beviskrav barnevern

Beviskravet i tilbakeføringssaker giret mot individuell rettssikkerhet

av

Det alminnelige beviskravet i sivilretten (alle andre saker enn straffesaker) er at det må være en overvekt av sannsynlighet.  Det er i barnevernloven § 4-12 nok med en overvekt av sannsynlighet for at omsorgen overføres fra de biologiske foreldrene til kommunen/det offentlige. Det er derimot et skjerpet krav til overvekt av sannsynlighet dersom foreldrene går til tilbakeføringssak etter barnevernloven § 4-21. Det fremgår av forarbeidene til lovendringen som kom i 2009 at det må kreves en høy grad av sannsynlighet dersom foreldrene skal gis medhold i at barnet skal tilbakeføres.

Er du interessert i å lese drøftelsen av hvorfor det stilles strengere krav til de private når de vil ha omsorgen tilbake enn når det offentlige vil overta omsorgen kan du lese forarbeidene her:

Ot.prp. nr. 69 (2008-2009): Om lov om endringer i barnevernloven

Beviskravet når barnevernssak og straffesak vurderes ut fra samme handling

av

Det hender at en situasjon hvor en eller begge foreldrene mistenkes for å ha vært voldelig mot sitt barn oppstår og at det avledes to saker ut fra situasjonen: en sak etter barnevernloven og en etter straffeloven. Jeg mener det i for liten grad er en diskusjon knyttet til graden av sannsynlighetsovervekt for at den offentlige part skal få medhold.

I saker etter barnevernloven når det er et spørsmål om omsorgsovertakelse er det vanlig sannsynlighetsovervekt som er kravet. Altså mer sannsynlig enn ikke sannsynlig. I saker etter straffeloven må skyld bevises utover enhver rimelig tvil. Situasjonene er ikke direkte sammenlignbar da en omsorgsovertakelse som regel er mer sammensatt enn bare en enkel straffbar handling. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved om sannsynlighetsovervekt burde være tilstrekkelig i en sakstype hvor konsekvensen av medhold for det offentlige av de fleste vil beskrives som betydelig mer byrdefullt enn konsekvensen av idømmelse av straff etter straffeloven.