Ansvarlig deling av bilder av barn

Hvilke regler bør jeg følge når jeg deler bilder av barn på nettet?, Hvordan sikrer jeg samtykke fra alle involverte før jeg publiserer et bilde?, Hva er viktig å tenke på når jeg tar bilder i regi av skole eller barnehage?, Hvordan oppnår jeg et gyldig samtykke fra de foresatte?, Hvilke konsekvenser kan det ha å dele bilder uten tillatelse?, Hvorfor er det viktig å ha et spesifikt og informert samtykke?, Hvordan bør jeg håndtere situasjoner der andre barn kommer med på bildene jeg tar?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg er usikker på om jeg har tillatelse til å dele et bilde?, Hvordan kan jeg slette bilder som allerede er publisert?, Hvilke unntak er det når det gjelder deling av bilder på nettet?, Hva bør jeg være oppmerksom på når jeg tar bilder av barn på arrangementer?, Hvordan kan jeg sikre meg at barnet er komfortabelt med å bli avbildet?, Hvorfor er det viktig å involvere barna i beslutningen om bildedeling?, Hvordan tilpasser jeg spørsmålet om bildedeling til barnas alder?, Hva gjør jeg hvis et barn ikke ønsker å bli avbildet?, Hvilke retningslinjer bør jeg følge når jeg tar bilder i skole- og barnehagesammenheng?, Hvordan bør jeg håndtere bildedeling på sosiale medier?, Hva er de viktigste aspektene ved et gyldig samtykke?, Hvorfor bør jeg være varsom med hvilke bilder jeg tar på arrangementer med barn?, Hvordan kan jeg respektere barnas integritet når det gjelder bildepublisering?, Hva gjør jeg hvis jeg mottar et negativt svar når jeg spør om bildedeling?, Hvilke digitale sikkerhetstiltak bør jeg ta når jeg deler bilder av barn?, Hvordan kan jeg slette tidligere bilder jeg har publisert?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg er usikker på hva som er lovlig å dele på nettet?, Hvordan opprettholder jeg et trygt og respektfullt miljø når det gjelder bildedeling?, Hvilken informasjon bør samtykkeerklæringen inneholde?, Hvordan kan jeg sikre at bildene mine ikke blir brukt på uønskede måter?, Hva bør jeg vite om deling av bilder på offentlige nettsider?, Hvordan kan jeg lære barna å respektere andres rett til privatliv?, Hva er de vanligste feilene folk gjør når de deler bilder på nettet?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager at noen har delt et bilde av mitt barn uten tillatelse?, Hvordan kan jeg være bevisst på hvilke bilder jeg tar på arrangementer med barn?, Hva er konsekvensene av å dele bilder uten å innhente samtykke?, Hvordan kan jeg unngå å trå feil når jeg deler bilder på nettet?, Hva er de juridiske konsekvensene av uautorisert bildepublisering?, Hvilken rolle spiller samtykke i beskyttelsen av barns personvern på nettet?, Hvordan kan jeg være ansvarlig når jeg deler bilder av barn på sosiale medier?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager at et bilde jeg har delt har fått negativ oppmerksomhet?, Hva bør jeg tenke på når jeg tar bilder på skoleavslutninger og lignende arrangementer?, Hvilke digitale sikkerhetsrisikoer er knyttet til deling av bilder av barn?, Hvordan kan jeg forhindre uønsket spredning av bilder jeg har delt?, Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å trekke tilbake samtykket til bildepublisering?, Hvordan kan jeg lære barna å sette pris på privatlivets fred på nettet?, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til bildedeling på nettet?, Hvordan kan jeg sikre meg at bildene jeg deler ikke misbrukes av uvedkommende?, Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager et bilde av mitt barn på nettet uten min tillatelse?, Hvordan kan jeg lære barna å ta ansvar for sitt eget digitale fotavtrykk?, Hvilke teknologiske løsninger finnes for å beskytte barns personvern på nettet?

Å dele bilder av barn på nettet er en handling som krever stor bevissthet og omsorg. Ikke bare er det viktig å respektere barnas rett til personvern, men det er også avgjørende å skape en trygg digital atmosfære for dem. I denne veiledningen vil vi utforske noen viktige retningslinjer og prinsipper som bør følges når det gjelder deling av bilder av barn på nettet.

Det første skrittet mot ansvarlig deling av bilder av barn er å forstå reglene som gjelder. Hovedregelen er enkel: Be alltid om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Dette gjelder spesielt når bilder tas i regi av skoler, barnehager, eller andre organisasjoner. Tillatelse må innhentes før bildet tas, og samtykke bør være frivillig, spesifikt, informert, og utvetydig for å være gyldig.

For skoler, barnehager, og andre virksomheter som tar bilder av barn, er det avgjørende å innhente samtykke fra foreldre eller foresatte før bildene tas. Dette gjelder spesielt hvis bildene brukes til studier eller forskning. Et samtykke bør gi klare retningslinjer for hvordan bildet skal brukes og behandles videre, og det skal være mulig å trekke samtykket tilbake når som helst.

Foresatte som tar bilder av egne barn, må være bevisste på reglene når andre barn også er til stede på bildet. Det er viktig å respektere andres rett til personvern og alltid be om tillatelse før bildet deles. Selv om situasjonen eller aktiviteten er hovedtemaet på bildet, bør man likevel vurdere om det er passende å dele bildet uten tillatelse fra de avbildede.

Selv om det er de foresatte som har det overordnede ansvaret for å godkjenne bildepubliseringen, bør barn også involveres i prosessen. Allerede fra en ung alder bør barna få muligheten til å uttrykke sine meninger om bildedeling. Fra 13 års alderen bør barna også involveres direkte når samtykke skal gis. Spørsmål om bildedeling bør tilpasses barnas alder og forståelsesevne, og deres svar bør alltid respekteres.

Kilde: Bilder av barn | Datatilsynet

Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

Når en sak skal avgjøres av domstolen, kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å gi faglige vurderinger. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på habilitetsspørsmål i forbindelse med oppnevningen av en sakkyndig. Habilitet er en forutsetning for at tilliten til rettsprosessen skal opprettholdes.

Ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd skal ikke en inhabil person oppnevnes som sakkyndig i en sak. Dette innebærer blant annet at en person som ville vært inhabil som dommer i saken heller ikke kan oppnevnes som sakkyndig.

Domstolloven har også bestemmelser om habilitet som gjelder for sakkyndige, og den sakkyndige kan være inhabil hvis vedkommende har en tilknytning til saken eller en av partene som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Det kan for eksempel være hvis den sakkyndige har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng tilknyttet saken.

I tillegg til de spesifikke habilitetsbestemmelsene, gir domstolloven § 108 en generell regel om inhabilitet når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Dette innebærer at en sakkyndigs habilitet også må vurderes ut ifra om det foreligger slike særegne omstendigheter.

Selv om en sakkyndig har vært involvert i saken i en lavere instans, kan vedkommende fortsatt oppnevnes i ankeinstansen. Dette kan være hensiktsmessig fordi den sakkyndige allerede kjenner saken og ikke er helt fremmed for foreldrene og barnet. Imidlertid må det vurderes konkret av domstolen om den tidligere involveringen gjør at den sakkyndige må regnes som inhabil.

Habilitet er en viktig faktor for å opprettholde tilliten til rettsprosessen og rettssikkerheten. Det er derfor avgjørende at både dommere og sakkyndige er bevisste på habilitetsbestemmelsene og unngår å opptre på en måte som kan svekke tilliten til deres uhildethet.

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Uavhengige og nøytrale sakkyndige spiller en viktig rolle i rettssystemet, spesielt i barne- og familierelaterte saker. Det er viktig å forstå rollen som sakkyndig og å skille den fra rollen som behandler. Sakkyndige må være bevisst på eventuelle rollekonflikter og bindinger til foreldre eller andre aktører i saken.

I tråd med mandatet skal sakkyndige gi faglige vurderinger om faktiske forhold som er viktige for at domstolen skal få et godt beslutningsgrunnlag. Domstolens rolle er å vurdere opplysningene i saken og treffe en avgjørelse. Sakkyndige må derfor være objektive, nøytrale og uavhengige. Partene må kunne ha tillit til at vedkommende gjør en objektiv vurdering.

Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i det sakkyndige arbeidet der domstolen er oppdragsgiver, skal sakkyndige gi en faglig, objektiv vurdering av de aktuelle faktiske spørsmålene mandatet reiser. Det er derfor viktig at sakkyndige er seg bevisst forskjellen mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler, og ikke går inn i en behandlerrolle.

Å være nøytral innebærer også å ha et bevisst forhold til egne holdninger og verdier, og ikke la disse prege den enkelte sak. Sakkyndige må derfor være seg bevisst dette og jobbe grundig og redelig, forholde seg til fagetiske prinsipper og holde seg faglig oppdatert.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig, men det er krav om at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring», jf. tvisteloven § 25-3 andre ledd. Norsk Psykologforening administrerer et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid, som er en relevant opplæring for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven.

Det er heller ingen spesialregler når det gjelder hvem eller hvor mange sakkyndige som kan oppnevnes i saker, men som hovedregel oppnevnes kun én sakkyndig etter tvisteloven. Domstolen har likevel en skjønnsmessig adgang til å oppnevne mer enn én sakkyndig, dersom sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Partene har også rett til å uttale seg om valget av sakkyndig, i tråd med generelle regler om kontradiksjon.