Hvordan takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om din samværssabotasje: Tips for å håndtere situasjonen

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Selv om du kan være klar over at du har sabotert samværet og vet at det kan føre til rettslige konsekvenser, er det naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten. Å takle disse følelsene av angst kan være utfordrende, men det er viktig å ta ansvar for dine handlinger og å være forberedt på å møte i retten.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om samværssabotasje hvor du har sabotert samværet:

  1. Ta ansvar for dine handlinger
    Det første trinnet for å takle følelsene av angst er å ta ansvar for dine handlinger og innse alvoret i situasjonen. Ved å innrømme dine feil og ta ansvar for saboteringen, kan det bidra til å redusere følelsen av angst og usikkerhet om utfallet av rettssaken.
  2. Snakk med en advokat eller en psykolog
    Snakk med en advokat eller en psykolog som kan gi deg råd og veiledning i hvordan du kan takle følelsene av angst for å møte i retten. En psykolog kan også hjelpe deg med å håndtere stress og angst ved å gi deg verktøy og teknikker for å takle følelsene på en sunn og konstruktiv måte.
  3. Vær forberedt på rettssaken
    Vær forberedt på rettssaken ved å sørge for at du har all dokumentasjon og bevis som er nødvendig for å støtte ditt synspunkt. Dette kan gi deg en følelse av kontroll og sikkerhet i din rolle i rettssaken.
  4. Fokuser på barnets beste
    Husk at målet med rettssaken er å sikre at barnet får det beste mulige livet etter skilsmissen. Fokuser på barnets beste i stedet for å bekymre deg for utfallet av rettssaken. Dette kan hjelpe deg med å sette situasjonen i perspektiv og redusere følelsene av angst.
  5. Øv på positiv visualisering
    Øv på positiv visualisering ved å visualisere deg selv som en person som takler situasjonen med ro og selvtillit. Dette kan hjelpe deg med å bygge opp selvtilliten og redusere følelsene av angst før rettssaken.
  6. Fokuser på løsninger
    Fokuser på å finne løsninger i stedet for å fokusere på problemene. Ved å ta ansvar for dine handlinger og være åpen for å finne en løsning, kan det bidra til å redusere følelsene av angst og bekymring.

Det er naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten i en sak om samværssabotasje der du er den som har sabotert samværet. Men ved å ta ansvar for dine handlinger, snakke med en advokat eller psykolog, være forberedt på rettssaken, fokusere på barnets beste, øve på positiv visualisering og fokusere på løsninger, kan du takle følelsene av angst og usikkerhet på en sunn og konstruktiv måte. Det er viktig å huske på at det å ta ansvar for dine handlinger og å jobbe for en positiv løsning kan bidra til å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom deg og barnet ditt. Ved å ta disse skrittene kan du være trygg på at du tar ansvar for dine handlinger og gjør det beste for ditt barns fremtid.

Bevisvurdering i retten

foreldrekonflikt, bevis, bevisvurdering, barneloven, tvisteloven, barnefordeling, rettssak, juridisk prosess, fri bevisvurdering, faktiske forhold, vitterlige kjensgjerninger, erfaringsgrunnlag, fagområde, usikker kunnskap, omtvistet kunnskap, barnets beste, sakkyndig rapport, barnepsykolog, bosted, samvær, foreldreansvar, vitner, dokumentasjon, barnevernstjenesten, konfliktløsning, juridisk rådgivning, advokatbistand, rettshjelp, rettslig prøving
Tvister kan oppstå i alle mulige sammenhenger, fra nabokrangler til store bedriftssaker. Uansett størrelse og omfang er det viktig å ha en klar forståelse av hvordan retten vurderer bevisene som legges frem i saken. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på innholdet i tvisteloven § 21-2, som omhandler bevisvurdering i rettssaker. (1) Fri bevisvurdering Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på. Dette betyr at retten har stor frihet til å vurdere bevisene som legges frem i saken, og at retten selv må vurdere hvilke bevis som er mest relevante og pålitelige. (2) Felles bevis for alle parter Bevisvurderingen baseres på det som framkommer om de faktiske forhold i det som skal utgjøre grunnlaget for avgjørelsen. De bevis som føres, er felles for alle parter i saken eller i saker forent til felles behandling. Dette betyr at alle parter i saken har tilgang til de samme bevisene, og at retten skal vurdere bevisene samlet for å komme frem til en avgjørelse. (3) Andre faktorer som kan påvirke bevisvurderingen I bevisvurderingen kan retten, uten at det er forhandlet om det, trekke inn faktiske forhold som er erkjent av en part, vitterlige kjensgjerninger og den viten og det erfaringsgrunnlag retten har generelt og på vedkommende fagområde. Dette betyr at retten kan ta med andre faktorer i bevisvurderingen som ikke nødvendigvis er presentert som bevis av partene. Hvis slik kunnskap kan være usikker eller omtvistet, gjelder § 11-1 tredje ledd. Det vil si at det er spesielle regler som gjelder for bevisvurdering i saker etter barneloven.
Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen: [wcp_contactform id=»wcpform_1″]

Slik forbereder du deg til første møte med advokat

Slik forbereder du deg til første møte med advokat
Det å skulle møte en advokat for første gang kan være en nervepirrende opplevelse. Kanskje er du usikker på hva du bør forvente, eller hva som kreves av deg som klient. For å gjøre det første møtet så effektivt og fruktbart som mulig, kan det være lurt å forberede seg på forhånd. Her er noen tips til hva du kan gjøre før det første møtet med advokaten:
  1. Lag en oversikt over saken din Før det første møtet med advokaten bør du ta deg tid til å lage en oversikt over saken din. Da blir det lettere for advokaten å gi deg rask og god hjelp. Husk at når du går til advokat, betaler du for høyt kvalifisert juridisk rådgivning. Som hovedregel betaler du en pris pr time advokaten bruker. Derfor er det viktig for deg at advokatens tid anvendes best mulig. Det kan bli unødvendig dyrt å la advokaten bruke tid på å rydde i papirene dine.
  2. Lag en kronologisk oversikt Du får selv bedre oversikt, og du får bedre og raskere hjelp hos advokaten dersom du gjør noen enkle forberedelser før det første advokatmøtet. Det handler først og fremst om å lage en kronologisk oversikt. Det vil si at advokaten trenger en samlet oversikt som viser rekkefølgen i alle hendelser som kan være viktige for saken din. Dette kan være alt fra dokumentasjon, e-poster, brev og beskjeder fra motparten. Å presentere dette i en kronologisk rekkefølge gjør det enklere for advokaten å skape seg en helhetlig forståelse av saken din.
  3. Noter ned spørsmål du vil stille Det kan også være lurt å notere ned spørsmål du vil stille til advokaten. Det er viktig å være klar over at advokaten er der for å hjelpe deg, og det er derfor viktig at du stiller de spørsmålene du måtte ha. Dette kan være alt fra spørsmål om kostnader, prosessen videre, og hva som forventes av deg som klient.
  4. Ta med nødvendig dokumentasjon Ta med nødvendig dokumentasjon til møtet. Dette kan være alt fra kontrakter og avtaler til brev og annen korrespondanse som kan være relevant for saken din. Husk å ta med originale dokumenter, og ikke kopier.
Ved å forberede deg godt til det første møtet med advokaten, kan du sikre deg at tiden du bruker sammen med advokaten blir brukt på en mest mulig effektiv måte. Dette vil også kunne redusere kostnadene du vil ha i forbindelse med saken din. Husk at advokaten er der for å hjelpe deg, og ved å forberede deg godt vil du øke sjansene for å få den hjelpen du trenger.
barneloven §41, foreldreansvar utenlandsreise, reiseforbud barn, samtykke pass barn, barnebortføring Norge, felles foreldreansvar reise, eneansvar flytting utland, politi utreiseforbud, tingrett utreiseforbud, passregler barn Norge, vetorett 12 år, samværsforelder reise, samtykkeerklæring barn reise, kort utenlandsferie barn, Haagkonvensjonen bortføring, barnerett advokat, barns beste utenlandsferd, familievern og reisenekt, risiko barnebortføring, passinndraging barn
Foreldreansvar og utenlandsreiser etter barneloven § 41
§ 41. Utanlandsferd for barnetDen som har sams foreldreansvar, kan ta med eller sende barnet på stuttare...
Les
barnerett, samværsrett, Høyesterett dom 2025, tvangsbot samvær, barneloven § 65, foreldreansvar, tvangsfullbyrdelse, samvær med barn, foreldretvist, rettspraksis samvær, samvær etter skilsmisse, opptrappingsplan samvær, rettskraftig dom, domstol barnesaker, tvangsfullføring samvær, tvangsgrunnlag, tvangsfullbyrdelsesloven, tvisteloven, barnekonvensjonen, barnets beste, foreldreplikt, familierett, samvær under tilsyn, gjennomføring av samvær, rettssak foreldre, tvangsvedtak, dom fra Høyesterett, konflikter om samvær, rettsavgjørelse barn, tvangsmidler foreldretvist, opphevelse lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, samværsnekt, barns rettigheter, juridiske foreldreavgjørelser, norsk rettspraksis barn, samvær etter dom, rettslig opptrapping, samværsforvaltning, domsavsigelse barnerett, barnefordeling, sak om barneomsorg, samværsoppfølging, gjennomføring foreldresamvær, rettens vurdering barn, domstolens skjønn, praktiske tilpasninger samvær, barn og rettssikkerhet, norsk høyesterett
Høyesterett åpner for tvangsbot – selv når samværsplan ikke er fulgt
Høyesterett har i en prinsipielt viktig kjennelse slått fast at en forelder kan ilegges tvangsbot for...
Les
fostringstilskudd, barnebidrag, nye satser 2025, underholdsbidrag, barneloven, samværsfradrag, NAV tilskudd, tilskudd til barn, foreldreansvar, barneøkonomi, endringer i forskrift, offentlige satser, underholdskostnader, boutgifter barn, bidragsberegning, barneomsorg, norsk familiepolitikk, justering av bidrag, barne- og familiedepartementet, 1. juli 2025, barnetrygd, tilsynsutgifter, SFO-kostnader, barnehageutgifter, delt bosted, fast bosted barn, tilskuddsevne, skattefradrag bidrag, trygdeavgift, oppdatert regelverk, økonomisk forsørging barn, fastsettelse av bidrag, barnets alder og kostnader
Nye satser og beregningsgrunnlag for fostringstilskudd fra 1. juli 2025
Barne- og familiedepartementet har vedtatt endringer i forskrift om fastsettelse og endring av fostringstilskudd,...
Les
barnets medvirkning ny barnelov, barnelova § 1-2, barns rett til å bli hørt, barnets stemme i rettssystemet, medvirkning barneloven 2025, ny barnelov barns rettigheter, barns meninger og medvirkning, tilpasset informasjon til barn, barnerett Norge 2025, barns rett til fritt å ytre seg, barns alder og modenhet, medbestemmelse barn, FN barnekonvensjonen artikkel 12, barns rett til medvirkning i rettssaker, lov om barn og foreldre 2025, ny lov barn og foreldre, barnerett medvirkning, barns rett til informasjon, barneperspektiv i lovgivning, rett til å bli hørt barn, barnelovens kapittel 1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, juridisk analyse barnets medvirkning, barn og foreldre ny lovtekst, norsk barnerett oppdatering, barns rett til innflytelse, medvirkningsrett barneloven, rettssikkerhet barn, barns stemme ved samvær og bosted
Barnets rett til medvirkning – ny § 1-2 i forslaget til barnelov
Forslaget til ny barnelov markerer et tydelig skifte i hvordan barns rettigheter skal forstås og anvendes...
Les
barnets beste ny barnelov, forskjell ny og gammel barnelov, ny barnelov paragraf 1-1, gjeldende barnelov paragraf 48, juridisk analyse barnets beste, ny lovtekst barn og foreldre, barnets beste som grunnprinsipp, utvidet barnets beste, tolking av barneloven 2025, endringer i barnelovens formål, hva betyr barnets beste i ny lov, rettsregel barnets beste, prinsippregel barneloven, sammenligning barnelov 2025 og 1981, plassering av barnets beste i loven, symbolske endringer barnelov, juridisk betydning barnets beste, barnerett ny vs gammel, rettspraksis og barnets beste, rettslig utvikling barneloven, styrking av barnets rettigheter, barns rettsvern 2025, Prop. 117 L barneloven, lovreform barn og foreldre, barnelovgivning sammenligning, barnets beste i foreldreansvarssaker, helhetlig vurdering barnets beste, hensynet til barn i lovgivning, norsk rett barn og foreldre, barnekonvensjonen og barneloven
Ny vs. gjeldende barnelov: Hva betyr endringen i bestemmelsen om barnets beste?
I forslaget til ny barnelov er prinsippet om barnets beste flyttet helt fremst i loven – til § 1-1 –...
Les
barnets beste, ny barnelov 2025, barnelova § 1-1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, barneloven forslag, barnerettigheter Norge, barnets beste prinsipp, struktur ny barnelov, barneloven kapittel 1, rettigheter i barneloven, barnekonvensjonen artikkel 3, barneloven endringer, barns rett til beskyttelse, barnets rett til omsorg, barnelovgivning Norge, hensynet til barnet, foreldretvister barnets beste, barns rettssikkerhet, norsk familierett, ny lov barn og foreldre, lov om barn og foreldre, barns rett til utvikling, barns behov i loven, rettslig beskyttelse barn, norsk barnerett 2025, familie- og kulturkomiteen, barns interesser lov, rettspraksis barnets beste, barnets stemme i rettssystemet
Barnets beste som grunnprinsipp i ny barnelov
I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel...
Les

Barnesakkyndig kommisjon sin oppgave er…

BArnesakkyndig kommiskjon

Barnesakkyndig kommisjon er en viktig instans i norske foreldretvistsaker. Kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter fra sakkunnige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første stykket nr. 3, samt utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Kommisjonen skal ikke utøve offentlig myndighet eller treffe enkeltvedtak, men deres uttalelser er likevel av stor betydning for rettens videre behandling av saken.

Første ledd i § 61c fastslår at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapportene fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad, og uavhengig av om den brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling.

Kommisjonen skal også vurdere rapporter bestilt av en part, jf. tvisteloven § 25-6 første ledd. Dersom en part under saksforberedelsen ønsker å legge frem en sakkyndigrapport som bevis, bør retten veilede parten om at sakkyndigrapporten skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon, og at det må settes av tilstrekkelig tid til denne prosessen slik at saken ikke blir unødvendig forsinket.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med. Slike erklæringer kontrolleres allerede gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten.

Facebook, Nettby og andre nettsamfunn i barnefordelingssaker

En sak hvor tema er hvor et barn skal bo fast og hvilket samværssystem som skal gjelde er ofte ikke vanskelig juridisk, men desto oftere vanskelig faktisk. Problemet for retten, sakkyndige og noen ganger også advokatene er å ha grep om hva som er faktum i saken. Hvordan er situasjonen til partene?

Den senere tiden har bruken av nettsamfunn som facebook og nettby eksplodert. I tillegg anvender mange Microsoft sin tjeneste MSN hvor de snakker direkte med hverandre. Parallelt med at bruken av nettsamfunn øker har utskrifter fra disse sidene begynt å dukke opp som bevis i barnefordelingssaker. Bilder av barna som er lagt ut, bilder hvor foreldrene fester eller hvor noen omtales negativt. Det blir et tema om at den andres slekt er inne på profiler og skriver kommentarer eller i noen tilfeller også at den andre har funnet passordet og logget seg inn. I det hele tatt har nettet skapt en ny type sak for mange. En sak hvor bevisene er mer tilgjengelige og hvor kommentarer og dialoger er lett beviselig.

Det kan være greit å vite at det i utgangspunktet ikke er noe forbud mot å føre slike bevis. De er like tillatelige som et hvert annet dokument. Reglene for avskjæring er de samme som for andre bevis hvor bl.a. bevis som bare skal tjene som karakterbeskrivelse lett blir avskjært dersom det ikke har særlig betydning for de vurderingstema saken omhandler.

Bevistilbud

Barnelovens bestemmelse om stevning og tilsvar sier ingenting om vitneførsel.

Barneloven § 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.
Saksanlegget må derfor suppleres av tvistelovens bestemmelser. Det er tvistelovens § 9-2 (stevning) og § 9-3 (tilsvar) som direkte supplerer barnelovens § 58, men tvisteloven har flere bestemmelser som regulerer vitneførselen.

Tvisteloven § 21-6. Bevistilbud

(1) Partene opplyser i bevistilbud til retten hvilke bevis de vil føre.

(2) Parten skal angi hva beviset skal godtgjøre, og skal kort redegjøre for viktig informasjon som vil bli gitt ved beviset, så langt parten ikke kan regne med at motparten er kjent med denne.

Det det ofte syndes mot er at man skal opplyse «hva beviset skal godtgjøre, og skal kort redegjøre for viktig informasjon som vil bli gitt ved beviset.» De fleste advokater skriver bare navn og adresse på vitnene og hvilken relasjon de har til sin part eller motparten. Kontrakdiksjon (et begrep som betyr at man skal ha muligheten til å forberede et forsvar og komme med motargumenter eller motbevis) blir ofte ikke godt ivaretatt når denne bestemmelsen så ofte ikke blir fulgt. Spesielt vanskelig er det når nye bevis tillates ført på kort varsel. Den skjeve praksisen som har utviklet seg kunne vært strammet inn ved at retten strengere praktiserer at ingen nye bevis tillates når det er 14 dager igjen til dagen for hovedforhandlingen.