bidragsordning – Barnerettsbloggen

Ved avgjørelsen av barnebidragets størrelse, spiller foreldrenes inntekter en sentral rolle. Ifølge forskriften er det spesifisert hvilke inntektskilder som skal tas med i beregningsgrunnlaget. Primært skal personinntekt og netto kapitalinntekter over 10 000 kroner inkluderes. For eiere av enkeltpersonsforetak blir kapitalinntektsdelen av næringsinntekten en del av beregningsgrunnlaget. Tilsvarende gjelder for aksjonærer eller deltakere i deltakerlignede selskaper, hvor alle utbetalinger fra selskapet tas med.

Ved vurderingen av bidraget inkluderes også utvidet barnetrygd, eventuelle småbarnstillegg, kontantstøtte for bidragsbarnet og fordeler av særfradrag for enslig forsørger. Dette sikrer at bidragsmottakerens inntekt justeres for offentlige familiebaserte ytelser, noe som indirekte tilgodeser den forelder som ikke bor fast sammen med barnet.

Dersom en av partene ikke fremlgger dokumentasjon eller det er mistanke om tilbakeholdelse av relevant informasjon, fastsettes inntekten etter skjønn. Tilsvarende gjelder hvis en part er uten inntekt, eller inntekten er betydelig lavere enn forventet basert på utdanning og evner, uten rimelig grunn til dette.

Denne fremgangsmåten sikrer en rettferdig fastsettelse av barnebidraget, der begge parters økonomiske forhold tas i betraktning. Ved å inkludere diverse inntektskilder og justere for offentlige ytelser, oppnås en mer balansert bidragsfastsettelse som tar hensyn til både barnets behov og foreldrenes evne til å betale.

Når det kommer til spørsmålet om barnebidrag, er det viktig å forstå betydningen av faste pengetilskudd. I denne sammenhengen er det en avgjørende faktor om det er mulig å avtale et engangsbidrag i stedet for et løpende bidrag. Denne subtile nyansen har potensial til å påvirke økonomiske forpliktelser og fordelingen av økonomiske ressurser når det gjelder barnets velferd.

Engangsbidrag versus løpende bidrag

Første punktum i paragrafen gir oss en viktig retningslinje: det er ikke tillatt å avtale et engangsbidrag som erstatning for det løpende bidraget. Dette betyr at en engangssum ikke kan erstatte den pågående månedlige forpliktelsen. Et engangsbeløp bør heller betraktes som en forhåndsbetaling av det (månedlige) bidraget som skal betales over tid.

Tidsrammen for engangsbidraget

Det er viktig å forstå at engangsbeløpet som betales, forventes å dekke barnebidrag fra tidspunktet det blir betalt til barnet når myndighetsalderen på 18 år. Med mindre det er eksplisitt avtalt noe annet mellom partene, er denne tidsrammen standard. Engangsbeløpet må deretter omregnes til en månedlig sum for å klargjøre hvor mye som gjenstår på tidspunktet for søknaden om bidragsfastsettelse hos NAV.

Eksempelet som illustrerer

La oss ta et eksempel for å illustrere denne prosessen. La oss si at bidragspliktige har betalt 180 000 kroner ved barnets fødsel. Dette beløpet er ment å dekke fremtidige barnebidrag. Når bidragsmottaker senere søker om fastsettelse av barnebidrag når barnet er ti år og to måneder, er det nødvendig å beregne det månedlige bidraget i henhold til den private avtalen.

Beregninger og konsekvenser

Vi tar en nærmere titt på beregningene og konsekvensene av denne tilnærmingen. Ved å dele engangssummen på 180 000 kroner på 216 måneder (12 måneder x 18 år), får vi 833 kroner som det månedlige bidraget i henhold til den private avtalen. Videre må vi beregne hvor mye av engangssummen som allerede er brukt opp til NAVs fastsettelse av bidraget.

I dette eksempelet har 122 måneder (10 år x 12 måneder + 2 måneder) passert siden betalingen på 180 000 kroner. Dette tilsvarer en total på 101 626 kroner som er brukt av engangssummen. Den gjenværende summen på 78 374 kroner blir da trukket fra det fremtidige bidraget som fastsettes av NAV.

Konklusjon

Poenget med denne tilnærmingen er å forstå hvordan engangsbidrag og løpende bidrag fungerer sammen. Mens det er en fleksibel tilnærming, er det viktig å forstå at visse begrensninger og forutsetninger gjelder. Å kunne forutsi fremtidige bidragsforpliktelser og økonomiske implikasjoner er avgjørende for en rettferdig og balansert tilnærming til barnebidrag.

Foreldrenes inntekter ved beregning av barnebidragets størrelse

Er engangsbidrag en alternativ løsning for barnebidrag?