bidragsavtale – Barnerettsbloggen

Samværsfradrag i barnebidrag

14. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven etablerer foreldrenes plikt til å bidra til forsørgelse og utdanning av barnet etter deres økonomiske evne. Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene, skal den ene betale barnebidrag. Foreldrene kan avtale størrelsen på bidraget, og ved uenighet kan bidraget fastsettes av Arbeids- og velferdsetaten. Reglene for fastsettelse av bidraget tar hensyn til begge foreldrenes inntekt og omfatter også fradrag for samværskostnader.

Forskriften om fastsettelse og endring av barnebidrag, i tråd med barneloven, fastslår at samværsavtaler normalt gir grunnlag for fradrag i barnebidraget. Imidlertid åpner forskriften opp for unntak, spesielt når det gjelder tilfeller der det påstås at avtalen eller avgjørelsen ikke følges av den andre parten.

Forskriftens § 9 annet ledd fastsetter unntaksregler for tilfeller der samvær ikke gjennomføres som avtalt eller fastsatt. Ordlyden i bestemmelsen gir grunnlag for tolkning når det gjelder hvem som er årsak til at samværet ikke blir gjennomført. Vår vurdering tilsier at bestemmelsen ikke legger begrensninger på hvem som er ansvarlig, men heller fokuserer på om avtalen eller avgjørelsen kan anses som grunnlag for fradrag.

Selv om forskriften ble endret for å inkludere muntlige avtaler som grunnlag for fradrag, synes ikke intensjonen å være å begrense hvem som kan påberope seg unntaket. Ordlyden og intensjonen bak forskriften støtter ikke opp om en innskrenkende tolkning av hvem som kan være årsaken til samværshindringen.

Formålet med samværsfradraget er å reflektere de økte kostnadene for samværsforelderen og de tilsvarende besparelsene for bostedsforelderen. Uavhengig av hvem som er årsak til samværshindringen, vil fraværet av samvær medføre reduserte utgifter for den forelderen som ikke har omsorgen for barnet i samværsperioden.

Kilde; § 71 – Fradrag for samvær i barnebidraget ved samværshindring – regjeringen.no

Forskrift om fastsetting og endring av barnebidrag – § 3. Underholdskostnaden

3. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnebidrag, Bidragsplikt, Barnefordeling, Økonomisk støtte, Bidragsberegning, Foreldreansvar, Barnets beste, Juridisk rådgivning, Søksmål om barnebidrag, Inntekt vurdering, Underholdsbidrag, Samværsrett, Barnebidrag lover, Alimentasjon, Familielov, Barnerettigheter, Bidragsavtale, Barnebidrag regler, Rettssaker om barnebidrag, Barnebidragskalkulator, Juridiske prosedyrer, Barnets behov, Advokat for barnebidrag, Sivil sak om bidrag, Justisdepartementet.

Barnebidrag er et viktig aspekt av økonomisk støtte til barn som bor hos en av foreldrene etter en skilsmisse eller separasjon. For å sikre en rettferdig og standardisert måte å fastsette barnebidrag på, har Barne- og likestillingsdepartementet utarbeidet en forskrift som gir klare retningslinjer for fastsettelse og endring av barnebidrag. I dette innlegget vil vi fokusere spesielt på § 3 i denne forskriften, som omhandler underholdskostnader.

Hva er underholdskostnader?

Underholdskostnader refererer til de utgiftene som er forbundet med å sørge for barnets daglige behov. Dette inkluderer forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn. Disse kostnadene er grunnleggende for barnets velferd og utvikling, og det er derfor avgjørende å fastsette dem nøyaktig for å sikre at barnet får den støtten det trenger.

Aldersgrupper og forbruksutgifter

Forskriften fastsetter forbruksutgiftene i fire aldersgrupper: 0–5 år, 6–10 år, 11–14 år og 15–18 år. Disse aldersgruppene er basert på barnets utvikling og behov. Forbruksutgiftene blir beregnet ved hjelp av Forbruksforskningsinstituttet SIFO sitt referansebudsjett for forbruksutgifter. Endringer i forbruksutgiftene gjøres på grunnlag av barnets alder og skjer til 1. juli det året barnet fyller 6, 11 eller 15 år.

Boutgifter

Boutgiftene er fastsatt som et sjablonbeløp og er basert på forbrukerundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse utgiftene omfatter elementer som renter av lån, husleie, forsikring, avgifter, vedlikehold, lys og brensel, men ikke avdrag på lån. Sjablonen for boutgifter tar hensyn til husstandens størrelse ved hjelp av EUs ekvivalensskala, som gir forskjellige vekter for voksne og barn.

Utgifter til barnetilsyn

Utgifter til barnetilsyn avhenger av om bidragsmottakeren mottar 64 prosent stønad til barnetilsyn etter folketrygdlova § 15-10. Det fastsettes ulike beløp for heltids- og deltidstilsyn, og tilsynsordninger på 33 eller flere timer per uke anses som heltidstilsyn. Kostnadene beregnes ved hjelp av Statistisk sentralbyrå (SSB) sine foreldrebetalingsundersøkelser, inkludert stønad til barnetilsyn og foreldrefrådrag i inntekt. Det er også en egen sats for skolefritidsordning (SFO), som er delt inn i heltids- eller deltidsordning.

Barnetrygd og fradrag

Barnetrygd er en viktig del av familiens økonomi, og den avhenger av barnets alder. Når det gjelder fastsettelse av barnebidrag, tas barnetrygden med i betraktning, men den varierer avhengig av barnets aldersgruppe. Det er også viktig å merke seg at fradrag i de samlede kostnadene foretas i samsvar med barnetrygdens satser.

Forvaltning av reisekostnader ved samvær etter lovendring

8. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

reisekostnader, samvær, barneloven, inntektsfordeling, organisatoriske endringer, forvaltning av reisekostnader, foreldreansvar, lovendring, bidragsavtale, barnebidrag, økonomisk ansvar, dokumentasjon av inntekt, samværsavtaler, reiseutgifter, rettferdig fordeling, foreldreansvar, barne- og familievern, NAV, inntektsberegning, samarbeid mellom foreldre

Nylig har det vært betydningsfulle organisatoriske endringer i barne- og familievernet som har påvirket forvaltningen av reisekostnader ved samvær. Endringer i barneloven har ført til en omfordeling av ansvaret for denne viktige oppgaven. I dette blogginnlegget vil vi utforske disse endringene og deres innvirkning på foreldre som er involvert i samværssaker.

Reisekostnader og barneloven

Lovens hovedregel er tydelig når det gjelder fordeling av reisekostnader ved samvær. Dersom foreldrene ikke blir enige om en annen ordning, skal kostnadene fordeles forholdsmessig etter deres inntekter. Med andre ord, den som har den høyeste inntekten skal ta på seg den største delen av reiseutgiftene som er nødvendige for å muliggjøre samvær. Denne regelen reflekterer det felles økonomiske ansvaret foreldrene har for å sikre at barnet opprettholder en sunn og nær relasjon med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen i det daglige.

Inntektsberegning og dokumentasjon

For å implementere denne regelen krever loven en nøyaktig beregning av foreldrenes inntekter. Ifølge Ot.prp.nr.43 (2000–2001) bør det samme inntektsbegrepet som ved fastsetting av barnebidrag benyttes. Dette inkluderer personinntekt medregnet positive netto kapitalinntekter over et visst beløp per år. I tillegg skal eventuelle økonomiske stønader som mottas av bostedsforelderen, som utvidet barnetrygd eller kontantstøtte, legges til vedkommendes inntekt.

Skjønn og dokumentasjon av inntekt

I tilfeller der foreldrene ikke kan gi tilfredsstillende dokumentasjon av inntektene sine, eller der en av foreldrene ikke har inntekt, kan inntekten fastsettes ved skjønn. Dette gir rom for en vurdering av foreldrenes økonomiske situasjon når det gjelder reisekostnader. Tilsvarende gjelder for saker som omhandler fordeling av reisekostnader.

Samværsavtaler og avgjørelser

I tilfeller der det allerede eksisterer en bidragsavtale eller en tidligere avgjørelse om reisekostnader, kan det være hensiktsmessig å basere seg på de tidligere inntektene som grunnlag, dersom de fortsatt er relevante. Det er viktig å merke seg at det er foreldrene selv som skal avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og begge parter må samarbeide for å gi hverandre nødvendig informasjon om inntektene sine.

Er engangsbidrag en alternativ løsning for barnebidrag?

11. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnebidrag, faste pengetilskudd, engangsbidrag, delt bosted, økonomiske forpliktelser, bidragsavtale, bidragsfastsettelse, månedlig bidrag, barneloven § 36, barnets velferd, betalingssystem, foreldreavtale, bidragsmottaker, bidragspliktige, økonomisk fordeling, privat avtale, bidragsberegning, NAV, barnefordeling, økonomiske ressurser, økonomisk ansvar, barnebidragssaker, bidragsberettiget, bidragsplikt, rettferdighet, myndighetsalder, avtalevurdering, bidragsordning, økonomisk støtte, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det kommer til spørsmålet om barnebidrag, er det viktig å forstå betydningen av faste pengetilskudd. I denne sammenhengen er det en avgjørende faktor om det er mulig å avtale et engangsbidrag i stedet for et løpende bidrag. Denne subtile nyansen har potensial til å påvirke økonomiske forpliktelser og fordelingen av økonomiske ressurser når det gjelder barnets velferd.

Engangsbidrag versus løpende bidrag

Første punktum i paragrafen gir oss en viktig retningslinje: det er ikke tillatt å avtale et engangsbidrag som erstatning for det løpende bidraget. Dette betyr at en engangssum ikke kan erstatte den pågående månedlige forpliktelsen. Et engangsbeløp bør heller betraktes som en forhåndsbetaling av det (månedlige) bidraget som skal betales over tid.

Tidsrammen for engangsbidraget

Det er viktig å forstå at engangsbeløpet som betales, forventes å dekke barnebidrag fra tidspunktet det blir betalt til barnet når myndighetsalderen på 18 år. Med mindre det er eksplisitt avtalt noe annet mellom partene, er denne tidsrammen standard. Engangsbeløpet må deretter omregnes til en månedlig sum for å klargjøre hvor mye som gjenstår på tidspunktet for søknaden om bidragsfastsettelse hos NAV.

Eksempelet som illustrerer

La oss ta et eksempel for å illustrere denne prosessen. La oss si at bidragspliktige har betalt 180 000 kroner ved barnets fødsel. Dette beløpet er ment å dekke fremtidige barnebidrag. Når bidragsmottaker senere søker om fastsettelse av barnebidrag når barnet er ti år og to måneder, er det nødvendig å beregne det månedlige bidraget i henhold til den private avtalen.

Beregninger og konsekvenser

Vi tar en nærmere titt på beregningene og konsekvensene av denne tilnærmingen. Ved å dele engangssummen på 180 000 kroner på 216 måneder (12 måneder x 18 år), får vi 833 kroner som det månedlige bidraget i henhold til den private avtalen. Videre må vi beregne hvor mye av engangssummen som allerede er brukt opp til NAVs fastsettelse av bidraget.

I dette eksempelet har 122 måneder (10 år x 12 måneder + 2 måneder) passert siden betalingen på 180 000 kroner. Dette tilsvarer en total på 101 626 kroner som er brukt av engangssummen. Den gjenværende summen på 78 374 kroner blir da trukket fra det fremtidige bidraget som fastsettes av NAV.

Konklusjon

Poenget med denne tilnærmingen er å forstå hvordan engangsbidrag og løpende bidrag fungerer sammen. Mens det er en fleksibel tilnærming, er det viktig å forstå at visse begrensninger og forutsetninger gjelder. Å kunne forutsi fremtidige bidragsforpliktelser og økonomiske implikasjoner er avgjørende for en rettferdig og balansert tilnærming til barnebidrag.