bidragsfogden – Barnerettsbloggen

Når bidragsfogden treffer vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag etter barneloven, pålegges partene et gebyr til staten. Gebyret fastsettes i tråd med forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag. Dette gjelder uansett om vedtaket omhandler fastsettelse eller endring av barnebidrag.

Klagen på bidragsfogdens vedtak kan sendes til et overordnet organ, eller et organ utpekt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Gebyret som partene må betale, tilsvarer ett rettsgebyr etter lov om rettsgebyr. Det er viktig å merke seg at hver part skal betale gebyret for hvert vedtak som fattes mellom samme parter.

I situasjoner hvor flere vedtak må treffes for å fastsette eller endre barnebidrag for samme barn, skal partene likevel kun betale ett gebyr hver. Unntak fra gebyrplikten gjelder for parter uten bidragsevne, vurdert som enslige uten barn. Dokumentasjon av inntektsforhold må fremlegges for bidragsfogden på en måte som fogden finner tilfredsstillende.

Det er også unntak fra gebyrplikten når bidragsfogden fastsetter eller endrer barnebidrag på eget initiativ etter bestemmelser i barneloven eller forskotteringsloven. Norges internasjonale forpliktelser kan også føre til fritak for gebyr. Videre har bidragsfogden anledning til å frafalle gebyret dersom dette vil være åpenbart urimelig.

Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav har ansvaret for å innkreve gebyret, i henhold til bidragsinnkrevingsloven. Ved delvise betalinger prioriteres løpende bidrag og bidragsgjeld før gebyret. Dersom en part mottar bidragsforskott, kan gebyret dekkes av dette forskottet.

Forskriften trådte i kraft 1. juni 2002, og har siden vært gjenstand for flere endringer som har tilpasset reglene til aktuelle behov og krav.

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet til et barn ikke er fastsatt. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva bidragsfogden gjør, hva som skjer hvis farskapet ikke blir erkjent, og hva mor og far trenger å vite om økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

Hva gjør tilskotsfuten?

Når bidragsfogden mottar en fødselsmelding der farskapet ikke er fastsatt, skal han melde fra til den oppgitte faren. Dersom faren ikke erkjenner farskapet i samsvar med § 4, skal bidragsfogden få ham til å si hva han mener om farskapsspørsmålet. Hvis faren erkjenner farskapet, skal bidragsfogden melde fra om dette til folkeregistermyndigheten. Hvis ikke, vil saken bli behandlet videre av arbeids- og velferdsetaten.

Hva skjer hvis farskapet ikke blir erkjent?

Hvis farskapet ikke blir erkjent, kan mor og barn ha krav på bidrag fra faren. Bidragsfogden vil da gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om deres økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Det kan være lurt å være klar over at dersom faren nekter å betale bidrag, kan saken bli sendt til namsmannen.

Økonomiske rettigheter og plikter

Det er viktig å være klar over at både mor og far har økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Bidragsfogden skal gjøre både mor og den oppgitte faren kjent med hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har. Det kan være alt fra bidrag til barnetrygd og foreldrepenger.

Hvem er bidragsfogden ?

Bidragsfogden er en person som er pekt ut av departementet. Det er bidragsfogden som har ansvaret for å håndtere farskapsspørsmål når det oppstår tvil eller uenighet.

Oppsummert

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet ikke er fastsatt. Bidragsfogden har ansvar for å gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om hva som skjer når farskapet ikke blir erkjent, og hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har når det gjelder barnet.

Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag

Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven – en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter