Hva sier loven om barn og foreldre (barnelova) om fødselsmelding?

barnelova, lov om barn og foreldre, farskap, fødselsmelding, anerkjennelse av farskap, barnelovutvalget, foreldre, samlivsstatus, underholdsbidrag, Statistisk Sentralbyrå, fødselsregister, folkeregistrering, jordmor, lege, barnets mor, plikter, endringer, regler, lovgivning, bestemmelser, juridisk, myndigheter, barn, fødsel, koordinering, koordinert arbeid, dobbeltarbeid, uttalelse, departementet, advokatforening, forslag, formulering, vilkår, motivene, kommentarer.

I dag skal vi se nærmere på den loven om barn og foreldre, bedre kjent som barnelova/barneloven §1. Bestemmelsen ligner i stor grad på den tidligere utkastet, altså utkast § 1. Likevel har den blitt omformulert på noen punkter. Dette skyldes hovedsakelig at farskap, ifølge forslaget, kan etableres direkte gjennom ekteskap, i motsetning til tidligere hvor det krevde anerkjennelse eller dom, som foreslått av Barnelovutvalget.

Videre har departementet fjernet et punktum som de anså som overflødig i utvalgets forslag, nemlig punktumet som omhandlet farens mulighet til å anerkjenne farskapet i fødselsmeldingen. Dette er allerede regulert i § 4, hvor spørsmål knyttet til anerkjennelse er mer utførlig behandlet. Departementet viser til en uttalelse fra Den Norske Advokatforening, som uttrykker følgende:

«Innledningsvis bemerkes at det synes unødvendig å ta med bestemmelsen om farens adgang til anerkjennelse i fødselsmeldingen i § 1; dette gjentas jo i § 4 a. § 1, 1. ledd, siste punktum har også en uheldig formulering, som ikke samsvarer med motivene. Ordet «dersom» indikerer at det er et vilkår for slik anerkjennelse at faren er til stede ved selve fødselen, og det er tydeligvis ikke meningen. Det skal kunne skje ved besøk på klinikken mens moren fremdeles ligger der. I alle fall må siste del av setningen, fra «dersom», utgå.»

Departementet påpeker også at bestemmelsen som krever opplysninger om foreldrenes samlivsstatus i fødselsmeldingen, og at fødselsmeldingen skal sendes til bidragsfogden når foreldrene ikke lever sammen, er relatert til reglene om fastsetting av underholdsbidrag (se § 10 annet ledd og § 53 nest siste ledd).

Statistisk Sentralbyrå har blitt konsultert angående departementets forslag til § 1 og har kommet med noen kommentarer angående fremtidig utforming av skjemaer:

«Når det gjelder siste ledd, forutsetter vi at meldingen til bidragsfogden vil komme til å foregå på samme måte som i dag. Forøvrig har vi notert oss at første ledd forutsetter en endring av det nåværende fødselsmeldingsskjemaet. Siden Stortinget har vedtatt at ansvaret for fødselsregisteret vil bli overført til folkeregisteret (Innst. O. nr. 89 – 1978-79 s. 2), vil dette også føre til at det må foretas endringer i fødselsmeldingen. Utspillet i den saken har Justisdepartementet, 3. sivilkontor. For å hindre unødig dobbeltarbeid, vil vi se det som en fordel at arbeidet med de to skjemarevideringene blir koordinert.»

Vær oppmerksom på at ny barneloven er under arbeid.

Lege/jordmor (eventuelt barnets mor)

Legens eller jordmorens plikter i forbindelse med fødselen følger av barnelovens § 1 og § 4 samt «forskrift om melding av fødsler, anerkjennelse av farskap og melding om valg av navn» fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 i medhold av lov om folkeregistrering.

Barnets mor har i henhold til barnelovens § 1 den samme plikten til å gi melding om fødsel dersom hun føder uten at lege/jordmor er til stede.

Lege/jordmor skal sende fødselsmelding til folkeregistermyndigheten ved alle fødsler.

Dette er noen av de sentrale endringene og pliktene som den nye loven om barn og foreldre (barnelova) medfører. Det er viktig å være oppmerksom på disse bestemmelsene, spesielt for leger, jordmødre og foreldre som er berørt av loven. Endringene har som mål å sikre en bedre regulering av farskap og en mer effektiv behandling av fødselsmeldinger.

Arbeidsdokumenter i familievernet: Hva du trenger å vite om journalføring og oppbevaringstid

Arbeidsdokumenter i familievernet: Hva du trenger å vite om journalføring og oppbevaringstid

Familievernkontorene spiller en viktig rolle i å hjelpe familier med å løse konflikter og utfordringer. En viktig del av denne prosessen er å dokumentere samtaler og andre former for kommunikasjon mellom klienten og behandleren. Dette gjøres gjennom føring av klientjournal og meklingsprotokoll, som reguleres av forskrift 15. desember 2017 nr. 2105.

§ 5 i denne forskriften omhandler arbeidsdokumenter, som er en viktig del av dokumentasjonsprosessen. Arbeidsdokumenter kan være lyd- eller videobånd fra terapisituasjoner, visuelle illustrasjoner som flip-over-ark eller klientens egne tegninger og notater. Disse dokumentene kan gi verdifull innsikt i klientens situasjon og hjelpe behandleren med å utvikle en effektiv behandlingsplan.

Det er imidlertid viktig å være klar over at slike dokumenter krever samtykke fra klienten før de kan brukes som en del av journalen. Dette er en viktig etisk og juridisk beskyttelse for klienten, og det er behandlerens ansvar å sikre at samtykke blir gitt før opptak eller annen dokumentasjon blir gjort.

Videre er det viktig å merke seg at arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, må håndteres i samsvar med bestemmelsene i kapittel II i forskriften om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse dokumentene bør slettes når klientkontakten avsluttes og senest en måned etter siste kontakt.

Men hva med dokumenter som kan være nyttige for undervisning eller forskning? I slike tilfeller kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klientens samtykke. Det er også viktig å regulere i hvilke sammenhenger materialet kan brukes og tidfeste når materialet skal slettes.