Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag

Hva er barnebidrag?, Hvordan fastsettes barnebidrag?, Hva gjør bidragsfogden?, Hvordan endrer jeg barnebidrag?, Hva er gebyret for barnebidrag?, Hvordan klager jeg på barnebidrag?, Hva er barneloven?, Hvordan beregnes barnebidrag?, Hva er rettsgebyr?, Hva sier forskriften om barnebidrag?, Hvordan fungerer innkrevingssentralen?, Hva er bidragsinnkrevingsloven?, Hvem kan få unntak fra gebyr for barnebidrag?, Hvordan dokumenterer jeg inntektsforhold for barnebidrag?, Hva er bidragsevne?, Hvordan fungerer bidragsforskott?, Hva er fastsettelse av bidrag?, Hva betyr endring av bidrag?, Hvordan påvirker bidragsfogdens vedtak barnebidrag?, Hva er gebyrplikt for barnebidrag?, Hvordan søker jeg fritak for gebyr?, Hva er urimelig gebyr for barnebidrag?, Hva er Norges internasjonale forpliktelser for barnebidrag?, Hvordan fungerer bidragskrav?, Hva er dokumentasjon av inntekt for barnebidrag?, Hvordan fungerer innkreving av barnebidrag?, Hva er lov om rettsgebyr?, Hvordan dekkes gebyr i bidragsforskott?, Hva er dekning for gebyr i barnebidrag?, Hvordan påvirker delinnbetalinger barnebidrag?, Hva er forskriften om gebyr for barnebidrag?, Når trådte forskriften i kraft?, Hvordan endres forskriften om barnebidrag?, Hva er kriteriene for gebyrfritak?, Hvordan klager jeg til overordnet organ for barnebidrag?, Hva gjør Arbeids- og velferdsdirektoratet i barnebidragssaker?, Hvordan fastsetter bidragsfogden barnebidrag?, Hva er kravene for endring av barnebidrag?, Hvordan påvirker flere vedtak gebyret?, Hva er forskotteringsloven?, Hvordan søker jeg bidragsforskott?, Hva er gebyr for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan betaler jeg gebyret for barnebidrag?, Hva skjer ved delvise betalinger av barnebidrag?, Hvordan fungerer innkrevingssentralen for tilbakebetalingskrav?, Hva er reglene for innkreving av barnebidrag?, Hvordan påvirker internasjonale avtaler barnebidrag?, Hva er unntak fra gebyrplikt?, Hvordan dokumenterer jeg bidragsevne?, Hva er bidragsfogdens rolle?

Når bidragsfogden treffer vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag etter barneloven, pålegges partene et gebyr til staten. Gebyret fastsettes i tråd med forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag. Dette gjelder uansett om vedtaket omhandler fastsettelse eller endring av barnebidrag.

Klagen på bidragsfogdens vedtak kan sendes til et overordnet organ, eller et organ utpekt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Gebyret som partene må betale, tilsvarer ett rettsgebyr etter lov om rettsgebyr. Det er viktig å merke seg at hver part skal betale gebyret for hvert vedtak som fattes mellom samme parter.

I situasjoner hvor flere vedtak må treffes for å fastsette eller endre barnebidrag for samme barn, skal partene likevel kun betale ett gebyr hver. Unntak fra gebyrplikten gjelder for parter uten bidragsevne, vurdert som enslige uten barn. Dokumentasjon av inntektsforhold må fremlegges for bidragsfogden på en måte som fogden finner tilfredsstillende.

Det er også unntak fra gebyrplikten når bidragsfogden fastsetter eller endrer barnebidrag på eget initiativ etter bestemmelser i barneloven eller forskotteringsloven. Norges internasjonale forpliktelser kan også føre til fritak for gebyr. Videre har bidragsfogden anledning til å frafalle gebyret dersom dette vil være åpenbart urimelig.

Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav har ansvaret for å innkreve gebyret, i henhold til bidragsinnkrevingsloven. Ved delvise betalinger prioriteres løpende bidrag og bidragsgjeld før gebyret. Dersom en part mottar bidragsforskott, kan gebyret dekkes av dette forskottet.

Forskriften trådte i kraft 1. juni 2002, og har siden vært gjenstand for flere endringer som har tilpasset reglene til aktuelle behov og krav.

Private avtaler om barnebidrag

barnebidrag, foreldreansvar, Nav, bidragskalkulator, barnebidrag lov, barnebidrag avtale, barnebidrag fastsettelse, bidragssaker, barnebidrag endring, barnebidrag beregning, barnebidrag regler, offentlig fastsettelse av barnebidrag, privat avtale barnebidrag, barnebidrag skatteetaten, bidragsinnkrevingsloven, forsørgelsesplikt, barneloven, barnebidrag ved skilsmisse, barnebidrag samvær, barnebidrag barnets behov, barnebidrag økonomi, barnebidrag barnets alder, barnebidrag inntekt, barnebidrag samværsordning, barnebidrag bidragsevne, barnebidrag offentlig fastsettelse, barnebidrag privat avtale, barnebidrag barnets forsørgelse, barnebidrag fastsettelsesmetode

Barnebidrag er et spørsmål som ofte håndteres på privat basis, der foreldre har muligheten til å avtale og administrere bidraget mellom seg selv uten involvering fra det offentlige, i henhold til barneloven § 70 første ledd. For å bistå i prosessen med å fastsette barnebidraget, tilbyr Nav en bidragskalkulator på sine nettsider.

Denne kalkulatoren tar hensyn til relevante opplysninger og beregner deretter størrelsen på barnebidraget. I tilfeller der foreldrene ikke klarer å bli enige om bidragets størrelse, eller av andre grunner ønsker det, kan de be Nav, den offentlige instansen, om å fastsette barnebidraget i henhold til barneloven § 70 andre ledd. Dette alternativet er tilgjengelig selv om foreldrene allerede har en avtale om barnebidrag, men i slike tilfeller vil en endring kun bli gjennomført hvis den nye beregningen resulterer i en endring på over 12 prosent. Videre har foreldrene muligheten til å be om at det avtalte eller fastsatte barnebidraget administreres og utbetales av skatteetaten i samsvar med bidragsinnkrevingsloven, datert 29. april 2005, nr. 20.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Straff for ikke å betale barnebidrag

Den som lar være å betale barnebidrag eller som unndrar seg å gjøre opp bidragsgjeld kan straffes med bot eller fengsel. Dette går fram av bidragsinnkrevingsloven av 2005

§ 33. Straffebestemmelser

Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å betale løpende bidrag eller bidragsgjeld som innkreves etter denne lov, selv om vedkommende har eller har hatt midler til å betale eller evne til å skaffe seg midler, straffes med bøter eller med fengsel i inntil seks måneder. Dette gjelder likevel ikke tilfeller der farskapet er omtvistet og bidrag innkreves før det foreligger rettskraftig dom i farskapssak.

Trekkpliktig som forsettlig eller uaktsomt unnlater å foreta trekk eller betale videre trukne beløp, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22, straffes med bøter.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer opplysningsplikten etter § 10, § 12 første ledd eller §§ 19 til 21 ved å unnlate å gi opplysninger eller gi uriktige opplysninger, straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder.

Overtredelser som nevnt i første til tredje ledd regnes som forseelser.

Foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak etter loven her er fem år.

Straff for ikke å betale barnebidrag

Den som lar være å betale barnebidrag eller som unndrar seg å gjøre opp bidragsgjeld kan straffes med bot eller fengsel. Dette går fram av bidragsinnkrevingsloven av 2005

§ 33. Straffebestemmelser

Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å betale løpende bidrag eller bidragsgjeld som innkreves etter denne lov, selv om vedkommende har eller har hatt midler til å betale eller evne til å skaffe seg midler, straffes med bøter eller med fengsel i inntil seks måneder. Dette gjelder likevel ikke tilfeller der farskapet er omtvistet og bidrag innkreves før det foreligger rettskraftig dom i farskapssak.

Trekkpliktig som forsettlig eller uaktsomt unnlater å foreta trekk eller betale videre trukne beløp, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22, straffes med bøter.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer opplysningsplikten etter § 10, § 12 første ledd eller §§ 19 til 21 ved å unnlate å gi opplysninger eller gi uriktige opplysninger, straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder.

Overtredelser som nevnt i første til tredje ledd regnes som forseelser.

Foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak etter loven her er fem år.