Skal sakkyndige ha særlig kompetanse?

Norges beste barnefordelingsadvokat

I nesten alle saker etter barneloven om fast bosted, samvær og/eller foreldreansvar gjennomføres det et planleggingsmøte mellom saksforberedende dommer i retten og advokatene. Partene deltar som hovedregel ikke på disse møtene. Ett av punktene som er vanlig å drøfte hvis man kommer til at det skal oppnevnes sakkyndig er om den sakkyndige skal ha særskilt kompetanse.

Hvorfor fortjener dette tema oppmerksomhet? jo, fordi det ikke følges opp, det kan kanskje ikke følges opp og man burde nok like godt la være å spørre fordi retten i de fleste tilfeller velger blant de få de alltid velger.

Det man kan høre i slike møter er:

  • «Det er ønskelig med en sakkyndig med særlig kunnskap om sinnemestring»
  • «Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om vold i nære relasjoner»
  • «Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om spedbarn»
  • «Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om arabisk kultur»

og slik kan listen strekkes langt. Samtidig så ser jeg liten variasjon i bruken av sakkyndig og det er mulig disse vante sakkyndige har en viss kunnskap om flere felt, men det ligger i at det er et tema og ordets natur, at de neppe har særlig kunnskap om alle disse tema. Likevel blir det ofte så standardisert at man kan spørre seg om man rett og slett hadde stått seg bedre bevismessig uten sakkyndig og med større fokus på bevisføring.

Det er mange gode sakkyndige, men det blir fort bare en stemme til i saken om hva man mener utfallet skal bli. Det er ikke det en sakkyndig skal være. En sakkyndig skal ikke ta avgjørelsen for retten. Avgjørelsen er juridisk. Sakkyndige skal gjøre noen psykologfaglige vurderinger som blir ett av flere bevis i en sak som kan ha mange momenter. Det er kanskje også grunn til å vurdere bruken av standardmandat da det bygger opp under bruk av sakkyndige uten særlig kunnskap på et gitt felt. Og, burde det i det hele tatt være aktuelt med en sakkyndig om det ikke er et særskilt tema som gjør det nødvendig? Får man egentlig gode vurderinger når det er en liten håndfull av de samme sakkyndige som kommer med sine vurderinger i en mengde saker med vidt forskjellig faktum?

 

Trøndelag tingrett – Rettssted Steinkjer– Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

Tingretten i steinkjer - inntrøndelag

 

I dag, 27 og 28. oktober 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Trøndelag tingrett (rettssted Steinkjer) i sak etter barneloven.

Hovedforhandlingen som går over to dager skal ta stilling til samværsomfang mm.

Rettssted Steinkjer (Trøndelag tingrett nå, tidligere Inntrøndelag tingrett) er ett av rettsstedene jeg reiser mest til.

Hvor er Wulff?

Advokat Christian Wulff HansenHøsten 2022 er berammet med mange rettssaker rundt om i Norge. Dersom du ønsker å få til et møte med meg på et av disse stedene er det bare å ta kontakt ved bruk av kontaktskjemaet.

  • 15. august 2022 til 18. august 2022 er advokat Wulff Hansen i Bodø i en sak for Hålogaland lagmannsrett. Jeg har mulighet å ta klientmøter hele perioden, men best vil det passe på kvelden tirsdag 16. august og på kvelden onsdag 17. august.
  • 23. august 2022 er jeg på Mo i Rana i sak for Helgeland tingrett og kan avholde møte der.
  • 25. august til 26. august er jeg på Steinkjer i sak for Trøndelag tingrett. Begge dager er det mulighet for møter.
  • 29. august 2022 er jeg på Mo i Rana i sak for Helgeland tingrett og kan avholde møte der.
  • 30. august 2022 til 2. september 2022 er advokat Wulff Hansen i Bodø i en sak for Fylkesnemnda i Nordland. Jeg har mulighet å ta klientmøter hele perioden, men best vil det passe på kvelden tirsdag 16. august og på kvelden onsdag 17. august.
  • 6. september er jeg i en sak i Brønnøysund for Helgeland tingrett og har mulighet for å avvikle møte.
  • 20. september til 21. september er jeg i Namsos i en sak for Trøndelag tingrett. Ønsker du et møte i Namsos er det bare å ta kontakt.
  • 3. oktober til 5. oktober er jeg på Mo i Rana i en sak for Helgeland tingrett. Jeg har anledning til møte ettermiddagen 3. oktober på Mo.
  • 16-18. oktober er jeg i Oslo i en sak for Oslo tingrett og kan avvikle møter på ettermiddagen.
  • 20. oktober til 21. oktober er jeg på Mo i Rana i en sak for Helgeland tingrett. Jeg har anledning til møter på ettermiddagen.
  • 26 oktober til 28. oktober er jeg på Steinkjer i sak for Trøndelag tingrett. Alle dager er det mulighet for møter.
  • 31. oktober til 2. november er jeg i Trondheim i sak for Trøndelag tingrett. Alle dagene er det mulighet for møter.
  • 27. november til 1. desember er jeg i en sak for Innlandet tingrett i Gjøvik og kan ta møter i hele perioden.

Det er allerede berammet en del saker etter nyttår, men disse kommer jeg tilbake til senere.

Det er for øvrig alltid mulig å avtale telefonmøter eller teamsmøter.

Hva skjer hvis du ikke overholder tilsvarsfristen?

tilsvarsfrist ikke overhold uteblivelse

I de fleste saker risikerer du å tape rett ved å ikke overholde en lovlig forkynt tilsvarsfrist. Det vil som regel si en uteblivelsesdom. Altså en avgjørelse til fordel for den som har stevnet saken. Slik stiller det seg ikke i saker etter barneloven eller barnevernloven. Disse er indispositive hva gjelder spørsmålene som er brakt inn til avgjørelse. Indispositiv vil si at partene ikke har fri rådighet over saken og at retten har et selvstendig ansvar for å komme til et resultat som er til barnets beste. Det vil igjen si at dersom en forelder stevner inn saken med det formål f.eks. å begrense et samvær for den andre, så er det ingen automatikk i at så vil skje. Retten må sørge for at de har et godt avgjørelsesgrunnlag for å ta stilling til påstanden i stevningen. De vil derfor selv måtte besørge å få fremlagt nødvendig informasjon og dersom det da kommer et tilsvar etter fristen vil også det bli tatt i betraktning i saken selv om det kom etter fristen. Det heter at fristen ikke er preklusiv.

Rent faktisk så vil det å ikke overholde fristen medføre at sekretærene i domstolen nok vil purre på. Det er ønskelig med begge parters synspunkter tidlig i prosessen slik at planlegging av den videre prosess blir lettere.

Les mer…

Hvordan er sammensetningen av fylkesnemnda?

 

Hvordan er sammensetningen av fylkesnemnda?

Når en sak skal avgjøre i Fylkesnemnda sitter det en fagdommer i midten. Med fagdommer i denne sammenheng mener jeg jurist. Altså en nemndleder. Ved siden av sitter en fagkyndig meddommer, som regel en psykolog, og en lekdommer uten særskilt fagkompetanse som skal være relevant i saken.

Denne sammensetningen er bestemt i barnevernloven § 7-2:

§ 7-2.Fylkesnemndas sammensetning

Hver fylkesnemnd skal bestå av

a) en eller flere ledere som fyller kravene til dommere,
b) et utvalg av fagkyndige, og
c) et alminnelig medlemsutvalg. Departementet kan bestemme at utvalget skal deles i underutvalg som dekker ulike deler av nemndas geografiske område.

Departementet oppnevner utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen. Medlemmer til utvalg som nevnt i første ledd bokstav c, skal tas fra utvalget for meddommere som velges i henhold til domstolloven § 66 første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til medlemmene av utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c.