Barnesakkyndig kommisjon sin oppgave er…

BArnesakkyndig kommiskjon

Barnesakkyndig kommisjon er en viktig instans i norske foreldretvistsaker. Kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter fra sakkunnige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første stykket nr. 3, samt utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Kommisjonen skal ikke utøve offentlig myndighet eller treffe enkeltvedtak, men deres uttalelser er likevel av stor betydning for rettens videre behandling av saken.

Første ledd i § 61c fastslår at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapportene fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad, og uavhengig av om den brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling.

Kommisjonen skal også vurdere rapporter bestilt av en part, jf. tvisteloven § 25-6 første ledd. Dersom en part under saksforberedelsen ønsker å legge frem en sakkyndigrapport som bevis, bør retten veilede parten om at sakkyndigrapporten skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon, og at det må settes av tilstrekkelig tid til denne prosessen slik at saken ikke blir unødvendig forsinket.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med. Slike erklæringer kontrolleres allerede gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten.

Bevistilbud

Barnelovens bestemmelse om stevning og tilsvar sier ingenting om vitneførsel.

Barneloven § 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.
Saksanlegget må derfor suppleres av tvistelovens bestemmelser. Det er tvistelovens § 9-2 (stevning) og § 9-3 (tilsvar) som direkte supplerer barnelovens § 58, men tvisteloven har flere bestemmelser som regulerer vitneførselen.

Tvisteloven § 21-6. Bevistilbud

(1) Partene opplyser i bevistilbud til retten hvilke bevis de vil føre.

(2) Parten skal angi hva beviset skal godtgjøre, og skal kort redegjøre for viktig informasjon som vil bli gitt ved beviset, så langt parten ikke kan regne med at motparten er kjent med denne.

Det det ofte syndes mot er at man skal opplyse «hva beviset skal godtgjøre, og skal kort redegjøre for viktig informasjon som vil bli gitt ved beviset.» De fleste advokater skriver bare navn og adresse på vitnene og hvilken relasjon de har til sin part eller motparten. Kontrakdiksjon (et begrep som betyr at man skal ha muligheten til å forberede et forsvar og komme med motargumenter eller motbevis) blir ofte ikke godt ivaretatt når denne bestemmelsen så ofte ikke blir fulgt. Spesielt vanskelig er det når nye bevis tillates ført på kort varsel. Den skjeve praksisen som har utviklet seg kunne vært strammet inn ved at retten strengere praktiserer at ingen nye bevis tillates når det er 14 dager igjen til dagen for hovedforhandlingen.