Å vinne en barnefordelingssak: betydningen av å tape

For mange klienter er det vanskelig å definere hva en seier er når de blir spurt. Mange vil ikke la det skinne igjennom at det er noe egoistisk bak at de vil ha barna mer hos seg, uavhengig av hva de tror barna vil eller hvem de tror har det beste omsorgsalternativet.

Noen saker er klare med hensyn til en part som taper og en som vinner. Dersom en part vil flytte og ta med seg barna, men barna blir boende hod den som ikke skal flytte, vil det som regel måtte kunne betegnes som å “vinne en barnefordelingssak.”

Et poeng som kan være naturlig å fremheve er at det faktisk er eksempler i rettspraksis på at hvordan en av foreldrene takler et evt resultat i en rettssak kan få betydning. Mer konkret finnes det eksempel på at det antas at et tap for en forelder vil være så belastende at tapet i seg selv reduserer omsorgsevnen betraktelig. Da at dette er gjort til selvstendig moment slik at man ikke vil komme til et resultat som destabiliserer det ene omsorgsalternativet slik at barnets totale tilbud blir dårligere som følge av resultatet.

Det ligger i sakens natur at dette ikke er et argument mange kommer med. Dette er mer et resultat av en psykologvurdering enn at en forelder hevder selv at forelderen har en slik mulig ustabilitet. Få eller ingen går til sak og fremmer sin egen store svakhet.