av barn ut av landet og opphold utenfor landet i tilfeller der foreldrene har foreldreansvar. Hvis den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, kan den andre ikke motsi at barnet flytter ut av landet. Dersom foreldrene har foreldreansvaret sammen, kreves det samtykke fra begge foreldrene for at barnet skal flytte ut av landet eller ta opphold utenfor landet som varer lenger enn kortere utenlandsferier.

Dersom barnet er fylt 12 år, må det gi sitt samtykke til en avgjørelse etter første og andre ledd hvis barnet skal flytte eller ta opphold uten en forelder med foreldreansvar. Hvis foreldrene er uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet eller hvor barnet skal bo fast, kan ikke barnet flytte ut av landet før saken er avgjort.

Denne bestemmelsen har som formål å beskytte barnets beste ved å sikre at barnet ikke blir utsatt for en utilsiktet flytting ut av landet eller et lengre opphold uten samtykke fra begge foreldrene eller barnet selv. Det er viktig å merke seg at selv om en av foreldrene har foreldreansvaret alene, må den andre forelderen fortsatt bli informert om barnets flytting ut av landet, og det er mulig for den andre forelderen å be om at saken blir prøvd i retten dersom de mener at flyttingen vil være skadelig for barnet.

I saker der foreldrene er uenige om flytting ut av landet eller opphold utenfor landet, er det viktig at barnets beste blir vurdert nøye av retten før det blir tatt en avgjørelse. Retten vil ta hensyn til flere faktorer, inkludert barnets tilknytning til begge foreldrene, nettverk, skolegang og helsetjenester. Videre vil retten vurdere foreldrenes evne til å samarbeide og deres vilje til å legge til rette for at barnet kan ha kontakt med begge foreldrene etter flyttingen.

I tilfeller der foreldrene er enige om flytting ut av landet eller opphold utenfor landet, er det likevel viktig å ha en klar avtale om hvordan samvær med den andre forelderen skal organiseres og opprettholdes. En tydelig avtale vil bidra til å sikre at barnet opprettholder en god og stabil relasjon med begge foreldrene, selv om det bor i et annet land.

Samværsstans vs. Samværssambotasje

19. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er samværsstans, Hvordan fungerer familieloven i Norge, Hvilke hensyn tas til barnets beste i rettslige saker, Hvordan kan man få juridisk bistand i foreldrekonflikter, Hva innebærer begrepet bostedsforelder, Hvordan håndteres situasjoner med samværssabotasje, Hvilke kriterier vurderes for å ivareta barnets velferd, Hvordan sikrer man beskyttelse av barn i familiekonflikter, Hva påvirker den familiære dynamikken ved samlivsbrudd, Hvordan kan man få juridiske råd i barnefordelingssaker, Hvilke rettigheter har foreldre ved samlivsbrudd, Hvordan løses konflikter om foreldreansvar, Hvilke regler gjelder etter barneloven i Norge, Hvordan kan man håndtere foreldrerettigheter etter samlivsbrudd, Hvordan sikrer man barnets trygghet ved foreldrekonflikter, Hva sier loven om samværsavtaler mellom foreldre, Hvilke tiltak kan tas for å unngå konflikter om barnefordeling, Hva er rettigheter og plikter ved besøksrett for barn, Hva er de juridiske prinsippene for samvær i Norge, Hvordan kan man navigere i en rettslig prosess ved samlivsbrudd, Hvordan får man rådgivning om familierett, Hva er vanlige konflikter om foreldreansvar, Hvordan påvirker konflikter barnets omsorg og oppvekst, Hvordan lages en effektiv samværsplan, Hvilke rettigheter har barnet i en barnefordelingssak, Hva gjør man ved uenighet om samvær, Hvordan kan advokater bistå i samværskonflikter, Hva er typiske utfordringer ved barnefordelingssaker, Hvordan sikrer man barnets rettigheter ved samlivsbrudd, Hvordan løses konflikter om samværsordninger, Hva er vanlige årsaker til samværskonflikter, Hvordan påvirker konflikter barnets trivsel og utvikling, Hvordan sikrer man barnets beste ved foreldrekonflikter, Hva er de vanligste temaene i familierettslige saker, Hvordan kan man oppnå enighet om samværsordninger, Hvilke juridiske prinsipper gjelder for besøksrett, Hvordan håndteres utfordringer med samvær etter samlivsbrudd, Hva er rettighetene til barn i konflikter om samvær, Hvordan kan man forebygge og løse konflikter om barnets omsorg, Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnets psykiske helse, Hvordan kan man sikre at barnet ikke skades i konflikter om samvær, Hvilke tiltak kan tas for å fremme samarbeid mellom foreldre etter samlivsbrudd

I familierettens komplekse labyrint står spørsmålet om samværsstans som en av de mest utfordrende og kontroversielle aspektene. Samværsstans, en situasjon der samværet mellom et barn og den andre forelderen blir suspendert av hensyn til barnets velferd, kaster lys over dyptgripende spørsmål om ansvar, beskyttelse og prioritering av barnets beste. Denne utfordrende dynamikken krever en dyp forståelse av familiens komplekse dynamikk og juridiske rammeverk.

Når det oppstår behov for samværsstans, må dette håndteres med stor omhu og nøyaktighet. Det innebærer vanligvis at bostedsforelderen eller andre omsorgspersoner må informeres om situasjonen og instrueres om å avstå fra å tillate den andre forelderen å ha samvær med barnet. Det kan også være nødvendig å involvere skole eller barnehage for å sikre at barnet ikke blir hentet av den andre forelderen uten tillatelse, og dermed sikre barnets trygghet og velferd.

Det er viktig å skille mellom samværsstans og samværssabotasje. Mens samværsstans er begrunnet i bekymringer for barnets velferd og sikkerhet, kan samværssabotasje være motivert av andre faktorer, som for eksempel konflikt mellom foreldrene. Selv om det er en forskjell i begrepene, kan det likevel oppleves som en sabotasje for den andre forelderen når samværet blir stoppet, uavhengig av begrunnelsen.

I en slik kompleks og følelsesladet situasjon er det viktig å handle med både forståelse og besluttsomhet. Å søke juridisk bistand for å sikre at samværsstansen gjennomføres på en lovlig og forsvarlig måte, kan være avgjørende. Samtidig er det nødvendig å opprettholde åpen kommunikasjon og dialog mellom foreldrene, selv i vanskelige tider, for å finne løsninger som ivaretar både barnets behov og foreldrenes rettigheter.

Samværsstans er en alvorlig beslutning som krever grundig vurdering og omsorgsfull handling. Det er avgjørende å holde barnets beste som førsteprioritet gjennom hele prosessen, selv om det kan innebære å navigere gjennom konfliktfylte farvann og følelsesmessige utfordringer. Ved å ta ansvar og handle med omsorg og forståelse, kan man bidra til å skape et trygt og stabilt miljø for barnet å vokse og utvikle seg i, selv i de mest krevende familiære omstendigheter.

Trenger du bistand i din sak? Ta kontakt for gratis vurdering av hvordan din sak står:

Barn i lojalitetskonflikt

19. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er lojalitetskonflikt? Hvorfor oppstår lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn? Hvilke strategier kan barn bruke i lojalitetskonflikter? Hvordan kan man håndtere lojalitetskonflikter som foreldre? Hva er den primære omsorgsgiverens rolle i lojalitetskonflikter? Hvilken betydning har barnets alder i lojalitetskonflikter? Hva er de psykologiske effektene av lojalitetskonflikter på barn? Hvordan kan man unngå at barn blir involvert i foreldrekonflikter? Hvilken rolle spiller rettssystemet i saker om lojalitetskonflikt? Hva er de vanligste årsakene til lojalitetskonflikter? Hvordan kan man styrke barnets psykiske helse i slike situasjoner? Hva sier forskningen om lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever lojalitetskonflikter? Hva er forskjellen mellom lojalitetskonflikt og lojalitetsskvis? Hvordan kan man som forelder støtte barnet gjennom en lojalitetskonflikt? Hva er konsekvensene av langvarig lojalitetskonflikt? Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre i å løse lojalitetskonflikter? Hvor vanlig er lojalitetskonflikter blant barn? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets fremtidige relasjoner? Hva kan man gjøre for å skape et trygt miljø for barnet under en lojalitetskonflikt? Hva sier loven om barns rettigheter i saker om lojalitetskonflikter? Hvordan kan man som forelder være oppmerksom på barnets behov under en lojalitetskonflikt? Hva er de juridiske konsekvensene av å påvirke barn i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å forebygge lojalitetskonflikter? Hva er eksperters syn på lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke metoder finnes for å hjelpe barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hva kan man gjøre hvis barnet nekter å ha samvær med den andre forelderen? Hvordan kan man som samværsforelder opprettholde en god relasjon til barnet under en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som bostedsforelder støtte barnet under samvær med den andre forelderen? Hva er de vanligste symptomene på lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan kan man som voksen støtte barnet gjennom følelsesmessige utfordringer knyttet til lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets selvfølelse og selvtillit? Hvilken rolle spiller terapi i å hjelpe barn gjennom lojalitetskonflikter? Hva er de etiske dilemmaene i å veilede barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som forelder ta vare på sitt eget velvære under en lojalitetskonflikt? Hvilke grenser bør man sette som forelder i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å normalisere åpenhet om lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets akademiske prestasjoner?

I en familiesammenheng kan lojaliteten til foreldre være en kilde til styrke og trygghet for et barn, men i visse tilfeller kan denne lojaliteten bli utfordret av en konflikt mellom foreldrene. Dette fenomenet, kjent som lojalitetskonflikt eller lojalitetsskvis, oppstår når barnet føler seg tvunget til å ta side i foreldrenes konflikt og dermed støtte den ene forelderen mens det avviser den andre.

Lojalitetskonflikt er ikke uvanlig i situasjoner der foreldre opplever alvorlige konflikter, og det kan være en overlevelsesstrategi for barnet å tilpasse seg virkeligheten og følelsene til den forelderen det er nærmest. Dette kan føre til at barnet viser lojalitet til den forelderen det bor hos mest eller som har vært den primære omsorgsgiveren. Tilknytningen til denne forelderen er ofte sterkere, spesielt hvis de har tilbrakt mye tid sammen i barnets tidlige år.

I tillegg kan barnet vise lojalitet til den forelderen som opplever en vanskelig livssituasjon, for eksempel økonomiske vansker eller psykiske problemer. Dette skaper en ubalanse mellom foreldrene, og barnet kan føle at det må støtte den forelderen som trenger det mest.

I tilfeller der lojalitetskonflikten fører til at barnet nekter å ha samvær med en av foreldrene, er det vanligvis fordi barnet opplever at denne forelderen er i stand til å takle situasjonen, mens den andre forelderen er mer sårbar og trenger støtte. Dette kan skape følelsesmessige reaksjoner hos barnet, som for eksempel stress eller fysiske plager som vondt i magen eller hodepine.

Det er viktig å huske at barnet fortsatt har en tilknytning til begge foreldrene, selv om det viser lojalitet til den ene. Dette kan føre til indre konflikt og stress for barnet, som egentlig ønsker å være lojal mot begge foreldrene. Barnet er uskyldig i denne situasjonen og bør ikke føle skyld for å velge side.

I tillegg til direkte påvirkning fra foreldrene kan barnet også påvirkes indirekte, for eksempel ved å overhøre samtaler eller tolke foreldrenes reaksjoner. Dette kan skape ytterligere stress for barnet og forsterke følelsen av lojalitetskonflikt.

For å håndtere lojalitetskonflikt på en best mulig måte, er det viktig for foreldrene å være bevisste på hvordan de snakker om hverandre foran barnet og å unngå å involvere barnet i konflikten. Å opprettholde en positiv og respektfull holdning overfor den andre forelderen kan bidra til å redusere stresset for barnet og fremme en sunn utvikling.

Samlet sett er lojalitetskonflikt en kompleks situasjon som krever sensitivitet og omsorg fra foreldrene for å sikre barnets trivsel og velvære. Ved å arbeide sammen for å skape et trygt og stabilt miljø for barnet, kan foreldrene bidra til å minimere belastningen av lojalitetskonflikt og fremme en sunn og positiv utvikling for barnet.

Beskyttelse mot ulovlig bortføring av barn og regulering av utenlandsopphold

19. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er prosedyren for å fastsette utreiseforbud ved mistanke om barnets bortføring?, Hvordan håndteres situasjoner der en forelder truer med å bortføre barna?, Hvilke lover regulerer internasjonal bortføring av barn?, Hvordan kan man forhindre at barn blir bortført til utlandet av en forelder?, Hvilke tiltak kan tas i betraktning for å sikre barnets tilbakehold i landet?, Hva er forskjellen mellom kortvarige utenlandsreiser og lengre opphold i utlandet i henhold til barneloven?, Hva er kravene til samtykke når det gjelder barns utenlandsopphold?, Hvordan påvirker utenlandsopphold for barn foreldreansvaret?, Hvordan kan foreldreavtaler bidra til å håndtere spørsmål knyttet til utenlandsopphold for barn?, Hva er de juridiske implikasjonene av å forlate barn i utlandet uten samtykke fra den andre forelderen?, Hvordan kan besteforeldres omsorg for barn i utlandet påvirke juridiske rettigheter?, Hva er prosessen for å få midlertidige avgjørelser i bortføringssaker?, Hvilke tiltak kan en forelder ta hvis det er mistanke om at barnet vil bli bortført til utlandet?, Hva er rettighetene til en forelder som ønsker å forhindre at barnet bortføres?, Hvordan kan rettsvesenet intervenere for å beskytte barn i bortføringssaker?, Hvilke dokumenter kreves for å fastsette utreiseforbud for barn?, Hvordan kan foreldre sikre barnets sikkerhet i tilfelle bortføring?, Hvilke internasjonale avtaler regulerer barns bortføring?, Hvordan påvirker rettslige prosesser barnets tilknytning til foreldrene i tilfeller av bortføring?, Hva er forskjellen mellom midlertidige og permanente juridiske avgjørelser i saker om barns bortføring?, Hvordan vurderer retten barnets beste i saker om bortføring?, Hva er rettighetene til den forelderen som ikke har foreldreansvar i tilfeller av bortføring?, Hvilke bevis kan brukes for å støtte en mistanke om at barnet vil bli bortført?, Hvordan påvirker et utenlandsopphold barnets oppvekst og utvikling?, Hvordan kan foreldre sikre at rettslige prosesser ivaretar barnets interesser i saker om utenlandsopphold?, Hva er prosessen for å oppnå samtykke fra begge foreldre for barns utenlandsopphold?, Hvordan kan en forelder bevise at det er risiko for bortføring av barn?, Hvilke tiltak kan en forelder ta for å bevare barnets tilknytning til hjemlandet ved utenlandsopphold?, Hvordan kan rettspraksis og tidligere saker om bortføring av barn påvirke utfallet av en sak?, Hvordan kan en forelder bevise at det er barnets beste å bli i hjemlandet?, Hvilke forholdsregler kan en forelder ta for å sikre at barnet ikke blir bortført i fremtiden?, Hvordan kan en forelder forberede seg på å håndtere situasjoner der det er mistanke om bortføring av barn?, Hva er prosedyren for å kreve at politiet legger ned utreiseforbud?, Hvordan kan man navigere juridiske systemer for å beskytte barn mot bortføring?, Hvilke juridiske rettigheter har barn i saker om bortføring til utlandet?, Hvordan kan en forelder bevise at det er fare for at barnet ikke kommer tilbake etter et utenlandsopphold?, Hvilke tiltak kan en forelder ta for å styrke sin sak i rettsvesenet i saker om bortføring av barn?, Hva er forskjellen mellom foreldreansvar og bortføring i juridisk forstand?, Hvordan kan en forelder forberede seg på å møte retten i saker om bortføring av barn?, Hvordan kan man forhindre at bortføringssaker blir langvarige juridiske prosesser?, Hva er konsekvensene av å bortføre barn til utlandet uten samtykke fra den andre forelderen?

I en verden preget av økende global mobilitet, står spørsmål knyttet til foreldres rettigheter og barns beskyttelse sentralt. Når det oppstår konflikter mellom foreldre angående barnas opphold, kan det oppstå behov for juridiske tiltak for å sikre barnas beste. I Norge er det etablert klare retningslinjer og lover for å håndtere slike situasjoner, særlig når det gjelder spørsmål om bortføring av barn og lengre opphold i utlandet.

I henhold til barneloven § 41 første ledd annet punktum, har en forelder rett til å be om fastsettelse av utreiseforbud hvis det er grunn til å tro at den andre forelderen planlegger å bortføre barna. Dette er et viktig juridisk virkemiddel for å forhindre ulovlig bortføring og sikre barnas trygghet og velferd. Utreiseforbudet kan fastsettes av domstolen dersom det er “uvisst om barnet vil komme tilbake”, og det kan også nedlegges foreløpig utreiseforbud av politiet hvis det haster med å forhindre en potensiell bortføring.

Samtidig er det viktig å være klar over de juridiske rammene for barns opphold i utlandet. Ifølge barneloven § 40 gjelder bestemmelsene om “opphold i utlandet” spesifikke krav som må oppfylles når det gjelder lengre utenlandsopphold for barn. Dette skiller seg fra “stuttare utanlandsferder”, som refererer til kortere utenlandsreiser på normalt ikke mer enn 4 uker.

Kravene til samtykke eller foreldreansvar alene gjelder når barna skal ha lengre opphold i utlandet. Selv om det ikke formelt meldes som flytting, hvis barna skal begynne på skole i utlandet eller hvis et avtalt opphold blir forlenget eller endret, gjelder fortsatt kravene i henhold til barneloven § 40 andre ledd. Dette betyr at det er nødvendig med samtykke fra begge foreldre eller at den forelderen som har foreldreansvaret alene, for å tillate slike lengre utenlandsopphold for barna.

Det er også viktig å være oppmerksom på konsekvensene av å etterlate barn i utlandet hos for eksempel besteforeldre uten formelt samtykke fra begge foreldre. Selv om oppholdet kan virke midlertidig eller ufarlig, kan det juridiske landskapet være komplekst og potensielt problematisk hvis det ikke oppfyller kravene i henhold til barneloven.

I tillegg til de nevnte bestemmelsene, er det også relevante bestemmelser i passloven som regulerer utstedelse og tilbaketrekking av pass for barn som er omfattet av utreiseforbud. Passloven § 7 fastsetter klare retningslinjer for hvordan pass skal håndteres i slike situasjoner, og understreker viktigheten av å sikre at barnet ikke kan reise uten nødvendig tillatelse.

I sammenhengen med økende internasjonal mobilitet og de potensielle risikoene for ulovlig bortføring av barn, er det avgjørende å ha klare og effektive juridiske rammer for å beskytte barnas rettigheter og sikre deres velferd. Gjennom bestemmelsene i barneloven og passloven har Norge etablert et solid juridisk fundament for å håndtere slike situasjoner på en rettferdig og effektiv måte.

I lys av dette er det viktig for foreldre å være klar over sine rettigheter og plikter når det gjelder barnas opphold i utlandet, samt å konsultere juridiske eksperter hvis det oppstår tvister eller bekymringer angående barnas sikkerhet og velferd. Gjennom å følge de etablerte lovene og retningslinjene kan foreldre bidra til å sikre at barna får en trygg og stabil oppvekst, selv i situasjoner preget av konflikt og usikkerhet.

EMK, Menneskerettigheter og Barneloven

27. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven Norge, samværsrettigheter, barnets beste, EMK og barnerettigheter, foreldreansvar, barnets stemme i rettssaker, familierett, konfliktløsning i familier, skilsmisse og barn, omsorgsfordeling, barnekonvensjonen, foreldrerettigheter, familiedynamikk, barnesentrert rettssystem, rettigheter ved samvær, barnevern og menneskerettigheter, rettslig håndtering av samvær, barn i skilsmisse, psykologisk velferd for barn, norsk familiepolitikk, barnevennlig rettspraksis, foreldrekonflikt og samvær, barn og rettssikkerhet, besøksrett, familierettens utfordringer, individuell tilnærming i familierett, barns rettigheter i Norge, juridiske aspekter ved omsorg, samværsavtaler, samvær og psykologisk helse.

I Norge representerer barneloven et viktig skjæringspunkt mellom nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettighetsstandarder, spesielt som fastsatt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Når det gjelder samvær mellom foreldre og barn, står Norge overfor utfordringen med å harmonisere nasjonale bestemmelser med internasjonale forpliktelser, særlig med fokus på barnets beste. Dette blogginnlegget tar for seg hvordan Norge, gjennom sin barnelov, adresserer disse menneskerettslige aspektene, spesielt i forhold til samværsrett og respekten for barnets stemme og rettigheter.

EMKs påvirkning på Norges barnelov

Norge, som en signatar til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), integrerer EMKs prinsipper aktivt i sin nasjonale lovgivning, inkludert barneloven. EMK, spesielt Artikkel 8 som omhandler retten til respekt for privat og familieliv, har en betydelig innvirkning på hvordan samværsrettigheter er strukturert og håndhevet i Norge. Disse rettighetene må balanseres med nødvendigheten av å beskytte barnets beste. Denne balanseringen krever en nøye vurdering av både barnets og foreldrenes rettigheter, og skaper en dynamisk som kontinuerlig påvirker utviklingen av samværsreguleringer i norsk rett.

Barnets stemme i lys av menneskerettigheter

En sentral del av Norges tilnærming til samværsrett, i tråd med EMK og menneskerettighetsprinsipper, er vektleggingen av barnets stemme. Ifølge Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon, som Norge har ratifisert, har barn rett til å uttrykke sine meninger i alle saker som angår dem, og disse meningene skal tillegges passende vekt i henhold til barnets alder og modenhetsnivå. I praksis innebærer dette at barnets synspunkter og ønsker er vesentlige faktorer i avgjørelser om samvær. Dette reflekteres i hvordan norske domstoler og barneverninstanser tar hensyn til barnets perspektiv når de vurderer samværsordninger. Det sikrer at barnets rettigheter og velferd ikke bare blir ivaretatt, men også at barnet anerkjennes som en aktiv deltaker i prosessen. Denne tilnærmingen fremmer et mer rettferdig og barnesentrert rettssystem, hvor barnets stemme fungerer som en nøkkelkomponent i å forme deres eget familieliv.

Utfordringer og balansering av rettigheter

Håndteringen av samværsrettigheter i Norge står overfor komplekse utfordringer, spesielt når det gjelder å balansere rettighetene til barnet med rettighetene til foreldrene. Mens EMK og FNs barnekonvensjon legger stor vekt på barnets beste, må norske myndigheter også sikre at foreldrenes rett til familieliv respekteres. Dette kan ofte føre til vanskelige avveininger, spesielt i tilfeller der foreldrenes ønsker og barnets beste ikke nødvendigvis er i harmoni.

I situasjoner med konflikt eller uenighet mellom foreldre, blir barnets stemme enda mer kritisk. Myndighetene må derfor anvende en sensitiv og individuell tilnærming, med grundige vurderinger av hvert enkelt tilfelle. Norsk rettspraksis viser en tendens til å favorisere løsninger som fremmer barnets psykologiske og emosjonelle velferd, samtidig som man respekterer foreldrenes rettigheter og behov for samvær. Denne balansen er ikke alltid lett å oppnå, og krever en dyptgående forståelse av både juridiske prinsipper og menneskelige aspekter.

Hvordan påvirker foreldrefremmedgjøring voksne barn?

14. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

Foreldrefremmedgjøring, en skadelig praksis der én forelder forsøker å vende barnet eller barna mot den andre forelderen uten rimelig grunn, kan få langvarige og ødeleggende konsekvenser for voksne barn. Denne formen for psykologisk overgrep, selv om den ikke alltid anerkjennes som en diagnose, har alvorlige psykologiske og sosiale virkninger som kan vare inn i voksenlivet.

Lav selvfølelse
Voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring lider ofte av lav selvfølelse og selvhat. Å høre at en av foreldrene hater dem og aldri vil elske dem, som den fremmedgjørende forelderen ofte hevder, kan føre til en følelse av verdiløshet og selvforakt hos barnet.

Depresjon
Depresjon er en vanlig psykisk tilstand blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Depressive episoder knyttes til følelsen av å bli uelsket av den fremmedgjorte forelderen og separasjon fra dem i ung alder.

Redusert selvstendighet
Når fremmedgjørende foreldre nekter barnet friheten til å ta uavhengige beslutninger, undergraves deres selvstendighet. Dette fører til at barn mangler autonomi og evne til å utvikle selvstendighet.

Usikker tilknytningsstil
Foreldre som fremmedgjør sitt barn er ofte mer opptatt av egne behov enn å møte barnets behov; de kultiverer avhengighet og manipulerer barnet psykologisk for å kontrollere dem. Barn som vokser opp i slike miljøer, har en tendens til å utvikle usikre tilknytningsmønstre.

Misbruk av rusmidler og alkohol
Voksne barn som har opplevd smerte eller tap i ung alder, kan ty til rusmisbruk som en måte å unnslippe smerten og tapet på.

Mangel på tillit
Mangelen på tillit til seg selv og andre er et gjennomgående tema blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Noen voksne barn tror at ingen andre vil elske og forplikte seg til dem hvis deres egne foreldre ikke elsket dem nok til å bli i livene deres.

Fremmedgjøring fra egne barn
Tragedier har en tendens til å gjenta seg. Mange voksne barn utvikler destruktive mønstre som fører til familiesammenbrudd, dårlige foreldre-barn-forhold og fremmedgjøring fra egne barn.

Samlivsbrudd
Denne gruppen har en høyere skilsmisserate enn gjennomsnittet. Voksne barn har en tendens til å velge livspartnere som er bemerkelsesverdig lik deres fremmedgjørende foreldre. Disse partnerne setter egne behov først, mangler empati for andre og søker overdreven kontroll, noe som til slutt fører til skilsmisse.

Kilde: parentingforbrain.com

Om “vanlig samvær” i barneloven

6. mai 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en “vanlig samværsrett” gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.

Foreldreansvar når foreldrene ikke er gifte

7. april 20235. april 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Som det fremgår av barneloven § 35, har foreldre som ikke er gift, foreldreansvaret sammen for felles barn. Dette innebærer at begge foreldrene har likeverdige rettigheter og plikter når det gjelder å ta viktige beslutninger for barnets liv og helse, som for eksempel skolevalg, helsebeslutninger og religiøs oppdragelse. Dette gjelder også når foreldrene ikke bor sammen eller har vært gift.

Imidlertid gir loven også foreldrene muligheten til å motsette seg felles foreldreansvar. Hvis mor ønsker å ha foreldreansvaret alene, kan hun gi melding til folkeregistermyndigheten innen ett år fra farskapen ble fastsatt. Tilsvarende kan far også motsette seg sams foreldreansvar. Hvis en av foreldrene gir slik melding, vil den andre forelderen miste foreldreansvaret.

Det er viktig å merke seg at dette kun gjelder for barn født etter 1. januar 2020. For eldre barn vil det være andre regler som gjelder.

Når foreldrene ikke bor sammen, gjelder reglene i § 34 andre leddet tilsvarande. Dette betyr at mor ikke kan melde fra til folkeregisteret og få foreldreansvaret alene, med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier det. I disse tilfellene vil det være opp til retten å avgjøre spørsmålet om foreldreansvar.

Det er viktig å huske på at foreldreansvaret er en plikt og ikke bare en rettighet. Det er foreldrenes ansvar å sørge for barnets beste og trivsel, og dette vil være hovedfokuset når beslutninger tas som angår barnet. Foreldreansvaret er en viktig del av foreldrerollen, uavhengig av om foreldrene er gift eller bor sammen.

Ønsker du kontakt? Fyll ut skjema under:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]