Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

Når en sak skal avgjøres av domstolen, kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å gi faglige vurderinger. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på habilitetsspørsmål i forbindelse med oppnevningen av en sakkyndig. Habilitet er en forutsetning for at tilliten til rettsprosessen skal opprettholdes.

Ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd skal ikke en inhabil person oppnevnes som sakkyndig i en sak. Dette innebærer blant annet at en person som ville vært inhabil som dommer i saken heller ikke kan oppnevnes som sakkyndig.

Domstolloven har også bestemmelser om habilitet som gjelder for sakkyndige, og den sakkyndige kan være inhabil hvis vedkommende har en tilknytning til saken eller en av partene som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Det kan for eksempel være hvis den sakkyndige har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng tilknyttet saken.

I tillegg til de spesifikke habilitetsbestemmelsene, gir domstolloven § 108 en generell regel om inhabilitet når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Dette innebærer at en sakkyndigs habilitet også må vurderes ut ifra om det foreligger slike særegne omstendigheter.

Selv om en sakkyndig har vært involvert i saken i en lavere instans, kan vedkommende fortsatt oppnevnes i ankeinstansen. Dette kan være hensiktsmessig fordi den sakkyndige allerede kjenner saken og ikke er helt fremmed for foreldrene og barnet. Imidlertid må det vurderes konkret av domstolen om den tidligere involveringen gjør at den sakkyndige må regnes som inhabil.

Habilitet er en viktig faktor for å opprettholde tilliten til rettsprosessen og rettssikkerheten. Det er derfor avgjørende at både dommere og sakkyndige er bevisste på habilitetsbestemmelsene og unngår å opptre på en måte som kan svekke tilliten til deres uhildethet.

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Uavhengige og nøytrale sakkyndige spiller en viktig rolle i rettssystemet, spesielt i barne- og familierelaterte saker. Det er viktig å forstå rollen som sakkyndig og å skille den fra rollen som behandler. Sakkyndige må være bevisst på eventuelle rollekonflikter og bindinger til foreldre eller andre aktører i saken.

I tråd med mandatet skal sakkyndige gi faglige vurderinger om faktiske forhold som er viktige for at domstolen skal få et godt beslutningsgrunnlag. Domstolens rolle er å vurdere opplysningene i saken og treffe en avgjørelse. Sakkyndige må derfor være objektive, nøytrale og uavhengige. Partene må kunne ha tillit til at vedkommende gjør en objektiv vurdering.

Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i det sakkyndige arbeidet der domstolen er oppdragsgiver, skal sakkyndige gi en faglig, objektiv vurdering av de aktuelle faktiske spørsmålene mandatet reiser. Det er derfor viktig at sakkyndige er seg bevisst forskjellen mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler, og ikke går inn i en behandlerrolle.

Å være nøytral innebærer også å ha et bevisst forhold til egne holdninger og verdier, og ikke la disse prege den enkelte sak. Sakkyndige må derfor være seg bevisst dette og jobbe grundig og redelig, forholde seg til fagetiske prinsipper og holde seg faglig oppdatert.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig, men det er krav om at den sakkyndige skal ha “nødvendig kyndighet og erfaring”, jf. tvisteloven § 25-3 andre ledd. Norsk Psykologforening administrerer et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid, som er en relevant opplæring for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven.

Det er heller ingen spesialregler når det gjelder hvem eller hvor mange sakkyndige som kan oppnevnes i saker, men som hovedregel oppnevnes kun én sakkyndig etter tvisteloven. Domstolen har likevel en skjønnsmessig adgang til å oppnevne mer enn én sakkyndig, dersom sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Partene har også rett til å uttale seg om valget av sakkyndig, i tråd med generelle regler om kontradiksjon.